Veiledning Ofoten. 22. September 2016

Transkript

1 Veiledning Ofoten 22. September 2016

2 Mål for dagen Informasjon om tilsynet Veiledningen skal stimulere til igangsetting av endringsprosesser og selvrefleksjon hos skoleeierne og skolene forut for at det gjennomføres tilsyn. Dialog og nødvendige avklaringer

3 Fylkesmannen i Nordland er statens øverste representant i Nordland. Vi skal se til at de vedtak, mål og retningslinjer som vedtas av Storting og regjering gjennomføres i Nordland. Nordland fylkeskommune er vårt regionale folkevalgte organ. NFK er politisk styrt med fylkestinget som øverste myndighet. Fylkestinget velger fylkesrådet som leder den daglig driften av NFK. 3

4 Felles nasjonalt tilsyn

5 Felles Nasjonalt tilsyn Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Perioden er Oppdrag fra Utdanningsdirektoratet til alle landets fylkesmenn, som gjennomfører tilsynet. Vi skal undersøke om kommunen og skolen følger opplæringsloven med forskrifter. Vi sjekker ikke om skolene følger alle bestemmelsene.

6 Formål med tilsynet (hvorfor?) Det overordnede målet for tilsynet er å bidra til at alle elever i grunnopplæringen får et godt utbytte av den opplæringen som tilbys. I tillegg ønsker vi at tilsynet skal bedre regelforståelse og regeletterlevelse i kommuner og skoler.

7 Tilsynstema : Elevenes utbytte av opplæringen Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Fellesdel: - Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Spesiell del: - Forvaltningskompetanse (saksbehandlingen) - Skolebasert vurdering

8 Skoleeiers ansvar Mange av pliktene er rettet mot skolen. Det er likevel skoleeieren som har det overordnede ansvaret. Skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt, jf. opplæringsloven

9 Gjennomføringen av tilsynene Mål: 60 % av fylkets skoleeiere i perioden Igangsatt høsten 2014 Gjennomføres etter instruks gitt i Metodehåndbok Skoleeier og skole

10 Gangen i tilsynet Veiledning Varsel Innsending av dokumentasjon Stedlig tilsyn (intervjuer) Foreløpig rapport innspill Endelig rapport varsel om pålegg Avslutning eller pålegg

11 Innholdet i veiledningen Alle skoleeiere skal kjenne til - veiledningsmateriell - egenvurderingsskjema Alle skoleeiere skal få tilbud om veiledning Møte med skoleeiere og skoleledere Tilsyn gjennomføres 4-6 måneder etter at tilbud om veiledning er gitt.

12 Veiledningsmateriell Veiledning på Udir.no beskriver de tre temaene Kontrollspørsmål Hvem som har ansvaret for å oppfylle plikten Hva som må til for å etterleve regelverket. Lovhenvisninger Sjekklister - hva må du som rektor/lærer sørge for? Egenvurderingsskjema i RefLex

13 Forventningsavklaringer Fylkesmannen tilbyr veiledning underveis, på rektor eller skoleeiers bestilling. Alle kommuner/skoler må være forberedt på å få tilsyn på området mye kan skje i løpet av denne perioden.

14 Ofoten i noen tall Fra GSI innsamlingen 2015

15 Antall elever Tysfjord Tjeldsund Narvik Hamarøy Evenes Ballangen barnetrinn Ungdomstrinn

16 Elevtallsutvikling Ballangen kommune Evenes kommune Hamarøy kommune Narvik kommune Tjeldsund kommune Tysfjord kommune

17 Lærerne Ressurser Undervisningspersonell Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Ressurser Undervisningspersonell Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Ressurser Undervisningspersonell Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Enhetsnavn Ballangen kommune 93,8 94,0 93,8 Evenes kommune 96,5 93,4 93,3 Hamarøy kommune 96,2 98,1 97,0 Narvik kommune 99,0 98,9 97,1 Tjeldsund kommune 98,0 100,0 88,2 Tysfjord kommune 88,8 88,1 81,2

18 Lærerne Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet trinn Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet trinn Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet trinn Enhetsnavn Ballangen kommune 10,8 11,2 11,3 Evenes kommune 12,9 12,0 11,4 Hamarøy kommune 8,6 8,5 8,5 Narvik kommune 12,2 12,2 12,2 Tjeldsund kommune 8,5 8,7 7,3 Tysfjord kommune 8,0 8,1 8,0

19 Lærerne Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet trinn Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet trinn Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet trinn Enhetsnavn Ballangen kommune 11,5 10,8 12,1 Evenes kommune 11,9 10,3 10,1 Hamarøy kommune 6,5 8,4 8,6 Narvik kommune 10,8 11,1 12,4 Tjeldsund kommune 7,9 9,5 8,7 Tysfjord kommune 7,3 7,0 5,9

20 Lærerne Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet i ordinær undervisning Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet i ordinær undervisning Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet i ordinær undervisning Enhetsnavn Ballangen kommune 13,0 13,3 13,8 Evenes kommune 15,0 13,6 13,8 Hamarøy kommune 8,8 9,9 10,4 Narvik kommune 15,5 15,7 15,8 Tjeldsund kommune 9,6 10,4 8,9 Tysfjord kommune 9,0 9,4 10,3

21

22 Elevundersøkelsen Inviterte - Besvarte - Svarprosent Utvalg Inviterte Besvarte Svarprosent Ballangen kommune - 7. trinn (Høst 2015) ,5% Ballangen kommune trinn (Høst 2015) % Evenes kommune - 7. trinn (Høst 2015) % Evenes kommune trinn (Høst 2015) ,7% Hamarøy kommune - 7. trinn (Høst 2015) % Hamarøy kommune trinn (Høst 2015) % Narvik kommune - 7. trinn (Høst 2015) ,9% Narvik kommune trinn (Høst 2015) % Tjeldsund kommune - 7. trinn (Høst 2015) % Tjeldsund kommune trinn (Høst 2015) ,8% Tysfjord kommune - 7. trinn (Høst 2015) ,3% Tysfjord kommune trinn (Høst 2015) %

23 Forvaltningskompetanse Avgjørelser om særskilt tilrettelegging

24 Forvaltningskompetanse Handler om Spesialundervisning Særskilt språkopplæring Vedtak om punktskrift eller tegnspråk System for å følge opp at kravene blir etterlevd Generelle regler Varsling Opplysning Vedtak Klagerett

25 Forvaltningskompetanse Handler om Spesialundervisning Særskilt språkopplæring Vedtak om punktskrift eller tegnspråk Generelle regler Varsling Opplysning Vedtak Klagerett

26 Hvordan er deres kompetanse?

27 Bekymring Tilmelding Sakkyndig vurdering Vedtak IOP IOP Bekymring Tilmelding Sakkyndig vurdering Vedtak

28 Krav generelle saksbehandlingsregler Varsle Skriftlige rutiner for å kunne uttale seg Begrunne Klagerett og innsyn

29 Enkeltvedtak om spesialundervisning Antall timer Avvik fra fag- og timefordeling Innholdet Hvilke fag Avvik fra læreplanen Organisering Hvem/kompetanse

30 Vedtak om punktskriftopplæring og tegnspråkopplæring Rektor må sørge for sakkyndig vurdering før vedtak Beskrive opplæringen Behovene eleven ha læreplan

31 Vedtak om særskilt språkopplæring Kartlegge behov/eleven Vurdere hva Særskilt norskopplæring Tospråklig fagopplæring Morsmålsopplæring Læreplan Jevnlig kartlegging Avslutning

32

33 Skoleeiers system Skaffer skoleeier seg informasjon? Er denne tilstrekkelig og relevant? Brukes informasjonen til å vurdere om praksis er i samsvar med forvaltningsloven? Følger skoleeier opp dersom praksis ikke er i samsvar med opplæringsloven og forvaltningsloven?

34 Elevenes utbytte av opplæringen

35 Presisering Dette er ikke noe nytt eller noe som kommer i tillegg Det som presenteres gjør dere allerede Er viktig å samle alle trådene, slik at man ser at alt henger sammen

36 Skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen omfatter 4 områder: 1. Skolens arbeid med opplæringen i fag 2. Individuell underveisvurdering i fag 3. Spesialundervisning 4. Særskilt språkopplæring

37 1. Skolens arbeid med opplæringen i fag Skal knyttes til kompetansemålene i fag Skolen må velge, og avpasse innholdet slik at eleven kan øke sin kompetanse ift kompetansemål og lokale læremål. Skolen kan velge: Innhold Arbeidsmåter Organisering

38 1. Skolens arbeid med opplæringen i fag Læreplanene i Kunnskapsløftet forutsetter at skolene forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Skolen må utarbeide læringsmål for å operasjonalisere kompetansemålene og gjøre innholdet mer forståelig. Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen, og kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal lære.

39 Lokale læreplaner kan inneholde

40 Lokalt læreplanarbeid Bidrar til at elevene mestrer kompetansen som går fram av kompetansemålene Opplæringen skal dekke alle kompetansemålene i læreplanverket Opplæringen skal dekke de individuelle opplæringsmålene i IOP

41 Kjennetegn på måloppnåelse Skolen må beskrive kriterier/kjennetegn for måloppnåelse Det må være tydelig for både lærere og elever hva det er som forventes av elevene Kjennetegn for måloppnåelse er ikke en erstatning for kompetansemål

42 Eksempel kjennetegn på måloppnåelse Etter 10. trinn skal elevene kunne «forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til.» Læreplan NAT1-3 (naturfag) Under middels (kar 2) Middels (kar 3-4) Over middels (kar 5-6) Kan gjengi hvordan olje og gass blir dannet. Kan forklare dannelsesprosessen, destillasjonstårnets Hovedprinsipper. Kan drøfte hele dannelsesprosessen, og om hvordan råolje videreforedles til ulike sluttprodukter.

43 Eksempel kjennetegn på måloppnåelse Under middels (kar 2) Middels (kar 3-4) Over middels (kar 5-6) Teori, modeller og begreper Viser noe fagkunnskap Kan i noe grad oppfatte og gjengi informasjon og innhold i faglige tekster Forklarer enkle sammenhenger Viser gode fagkunnskaper Kan i stor grad oppfatte og bruke informasjon og innhold i faglige tekster. Beskriver og reflekterer i noe grad over faglig innhold. Viser solide fagkunnskaper med få feil eller mangler Viser gode analytiske ferdigheter og kan i stor grad bruke informasjon i faglige tekster. Vurderer, tolker og reflekterer godt.

44 Refleksjonsspørsmål: 1) Hvordan sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget? 2) Hvordan sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne a) mål for opplæringen og b) hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse? 3) Hvordan sikrer rektor at opplæringen samlet dekker a) alle kompetansemålene på hovedtrinnet og b)de individuelle opplæringsmål i IOP?

45 2. Individuell underveisvurdering i fag Kap. 3 i forskriften

46 Fire prinsipper for god underveisvurdering Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling

47 Egenvurdering mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenkning eleven deltar i vurderingen av sitt eget arbeid egen kompetanse egen faglige utvikling

48 Halvårsvurdering Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene En del av underveisvurderingen Hvilken praksis har dere for halvårsvurdering UTEN karakter? Legges den inn i den halvårlige samtalen, elevsamtalen eller på annen måte? Alle fag? Alle trinn?

49 Refleksjonsspørsmål: 1. Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? 2. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget? 3. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene? 4. Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget? 5. Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får a) vurdere eget arbeid? b) vurdere egen kompetanse? c) vurdere egen faglig utvikling?

50 Tilfredsstillende utbytte? Gjennom underveisvurderingen skal læreren vurdere om: - eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen - det er behov for mer tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet - en elev kan ha rett til spesialundervisning.

51 Tilpasset opplæring 1-3 opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven gjelder for alle elever elever som har vansker med å følge opplæringen elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer

52 Tilpasset opplæring vs. SU? Kan vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasning i det ordinære tilbudet? Vil eleven kunne få et tilfredsstillende utbytte ved at det for eksempel gjøres endringer i: - vurderingspraksis og arbeidsmåter - læringsmiljøet

53 Refleksjonsspørsmål: 1. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det: a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene? b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? 2. Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? 3. Sikrer fremgangsmåten at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av: a) arbeidsmåter? b) vurderingspraksis? c) læringsmiljøet? 4. Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

54 3. Spesialundervisning 5-1 Kap. 5 i opplæringsloven

55 3. Spesialundervisning 5-1 Sette i verk tiltak snarest Meldeplikt lærer rektor Rektor ber PPT vurdere ev. behov for SU Innarbeidet fremgangsmåte for saksgang Elevers/foreldres rett til å kreve undersøkelse om behov for SU ( 5-4)

56 Bekymring for elevens tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Skolen evaluerer og vurderer veien videre. Fortsatt behov for SU? Fortsette eller avslutte? Enkeltvedtak Årsrapport Kan tiltak innen ordinær opplæring bøte på dette? Dersom ikke Gjennomføring av spesial-undervisning IOP Skolen og / eller foreldre henviser til PPT Pedagogisk rapport fra skolen til PPT Skolen vurderer og avgjør om eleven har rett til SU Enkeltvedtak PPT gjør en sakkyndig vurdering av elevens behov Et råd

57 3. Spesialundervisning 5-1 Rektor skal sørge for: at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for vurdering av behov for spesialundervisning (SU) at alle lærerne er kjent med plikten til å melde fra til rektor å ha en innarbeidet fremgangsmåte som beskriver når og hvordan læreren skal melde fra om et mulig behov for SU å sette i gang nødvendig undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til SU at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for hvordan meldinger/ henvendelser om behov for SU skal følges opp

58

59

60 Refleksjonsspørsmål: Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning? b) at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor?

61 Årsrapport på spesialundervisning Det skal årlig skrives en rapport for elever med SU og egen IOP Innhold: - oversikt over den opplæringen eleven har fått - en vurdering av utviklingen til eleven i forhold til målene fastsatt i elevens IOP Kommer i tillegg til halvårsvurderingene som alle elever har krav på. NB! Innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelse av årsrapporter for elever med spesialundervisning.

62 4. Særskilt språkopplæring Kap. 2 i opplæringsloven

63 4. Særskilt språkopplæring 2-8 a) Særskilt norskopplæring b) To-språklig fagopplæring c) Opplæring i morsmålet Rutine for kartlegging: - før enkeltvedtak - underveis Enkeltvedtak om særskilt norskopplæring

64 Refleksjonsspørsmål 1. Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk? 2. Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen fremgangsmåter som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmåls-opplæring og tospråklig fagopplæring? 3. Blir elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen?

65 Skoleeiers system Skaffer skoleeier seg informasjon? tilstrekkelig og relevant? Hvordan brukes denne informasjonen? Hva om praksis ikke er i samsvar med opplæringsloven og forvaltningsloven?

66 Skolebasert vurdering skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse.

67 Tema for vurdering

68 Endring?

69 Skjer endringene?

70 Deltakelse?

71

72

73

74 Takk for oppmerksomheten! Følg oss gjerne på nett: Hjemmeside: fmno.no Facebook.com/FylkesmannenNO Twitter.com/FMNordland (#fmno)