Profesjonell i hverdagen. spørsmål til debatt. 1

Transkript

1 Profesjonell i hverdagen spørsmål til debatt 1

2 Kjære medlem Vi har eit meiningsfylt og flott yrke. Vi er med og byggjer framtida. Vi har ein kvardag som krev at vi held oss orienterte om alle typar samfunnsendringar, og som stadig gir oss nye perspektiv på livet. Samstundes er det både krevjande og komplisert å utvikle gode verdiar, kunnskapar og praktisk dugleik hos barn, unge og vaksne. Vi håpar heftet du held i handa vil vere eit utgangspunkt for å få i gang profesjonsdiskusjonar på arbeidsplassen og i lokallaget. Vi har freista å lage spørsmål som skal gjere det mogleg å drøfte viktige saker for profesjonen frå ulike synspunkt og på ulike område. Ein god del av spørsmåla er felles for heile profesjonen. Men vi har òg laga særskilte spørsmål for skulen og barnehagen. Samla sett handlar spørsmåla om autonomi, autoritet og påverknad. Altså nett det vi som profesjonsutøvarar må ha i eige arbeid. Utdanningsforbundet skal vere ein organisasjon som medverkar til at profesjonen har kontroll over vilkåra for profesjonell yrkesutøving. Det treng vi for å sikre at kvalitet i arbeidet blir definert på grunnlag av faglege standardar som byggjer på relevant forsking og dei kollektive erfaringane våre. For å gjere utdanninga betre må vi stille høge krav. Vi skal stille krav til oss sjølve, til kollegaene våre, til utdanningsinstitusjonane, til leiinga på eigen arbeidsplass, til styresmaktene og til foreldra. Barnehagebarn og elevar skal møte forventningar som er tilpassa føresetnadene deira. Kollegaene og leiinga skal merke at dei må leve opp til klare krav. Foreldre skal bli utfordra på det ansvaret dei har. Styresmakter både lokalt og sentralt skal merke at vi har klare meiningar om kva som trengst for at vi skal kunne gjere ein best mogleg jobb. Samtidig må vi krevje respekt for yrket og den profesjonelle yrkesutøvinga vår. Vi skal vere kompromisslause på kravet om kvalitet i yrkesutøvinga. Godt ordskifte! Helga Hjetland Per Aahlin

3 Faglig og pedagogisk kompetanse Gode barnehager og skoler er avhengige av faglig trygge og profesjonelle yrkesutøvere. Dagens samfunn er preget av økt kunnskapsproduksjon, globalisering, mangfold og hurtige endringer. Det tilsier at vi må stille store krav til utdanningen av kommende førskolelærere og lærere, og at vi som yrkesgruppe må søke ny kunnskap og kompetanse gjennom hele karrieren. Førskolelærere og lærere kritiseres jevnlig for å være for lite opptatt av forskning og for å lese for lite faglitteratur. Samtidig finnes det mange forklaringer på hvorfor det er slik. For eksempel gir grunnutdanningen til mange lærergrupper liten forskningskunnskap, arbeids- og forskningsfeltet er komplekst og forskningen er ofte lite tilgjengelig. - Felles: På hvilken måte kan vi som profesjonsutøvere medvirke til å styrke deltakelsen i etter- og videreutdanning? Hvordan og hvorfor kan nye faglige karriereveier eller spesialiseringer i våre yrker stimulere til kompetanseutvikling? - Barnehage: Foreløpig finnes det relativt lite forskning på barnehagefeltet. Hvilke utfordringer i hverdagen skulle vi ønske det fantes mer forskningsbasert kunnskap om? - Skole: Lærernes arbeid er sammensatt og berører en rekke ulike kunnskaps- og forskningsfelt. Hva må til for at lærere skal ta i bruk mer av den forskningen som finnes? Hvordan kan vi få forskere til å bli mer opptatt av de problemstillingene lærerne selv trenger mer systematisk kunnskap om? 3

4 Yrkesetikk og kollegialt samarbeid Alle som arbeider i barnehage og skole har, hver for seg og i fellesskap, et ansvar for at samfunnsmandatet preger virksomheten. Den enkelte må ha stor frihet til å utforme sin yrkesutøvelse, samtidig som virksomhetens helhet må preges av en samlet personalgruppe med et felles verdigrunnlag og sentrale felles normer. Arbeidet med å få dette til er en yrkesetisk forpliktelse. Barnehagebarn og elever har krav på en utdanning med høy kvalitet, uavhengig av hvilke lærere eller førskolelærere de møter. Samtidig skal den enkelte førskolelærer og lærer ha frihet til å bruke sitt profesjonelle skjønn i yrkesutøvelsen. - Felles: Hva kjennetegner det profesjonelle, gode kollegiale samarbeidet som bidrar til å skape et lærende fellesskap, og som styrker kvaliteten på arbeidet? Hvordan kan vi bruke profesjonsfellesskapet til å forhindre misbruk av friheten og tilliten vi er gitt? - Barnehage: Det er stor forskjell mellom førskolelæreres og andre yrkesgruppers formelle barnehagekunnskap. Hvordan kan førskolelærere sørge for at det utvikles en felles forståelse i hele personalgruppen rundt den betydningen samfunnsmandatet har for innhold og arbeidsformer i barnehagen? - Skole: Lærere kan ha ulike fagsyn og være uenige om hvordan opplæringen bør organiseres. Det én vil mene er god undervisningspraksis med egne elever, vil en annen oppleve som dårlige løsninger. Hvordan kan det kollegiale samarbeidet utvikles slik at kollegiet samlet tar et ansvar for den enkelte lærers utvikling av sin yrkesutøvelse? 4

5 Prioritering av arbeidsoppgaver Arbeidsoppgavene i læreryrkene er uendelige i den forstand at man kan bruke ubegrenset med tid på arbeidet, men fortsatt ha en følelse av at mye er ugjort eller kunne vært gjort bedre. Profesjonelle lærere og førskolelærere må ha stor innflytelse over organiseringen av eget arbeid og bruk av arbeidstiden. Profesjonell yrkesutøvelse forutsetter også at førskolelærere og lærere samarbeider med andre på og utenfor egen arbeidsplass om å løse oppgavene. Den samlede arbeidstiden skal romme alle arbeidsoppgaver og samtidig gi tid til utvikling av egen og kollektiv kompetanse. Derfor må førskolelærere og lærere, enkeltvis og kollegialt, prioritere mellom arbeidsoppgavene ut fra et profesjonelt skjønn. - Felles: Når vi prioriterer arbeidsoppgaver, må vi ta utgangspunkt i profesjonelle avveininger. Hvilke forhold og hvilke hensyn bør tillegges mest vekt i prioriteringer mellom ulike oppgaver i barnehage og skole? Hva slags prosesser kan vi sette i gang for sammen å gjøre gode prioriteringer? - Hvilke oppgaver er henholdsvis lærernes og førskolelærernes kjerneoppgaver? - Barnehage: I barnehagene er det tilsatt personale med ulik formell kompetanse. Hvilke oppgaver bør i hovedsak utføres av ansatte med førskolelærerutdanning? - Skole: Hvordan skal lærere og skoler klare å prioritere kjerneoppgavene i forhold til et ytre press om at skolen også skal løse en hel del andre oppgaver? Hva må vi gjøre for å skape oppslutning og forståelse for våre prioriteringer blant foreldre, myndigheter og andre? 5

6 Vurdering og dokumentasjon Vurdering og dokumentasjon er integrerte oppgåver i arbeidet til lærarar og førskulelærarar. Vi må sjå vurdering av det arbeidet som blir gjort, i samanheng med utviklinga til barna og elevane for å få eit grunnlag til å forbetre praksis. Samfunnet ønskjer at barnehage og skule skal vere opne for innsyn. Difor møter vi eit stadig større krav om dokumentasjon av praksis og resultat. Som lærarar og førskulelærarar viser vi profesjonaliteten vår mellom anna gjennom god dokumentasjon av vurderingsresultat. Vi må sjølve vurdere kvaliteten på dei vurderingsverktøya som er tilgjengelege, og korleis vi ønskjer å nytte dei, med utgangspunkt i lov- og planverket. - Felles: Ein kan kritisere lærarar og førskulelærarar for ikkje å vere profesjonelle i yrkesutøvinga si om dei ukritisk tek i bruk kartleggings- og vurderingsverktøy. Korleis kan vi utvikle ein praksis der vurdering i hovudsak blir nytta til å styrkje læringsarbeidet, og der omfanget av dokumentert vurdering ikkje blir for omfattande? - Barnehage: Korleis kan barnehagen gi relevant tilbakemelding til foreldra om utviklinga til borna utan at det blir gjort til formell vurdering i strid med Rammeplanen? - Skule: Korleis kan lærarane syte for at vurderinga av kvaliteten i arbeidet og resultata i skulen speglar heile breidda av opplæringsmål i læreplanverket? 6

7 Leiing i barnehage og skule God leiing er avgjerande for kvaliteten på arbeidet i barnehagar og skular. Leiarane har eit overordna ansvar for den samla verksemda ved institusjonane. Til å utøve god leiing trengst god fagleg-pedagogisk og relasjonell kompetanse, og kunnskap om organisasjon, administrasjon og økonomi. Dersom leiinga skal ta ansvar for og motivere til gode utviklings- og læringsprosessar, er det likevel dei fagleg-pedagogiske leiaroppgåvene som må ha høgst prioritet. Frå både barnehagar og skular blir det rapportert om at leiinga møter stadig nye krav og forventningar. Nye oppgåver blir delegerte frå kommunale styresmakter, utan tilførsel av nye ressursar. Administrative oppgåver, til dømes aukande krav til dokumentasjon og rapportering, tek krefter frå det oppdraget leiinga har som pådrivar for læringsarbeidet. Det blir mindre rom for ei heilskapleg tilnærming til oppgåvene og til dei viktige mellommenneskelege relasjonane. Og når slike oppgåver blir delegerte vidare til lærarar og førskulelærarar, stel det tid frå sjølve læringsarbeidet. - Felles: Lærarar og førskulelærarar må ha rammevilkår og autonomi til å kunne utøve eit profesjonelt skjønn i arbeidet. Samtidig har leiarane rett og plikt til å leie og ta avgjerder om drifta. Korleis kan ein arbeide for å sameine krava til god leiing med omsynet til kvar enkelt arbeidstakar? - Barnehage: Kva meiner de bør karakterisere god leiing og rettleiing frå styrarar i barnehagar? - Skule: Kva meiner de karakteriserer god leiing i skulen? Kva slags oppgåver som leiinga har ansvar for i dag, kan overlatast til personale utan lærarkompetanse? 7

8 Yrkesstolthet og ekstern kommunikasjon Lærere og førskolelærere har kontakt med mange mennesker i lokalsamfunnet. Det betyr at deres yrkesutøvelse og deres dialog med foreldre og andre samarbeids partnere har stor betydning for skolens og barnehagens anseelse. Det er derfor viktig at lærere, førskolelærere og ledere opptrer profesjonelt og i henhold til yrkesetiske prinsipper. Alle har en forpliktelse til å gjøre en best mulig jobb innenfor gjeldende rammevilkår. Samtidig har læreren og førskolelæreren et stort ansvar for å varsle omverdenen om kritikkverdige forhold og negative konsekvenser av politiske og administrative vedtak. Som fagfolk bør vi kommunisere med omverdenen på en måte som styrker både yrkesstoltheten vår og profesjonens anseelse. - Felles: De faktiske rammevilkårene i barnehager og skoler kan variere ganske mye i vårt kommunale styringssystem. Hvordan kan en kommunisere negative følger av ressursknapphet uten at en samtidig svekker tilliten til at en uansett vil gjøre et mest mulig profesjonelt arbeid? - Barnehage: Hvordan bør førskolelærere påvirke den lokale barnehagepolitikken slik at den bidrar til økt kvalitet i barnehagetilbudet? - Skole: I de senere årene har det kommet flere resultater fra nasjonale og internasjonale undersøkelser som viser at læringsresultater i norsk skole ikke er gode nok. Hvordan skal vi som profesjonsutøvere kommentere slike resultater i den offentlige debatten? Hvordan kan vi få fram også de positive resultatene i norsk skole uten å underkjenne resultatene fra slike undersøkelser? Design: Wittusen & Jensen Foto: Ole Walter Jacobsen og Linda Cartridge post@udf.no