Karriereveiledning: behov, utbytte og betydning. Rapport fra fire undersøkelser

Transkript

1 Karriereveiledning: behov, utbytte og betydning Rapport fra fire undersøkelser

2 Karriereveiledning: Behov, utbytte og betydning Rapport fra fire undersøkelser Forfattere: Thea Berge, Magnus Fodstad Larsen, Tonje Foosnæs Gravås, Sigrid Holm, Kathrine Lønvik og Kristin Midttun Vox 2015 ISBN: Design/produksjon: Vox

3 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 3 Innhold 1. Innledning Rapportens oppbygning Karriereveiledning i Norge Karriereveiledning en kort beskrivelse og begrepsavklaring Offentlig karriereveiledning og fylkesvise karrieresentre Om undersøkelsene Hovedfunn Befolkningsundersøkelsen Om tallgrunnlaget Interesse og behov for karriereveiledning Faktorer som påvirker bruk av karriereveiledningstilbudet Bruk av karriereveiledning Hvordan har utviklingen vært de siste årene? Hva sier deltakerne om karriereveiledningstjenesten? Brukerundersøkelsen Om tallgrunnlaget Karriereveiledningstimen Informasjon og tilgjengelighet Opplevelsen av karriereveilederen Hva sier deltakerne om behov for og bruk av karriereveiledningstjenester? Utbytteundersøkelsen Om tallgrunnlaget Hvorfor oppsøkte de karriereveiledning? Tilfredshet over tid Hvilke endringer opplever respondentene å ha av veiledningen? Veiledning om jobbmuligheter Veiledning om utdanningsmuligheter Veiledning om interesser og ferdigheter Veiledning om realkompetansevurdering Innvandrere Hva sier deltakerne om betydningen av karriereveiledning?...49

4 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 4 7. Refleksjoner over funnene Hva kan undersøkelsene fortelle om virkninger av karriereveiledning? Ulike veisøkerbehov og ulike veilederroller Bruk av veisøkernes tilbakemeldinger for ytterligere profesjonalisering Det er behov for økt kapasitet...58 Referanser...59 Tabelliste Figurliste... 60

5 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 5 1Innledning I de senere år har karriereveiledning i økende grad blitt ansett for å være en verdifull tjeneste både for det enkelte individ og for samfunnet. Politikere, partene i arbeidslivet og organisasjoner som representerer potensielle brukere av karriereveiledning, er blant dem som har argumentert for dette synet på tjenesten. Argumentene deres har vært knyttet til blant annet karriereveiledningens potensial til å bidra til livslang læring og det at vi skal ha et inkluderende og omstillingsdyktig arbeidsliv. Samtidig fører stadige endringer i samfunnet, utdanningstilbudet og arbeidslivet til at det kan være utfordrende for individet å orientere seg og håndtere sin egen karriere gjennom livet. En viktig målsetting for offentlig karriereveiledning er nettopp å ruste så mange som mulig i befolkningen til å ta grep om egen karriere, håndtere overganger og å ta gode valg. Det fins imidlertid begrenset dokumentasjon med hensyn til utbyttene av karriereveiledning i Norge (Damvad, 2012). Med tanke på å styrke kunnskapsgrunnlaget og bidra til kvalitetsutvikling av karriereveiledningen har Vox derfor i samarbeid med fylkesvise karrieresentre 1 gjennomført tre undersøkelser. I tillegg har vi gjennomført en befolkningsundersøkelse. Denne rapporten beskriver funn fra disse fire undersøkelsene. 1.1 Rapportens oppbygning I denne rapporten begynner vi med å beskrive den fylkesvise karriereveiledningen slik den er bygd opp i Norge i dag. Deretter gjør vi rede for de metodene vi har brukt for å samle inn informasjon om karriereveiledningstjenesten, metodiske utfordringer og hvordan vi kan tolke resultatene. Så presenterer vi hovedfunnene fra de fire undersøkelsene, og utdyper deretter hvert enkelt funn. Vi starter med å presentere befolkningsundersøkelsen, så fortsetter vi med brukerundersøkelsen, og til sist presenterer vi utbytteundersøkelsen. Underveis tar vi med historiene til informantene i den kvalitative undersøkelsen for å gi kontekst til tallmaterialet og vise hva som ligger bak når et menneske oppsøker karriereveiledning. Avslutningsvis i rapporten reflekterer vi over de funnene vi har gjort, og hvilke implikasjoner disse har for karriereveiledningsfeltet i Norge. 1 Under punkt beskriver vi de fylkesvise sentrene nærmere.

6 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 6 2Karriereveiledning i Norge 2.1 Karriereveiledning en kort beskrivelse og begrepsavklaring Karriereveiledning er tjenester og aktiviteter som bidrar til å styrke en persons kompetanse til å håndtere sin egen karriere i et livslangt perspektiv og til å ta valg knyttet til utdanning og arbeid. Vi kan se karriereveiledning i både et bredt og et smalt perspektiv. Ser vi det i et bredt perspektiv, vil fenomenet for eksempel inkludere organiserte aktiviteter som jobbsøkerkurs, informasjonsinnhenting, bruk av digitale karriereveiledningstjenester, jobbmesser, arbeidspraksis og kurs og undervisning med karriere og arbeidsliv som tema. Ser vi derimot karriereveiledning i et smalt perspektiv, er det veiledningssamtalen mellom en profesjonell karriereveileder og en veisøker 2 som er det sentrale. Personer som oppsøker karriereveiledning, har ulik alder og befinner seg i ulike livssituasjoner, og temaene og målsettingene for samtalene vil derfor variere. Typiske temaer er kompetansekartlegging, utforsking av egne interesser og jobbønsker, kartlegging og valg av utdannings- og jobbmuligheter, langsiktig karriereplanlegging, forberedelse til jobbsøkingsprosesser, spørsmål knyttet til rettigheter og muligheter for voksenopplæring og eventuelt tilrettelegging for realkompetansevurdering. 2.2 Offentlig karriereveiledning og fylkesvise karrieresentre Karriereveiledning foregår på flere arenaer i Norge. I grunnskolen og i videregående opplæring har elever tilgang til utdannings- og yrkesrådgiving 3, både som del av undervisningen, 4 og i form av samtaler med en rådgiver. Det fins også et tilbud om veiledning i regi av Oppfølgingstjenesten. Videre tilbyr en del høyskoler og universiteter karriereveiledning til studenter og nyutdannede, og Nav og leverandører til Nav tilbyr veiledning til arbeidssøkere. 2 I denne rapporten bruker vi ordet «veisøker» for å omtale personer som oppsøker karriereveiledning. Ordet «veisøker» brukes i noen sammenhenger i praksisfeltet. I tillegg brukes alternative ord i ulike kontekster, for eksempel «kunde», «bruker», «veiland», «elev» og «student». 3 Elever i ungdomsskolen og den videregående skolen har lovfestet rett til nødvendig rådgiving (opplæringslova 9-2, forskrift til opplæringslova 22-3). Voksne med rett til opplæring på grunnskolenivå og videregående nivå har rett til rådgiving for å kartlegge hvilket tilbud de har behov for (opplæringslova 4A-8). 4 For eksempel gjennom faget utdanningsvalg på ungdomsskolen, se udir.no/læreplaner.

7 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 7 Siden 2003 har det vært jobbet med å utvikle en struktur av offentlig tilgjengelige karrieresentre i fylkene. Disse sentrene er initiert avpartnerskap for karriereveiledning 5 blant annet for å imøtekomme behov for karriereveiledning hos grupper som ikke har tilgang til karriereveiledning gjennom skole, Nav, attføringsbedrift eller universitet/høyskole, eller som ønsker annen veiledning enn de kan få hos de nevnte tilbyderne. De fylkesvise karrieresentrene blir finansiert ved bidrag fra ulike aktører. Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox forvalter på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet et statlig tilskudd til partnerskap for karriereveiledning. 6 I 2014 mottok 17 fylker tilskudd på til sammen 30 millioner kroner. I tillegg bidrar fylkeskommunene, Nav og kommuner i en del fylker med penger eller andre ressurser. Enkelte fylker har flere sentre, og det totale antallet sentre er nå De fylkesvise karrieresentrene har delvis ulike organiseringsformer og oppgaver, men felles for alle er at de har en signert partnerskapsavtale mellom minimum fylkeskommunen og Nav fylkesledd en koordinerende funksjon som styrker samarbeid og samordning mellom veiledningsaktørene i fylket minimum ett karrieresenter som tilbyr gratis karriereveiledning til alle voksne over 19 år, bidrar til kompetanseutvikling for karriereveiledere i grunnskolen, videregående opplæring og Nav og kvalitetssikrer arbeidet gjennom bruk av brukerundersøkelse og årsrapportering til Vox Utover de nevnte oppgavene arbeider dessuten enkelte av sentrene for eksempel med å tilrettelegge for realkompetansevurdering, eller de jobber inn mot lokalt arbeidsliv som støttespillere for et inkluderende arbeidsliv. 5 Se faktaboks om partnerskapene To fylker, Oslo og Hedmark, har ikke noe karrieresenter ut fra Kunnskapsdepartementets kriterier for et slikt senter. Følgende fylker skal etablere karrieresentre i 2014/2015: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Hordaland og Finnmark.

8 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 8 Figur 1 Oversikt over antall karrieresentre per fylke per Antall Fylke Karrieresenter 3 Akershus Veiledningssenteret Romerike Veiledingssenteret Follo Veiledningssenteret Asker & Bærum 1 Aust-Agder Karriere Aust-Agder 2 Buskerud Hallingdal karrieresenter Papirbredden Karrieresenter 0 Finnmark 0 Hedmark 1 Hordaland Karriere Sunnhordland 1 Møre og Romsdal Karriere Møre og Romsdal 9 Nordland Mo i rana Karrieresenteret Ytre Helgeland Karrieresenter Bodø Vesterålen Karrieresenteret Mosjøen Karrieresenter Salten Karrieresenteret Ofoten Karrieresenteret Lofoten Karrieresenteret Sør Helgeland 1 Nord-Trøndelag Karrieresenteret i Nord- Trøndelag 6 Oppland Karriere Oppland Midt- Gudbrandsdal Karriere Oppland Hadeland Karriere Oppland Nord- Gudbrandsdal Karriere Oppland Gjøvikregionen Valdres Karriere Oppland Lillehammer Antall Fylke Karrieresenter 0 Oslo 3 Rogaland Karrieresenter Rogaland Avd. Bryne Karrieresenter Rogaland Avd Stavanger Karrieresenter Rogaland Avd Haugesund 4 Sogn og Fjordane Karriere Nordfjord Karriere Sogn Karriere Sunnfjord Karriere HAFS 0 Sør-Trøndelag 1 Telemark Karrieresenter Telemark 1 Troms Karriere Troms 3 Vest-Agder Lister Karriere Lindesnes Karriere Kristiansand 1 Vestfold Karrieresenteret Vestfold 1 Østfold Karrieresenter Østfold Troms 1 Nord-Trøndelag 1 Nordland 9 Møre og Romsdal 1 Sogn og Fjordane 4 Hordaland 1 Rogaland 3 Vest-Agder 3 Oppland 6 Akershus 3 Buskerud 2 Vestfold 1 Telemark 1 Aust-Agder 1

9 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 9 i Kort om fylkesvise partnerskap for karriereveiledning Partnerskap for karriereveiledning er en samstyringsform som er opprettet med den hensikt å utvikle et forpliktende samarbeid mellom aktørene som er involvert i karriereveiledningsarbeidet i fylkene. 8 Partnerskapet skal bidra til at koordineringen og samarbeidet blir bedre, noe som igjen skal sikre kvalitet og tilgang til karriereveiledning for alle innbyggere i et livslangt perspektiv 5. Med unntak av Oslo har alle fylker opprettet slike partnerskap. I tillegg til fylkeskommunen og Navs fylkesledd er det i noen fylker flere partnere. De vanligste er kommuner, partene i arbeidslivet og universitets- og høyskolesektoren. Kort om karriereveilederne En undersøkelse Vox har utført, viser at både senterlederne og veilederne ved karrieresentrene gjennomgående har bred erfaring og høy kompetanse innen karriereveiledning (Hatlem, Ianke, og Thorbjørnsrud, 2012). Majoriteten av de ansatte ved sentrene har bak seg mer enn fire år med studier på høyskole eller universitet. Over halvparten av dem har relevant erfaring fra skolesektoren, og nærmere 35 prosent har bakgrunn fra Nav eller en attføringsbedrift. 81 prosent har gjennomført videreutdanning innen karriereveiledning/rådgiving, og 64 prosent av karriereveilederne har gjennomført etterutdanningskurs som har gitt dem annen relevant veiledningskompetanse, blant annet innen veiledningsmetodikk og ulike sertifiseringer i veiledningsverktøy. 2.3 Om undersøkelsene I denne rapporten beskriver vi funn fra fire undersøkelser som alle legger til grunn et smalt perspektiv på karriereveiledning, altså selve karriereveiledningssamtalen. Befolkningsundersøkelsen er en spørreundersøkelse som handler om interesse og behov for, kjennskap til og bruk av karriereveiledningstjenester. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av dataassisterte telefonintervjuer i uke 23 og 24 i tilfeldig valgte personer svarte på undersøkelsen, og disse personene er vektet etter kjønn og alder. Grunnen til at vi har gjort dette er at utvalget skal være representativt for den norske befolkningen. Det er imidlertid en skjevhet i utvalgets utdanningsnivå. Det er flere av personene som er med i undersøkelsen, som har høyere utdanning, og færre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning enn det som er tilfellet i befolkningen generelt. Brukerundersøkelsen handler om hvem det er som benytter seg av karriereveiledningstjenester ved de fylkesvise karrieresentrene, hvorfor de ønsker en veiledningssamtale, og hvordan de opplever tjenesten. Spørreundersøkelsen ble distribuert dels av karrieresentrene selv, dels av Vox i løpet av personer svarte på undersøkelsen. Alle disse personene hadde vært til karriereveiledning for mindre enn tre måneder siden. To tredeler av respondentene er kvinner. 44 prosent av respondentene er under 31 år, og 28 prosent er mellom 31 og 40 år. 32 prosent har videregående skole som høyeste fullførte utdanning, og 30 prosent har høyere utdanning. Utbytteundersøkelsen er en spørreundersøkelse som undersøker hvorvidt respondentene opplever endringer i jobb- og utdanningssituasjon etter karriereveiledning, og hvorvidt de mener endringen skyldes veiledningen. Undersøkelsen ser også på endringer i bevissthet 8 Østlandsforskning har gjennomført en studie av fylkesvise partnerskap for karriereveiledning (Stokke & Nyhus 2010).

10 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 10 rundt karriererelaterte spørsmål, motivasjon og selvtillit. Undersøkelsen ble sendt på e-post i februar 2014 til personer som karrieresentrene oppga at hadde fått veiledning for seks måneder eller mer siden. I alt svarte 766 personer, noe som er en relativt liten andel av alle som fikk undersøkelsen tilsendt. Sju av ti av respondentene er kvinner. 24 prosent er under 30 år, og 63 prosent er mellom 30 og 49 år. 37 prosent av respondentene har høyere utdanning, og 39 prosent har videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Den kvalitative undersøkelsen er en undersøkelse som ble gjennomført for å få mer dybdekunnskap om veiledningsutbyttet. I denne undersøkelsen ble ni personer intervjuet ett år etter at de hadde vært i kontakt med en karriereveileder. Det ga oss mulighet til å se på både kort- og langtidsutbytte av veiledningen. Videre var det med på å gi oss kunnskap om hvilke prosesser veiledningen fører til i etterkant, og hvorvidt den utløser handling. Informantene er rekruttert av ledere ved tre karrieresentre tre informanter fra hvert sted. Utvalget består av tre menn og seks kvinner. Den yngste informanten er 26 år på intervjutidspunktet, mens de to eldste er 51 år. Resten er mellom 30 og 40 år. Tre av informantene er minoritetsspråklige. Intervjuene ble gjennomført i mars 2014 i informantenes hjemkommuner. Utfordringer i forbindelse med undersøkelsene En generell utfordring i forbindelse med spørreundersøkelser er at noen av dem som mottar undersøkelsen, velger å ikke svare. Dersom det er tilfeldig hvem som svarer, og hvem som ikke svarer, utgjør ikke dette et stort problem. Men hvis det er systematiske forskjeller mellom personene som svarer, og personene som ikke svarer, kan man ikke generalisere resultatene fra undersøkelsen. Som vi har beskrevet ovenfor, er respondentene i befolkningsundersøkelsen vektet etter kjønn og alder, men det er en skjevhet i utdanningsnivået. Det er viktig å være oppmerksom på denne skjevheten når man leser resultatene. Hvis for eksempel en utdanningsgruppe med mange respondenter gir en høyere score sammenliknet med andre grupper, vil dette trekke opp gjennomsnittet for utvalget totalt. For å tydeliggjøre eventuelle forskjeller er resultatene i stor grad delt opp i utdanningsgrupper. Brukerundersøkelsen ble distribuert dels av karrieresentrene selv, dels av Vox.Vi vet derfor ikke hvor stor andel av dem som fikk undersøkelsen tilsendt, som faktisk svarte. Utbytteundersøkelsen ble sendt ut til personer, og 888 personer svarte på den. Det gir en svarprosent på 19. Etter å ha fjernet de som har svart på undersøkelsen, men som ikke er i målgruppa (for eksempel Nav-ansatte som hadde vært på kurs hos karrieresenteret), er antall respondenter redusert til 766. Fordi svarprosenten er så lav, må vi være forsiktige med å generalisere funnene. Vi kan ikke utelukke at det er systematiske forskjeller mellom personene som har vært til veiledning og har svart på undersøkelsen i etterkant, og personene som har vært til veiledning, men som ikke har svart på undersøkelsen. Brukerundersøkelsen og utbytteundersøkelsen har bare blitt sendt til personer som har vært til veiledning ved et fylkesvist karrieresenter. Det kan være forskjeller mellom personer som drar til veiledning ved et slikt senter, og personer som gjennomfører veiledningen andre steder, for eksempel hos private karrieresentre, skole eller universitet. Disse forskjellene kan blant annet bestå i at personene har ulike utdanningsnivåer og ulike årsaker for å oppsøke karriereveiledning.

11 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 11 3Hovedfunn En av tre er interessert i karriereveiledning Befolkningsundersøkelsen finner at 34 prosent er interessert i å benytte seg av karriereveiledning, mens 23 prosent opplever å ha et behov for karriereveiledning. Blant utdanningsgruppene er det de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, som har størst interesse og behov for karriereveiledning. Både interessen og behovet synker med alderen. Det er en dobbelt så stor andel av dem som er under utdanning, som det er av dem som er i arbeid, som er interessert i og har behov for karriereveiledning. 59 prosent av dem som ønsker å begynne på ny utdanning i løpet av de neste to årene, er interessert i karriereveiledning. Karriereveiledning er viktig for personer som befinner seg i overgangsfaser det vil for eksempel si at de er nye i Norge, nettopp har fått barn eller opplever helsemessige utfordringer som gjør det vanskelig å fortsette i nåværende jobb. 45 prosent av individene som befinner seg i en overgangsfase, opplever å ha behov for veiledning. Over halvparten av respondentene mener at karriereveiledning ville ha vært nyttig for dem ved omskolering eller etter- og videreutdanning. Under halvparten vet hvor de kan oppsøke karriereveiledning Kjennskap til karriereveiledningstilbudet er viktig for å kunne benytte seg av tjenestene. 44 prosent av respondentene i befolkningsundersøkelsen vet hvor de kan henvende seg dersom de ønsker karriereveiledning. 23 prosent kjenner til et karrieresenter i deres eget fylke. I brukerundersøkelsen, hvor alle respondentene har vært til veiledning, svarer 38 prosent at de har fått informasjon om karrieresenteret gjennom Nav. 33 prosent svarer at de har fått informasjon gjennom venner og bekjente. Det var hovedsakelig arbeidsledige, hjemmeværende og sykemeldte som hadde fått informasjon gjennom Nav, mens det var personer som var i arbeid, som hadde fått informasjon gjennom venner og bekjente. Den kvalitative undersøkelsen viser at begrepet «karriereveiledning» ikke alltid kommuniserer godt til hele målgruppa. Informanter uten fullført videregående skole ga tilbakemelding om at de ikke opplevde å ha en karriere. Dermed oppfattet de ikke tilbudet som relevant for seg før de ble oppsøkt av noen som ga utfyllende informasjon om hva tilbudet innebærer.

12 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 12 Fire av fem ville foretrukket personlig karriereveiledning I befolkningsundersøkelsen ble respondentene spurt om hvordan de ville ønsket å gjennomføre veiledningen dersom de skulle delta på karriereveiledning. Her svarte flesteparten, 85 prosent, at de ville ønsket å gjennomføre veiledningen ved å møte fram hos en veileder. 47 prosent ville ønsket å delta i veiledningen per e-post, og 44 prosent ville ønsket å delta over telefon. 22 prosent ville ønsket å delta i veiledningen via chat. Også i den kvalitative undersøkelsen svarte de fleste at de ville foretrukket å møte fram hos en veileder, men var åpne for å ta det på telefon eller e-post dersom det dreide seg om en enkel og konkret henvendelse. Mange ønsker veiledning om utdanningsmuligheter Dersom respondentene i befolkningsundersøkelsen skulle gått til karriereveiledning, ville over halvparten vært interessert i veiledning om sine karrieremuligheter i bred forstand. I brukerundersøkelsen svarte 66 prosent av personene at de ønsket veiledning om utdanningsmuligheter, og 50 prosent ønsket veiledning om jobbmuligheter. Interessen for veiledning om utdanningsmuligheter synker med økende utdanning, men interessen for veiledning om jobbmuligheter følger motsatt mønster: Her øker interessen med utdanningslengden. 37 prosent av respondentene i brukerundersøkelsen svarte at de ønsket å få kartlagt sin kompetanse. 93 prosent ville anbefalt karriereveiledning til andre Blant individene i befolkningsundersøkelsen er det 14 prosent som har vært til karriereveiledning i løpet av de siste to årene. Flesteparten av disse veiledningene har foregått i arbeids- eller attføringssammenheng eller ved et karrieresenter. De resterende veiledningene har foregått i skolesammenheng. Respondentene rapporterer at 68 prosent av karriereveiledningene var nyttige. I brukerundersøkelsen får vi et dypere innblikk i hvordan brukere av karriereveiledningstjenester ved de fylkesvise karrieresentrene opplever veiledningstjenesten og veilederen. Alt i alt var respondentene fornøyd med karrieresentrenes tilgjengelighet og lokaler. Det respondentene mente var viktig for kvaliteten på karriereveiledningstilbudet, var veilederens kunnskaper om ulike utdanningsmuligheter, at veilederen var profesjonell, og dessuten veilederens kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet. Undersøkelsen viser at respondentene var svært fornøyd med selve veilederen. For eksempel mente 99 prosent at veilederen var hyggelig og imøtekommende. 86 og 80 prosent at veilederen hadde gode kunnskaper om utdanningsmulighetene og arbeidsmarkedet. Totalt var 95 prosent fornøyd med veiledningen. 93 prosent ville oppsøkt et karrieresenter igjen ved behov, og like mange ville anbefalt karriereveiledning til andre. I tillegg til den rent informative delen av veiledningen, trakk flere av informantene i den kvalitative undersøkelsen fram at veilederen hadde gitt dem motivasjon til å ta valg. De opplevde det å ha en utenforstående og støttende samarbeidspartner som positivt og nødvendig for å gjennomføre endringer, som å begynne å studere eller søke nye jobber. Utbytte av veiledningen Utbytteundersøkelsen ser ikke bare på tilfredshet, den undersøker også hvilke endringer respondentene har opplevd i etterkant av karriereveiledningen. Respondentene ble spurt om endringer i jobb- og utdanningssituasjon som de ville tilskrive veiledningen de hadde fått, og endringer i bevissthet rundt karriererelaterte spørsmål.

13 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 13 Blant de personene som ønsket veiledning om utdanningsmuligheter, sier 58 prosent at de har opplevd en endring i sin utdanningssituasjon som følge av karriereveiledningen. 15 prosent av dem som ønsket veiledning om jobbmuligheter, sier at de har hatt en jobbendring etter veiledningen som skyldes denne veiledningen. Karriereveiledning ser altså ut til å ha størst effekt på utdanningssituasjon. Ikke alle som får veiledning, har konkrete planer om å endre noe når det gjelder jobb og utdanning. I den kvalitative undersøkelsen kom det fram at en viktig årsak til at folk oppsøker en karriereveileder, er at de ønsker å få oversikt over hvilke muligheter som fins, med tanke på eventuelle framtidige endringer. «Har jeg studiekompetanse?» og «Hvordan går jeg fram for å ta opp fag?» er eksempler på slike henvendelser. Det er flest blant dem som har minst utdanning, som oppgir at det har skjedd en endring i utdanningssituasjonen deres som følge av veiledningen. 37 prosent av dem som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, sier at det er tilfellet. Når det gjelder endringer i jobbsituasjonen, er det flest blant dem som har høyere utdanning, som sier at de har hatt en slik endring som følge av karriereveiledningen. Når vi sammenlikner svarene fra innvandrere med svarene fra respondenter som er født i Norge, ser det ut til at veiledning om jobb- og utdanningsmuligheter har hatt noe større effekt for innvandrerne enn for de norskfødte respondentene. Av de spørsmålene som handler om bevissthet rundt karriererelaterte spørsmål, selvtillit og motivasjon, er det en større andel som oppgir at de har opplevd endringer som følge av veiledningen. 63 prosent sier at karriereveiledningen fikk dem til å se hva som er viktig for dem når det gjelder jobb og utdanning. 62 prosent av respondentene er enig i at karriereveiledningen klargjorde hvilke utdanningsmuligheter de hadde, og 61 prosent er enig i at den klargjorde hvilke jobbmuligheter de hadde. 57 prosent sier at de ble motivert til å forbedre jobb- eller utdanningssituasjonen sin.

14 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 14 4Befolkningsundersøkelsen Interesse, behov, kjennskap og bruk Befolkningsundersøkelsen er en spørreundersøkelse som er rettet mot befolkningen. Undersøkelsen inneholder spørsmål om interesse og behov for karriereveiledning og om kjennskap til og bruk av karriereveiledningstjenester. 4.1 Om tallgrunnlaget Spørreundersøkelsen ble gjennomført av Norfakta Markedsanalyse AS på oppdrag fra Vox ved hjelp av dataassisterte telefonintervjuer som fant sted i uke 23 og 24 i Karriereveiledning ble definert for respondentene som veiledning knyttet til utdanning, jobb og videre karriere fra en karriereveileder. Respondentene ble først spurt om bakgrunnsinformasjon om seg selv. Videre ble de spurt om kjennskap til og bruk av karriereveiledning og om interesse og behov for slike tjenester. Utvalget i undersøkelsen består av tilfeldig valgte individer. Respondentene er i alderen år og kommer fra alle landets fylker. Utvalget er vektet etter kjønn og alder. Respondentene i undersøkelsen har et langt høyere utdanningsnivå enn gjennomsnittet i den norske befolkningen, og er derfor ikke fullt ut representativt. Følgelig er resultatene fra undersøkelsen i stor grad delt opp etter utdanningsnivå.

15 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 15 i Hvem er respondentene i befolkningsundersøkelsen? Morsmål: 8 prosent av respondentene oppgir å ha et annet morsmål enn norsk. Utdanning: Bare 4 prosent av utvalget har grunnskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning. 20 prosent har gjennomført yrkesfag på videregående skole, og 15 prosent har gjennomført studiespesialisering eller allmenne og økonomiske fag på videregående skole. Hele 61 prosent har høyskole- eller universitetsutdanning. Hovedbeskjeftigelse: 78 prosent av respondentene er i arbeid, og 11 prosent er under utdanning. De resterende personene fordeler seg mellom å være på arbeidsmarkedstiltak, å være arbeidsledig, alderspensjonist eller ufør og å være under arbeidsavklaring, sykemeldt eller hjemmeværende. Disse respondentene er i kategorien «annet». 4.2 Interesse og behov for karriereveiledning Respondentene ble spurt om hvorvidt de alt i alt er interessert i karriereveiledning, og i hvor stor grad de har behov for slik veiledning. Totalt er 34 prosent av utvalget interessert i karriereveiledning. Blant menn er det 31 prosent som er interessert i karriereveiledning, mens tallet for kvinner er noe høyere 37 prosent. 23 prosent oppgir at de har behov for karriereveiledning, og igjen er tallene noe høyere for kvinner enn for menn 27 prosent av kvinnene i undersøkelsen mot 20 prosent av mennene har behov for karriereveiledning. Tabell 1 viser andelen som har interesse og behov for karriereveiledning, fordelt på alder, utdanning og hovedbeskjeftigelse. Tabell 1 Interesse og behov for karriereveiledning. Prosent. N= Totalt antall Interesse Behov Alder Under 30 år % 36 % år % 20 % år % 23 % Over 50 år % 16 % Totalt % 23 % Utdanning Grunnskole % 46 % Vgs yrkesfag % 29 % Vgs allmennfag % 32 % Universitet/høyskole % 18 % Totalt % 23 % Hovedbeskjeftigelse I arbeid % 18 % Under utdanning % 45 % Annet % 38 % Totalt % 23 %

16 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 16 Både interessen og behovet for karriereveiledning synker med alderen. Over halvparten av dem under 30 år er interessert i veiledning. Det kan henge sammen med at mange av disse personene befinner seg i overgangsfaser med hensyn til studier og arbeid. Blant utdanningsgruppene er interessen og behovet størst blant dem som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, og lavest blant dem som har høyskole- og universitetsutdanning. 46 prosent av respondentene som har grunnskole som høyeste utdanning, sier at de har behov for karriereveiledning. Når respondentene er delt opp etter hovedbeskjeftigelse, er det individene som er under utdanning, som har størst interesse og behov for karriereveiledning. Andelen av dem som er under utdanning, som er interessert i karriereveiledning, utgjør 63 prosent og er større enn i noen av de andre gruppene (tabell 1). Av individene i kategorien «annet» er det 38 prosent som opplever å ha behov for karriereveiledning. Interesse og behov for karriereveiledning i overgangsfaser Som nevnt er karriereveiledning særlig aktuelt i overgangsfaser hvor individer går fra en situasjon til en annen. Overgangsfaser betyr her å ha byttet jobb eller startet på ny utdanning i løpet av de siste to årene eller å ha et ønske om å gjøre dette i løpet av de neste to årene. Tabell 2 Interesse og behov i overgangsfaser. Prosent. N= Totalt antall Interesse Behov Har du begynt på en ny utdanning i løpet av de siste to årene? Ja % 32 % Har du et ønske om å begynne på en ny utdanning i løpet av de neste to årene? Nei % 21 % Ja % 45 % Nei % 16 % Har du byttet jobb i løpet av de siste to årene? Ja % 24 % Nei % 23 % Har du et ønske om å bytte jobb i løpet av de neste to årene? Ja % 40 % Nei % 17 % Tabell 2 viser at respondentene som er i overgangsfaser, rapporterer større grad av interesse og behov for karriereveiledning enn respondentene som ikke er i overgangsfaser. Særlig er det de individene som ønsker å begynne på ny utdanning eller i ny jobb, som har stor interesse og stort behov for karriereveiledning. 59 prosent av individene som ønsker å begynne på ny utdanning, er interessert i karriereveileding, og 45 prosent oppgir at de har behov for slik veiledning. For dem som ønsker å bytte jobb, er tallene henholdsvis 55 og 40 prosent. Hvilke tjenester er interessante? Karriereveiledning består av mange forskjellige tjenester. Dersom respondentene skulle få veiledning, hva slags tjenester ville de være interessert i? De forskjellige alternativene er vist i figur 2.

17 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 17 Figur 2 Interesse per tjeneste. Prosent. N= Veiledning om mine karrieremuligheter 51 Oppdatert informasjon om arbeidsmarkedet 49 Hjelp til å kartlegge min kompetanse 46 Informasjon om regelverk og rettigheter knyttet til utdanning 46 Veiledning i hvordan gjennomføre et jobbintervju 43 Utdanningstilbud 41 Veiledning i å skrive CV og jobbsøknad 38 Hjelp til å få gjennomført en realkompetansevurdering 37 Ulike yrker 37 Valg av utdanning 37 Kartlegging av mine interesser 32 Godkjenning av utdanning fra utlandet 25 Informasjon om studier i utlandet 22 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Drøyt halvparten av alle respondentene syns alternativene «veiledning om mine karrieremuligheter» og «oppdatert informasjon om arbeidsmarkedet» er interessante. Videre følger alternativene «hjelp til å kartlegge min kompetanse», «informasjon knyttet til regelverk og rettigheter knyttet til utdanning», «veiledning i hvordan gjennomføre et jobbintervju» og «utdanningstilbud». I figur 3 er utvalget begrenset til de individene som er interessert i karriereveiledning. Rangeringen av alternativene blant dem som er interessert i karriereveiledning, er relativt lik rangeringen til utvalget totalt. Figur 3 Interesse per tjeneste. Prosent. N=342. Veiledning om mine karrieremuligheter 81 Hjelp til å kartlegge min kompetanse 74 Oppdatert informasjon om arbeidsmarkedet 70 Informasjon om regelverk og rettigheter knyttet til utdanning 66 Valg av utdanning 64 Veiledning i hvordan gjennomføre et jobbintervju 63 Utdanningstilbud 62 Ulike yrker 60 Veiledning i å skrive CV og jobbsøknad 59 Hjelp til å få gjennomført en realkompetansevurdering 55 Kartlegging av mine interesser 54 Godkjenning av utdanning fra utlandet 37 Informasjon om studier i utlandet 33 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 81 prosent av dem som er interessert i karriereveiledning, ønsker veiledning om karrieremulighetene sine. Videre ønsker 74 prosent hjelp til å kartlegge kompetansen sin, og 70 prosent ønsker oppdatert informasjon om arbeidsmarkedet. Med unntak av de to alternativene som omhandler utdanning i utlandet, er over halvparten interessert i de resterende alternativene.

18 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 18 Tabell 3 Interesse per tjeneste, fordelt på utdanningsnivå og hovedbeskjeftigelse. Prosent. N= Grunnskole Vgs yrkesfag Vgs allmennfag Universitet/ høyskole I arbeid Under utdanning Valg av utdanning 58 % 45 % 46 % 31 % 35 % 51 % 38 % Ulike yrker 49 % 46 % 56 % 29 % 33 % 58 % 44 % Utdanningstilbud 55 % 51 % 49 % 35 % 39 % 50 % 44 % Informasjon om studier i utlandet 19 % 21 % 33 % 20 % 20 % 40 % 22 % Godkjenning av utdanning fra utlandet 28 % 24 % 32 % 23 % 23 % 36 % 30 % Informasjon om regelverk og rettigheter knyttet til utdanning 58 % 57 % 55 % 40 % 45 % 53 % 47 % Veiledning om mine karrieremuligheter 52 % 59 % 62 % 45 % 48 % 69 % 46 % Kartlegging av mine interesser 59 % 40 % 36 % 26 % 30 % 38 % 40 % Hjelp til å kartlegge min kompetanse 55 % 56 % 55 % 40 % 44 % 60 % 46 % Hjelp til å få gjennomført en realkompetansevurdering 41 % 50 % 42 % 31 % 37 % 42 % 37 % Oppdatert informasjon om arbeidsmarkedet 56 % 54 % 58 % 45 % 47 % 62 % 50 % Veiledning i å skrive CV og jobbsøknad 57 % 47 % 47 % 32 % 34 % 58 % 48 % Veiledning i hvordan gjennomføre et jobbintervju 59 % 52 % 52 % 36 % 41 % 56 % 44 % Annet Tabell 3 inkluderer hele utvalget og viser interessen for de forskjellige alternativene når respondentene er gruppert etter utdanningsnivå og hovedbeskjeftigelse. Totalt ser studentene ut til å ha interesse for mange av alternativene. I likhet med de andre gruppene er interessen for alternativene «veiledning om mine karrieremuligheter», «oppdatert informasjon om arbeidsmarkedet» og «informasjon om regelverk og rettigheter tilknyttet utdanning» stor. Videre viser de som er under utdanning, interesse for alternativene knyttet til valg av utdanning og yrke og dessuten veiledning til søknads- og intervjuprosesser. Interessen for de sistnevnte alternativene er lavere for de respondentene som allerede er i jobb. Når individene er gruppert etter utdanningsnivå, ser vi at interessen for de forskjellige alternativene er lavere for de som har høyskole- og universitetsutdanning, enn for de andre utdanningsgruppene. Det eneste unntaket er for alternativet «informasjon om studier i utlandet», hvor interessen er på omtrent samme nivå som for de som har grunnskoleutdanning.

19 KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 19 Når er karriereveiledning nyttig? Figur 4 I hvilke situasjoner ville det ha vært nyttig med karriereveiledning? Prosent. N= % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % % 20 % % 0 % Endring av oppgaver i min nåværende jobb Bytte av jobb At jeg ønsker å få meg jobb Valg av utdanning At jeg rammes av nedbemanning Omskolering eller etter- og videreutdanning På spørsmål om når karriereveiledning ville ha vært nyttig, svarer over halvparten av respondentene at det ville ha vært nyttig ved omskolering eller etter- og videreutdanning (figur 4). Det er i tråd med den store interessen og det store behovet for karriereveiledning blant individer i overgangsfaser. Videre er det mange, over 40 prosent, som mener at det ville ha vært nyttig ved nedbemanning, ved valg av utdanning eller hvis respondenten ønsker å få seg jobb. Det er imidlertid mindre enn én av fem som mener at karriereveiledning ville ha vært nyttig ved endring av oppgaver i nåværende jobb. Figur 5 I hvilke situasjoner ville det ha vært nyttig med karriereveiledning? Fordelt på hovedbeskjeftigelse. Prosent. N= % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % % 20 % % 0 % Valg av utdanning Bytte av jobb Endring av oppgaver i min nåværende jobb Omskolering eller etter- og videreutdanning I arbeid Under utdanning Annet At jeg rammes av nedbemanning At jeg ønsker å få meg jobb 100 % 90 % 80 % 70 % 60 %

20 30 % 20 % 10 % KARRIEREVEILEDNING: BEHOV, UTBYTTE OG BETYDNING 20 0 % Valg av utdanning Bytte av jobb Endring av oppgaver i min nåværende jobb Omskolering eller etter- og videreutdanning At jeg rammes av nedbemanning At jeg ønsker å få meg jobb Figur 6 I hvilke situasjoner ville det ha vært I arbeid nyttig med Under karriereveiledning? utdanning Annet Fordelt på utdanningsnivå. Prosent. N = % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % % 20 % % 0 % Valg av utdanning Bytte av jobb Endring av oppgaver i min nåværende jobb Omskolering eller etter- og videreutdanning At jeg rammes av nedbemanning At jeg ønsker å få meg jobb Grunnskole Vgs yrkesfag Vgs allmennfag Universitet/høyskole Figur 5 og figur 6 viser i hvilke situasjoner respondentene mener at karriereveiledning ville ha vært nyttig, inndelt etter utdanningsnivå og hovedbeskjeftigelse. Respondentene i kategorien «annet», som verken er i arbeid eller er under utdanning, opplever karriereveiledning som nyttig i flere forskjellige situasjoner. Blant annet oppgir 51 prosent at karriereveiledning kunne ha vært nyttig for dem i forbindelse med at de ønsker å få seg jobb, og 48 prosent oppgir at det kunne ha vært nyttig i forbindelse med valg av utdanning. Blant utdanningsgruppene er det flest blant dem som har fullført yrkesfag, som mener at karriereveiledning ville ha vært nyttig. 63 prosent av disse mener at det ville ha vært nyttig ved omskolering eller etter- og videreutdanning. Individene som har høyskole- og universitetsutdanning, mener i mindre grad at karriereveiledning ville ha vært nyttig i de ulike situasjonene. 4.3 Faktorer som påvirker bruk av karriereveiledningstilbudet Som vi har beskrevet foran, er det mange av respondentene som mener at karriereveiledning kan være nyttig i forskjellige situasjoner. Det er imidlertid flere faktorer som påvirker hvorvidt, eller i hvor stor grad, personer vil benytte seg av tjenester innen karriereveiledning. Kjennskap til tilbudet Kjennskap til karriereveiledningstilbudet er viktig for å kunne benytte seg av tjenestene. 44 prosent av det totale antallet respondenter sier at de vet hvor de kan henvende seg dersom de ønsker karriereveiledning (se tabell 4). 52 prosent av dem som har fullført allmennfag, oppgir at de vet hvor de kan henvende seg, mens bare 36 prosent av dem som har grunnskole som høyeste utdanning, vet det. Fordelt på hovedbeskjeftigelse er det flest individer som er under utdanning, som sier at de vet hvor de kan henvende seg. Det er også over 50 prosent av individene i kategorien «annet» som oppgir at de vet dette.