Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte april Side 1 av 6

Transkript

1 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte april Side 1 av 6

2 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem i norsk skole, og skolene i Oppland er ei et unntak. Det er et fraværende fokus på forebyggende arbeid i gjennom alle ledd i skolesystemet. Alle fra elever til lærere og skoleeier mangler initiativ for å ta tak i et problem som ikke har noen tydelig og klar løsning. Det er et stort, og økende behov for å sette fokus på og sette inn tiltak for å bedre skolemiljø og forebygge mobbing. Elevorganisasjonen i Oppland krevet at: - Elev- og lærlingombudets mandat skal vurderes og defineres arbeid mot mobbing. - Alle skoler skal ha en miljøkoordinator i minst 20 % stilling. - Alle kommunene skal ha et elevombud. - Det skal opprettes et mobbeutvalg som skal se etter fylkeskommunale tiltak for å forebygge mobbing og bedre skolemiljøet. Elever skal være representert i dette utvalget. - Alle skoler skal utarbeide en handlingsplan mot mobbing. Gratisprinsippet Elevorganisasjonen i Oppland har en nulltoleranse for brudd på gratisprinsippet. Et brudd på dette prinsippet, uavhengig av størrelse på beløp, ser vi på som alvorlig. Man ser ofte at elever må betale for skolerelaterte aktiviteter og undervisningsrelatert utstyr som er nødvendig i undervisningen. Dette er svært alvorlige lovbrudd, som et fåtall av skoleledere tar tak i. Skolen skal dekke alle utgifter og kostnader som har med undervisning å gjøre eller er i skoletiden. Dette kan være alt fra leirskoleturer til utstyr som er nødvendig i undervisningen. Elevorganisasjonen i Oppland krever derfor: - Et fylkeskommunalt fond som skolene og klasser kan søke til - En nulltoleranse for selvfinansierte skoleturer - Det skal defineres i mandatet til elev- og lærlingombudet at de skal gjennomføre tilsyn ved eventuell mistanke om lovbrudd Side 2 av 6

3 Vurdering Sluttvurdering har mye å si for elevenes fremtid. Likevel ser vi at mange får en urettferdig vurdering, og at dagens eksamen, tentamen og andre smale vurderingsformer styrer undervisningen mot mer pugging og overflatelæring. Samtidig vet ikke elever når de blir vurdert, og tør ikke å prøve og feile i frykt for at alt de gjør teller inn på standpunktkarakteren. Elevene blir ikke godt nok informert om forskjellen på underveis- og sluttvurdering, og underveisvurderingen er i mange tilfeller for dårlig. Elevene må få tydelige tilbakemeldinger, slik at vurderingen er læringsfremmende. Det må også skapes en mer rettferdig, relevant og virkelighetsnær sluttvurdering. Elevorganisasjonen krever derfor at: - Det må innføres anonym vurdering av store prøver og innleveringer for å sikre en rettferdig sluttvurdering - Det må prøves ut alternative vurderingsformer som for eksempel mappevurdering - Vurderingssystemet må tydeliggjøre at elevene har krav på å få vite når sluttvurdering og underveisvurdering finner sted - skriftlig halvtårsvurdering Side 3 av 6

4 Innledning: Verdens beste skole Politisk plattform blir til på årsmøte i Elevorganisasjonen i Oppland (EOOP). Her møtes representanter fra medlemsskolene til en debatt om skolepolitikk på elevenes premisser. Dokumentet er Elevorganisasjonen i Oppland sin lokale politiske plattform. Den politiske plattformen er underlagt det nasjonale politiske måldokumentene, og kan ikke stride med det politiske måldokumentet. Dokumentet gir utrykk for Elevorganisasjonen i Oppland s syn på lokal utdanningspolitikk og er i sin helhet utformet av elever. Meningene det gis uttrykk for, har blitt til blant elever på Elevorganisasjonen i Opplands medlemsskoler. Verdens beste skole skapes ved at alle aktører i Skole-Norge samarbeider. Ingen form for forskning eller utdanning kan gjøre noen i stand til å forstå elevenes skolehverdag bedre enn de forstår den selv. Det er elevene som lærer eller ikke lærer, trives eller ikke trives i klasserommet, gleder eller gruer seg til friminuttene, er motiverte eller demotiverte for å gå på skolen om morgenen og som ser årsakene til dette i hvert enkelt tilfelle. Elevorganisasjonens tre grunnprinsipper er at skolen er for alle, den er på elevenes premisser og å ha et godt læring- og arbeidsmiljø. En skole for alle innebærer at alle har rett til videregående opplæring. Denne retten må være slik at det er reell mulighet for alle elever å delta i opplæringen på lik fot. Sosial bakgrunn og økonomiske forutsetninger må ikke stå i veien for elevenes mulighet til å delta i skolen, eller for å ta de valgene som er riktige for hver enkelt elev. En skole på elevenes premisser innebærer at elevene skal være en likeverdig part i alle deler av opplæringen. Elevene må også få ta del i skoledemokratiet, og i avgjørelser som angår dem. Elevene sitter med unik kompetanse på det å være bruker av den videregående skolen. For å skape en så god skole som mulig er det svært viktig å ta høyde for dette. Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø innebærer at alle forhold ved skolen bedrer og styrker læring, helse og trivsel i den videregående skolen. Ingen elever skal føle seg utenfor fellesskapet, verken i klasserommet eller i friminuttene. De fysiske forholdene ved skolene må være helsefremmende. Ingen elever skal bli syke av å gå på skolen. Skolebyggene må legge til rette for varierte arbeidsmetoder. I et godt læringsmiljø har både administrasjon og pedagogisk personale en aktiv holdning til pedagogikk, og tar elevene med i utvikling av arbeids- og læringsmetoder. Elevorganisasjonen ønsker å få gjennomslag for elevenes meninger på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Arbeidet for å realisere dette gjøres av elever i elevråd, i fylkeslag og i sentralleddet. Dette er politikk av, med og for elever. Side 4 av 6

5 1 Rammer i opplæringen 1.1 Skolestruktur Elevorganisasjonen i Oppland ønsker at det skal opprettholdes en desentralisert skolestruktur i Oppland, så langt det ikke går utover kvaliteten på opplæringen. Dette er for at elevene i Oppland skal få et skoletilbud i nærheten til sitt hjemsted så lenge som mulig. Skoletilbudet i Oppland skal ikke reduseres. 1.2 Dimensjonering av utdanningstilbud Det er viktig at utdanningstilbudene som lyses ut etter eventuelle dimensjoneringer ikke er utelukkende tilpasset arbeids- og næringslivets behov, men også ivaretar interessene og ønskene til elevene. I dimensjoneringssaker skal elevrådet på de respektive skolene være en høringsinstans. 1.3 Heldagsskole Elevorganisasjonen i Oppland mener det er uheldig med en innføring av heldagsskole. Ved å innføre en heldagsskole, vil man blant annet begrense mulighetene til aktiviteter utenom skolen. 1.4 Gratisprinsipp Elever skal ikke betale for materialet de som er relatert til obligatorisk undervisning. I dette tilfelle skal det dekkes av skolen eller ved hjelp av stipend. Dersom ikke skolen skal dekke de skolerelaterte utgiftene må stipendet økes, eventuelt fordeles over flere perioder. 1.5 Skoletilbud Elevorganisasjonen i Oppland krever at det skal innføres flere 3-årige linjer som gir både mulighet til å studere videre eller gå ut i lære. På denne måten kan eleven selv bestemme om en vil studere eller gå i lære basert på erfaring fra å ha både studieforberedende fag og yrkesfag. 2 Elevtjenesten 2.1 Rådgivningstjenesten Elevorganisasjonen i Oppland ønsker at man skal se på nye løsninger på å legge om rådgivningstjenesten i ungdomsskolen og den videregående skolen. Det bør bli et økt fokus på Career Management Skills (CMS-rådgiving) for å gjøre elevene i stand til å ta egne valg. Alle elever og lærlinger skal kunne evaluere rådgivningstjenesten minst én gang i løpet av året. Dette er viktig for å kvalitetssikre og videreutvikle den rådgivningstjenesten man har i dag og få innspill fra den respektive skolen. Side 5 av 6

6 Det må jobbes med bedre informering og rådgivning angående yrkesvalg både på yrkesfaglige linjer og studieforberedende linjer. Dette kan blant annet gjøres ved å la elevene prøve ut forskjellige yrker og prøve å finne sitt sted og sine interesser i arbeidslivet. Yrkesmesser for alle trinnene på videregående for at de skal kunne tilpasse sitt studieløp og sine studievalg for å få et godt utgangspunkt til å komme inn i arbeidslivet. Alle rådgivere skal ha relevant kompetanse innen sitt fagfelt. Ved ansettelser skal det settes faste krav til hva som forventes av formell kompetanse. Dette er for å kvalitetssikre veiledningen og rådgivningen, slik at den blir utført på en tilstrekkelig god måte. Det er også ønskelig at yrkes- og utdanningsrådgiver på skolen følger bedre opp hver enkelt elev igjennom hele sitt videregående utdanningsløp. Dette er for å forhindre frafall og feilvalg av utdanningsløp. 3 Trivsel 3.1 Handlingsplan mot mobbing Alle ungdoms- og videregående skoler skal ha en handlingsplan mot mobbing, rasisme og all negativ diskriminering. Elevrådet skal høres og være delaktige i utarbeidelsen og gjennomføringen av denne handlingsplanen. Handlingsplanen må revideres jevnlig. Side 6 av 6