KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE"

Transkript

1 KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011

2 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet side 4 3. Gjennomføring av undersøkelsen side 5 4. Presentasjon av funn side 6 Søylediagram 1 alle symptomer, prosentfordeling side 6 Søylediagram 2 de vanligste symptomene fordelt på klassetrinn side 8 5. Oversikt over fravær side 9 6. Oppsummering side 9 2

3 1. Bakgrunn for undersøkelsen FAU ved Landås skole valgte våren 2011 å gjennomføre en kartlegging av mulige helseplager knyttet til dårlig inneklima ved Landås skole. Dette ble bestemt etter at mange foreldre var bekymret over skolens inneklima og flere barn hadde fravær og helseplager en ikke kunne utelukke var relatert til dårlig inneklima ved skolen. Noen av de syke barna er borte fra skolen i lang tid, og taper både skolegang og sosiale aktiviteter. Skoleledelsen informerer også om flere lærere som har plager, og flere som har valgt å slutte på grunn av helseplager knyttet til dårlig inneklima ved skolen. Med undersøkelsen ønsker vi å kartlegge hvor omfattende helseplagene til barna er, hvilke symptomer barna har, hyppigheten av disse samt hvor stort fravær helseplagene medfører. FAU har vært i dialog med skolehelsetjenesten ved utarbeidelsen av kartleggingsskjemaet. Symptomene som er listet i skjemaet, er i følge skolehelsetjenesten symptomer som kan oppstå ved eksponering av dårlig inneklima. 3

4 2. Kartleggingsskjemaet Eventuelle helseplager som kan knyttes til dårlig inneklima ved Landås skole Landås skole har store inneklimaproblemer og mange av skolebarna merker dette på kroppen. Symptomer på dårlig innklima kan arte seg på ulikt vis hos barna, noen viser ingen plager nå, andre har noen få plager, mens enkelte barn har store og mange plager som fører til mye fravær. FAU synes det er ille at skolebarna ved Landås skole skal slite med helseplager på grunn av dårlig inneklima. For å synliggjøre ovenfor skoleledelsen, Helsevernetaten, Bergen kommune og politikerne ønsker vi nå å gjennomføre en spørreundersøkelse der vi ber foreldre/foresatte om hjelp. Spørreskjemaet kan fylles ut under og leveres tilbake til skolen eller hvis dere har anledning til det, levere elektronisk på skolens hjemmeside under menyvalget spørreundersøkelse Svarfrist: 16. mars 2011 Vi gjør oppmerksom på at alle svarene er uten personopplysninger, men for å kartlegge om noen av klasserommene synes å være dårlige enn andre, ønsker vi opplysninger om klasse. Barnet går i klasse... Vi ønsker svar på om barnet har hatt noen av symptomene listet nedenfor, uavhengig av om det førte til fravær eller ei. Hvis fravær: Hvor mange dager vil du anslå eleven var borte fra skolen (totalt alle skoleår) på grunn av helseplagene listet nedenfor : 4

5 3. Gjennomføring av undersøkelsen Kartleggingsskjemaet ble sendt som ranselpost til alle klasser på alle trinn, med svarfrist 16. mars Vi har fått tilbakemelding om at det kun var én klasse hvor skjemaene ikke ble distribuert. 240 av 368 elever har svart, noe som gir en svarprosent på ca 65. Innkomne svar er talt både manuelt og er statistisk behandlet. I det statistiske arbeidet har FAU fått bistand fra en statistiker. FAU ønsker å presisere at denne rapporten ikke er en vitenskapelig rapport verken medisinsk eller på annen faglig måte. Den er foretatt av FAU, med faglige innspill fra skolehelsetjenesten til selve utformingen av skjemaet. Vi mener likevel at rapporten kan gi indikasjoner på utfordringer ved Landås skole som vi på vegne av våre barn og fortvilte foreldre ønsker å sette et søkelys på. 5

6 4. Presentasjon av funn Søylediagram 1 alle symptomer, prosentfordeling: Som vi kan se av denne tabellen har elevene som har svart på undersøkelsen mange ulike helseplager enten daglig eller 1-2 ganger i uken. Det er urovekkende av flere grunner. For det første er det hyppigheten: Vi synes det er bekymringsfullt at så mange barn rapporterer om plager daglig eller 1 2 ganger i uken. Det vurderes ikke som vanlig eller normalt at et barn 6

7 er plaget med en kropp som tydelig gir beskjed om smerter og plager. For det andre er det omfanget av helseplagene: Vi synes det er påfallende at hele spekteret av plager fra rennende øyne, kvalme, svimmelhet, magesmerter osv til hodepine, som den desidert mest hyppige plagen, forekommer hos så mange barn daglig eller 1 2 ganger i uken. Som vi ser av tabellen er det noen symptomer som skiller seg ut: 1. 21,6 % rapporterer om hodepine 2. 19,5 % rapporterer om vondt i magen 3. 12,4 % rapporterer om nedsatt appetitt 4. 12,0 % rapporterer om slapphet og sykdomsfølelse i kroppen Denne prosentandelen er altså fra den gruppen elever som opplever disse symptomene daglig eller en til to ganger i uken. Det vil si det samme som at over hver 5. elev på Landås skole har hodepine daglig eller 1-2 ganger i uken av dem som har svart. Det er verdt å merke seg at skjemaet som disse dataene er hentet fra spør om helseplager som kan knyttes til dårlig inneklima ved Landås skole. En kan dermed anta at helseplagene som det er krysset av for ikke er knyttet til ordinær sykdom. 7

8 Søylediagram 2 de vanligste symptomene fordelt på klassetrinn: Vondt i hodet, vondt i magen, nedsatt appetitt samt slapphet og sykdomsfølelse i kroppen er de helseplagene som flest er rapporterer om og med en hyppighet på enten daglig eller 1-2 ganger i uken. Vondt i hodet, vondt i magen, slapphet og sykdomsfølelse i kroppen er klare indikatorer på helseplager. Dette er symptomer som åpenbart berører barnet, som barnet tydelig gir uttrykk for til sine omgivelser og som gjerne også fører til fravær. Nedsatt appetitt fører i de fleste tilfeller ikke til fravær alene og er ikke tatt med i de tre søylene i tabell 2. Hodepine er et hyppig symptom og fra 3. klasse øker det til over 30% daglig eller 1-2 ganger i uken på 7. trinn. 8

9 Vondt i magen fordeler seg nokså jevnt på trinnene med en topp i 2. klasse og en bunn i 7. klasse. Slapphet og sykdomsfølelse i kroppen opptrer både på 1. og 2. trinn, men etter en lav score i 3. trinn er helseplagen økende på 4. og 5. trinn med en topp på 6. trinn med over 20% som opplever dette enten daglig eller 1-2 ganger pr uke. 5. Oversikt over fravær I kartleggingsskjemaet presentert ovenfor, ble det spurt etter hvor mye fravær eleven har hatt på bakgrunn av plager som kan relateres til inneklimaet. Kun 110 av 240 elever (ca 47%) har gitt tilbakemelding om fravær. Av disse 110 svarer: 39.0% at de ikke har hatt fravær 40.0% svarer at de har hatt 1-14 dagers fravær 11.8% svarer at de har hatt dagers fravær 4.6% svarer at de har hatt dagers fravær 4.6% svarer at de har hatt mer enn 90 dagers fravær Svarskjemaene viser veldig stort fravær for enkelte elever. Fra 5. klasse øker sykefraværet betraktelig: Flere rapporterer om dagers sykefravær, og de hardest rammede rapporterer om sykefravær fra dager. 6. Oppsummering Som en refleksjon rundt disse resultatene, og i et forsøk på å se hvilke typer helseplager som kan settes i sammenheng med dårlig inneklima, mener vi å se en tendens i materialet. For hodepine øker problemet i all hovedsak etter hvert som elevene blir eldre fra under 10% i 2. klasse til over 30% i 7. klasse. Vondt i magen ligger på ca 20% for alle trinn. En jevn høy 9

10 forekomst. Slapphet og sykdomsfølelse i kroppen har en betydelig økning fra 4. trinn til nær 25% på 6. trinn. Vi stiller oss spørsmålet om elevene kan være utsatt for ulike typer av dårlig inneklima hvor noe gir umiddelbare plager som f. eks hodepine (blant annet på grunn av for høyt CO2 nivå) mens andre typer av dårlig inneklima (for eksempel fukt og sopp) kan gi andre typer av helseplager hvor symptomene kommer gradvis og forverres over tid, for eksempel med slapphet og sykdomsfølelse i kroppen. Vi stiller oss også spørsmålet om elever, etter å ha vært eksponert for fukt og ev sopp i E og F blokken gjennom ett eller flere år og som senere er flyttet til klasserom uten fuktproblematikk, kan bli syke da de har enkelttimer i disse områdene på skolen. Kroppen blir trigget og sykdomsutbrudd skjer på nytt. Dette kan kanskje forklare hvorfor vi ser en økning i antall elever som rapporterer om slapphet og sykdomsfølelse i kroppen etter 4. trinn. For andres del kan det være at eksponering av dårlig inneklima har gitt dem store helseplager, og som for enkelte gir langvarig sykefravær umiddelbart eller senere, se oversikt over sykefravær. Resultatene viser helt klart en entydig tendens: Svært mange av elevene ved Landås skole har helseplager og de forverres spesielt etter 4. trinn. 10

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Ungdata junior Meløy kommune

Ungdata junior Meløy kommune Ungdata junior Meløy kommune Rapporten er utarbeidet av Ungdatasenteret i samarbeid med KoRus - Nord Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Ungdata Ungdatasenteret Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet storbyuniversitetet

Detaljer

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Manglerud skole 20.06.2018 Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019 Informasjon om skolen Nytt skolebygg Over 700 elever 1-10 skole og 1-6 International Classes (IB) lærere Ledelse Sosiallærer Skoleassistenter

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Handlingsplan i skolevegringssaker Tasta skole

Handlingsplan i skolevegringssaker Tasta skole Handlingsplan i skolevegringssaker 2017-2020 Tasta skole Mål: Tidlig innsats. Unngå fravær. Def.: Fravær over 5 10 dager som ikke kan forklares ut fra vanlig sykdom evt. bekreftet av lege. Fraværet kan

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

STRESSRELATERTE PLAGER

STRESSRELATERTE PLAGER STRESSRELATERTE PLAGER Mestring av helseplager 27 % Psykososialt arbeidsmiljø 5 % Prestasjonsfremmende ledelse 0.3 % Mestring av arbeidet 0.2 % Internt samarbeid 0.2 % Ekstern samhandling 0.3 % Mobbeforebygging

Detaljer

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Rapporten tar for seg 23 temaer og gir

Detaljer

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings * Disse helse- og sikkerhetsadvarslene oppdateres jevnlig for å forsikre at de er nøyaktige og fullstendige. Du finner den nyeste versjonen på oculus.com/warnings.

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Tertnes skole Aktiv læring, med varme og tydelighet Skoleåret 2015 / 2016 Definisjon på mobbing: (Oleweus) En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid,

Detaljer

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Innhold Ungdata 2018............ 2 Helse, sykdom og selvbilde......... 2 So sialt fellesskap......... 3 Skolemiljøet............ 4 Lokalmiljøet............

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Post Occupancy Evaluation -Evaluering av bygninger i bruk -Evaluering av bruken av bygninger Trondheim 20. november 2003 Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer Hans Martin Mathisen Energiprosesser

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Rerefat fra FAU-møte ved Rustad skole Mandag 30. januar 2012 kl 20:00-22:00 Lærerværelset, Rustad skole

Rerefat fra FAU-møte ved Rustad skole Mandag 30. januar 2012 kl 20:00-22:00 Lærerværelset, Rustad skole Rustad FAU Gjelder: FAU-medlemmene Gro Lundgård Jørn Frantzen Orientering til: Klassekontaktene Ansatte ved Rustad skole Mari Vattekar Pedersen Rerefat fra FAU-møte ved Rustad skole Mandag 30. januar 2012

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Sveberg skole 2012 Handlingsplan mot mobbing Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

RISØR KOMMUNE RISØRSKOLENE. Rutiner ved elevfravær. skal vokse. - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet

RISØR KOMMUNE RISØRSKOLENE. Rutiner ved elevfravær. skal vokse. - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet RISØR KOMMUNE RISØRSKOLENE Rutiner ved elevfravær i skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet Rutiner ved elevfravær Hva Eleven er borte fra skolen Hvem gjør hva? Kontaktlærer

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 303 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Lisbeth Sandvik Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus

Detaljer

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Skei 1.juni 2017 Ung i Sogn og Fjordane 2017 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff Deltaking Ungdomsskular 2097 elevar, svarprosent 86 Vidaregåande skular

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved NAAF skolen Antall skolebygg: 1 Antall elever som ble invitert til å delta: 200 Svarprosent: 80 Skolens kontaktperson: Ola Normann

Detaljer

Prosjekt Støy i barnehagen

Prosjekt Støy i barnehagen Prosjekt Støy i barnehagen Utvalg for arbeidsmiljø Innledning/bakgrunn for prosjektet støy i barnehagen: I 2007 gjennomførte Utdanningsforbundet en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø, rapporten

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget

Detaljer

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse 2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling 26.04.18 Liv Elin Bruem Symptomer på tumor cerebri hodepine kvalme og oppkast svimmelhet

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Målsetting - vårt ansvar

Målsetting - vårt ansvar Ordensreglement Hessa skole Målsetting - vårt ansvar Ordensreglementet skal være til hjelp for å organisere skolesamfunnet, slik at Hessa skole blir - en god og trygg arbeidsplass for elever og ansatte.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler»

«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler» «Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler» Jakob Linhave, avd. dir. Miljø og Helse, Helsedirektoratet NFBIBS jubileumskonferanse 2016 10.06.2016 1 10.06.2016

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike

Detaljer

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Sande kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sande kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sande kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Haram kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Haram kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Eksempel forløp for langvarige smerter Trussel Skade/ ulykke Smerter, stivhet, hevelse Tilstedeværende trusler

Detaljer

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Rutiner og rammer - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole Siste endring 31.07.2012 RUTINER... 3 VURDERINGSKRITERIER I ORDEN OG I ATFERD... 6 SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS...

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Ålesund kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ålesund kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Ålesund kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Holmestrand kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Holmestrand kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Holmestrand kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Selbu kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Selbu kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Selbu kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 8. 20. juni 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 20.

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved Horten videregående skole Antall skolebygg: 2 Antall elever som ble invitert til å delta: 997 Svarprosent: 83 Skolens kontaktperson:

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid Inflammasjon Arrdannelse Remodellering Smertenivå Nervesystemet Forlenget smerte V.S. helingstid Smerteområder Kartlegging - Refleksjoner Har jeg smerter på et bestemt område? Har jeg smerter i flere kroppsdeler?

Detaljer

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. HØSTINFO Hausten er komen til huset i hagen Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre. Tre jenter ned og tre jenter ut. No haustar våre jenter kvar sin eplegut av Einar Økland

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer