Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Transkript

1 Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon

2 Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om store arbeidsmiljøbelastninger Hvordan er denne sammenhengen? Arbeidsmiljøet inkludert dets problemer og utfordringer - er forholdsvis godt kartlagt Men det skjer likevel få forbedringer og sogar på noen områder forverringer Hvorfor er det så lite trykk i organisasjonen og så liten politisk interesse for arbeidsmiljøarbeidet? Arbeidsmiljøet vårt og arbeidsmiljøet til elevene er uløselig knyttet sammen Men heller ikke elevenes arbeidsmiljø synes å bli tatt på alvor politisk Hvorfor er tilsyn og ansvar så fragmentert og lite effektivt?

3 Forbundets holdning Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover, forskrifter og avtaler. Et godt arbeidsmiljø henger sammen med mulighetene til å utføre arbeidet på en god måte. Gode rammevilkår er viktig for at vi som profesjonelle yrkesutøvere skal få et godt arbeidsmiljø

4 Utenfor vår kontroll? Norske lærere har vært og er frustrert over gjentatte reformer og omstillinger. Frustrasjonen synes i hovedsak å ha sitt utspring i endringer generelt, hyppigheten av dem og det faktum at de er styrt utenfra uten at de selv kan påvirke prosessen. Mange lærere opplever tap av autoritet som et problem.

5

6

7

8 Arbeidstid

9 Hvordan passer følgende beskrivelse for jobben din?..jeg har arbeidsoppgaver jeg ville ha gjort annerledes dersom jeg hadde hatt mer innflytelse over jobben. Svært godt Godt Mindre godt Dårlig Privat sektor 2006 Offentlig sektor (uten lærere) 2006 Lærere 2006 Lærere 2009 Videregående 2009 Grunnskole % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

10 Hvor ofte har du for mye å gjøre? Daglig Et par dager i uka En dag i uka Et par dager i måneden Sjeldnere eller ikke i det hele tatt Privat sektor 2006 Offentlig sektor (uten lærere) 2006 Lærere 2006 Lærere 2009 Videregående 2009 Grunnskole % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

11 Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i vgo 61 % av lærerne i videregående skole opplever ofte eller av og til dårlige forhold mellom ledelse og ansatte Snittet for alle lærergrupper er 47 % (SSB) Snittet for alle yrkesgrupper er 37% (SSB)

12 Faktorer som kan forklare: arbeidstidsavtalen Endringer i arbeidstidsavtalen har medført store endringer i min arbeidssituasjon Den nye arbeidstidsavtalen har gitt meg et mer aktivt forhold til yrkesutøvelsen min 50 % 60 % 45 % 40 % 35 % 30 % 48 % 50 % 40 % 25 % 20 % 30 % 53 % 15 % 10 % 5 % 26 % 18 % 8 % 20 % 10 % 26 % 15 % 0 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke 0 % 6 % Enig Verken enig eller uenig Uenig Vet ikke

13 Faktorer som kan forklare: Inneklima Norges astma- og allergiforbund har i samarbeid med Utdanningsforbundet foretatt en undersøkelse om de ansattes vurdering av inneklimaet i skoler i barnehager Det har vært gjort flere lignende undersøkelser: Grimsmo, A., (2001): Lærernes arbeidsmiljø AFI-notat. Vol. 2001:7. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Utgangspunktet er Statistisk sentralbyrås Samordnet levekårsundersøkelse Det ble trukket et tilleggsutvalg av lærere. 84 sider Rønning, E. & S.T. Vikan, (2002): Lærernes arbeidsmiljø i 1990-årene. Rapporter /SSB. Vol. RAPP 2002:1. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

14 Helseplager som rammer oss: Generelle symptomer som tretthet, tunghet i hodet og varianter av hodepine er dominerende blant de ansatte i skole og barnehage. En fjerdedel av de ansatte rapporterer om slike plager hver uke. Grunnskolelærerne har flere og større problemer relatert til inneklima enn både barnehageansatte og lærere i videregående skole. Pedagogisk personale har flere inneklimasymptomer enn administrativt personale

15 Mer om elevene og deres rettigheter 9A i Opplæringsloven også kalt elevenes arbeidsmiljølov omhandler elevenes skolemiljø og trådte i kraft Den slår fast at hver enkelt elev i grunnskoler og videregående skoler har rett til fysisk og psykososialt miljø som sørger for helse, trivsel og læring. Dersom elevene mener at de ikke får ivaretatt sine rettigheter, kan de selv eller deres foreldre be skolen rette opp mulige brudd på loven.

16 Arbeidstilsynets satsing Arbeidstilsynet starter våren 2009 tilsyn med skolene og skoleeiers systematiske arbeid for å skape et helsefremmende arbeidsmiljø som forebygger sykdom og utstøting fra arbeidslivet. Det skal gjennomføres ca. 600 tilsyn ved landets offentlige og private grunnskoler, samt videregående skoler. Tilsynene vil hovedsaklig gjennomføres i første og andre kvartal Skolene og skoleeierne som får tilsynsbesøk, vil bli varslet på forhånd. Arbeidstilsynet planlegger også å følge opp satsingen i 2010.

17 Verdiar og prinsipp for Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet vil gi medlemmene styrke og tryggleik til å ta opp moglege brot på lover, forskrifter og avtalar. Eit godt arbeidsmiljø er ein føresetnad for å utføre arbeidet på ein god måte og ein føresetnad for utvikling og læring. Utdanningsforbundet vil arbeide for eit inkluderande arbeidsliv fri for diskriminering på grunn av kjønn, sosial og etnisk bakgrunn, funksjonsevne, religion og seksuell orientering. Førskulelærarar, lærarar og leiarar må ha arbeidsvilkår som gjer det mogleg for dei å oppfylle samfunnsmandatet.

18 Morgendagens videregående skole: En visjon Skolebyggene er miljøvennlige og skaper stolthet og trivsel. De har god arkitektur, estetiske og funksjonelle rom, og de er ryddige og rene. Derfor assosieres skoler umiddelbart med steder der det skjer verdifulle aktiviteter. Arbeidstiden gir tilstrekkelig rom for arbeidet med elevenes læring, utvikling og dannelse, og vi har tid til refleksjon og kompetanse- og utviklingsarbeid. Det finnes et rikt tilfang på relevant forskning, og profesjonen er selv med på å utvikle forskningsgrunnlaget som praksisen i klasserommet bygger på.