Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Transkript

1 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn kamp om tittelen den norske drømmejobben. I undersøkelsen for 2011 kom økonom på førsteplass, tett fulgt av ingeniør på andreplass. I årets undersøkelse har ingeniør gått forbi og overtatt som den nye drømmejobben blant nordmenn. Aller høyest i kurs står denne jobben blant menn, der den havner helt på topp. Men også blant kvinner er ingeniørdrømmen veldig vanlig med en tredjeplass. Den norske drømmejobben 2012 # Samtlige Kvinner Menn 1 Ingeniør Personalsjef Ingeniør 2 Økonom Økonom Adm.dir. 3 Personalsjef Ingeniør Økonom 4 Adm.dir. Adm.dir. Eventyrer 5 Eventyrer Lærer Pilot 6 Lærer Advokat Musiker 7 Advokat Markedsfører Personalsjef 8 Markedsfører Sykepleier Selger 9 Forfatter Samfunnsanalytiker Managementkonsulent 10 Lege Forfatter Arkitekt Tabell 1 Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studerende, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende). Mer enn 5500 nordmenn har valgt det de mener er drømmejobben fra en liste med 130 jobber. Øverst på listen i 2012 kom ingeniør, som ble valgt av cirka hver tjuende svarende. Ser vi på hvordan drømmejobben varierer mellom sysselsettingsgrupper, kan vi konstatere at det er studentene som har bidratt til å bringe ingeniør opp på førsteplass på årets liste. Både blant yrkesaktive og arbeidsløse er det nemlig personalsjef som topper listen (fulgt av ingeniør). Hos studentene er det imidlertid ingeniør som innehar førsteplassen. Blant øvrige jobber som kommer høyt på drømmejobblisten, finner vi, akkurat som i fjorårets undersøkelse, personalsjef og økonom, samt lærer som har gjort et sterkt comeback til 6. plass etter å ha vært helt utenfor topplisten i FRIHET OG PERSONLIG UTVIKLING KJENNETEGNER DRØMMEJOBBEN

2 Hva er det så som gjør en jobb til en drømmejobb? Selv om både altruistiske og materialistiske hensyn spiller inn, er det tydelig at det fortsatt er selvrealiserende aspekter som personlig utvikling og frihet som lokker mest med drømmejobben for de aller fleste. At jobben er spennende og personlig utviklende er den overlegent mest vanlige begrunnelsen for hvorfor vi mener at en bestemt jobb er en drømmejobb: 65 % av nordmennene angir dette som grunn, sammenlignet med for eksempel 23 % for høy lønn. Figur 1 I diagrammet vises svarutfallet på spørsmålet Hva er det som lokker deg mest med drømmejobben din?. De svarende kunne angi flere alternativer, og derfor overstiger prosentandelene totalt 100. Menn (28 %) betrakter i større grad enn kvinner (20 %) muligheten til høy lønn som noe lokkende ved drømmejobben. Det samme gjelder muligheten til høy status, som nevnes av 11 % av mennene sammenlignet med 7 % av kvinnene. Ser vi på sektorer, kan vi konstatere at offentlig ansatte i høyere grad enn privat ansatte også fremhever muligheten til å forbedre verden som noe lokkende ved drømmejobben (19 % blant offentlig ansatte, sammenlignet med 13 % blant privat ansatte). Til slutt finnes det også en tydelig aldersdimensjon med hensyn til hva som lokker med drømmejobben. Dette er spesielt tydelig i tilfellet med verdensforbedring: mens 21 % av nordmenn født på 1980-tallet angir muligheten til å forbedre/forandre samfunnet som noe lokkende med drømmejobben, er den tilsvarende andelen blant de født før 1960 bare 8 %. Det virker unektelig som idealismen avtar med alderen. TRADISJONELLE STATUSYRKER FORTSATT DRØMMEJOBB BLANT STUDENTER Hvem drømmer ikke om å bli reiseleder, musiker, fotograf eller forfatter? Ikke norske studenter i alle fall. Det er i hvert fall ikke disse jobbene de primært angir som drømmejobb. I stedet domineres studentenes drømmejobbliste, akkurat som i fjorårets undersøkelse, av mer tradisjonelle statusyrker, med ingeniør og

3 økonom på topp. Studenters drømmejobb 2012 # Ingeniør Økonom 2 Økonom Ingeniør 3 Adm.dir. (ny i 2012) Advokat 4 Lege Lærer 5 Lærer Lege 6 Advokat Managementkonsulent 7 Sykepleier Musiker 8 Psykolog Psykolog 9 Arkitekt Veterinær 10 Eventyrer Prosjektleder i reklamebyrå Tabell 2 Topp-ti-liste for studenter i 2012, basert på svar fra 857 norske studenter. I tillegg til adm.dir., som er en nykomling for årets undersøkelse, er den største nyheten på årets topp-ti-liste over studenters drømmejobb den klatringen som sykepleier har gjort: fra en 19. plass på drømmejobbrankingen i 2011 har den i 2012 jobbet seg opp til en 7. plass. Yrker som har gått i motsatt retning og i stedet falt ut av topplisten i 2012, er managementkonsulent, veterinær og AD. ELDRE DRØMMER OM Å LIVSCOACHE YNGRE OM Å SPILLUTVIKLE Man pleier å si at med alderen kommer klokskap. Til det kan vi også legge til et endret syn på drømmejobben. Hvis vi sammenligner topplistene over drømmejobber mellom aldersgrupper, fremgår det at av de totalt 130 yrkene i listen er det visse som har en betydelig sterkere aldersdimensjon enn andre. Eksempler på jobber der alderen har en tydelig påvirkning på hvorvidt det oppfattes som en drømmejobb eller ikke, er livs- og karrierecoach, innkjøper, spillutvikler og skuespiller. Mens for eksempel livscoach er den 10. vanligste nevnte drømmejobben blant nordmenn født før 1960, så kommer den først på 50. plass blant nordmenn født på 90-tallet. Omvendt havner spillutvikler på 14. plass over drømmejobben blant 90-tallere, men først på 85. plass blant de som er født før Hvorvidt de som i dag drømmer om å bli spillutviklere også om 30 år kommer til å drømme om å bli livscoacher, gjenstår å se.

4 Figur 2 I figuren anskueliggjøres fem yrker og deres respektive plassering på drømmejobblisten hos fem ulike aldersgrupper. Av figuren fremgår det for eksempel at livs- og karrierecoach har en tendens til å havne stadig lengre nede på listen over drømmejobber desto yngre de svarende er: mens det er den 10. vanligste nevnte drømmejobben blant svarende født før 1960, er det bare den 50. vanligst nevnte blant nordmenn født på 90-tallet. For skuespiller er forholdet det omvendte, her klatrer jobben i stedet på listen over drømmejobber i takt med at de svarendes alder minsker. FLEST MED DRØMMEJOBB INNEN MEDIA OG KULTUR Hvordan er nordmenns nåværende jobb i forhold til drømmejobben deres? Når vi stiller det spørsmålet, viser det seg at 6 % mener at deres nåværende jobb er drømmejobben deres, 51 % at jobben er ganske nær drømmejobben, 30 % at jobben er ganske langt fra drømmejobben, samt til slutt 13 % som angir at deres nåværende jobb er veldig langt fra drømmejobben. Andelene varierer imidlertid mellom bransjene. De som oftest beskriver sin nåværende jobb som en drømmejobb, er mennesker som arbeider innen media og kultur samt i bygg- og anleggsbransjen. Her svarer nesten hver sjuende at deres nåværende jobb er drømmejobben.

5 Figur 3 I diagrammet vises andelen innenfor de respektive yrkesgruppene som har angitt at deres nåværende jobb er drømmejobben deres. Ansatte i bransjer som tradisjonelt er blitt betraktet mer som kall, for eksempel helsevesen-sykepleie og pedagogiske yrker, er også mer tilbøyelige enn gjennomsnittet til å beskrive sin nåværende jobb som drømmejobben. De som i minst grad beskriver sin nåværende jobb som drømmejobben, er personer som arbeider innen kundetjeneste, salg og marked, reklame, PR og informasjon. Her oppgir færre enn 3 % av de svarende at deres nåværende jobb er drømmejobben. 1 FIRE AV TI TROR DE KOMMER TIL Å FÅ DRØMMEJOBBEN På spørsmålet om hvorvidt man tror at man kommer til å lykkes med å få drømmejobben, svarer fire av ti nordmenn ja. Videre svarer 23 % av nordmennene at de er usikre, mens de resterende 37 % ikke anser det som særlig sannsynlig. Mest positive til sjansen om å få drømmejobben er de yngre svarende: mens 50 % av 90-talllerne tror at de kommer til å lykkes med dette, er den motsvarende andelen blant nordmenn født på 60- og 50-tallet henholdsvis 33 % og 22 %. 1 Også i undersøkelsen for 2011 så denne listen delvis annerledes ut. Grunnen til dette er at de svarende i kunne angi jeg har allerede drømmejobben som et alternativ i forbindelse med at de fikk presentert en liste med 130 jobber. I 2012-undersøkelsen er dette spørsmålet i stedet løftet ut frittstående ved at de svarende kan angi hvordan deres nåværende jobb forholder seg til drømmejobben deres. Forskjellen i resultatene bør sannsynligvis tolkes slik at mens jeg har allerede drømmejobben i 2011-undersøkelsen gjaldt drømmeyrket, så menes det med min nåværende jobb er drømmejobben snarere den spesifikke nåværende jobben, det vil si at den nåværende jobben ikke trenger å være en drømmejobb bare fordi det yrket man har, er det.

6 På spørsmålet om hvorfor man ikke tror at man kommer til å få drømmejobben, er det en følelse av å gått glipp av noe som kommer høyest, ettersom knapt en tredjedel av de svarende angir jeg opplever at det er for sent å begynne på nytt som grunn. Andre vanlige grunnen er følelsen av å ha feil utdanning, eller at man ikke har de rette kontaktene. Figur 4 I diagrammet vises svarutfallet på spørsmålet Hvis du ikke får drømmejobben din, hva tror du er de viktigste årsakene til det? Spørsmålet ble stilt til de svarende som tidligere har angitt at de ikke anså det som særlig sannsynlig at de ville få drømmejobben. De svarende kunne angi flere alternativer, og derfor er ikke summen av prosentandelene 100. Bak tallene skjuler deg seg viktige aldersforskjeller. Mens følelsen av at det er for sent å begynne på nytt for eksempel nevnes av 44 % av 60-tallerne, er den tilsvarende andelen blant 80-tallerne bare 19 %. På tilsvarende måte er det primært de unge svarende som angir mangel på kontakter som grunn til hvorfor de ikke kommer til å få drømmejobben. Dette angis av 32 % av 80-tallerne, men bare 22 % av 60-tallerne.

7 MANPOWER WORK LIFE Resultatene er hentet fra den nyeste Work Life-undersøkelsen som Manpower gjennomførte i oktober 2012 i samarbeid med Kairos Future. I Sverige har 5098 personer svart på et spørreskjema som vi har sendt ut via e-post. Av alle som har svart, er 2993 ansatte, 1320 arbeidssøkende, 301 selvstendig næringsdrivende og 544 studerende. Undersøkelsen er også blitt gjennomført i Norge og iblant foretas det sammenligninger mellom de svenske og norske resultatene. I Norge har 5563 personer svart på spørreskjemaet. Av alle som har svart i Norge, er 2988 ansatte, 1574 arbeidssøkende, 144 selvstendig næringsdrivende og 857 studerende. De fleste av dem som har svart på undersøkelsen, har en profil registrert på Manpower.se eller Manpower.no. De inngår i Manpower Work Life-panelet som i Sverige består av over personer som tilsvarer Sveriges arbeidsføre befolkning godt med hensyn til kjønn, alder og bosted. OM KAIROS FUTURE Studien Manpower Worklife gjennomføres i samarbeid med Kairos Future som er et uavhengig forsknings- og konsulentbyrå som hjelper bedrifter, myndigheter og organisasjoner med å forstå og håndtere samfunnsendringer. Mer informasjon finner du på