Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen"

Transkript

1 Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

2 Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet? 2.Hva er praksisnær forskning? 3.Hvordan skal vi få til praksisrettet FoU?

3 Ny lærerutdanning Mål for ny lærerutdanning: Lærerne skal bli gode til å lede Kunne støtte elever med ulike forutsetninger for læring og ulik opplevelse av mestring Innføring i alle sider ved lærerrollen og legge grunnlag for videre profesjonell utvikling i yrket Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis skal kobles tettere sammen, innholdsmessig og organisatorisk Styrke utdanningsforskningen om og for sektoren

4 Kvalitet i skolen Tradisjonell lærerrolle læreren alene i klasserommet, begrenset lærerrolle og skolens rolle i samfunnet er begrenset Ny lærerrolle læreren som en aktør i et profesjonelt fellesskap, kompetanse knyttet til barns læringsprosesser og evne til å lede læringsprosessen er sentralt, læreren som deltar aktivt i forbedring av egen og skolens praksis

5 Kvalitet i barnehagen Rett til barnehageplass Likverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena, alle barn skal få delta i inkluderende fellesskap Styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende Fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som samsvarer med eksisterende kunnskap om barndom og barns behov Helsefremmende og utjevne sosiale forskjeller, forebygge diskriminering og mobbing

6 Overordnede mål 1. Økt skoleutvikling og barnehageutvikling på Helgeland økt læringsutbytte for den enkelte elev/utvikling og læring for det enkelte barn meningsfylt, utfordrende og utviklende lærergjerning Som gir økt trivsel, verdiskaping, bosetting i regionen 2. Produsere mer forskning om skole/barnehage, også praksisrettet forskning

7 Arbeidsmål Utforskning og forbedring av praksis, som en naturlig aktivitet og integrert del av arbeidet i skoler og barnehager på Helgeland Praksisnær forskning i barnehage og skole som et kompetansemessig satsingsområde og som et viktig forskningsområde ved Høgskolen i Nesna Forskning på praksis i skole og barnehage som en integrert del av lærerutdanningene ved HiNe

8 FoU i skole og barnehage Utforsking og utvikling Et forskende blikk rettet mot aktiviteter i praksis. Studie av praksis på en systematisk måte krever: Et utvalg Begrenset tematikk

9 FoU i skole og barnehage Hvem eier problemet? Problemstillingen må skapes nedenifra og innenfra Valg av tema og utforming av problemstilling må være en demokratisk prosess hvor læreren er hovedaktør

10 FoU i skole og barnehage Aksjonsforskning (Lewin, 1952) Endre praksis Utvikle forståelsen av praksis Endre situasjonen som praksis eller handlingene foregår i (en spiral)

11 FoU i skole og barnehage Refleksjon omkring handling (i ettertid) Lærer tar med seg dette i påfølgende handling Forsker og lærer lærer sammen, utvider sin kunnskap, læringsfellesskapet mellom lærer og forsker utvikles og endres Lokal teori utvikles situasjonsspesifikk og kontekstbundet kunnskap skapes i møte mellom praktiker og forsker, skapt på grunnlag av generell kunnskap og framgangsmåten i vitenskapelige undersøkelser

12 FoU i skole og barnehage Oppsummering: Begge parter lærer og utvikler egen og den andres forståelse av praksis Praktikers læring er aksjonslæring At lærer er hovedaktør sikrer at det forskningen handler om er det samme som det for eksempel det skolen handler om, bl.a. økt læringsutbytte for den enkelte elev.

13 FoU i skole og barnehage Lade-prosjektet: Et tett og utradisjonelt samarbeid over to år mellom forskere ved NTNU og lærere ved Lade skole. «Forskerne skal få bedre forståelse for praksisfeltet. Lærerne skal få en mer reflektert holdning til hvordan de underviser. Til sammen skal dette gi elevene bedre læring.» (Utdanningsdirektoratets nettside) Det har vært utrolig lærerikt. I begynnelsen var dette litt ubehagelig. Det var uvant at forskere og andre lærere satt i klasserommet og observerte meg når jeg underviste (Siw Ellen Jakobsen, 2009) Mange lærere forteller at skolen som lærende organisasjon ikke har fungert i praksis. De er ofte svært alene i arbeidet, uten å vite hva kollegene har gjort i klasserommet ved siden av. Vi erfarte at lærerne trengte hjelp til å lage modeller for hvordan kunnskapsdeling kan skje. Nettopp det har dette prosjektet hjulpet dem med. (May Britt Postholm, 2009)

14 Hva kan skoler og barnehager gjøre? Søke samarbeid med høgskolen Legge til rette for at førskolelærer og lærere kan lære av hverandre og motivere dem til slik læring Legge til rette for og motivere lærere til å delta i FOU arbeid i samarbeid med høgskolen Stimulere lærere og førskolelærer til å ta etterog videreutdanning ved Høgskolen i Nesna Delta på forskningsdager Invitere forskere på høgskolen til å delta i utviklingsarbeid i barnehager og skoler

15 Hva kan høgskolen gjøre? Prioritere ressurser til praksisnær forskning, og kreve at tilsatte forsker på områder vi gir utdanning Kompetanseoppbygging hos vitenskapelige tilsatte på praksisnær forskning, bygge opp kompetanse innenfor forskningsadministrasjon Legge til rett for forskningsnettverk internt og eksternt, sette som krav at lærere inngår i nettverk Legge til rett for forskningsprosjekter i samarbeid med skoler og barnehager, for eksempel gjennom partnerskapsavtaler Endre utdanningene og studieplanene slik at studenter får delta i og får erfaring fra FOU arbeid

16 Forskning i samarbeid med skole og barnehage Kilder: Aanes, T. og Stenvik, T., 2009, Læringsøyeblikk Dahlberg, G., Moss, P og Pence, A., 2007, Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage Postholm, M. og Moen, T., 2009, Forsknings- og utviklingsarbeid i skolen Utdanningsdirektoratets nettsider

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse

Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Konferanse Bedre læringsmiljø, Oslo, 29. oktober, 2012 May Britt Postholm Program for lærerutdanning NTNU 1 * Klasseledelse * Læreres læring * Konkret prosjekt

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Formidling av hva til hvem?

Formidling av hva til hvem? Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk Praksisrettet forskning

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Last ned Læringsutbytte - Tine Sophie Prøitz. Last ned

Last ned Læringsutbytte - Tine Sophie Prøitz. Last ned Last ned Læringsutbytte - Tine Sophie Prøitz Last ned Forfatter: Tine Sophie Prøitz ISBN: 9788215024738 Antall sider: 122 Format: PDF Filstørrelse:25.89 Mb - Hvordan kan læringsutbytte forstås som pedagogisk

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Lærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Lærende regioner  Facebookcom/fylkesmannen/oppland Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Last ned Å forske på egen praksis. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å forske på egen praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Å forske på egen praksis. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å forske på egen praksis Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Å forske på egen praksis Last ned ISBN: 9788245020052 Antall sider: 243 Format: PDF Filstørrelse:19.92 Mb I dag er skoler utsatt for en stadig økende forventning om å drive forsknings- og utviklingsarbeid

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende

Detaljer

Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes. Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord

Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes. Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord Det utfordrende samspillet om ordningen forutsetninger for å lykkes Nettverksseminar på Høgskolen på Vestlandet, campus Stord Brit Hanssen oktober 2017 1 Det utfordrende samspillet om ordningen Tre sentrale

Detaljer

Utfordringer og muligheter i lærerutdanning

Utfordringer og muligheter i lærerutdanning Elaine NAVN, Munthe, tittel Dekan / Professor Utfordringer og muligheter i lærerutdanning 14. mars 2019 Noen få ord om selve evalueringen.. Hvor går vi videre? Hva slags ambisjoner har vi? Hva slags virkemidler

Detaljer

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Detaljer

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...

Innhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap... Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

Bedre skole og bedre lærerutdanning

Bedre skole og bedre lærerutdanning Universitetsskolene Bedre skole og bedre lærerutdanning 2 1 bedre skole bedre lærerutdanning 3 INTEGRERING AV FORSKNING I SKOLE OG LÆRERUTDANNING 4 2 Fase 1 : Planlegging Fase 2 : Konstituering Fase 3

Detaljer

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019

NTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 [Versjon 02/18] NTNU KOMPiS Studieplan for YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studiet henvender

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Odd Arne Thunberg 17. Oktober 2014 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ILP er Nord-Norges, og et av Norges, største miljøer innen pedagogikk og lærerutdanning

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Last ned Forskerstudentene. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Forskerstudentene Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Forskerstudentene. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Forskerstudentene Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Forskerstudentene Last ned ISBN: 9788202491451 Antall sider: 136 Format: PDF Filstørrelse:22.59 Mb Forskerstudentene. Lærerstudenter i nye roller begrunner og konkretiserer de viktige møtene mellom

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland

Læringsmiljø Hadeland felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen

Detaljer

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Last ned Effektiv planlegging og vurdering - Henning Fjørtoft. Last ned

Last ned Effektiv planlegging og vurdering - Henning Fjørtoft. Last ned Last ned Effektiv planlegging og vurdering - Henning Fjørtoft Last ned Forfatter: Henning Fjørtoft ISBN: 9788245018363 Antall sider: 170 Format: PDF Filstørrelse:17.20 Mb Hva skal elevene forstå i skolens

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler

Detaljer

Hanne Christensen og Kirsten E. Thorsen Hva gir fagplaner informasjon om? Hvordan kan jeg få best mulig læringsutbytte?...

Hanne Christensen og Kirsten E. Thorsen Hva gir fagplaner informasjon om? Hvordan kan jeg få best mulig læringsutbytte?... Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Kapittel 1 Hvem er jeg som skal bli lærer?... 16 Skolens oppgave og lærerprofesjonen... 16 Læreryrket i dag mangfoldige oppgaver og store forventninger...19 Motivasjon

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling

Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling 04.09.2018 Jorid Avdem Høgskolen i Innlandet Folkehelsearbeid - et omfattende felt, ulike nivå Lovverk, eks. Folkehelseloven Fylkeskommunale

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 14.03.18

Detaljer

Last ned Skolevurdering - Anne Berit Emstad. Last ned

Last ned Skolevurdering - Anne Berit Emstad. Last ned Last ned Skolevurdering - Anne Berit Emstad Last ned Forfatter: Anne Berit Emstad ISBN: 9788232102761 Antall sider: 166 Format: PDF Filstørrelse:33.02 Mb Hvordan følger skolene opp resultatene av en skolevurdering?

Detaljer

STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN

STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN Saksprotokoll Utvalg: Oppvekstkomite Møtedato: 12.03.2008 Sak: 5/08 Resultat: Behandlet Arkivsak: 08/2496 Tittel: STRATEGIER OG TILTAK FOR UTVIKLING AV LÆRERROLLEN Behandling: Aage Borrmann (Ap) fremmet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Veiledning 2 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 15 studiepoeng som går over ett semester. Bakgrunn for studiet Lærernes første år i barnehage,

Detaljer

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole...

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole... Forord Som det går fram av introduksjonen, er denne boka i noen grad basert på tidligere tekster jeg har skrevet om utvikling av skolen fra 1980-årene og fram til i dag. Samtidig er det med nytt innhold

Detaljer

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen

Lærerrollen sett utenfra og innenfra Sølvi Mausethagen Lærerrollen sett utenfra og innenfra 18.11.16 Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no 18.11.2016 Ekspertgruppa om lærerrollen Hvorfor et ekspertutvalg? Nye krav og forventninger Men også en knute

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom) Nyvågar 17.10.2018 Maja Henriette Jensvoll Maja.H.Jensvoll@nord.no Eleven i

Detaljer

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning

ILU 19/17 Strategi for Institutt for lærerutdanning 1 av 5 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning 2017/1691 Notat Til: Kopi til: Fra: Signatur: Utvidet ledergruppe ved Institutt for lærerutdanning Instituttleder ILU 19/17

Detaljer

En gløtt inn i undervisningen og lærernes hverdag i et FoU-arbeid

En gløtt inn i undervisningen og lærernes hverdag i et FoU-arbeid Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen

Innhold. Forord Innledning Litteratur Kapittel 1 Å være lærer Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Litteratur... 16 Kapittel 1 Å være lærer... 17 Peder Haug og Sølvi Mausethagen Innledning... 17 Pedagogikk, undervisning, opplæring og læring... 19 Arbeidsoppgavene...

Detaljer

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU Aksjonslæring May Britt Postholm PLU, NTNU 1 Det har gått 20 år siden ideene om aksjonslæring første gang ble utgitt i bokform i Norge. En oversettelse av Revans bok som ble kalt Aksjonslæringens ABC.

Detaljer

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper som lokal kompetanseutvikling Unni Fuglestad, Lesesenteret Formål med Språkløyper Styrka alle barn og elevar sin språk- og tekstkompetanse - og dermed også delar av deira faglege kompetanse

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Plan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere

Plan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere Plan for veiledning Nyutdannede barnehagelærere Bakgrunn Den første tiden som nyutdannet lærer i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Utdanningen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Tidlig innsats innen barnehage og skole

Tidlig innsats innen barnehage og skole Tidlig innsats innen barnehage og skole Tidlig innsats i barnehage og skole Innsendt spørsmål: Sentrale regler og bestemmelser som legger føringer for gjeldende praktisering Hvilke krav bør stilles til

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk

Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk Blindern videregående skole Hvem er vi? 800 elever (ST, IB og MYP 4 & 5) 100 ansatte 70 lærere Gangavstand til UiO Universitetsskole Formell samarbeidsavtale

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Møtested: Avd. for IR Møtedato: 22.11.2007 Arkivref: wwg/ Innstilling fra: Organisasjonskonsulent Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: 57-07 Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

Detaljer

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt

Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt Utdanningsbarnehager: Utvikling av barnehagen som læringsarena gjennom innovative samarbeidsformer mellom utdanning og praksisfelt ET INNOVASJONSPROSJEKT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, STØTTET AV FINNUT-PROGRAMMET,

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Norge må foreta en snuoperasjon i både holdninger til og arbeidet med realfag. Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring

Norge må foreta en snuoperasjon i både holdninger til og arbeidet med realfag. Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring Hvorfor NORM? 2006 Norge må foreta en snuoperasjon i både holdninger til og arbeidet med realfag. Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring NORM definerer strategien og tiltakene som Bergen kommune

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen. REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. 4. klasse og for barn med særskilte behov. Opplæringsloven kapittel

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer