Karriereveiledning viser vei! En analyse av brukeres opplevelse og utbytte av veiledningstilbudet ved et utvalg karrieresentre i Norge.

Transkript

1 Karriereveiledning viser vei! En analyse av brukeres opplevelse og utbytte av veiledningstilbudet ved et utvalg karrieresentre i Norge.

2 Karriereveiledning viser vei! En analyse av brukeres opplevelse og utbytte av veiledningstilbudet ved et utvalg karrieresentre i Norge. Lene Guthu Line Wiktoria Engh Tonje Foosnæs Gravås ISBN Vox 2012 Grafisk produksjon: Månelyst as

3 Karriereveiledning viser vei! 1 Forord Nasjonal enhet for karriereveiledning ble opprettet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i 2011, og lagt til Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Hensikten med enheten er å styrke tverrsektoriell koordinering av karriereveiledningsarbeidet, og bidra til profesjonalisering, kvalitetsutvikling og tilgang, blant annet gjennom stimulering til videre utvikling av karrieresentre i fylkene. Vox har gjennomført en rekke undersøkelser for å kartlegge blant annet tilbud, etterspørsel, behov og interesse for karriereveiledning i landets fylker. Målet er å styrke kunnskapsnivået og kvaliteten i arbeidet med karriereveiledning, og bidra til likeverdige tilbud for unge og voksne i alle livsfaser. Denne rapporten tar utgangspunkt i pilotprosjekter Vox har satt i gang for å få mer kunnskap om karrieresentrenes tilbud. Vi har sett på hvem som mottar veiledning ved karrieresentrene og hva slags utbytte brukerne opplever av veiledningen. Prosjektet har vært ledet av Lene Guthu ved Vox, som sammen med Line Wiktoria Engh og Tonje Foosnæs Gravås har skrevet rapporten. Tone Soldal og Kathrine Lønvik har bidratt i arbeidet med å samle inn data og gjennomføring av intervjuer.

4 2 Karriereveiledning viser vei! Sammendrag Karriereveiledning er et prioritert satsingsområde for regjeringens kompetansepolitikk. Opprettelsen og videre utvikling av karrieresentre er i den forbindelse et viktig virkemiddel. Tilbudet er tilgjengelig for alle grupper i befolkningen, men er særlig rettet mot voksne som ikke har muligheten til å benytte seg av andre veiledningstilbud, som for eksempel ved videregående skoler eller høyskoler og universitet. Derfor er tilbudet som eksisterer ved de fylkeskommunale karriereveiledningssentrene, viktig særlig for utsatte grupper av befolkningen. Denne rapporten bidrar med kunnskap om effekten av karriereveiledning. Dette er et pilotprosjekt der et utvalg karriersentre og deres brukere har deltatt. Resultatene er basert på brukeres vurdering av tilbudet de har mottatt ved karrieresentrene, og av hvordan karriereveiledning har bidratt til konkrete endringer når det gjelder deltakelse i utdanning eller arbeidsliv. Resultatene viser at karrieresentrene når en målgruppe av voksne personer som ofte befinner seg i en utsatt situasjon på arbeidsmarkedet. Tilbudet blir i stor grad benyttet av voksne med lav utdanning og voksne som er i en overgangsfase i sin tilknytting til arbeidslivet. Brukerne er godt fornøyde med tilbudet de får, og opplever at veiledningen har hatt en positiv effekt for dem. I overkant av halvparten av brukerne som har fått veiledning, har startet på en utdanning etter veiledningen. Nesten like mange har endret sin arbeidssituasjon, enten ved at de har gått fra å være arbeidsledige til å komme i jobb, at de har fått ny jobb, eller at det har skjedd en endring i eksisterende arbeidsforhold. Brukerne opplever at veiledningen har vært svært viktig for at endringene har funnet sted. Det er en prioritert oppgave for Vox å styrke kunnskapsgrunnlaget på karriereveiledningsfeltet i Norge. Dette vil vi gjøre gjennom å innhente og formidle informasjon om tilbudet som blir gitt ved karrieresentrene, og hvilke effekter veiledningen ser ut til å ha for brukerne. Det er en målsetting at alle karrieresentrene skal benytte seg av nasjonale bruker- og effektundersøkelser i samarbeid med Vox. Ga meg motivasjon til å fortsette studiene Grete Bakken (35) er både sosionom og har studert pedagogikk. Det hjelper lite for å få fast ansettelse i barnehagen hun jobber i, siden det krever at hun tar det fireårige deltidsstudiet ABF (Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning). Da hun startet opp i høst, var motivasjonen laber og tanken på å gi opp var stadig tilstede. Da hun ble oppmerksom på Papirbredden karrieresenter i nærheten av skolen, bestilte hun en time. Det angrer hun ikke på i dag. - Jeg har fått veldig god hjelp til å reflektere over situasjonen min. Han (veilederen) tenker helhetlig på hele mennesket, og ikke bare utdanning for seg i en boks, sier Bakken. Hun legger til at veiledningen har vært avgjørende for at hun har fortsatt på studiet. Hun nøler ikke med å anbefale karriereveiledning til andre. Grete Bakken (35) - Det er et kjempefint tilbud! For meg var det viktig at karriereveilederen hadde mye erfaring, kunne sette seg inn i min situasjon og stille de rettes spørsmålene, avslutter hun.

5 Karriereveiledning viser vei! 3 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Karriereveiledning i Norge Karrieresentre i fylkene Effekter av veiledning hva skjer etter veiledning? Hvem er respondentene? endring i utdanning endring i arbeidssituasjon Brukerundersøkelser viser fornøyde brukere Tilfredshet med tilbudet Hvem er brukerne? Bakgrunn for veiledningen informasjon om karrieresentrenes tilbud Behov for mer karriereveiledning... 19

6 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING Innledning 1Det blir stadig viktigere å være omstillingsdyktig i møte med et arbeidsliv som er i endring, og som stiller større krav til kompetanse. Samtidig er valgmulighetene når det gjelder utdanning mange, og arbeidsmarkedet kan framstå som uoversiktlig. Karriereveiledning kan bidra til at den enkelte får bedre oversikt og høyere bevissthet om egne muligheter, og legge til rette for bedre samsvar mellom den enkeltes utdanningsvalg og arbeidslivets behov for kompetanse. Den ønskede effekten av økt kunnskap om utdannings- og jobbmuligheter og bedre innsikt i egen kompetanse er å redusere frafall i utdanning og arbeidsliv, øke gjennomstrømming i utdanningssystemet og å fremme overgang til arbeidsmarkedet. I dag har i overkant av en halv million voksne nordmenn bare grunnskole som høyeste fullførte utdanning, og frafallet i videregående skole er relativt uendret til tross for økte innsatser på området. Samtidig viser SSBs kompetanseframskrivinger at arbeidslivets etterspørsel etter personer med lav utdanning vil reduseres ytterligere i framtiden (R. Bjørnstad, Gjeldsvik, Godøy, Holm, & Stølen, 2010; Roger Bjørnstad, Fredriksen, Gjelsvik, & Stølen, 2008). Det er mange som har behov for et karriereveiledningstilbud, både for å unngå feilvalg i utdanning, men også for å komme seg i jobb. 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Det finnes lite forskning som kan dokumentere effekter på karriereveiledningsfeltet i Norge (Damvad 2012). Vox har startet arbeidet med å dokumentere effekt av de karriereveiledningssamtalene som karrieresentrene i fylkene gir. Vox gjennomførte et pilotprosjekt i 2011, hvor vi i samarbeid med ti karrieresentre fordelt på sju fylker ble utarbeidet og testet ut en nasjonal brukerundersøkelse for karrieresentrene. Brukerundersøkelsen har til hensikt å fange opp de mer umiddelbare opplevelsene av utbytte fra veiledningssamtalen. Samtidig gir denne typen undersøkelse oss en god indikasjon på hvem det er som bruker et slikt tilbud, og i hvilke situasjoner den enkelte oppsøker

7 BEHOV OG INTERESSE Karriereveiledning FOR KARRIEREVEILEDNING viser vei! 5 Kap 1 karriereveiledning. Vi gjennomførte brukerundersøkelsene kort tid etter at veiledning var mottatt. I samarbeid med to karrieresentre utarbeidet vi også en undersøkelse som hadde til hensikt å fange opp de mer langsiktige effektene av karriereveiledningen for de som mottar veiledning. Undersøkelsen blir her referert til som «Effektundersøkelsen». Undersøkelsen tar for seg i hvilken grad det har skjedd en endring i brukernes utdannings- og/eller arbeidssituasjon i etterkant av veiledningen, og hvorvidt de opplever at veiledningen har påvirket denne endringen. I tillegg til spørreundersøkelsene har vi gjennomført intervjuer med flere personer som har fått karriereveiledning. Hensikten med dette arbeidet er å synliggjøre effekter og opplevd utbytte av veiledning gjennom en «effektpakke» der vi samler informasjon og data fra flere kilder. 1.2 Karriereveiledning i Norge Karriereveiledning er tjenester og aktiviteter som bidrar til å styrke en persons refleksjon, motivasjon og ferdigheter til å håndtere sin egen karriere, og til å ta valg når det gjelder utdanning og arbeid. Vi kan se karriereveiledning både i et bredt og et smalt perspektiv. Et bredt perspektiv på karriereveiledning vil inkludere alle organiserte aktiviteter som bidrar til å øke en persons kunnskaper og ferdigheter når det gjelder utdanning, jobb og karriere, for eksempel deltakelse på jobbsøkerkurs, generell informasjonsinnhenting, gruppeveiledning, bruk av digitale karriereveiledningstjenester, deltakelse på jobbmesser, arbeidspraksis, kurs- og undervisning med karriere og arbeidsliv som tema osv. Et smalt perspektiv på karriereveiledning ser bare på den individuelle veiledningssamtalen mellom en karriereveileder og personen som mottar veiledning. Personer som oppsøker et karrieresenter for å få veiledning, vil være i ulik alder og livssituasjon. Derfor vil tema og målsetning for samtalene naturlig nok variere. Typiske tema i karriereveiledningssamtaler vil likevel være valg av utdanning, utforsking av egne interesser og jobbønsker, kompetansekartlegging, mer langsiktig karriereplanlegging, forberedelse til jobbsøkingsprosesser (cv, søknad, intervjutrening), kartlegging av personens utdannings- og jobbmuligheter, spørsmål knyttet til rettigheter og muligheter for voksenopplæring, og eventuelt tilrettelegging for realkompetansevurdering Karrieresentre i fylkene Karriereveiledning foregår på flere arenaer i Norge. I grunnskolen og i videregående opplæring har elever tilgang til utdannings- og yrkesrådgiving 1, både som del av undervisningen 2 og i form av samtaler med rådgiver. Det finnes også et tilbud om veiledning i regi av oppfølgingstjenesten. En del høgskoler og universiteter har egne karrieresentre som tilbyr karriereveiledning til studenter og nyutdannede. I tillegg til veiledning gitt ved ulike utdanningsinstitusjoner tilbyr Nav veiledning til arbeidssøkere. Siden 2003 har det vært jobbet med å utvikle en struktur av offentlig tilgjengelige karrieresentre i fylkene. Disse sentrene er opprettet i regi av fylkeskommunen og Partnerskap for karriereveiledning 3, blant annet for å imøtekomme behov for karriereveiledning hos grupper som ikke har tilgang til karriereveiledning gjennom skole, Nav, attføringsbedrift eller universitet/høgskole, eller som ønsker mer eller annen veiledning enn de kan få hos disse tilbyderne. En undersøkelse om karrieresentrene (Hatlem, Ianke et al. 2012) som ble gjennomført våren 2012 viste at det på det tidspunktet var 41 karrieresentre fordelt på 14 fylker i Norge. I etterkant av undersøkelsen har Sogn og Fjordane startet etableringen av i alt fire karrieresentre, og karrieresenter nummer ni er opprettet i Nordland. Det er derfor til sammen opprettet 46 karrieresentre i Norge 4. Karrieresentrene er ulikt organisert, og det kan variere hvilke tilbud og aktiviteter de har. Felles for karrieresentrene som er bredest anlagt, er at de: tilbyr gratis karriereveiledning til alle voksne i og utenfor arbeidsliv og utdanning bidrar til kompetanseheving av rådgivere i skolesektoren og veiledere i Nav bidrar til kvalitetsheving av karriereveiledningstjenestene gjennom faglig utvikling, og ved å tilby sin ekspertise til lokale aktører bidrar til bedre koordinering og økt samarbeid på systemnivå mellom aktører som jobber med karriereveiledning i fylket jobber inn mot lokalt arbeidsliv, for eksempel som støttespillere når det gjelder et inkluderende arbeidsliv og omstillings- og nedbemanningsprosesser i virksomheter tilrettelegger for realkompetansevurdering 1 Elever i ungdoms- og videregående skole har lovfestet rett til nødvendig rådgiving (opplæringslova 9-2, forskrift til opplæringslova 22-3). Voksne med rett til opplæring på grunnskole og videregående nivå har rett til rådgiving for å kartlegge hvilket tilbud de har behov for (opplæringslova 4A-8). 2 For eksempel gjennom faget utdanningsvalg på ungdomsskolen, se udir.no/ læreplaner 3 Se faktaboks om Partnerskapene 4 Det er fortsatt fire fylker som ikke har karrieresenter: Oslo, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Finnmark.

8 kap 1 6 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING Karriereveiledning viser vei! Karrieresentrene blir finansiert ved bidrag fra ulike aktører. De som vanligvis bidrar, enten i form av penger eller med andre ressurser, er fylkeskommunene, Nav og kommuner. I tillegg mottar alle fylkene et statlig stimuleringstilskudd til arbeidet med karriereveiledning, per dags dato 28 millioner kroner fordelt på 19 fylker. Disse pengene fordeles av Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox til Partnerskap for karriereveiledning, og tilskuddet inngår i mange fylker i finansieringen av karrieresentrene. Figur 1: Norgeskart med oversikt over karrieresentrene. Fylke Antall karrieresentre Akershus 3 Aust-Agder 3 Buskerud 4 Hedmark 5 Hordaland 1 Nordland 9 Nord-Trønderlag 1 Oppland 6 Rogaland 3 Sogn- og Fjordane 4 Telemark 1 Troms 1 Vest-Agder 3 Vestfold 1 Østfold 1 Totalt 46 Troms 1 Nordland 9 Nord-Trønderlag 1 Oppland 6 Sogn- og Fjordane 4 Hedmark 5 Buskerud 4 Hordaland 1 Akershus 3 Telemark 1 Rogaland 3 Vestfold 1 Østfold 1 Aust-Agder 3 Vest-Agder 3 FAKTA Kort om fylkesvise partnerskap for karriereveiledning Partnerskap for karriereveiledning er en samstyringsform opprettet med den hensikt å utvikle et forpliktende samarbeid mellom aktørene som er involvert i karriereveiledningsarbeidet i fylkene. Målet med dette er bedre koordinering og samarbeid, for å sikre kvalitet og tilgang til karriereveiledning for alle innbyggere i et livslangt perspektiv av 19 fylker har opprettet slike partnerskap. 6 Andre partnere i samarbeidet, i tillegg til fylkeskommunen og Navs fylkesledd, er ofte kommuner, partene i arbeidslivet og universitets- og høgskolesektoren. Kort om karriereveilederne En undersøkelse utført av Vox (Hatlem, Ianke & al. 2012) viser at både senterlederne og veilederne ved karrieresentrene, har gjennomgående bred erfaring og høy kompetanse innen karriereveiledning. Majoriteten av ansatte ved sentrene har mer enn fire års studier på høyskole eller universitet. Over halvparten har relevant erfaring fra skolesektoren og nærmere 35 prosent har bakgrunn fra Nav eller attføringsbedrift. 81 prosent har gjennomført videreutdanning innen karriereveiledning/ rådgiving, og 64 prosent av karriereveilederne har gjennomført etterutdanningskurs som har gitt dem annen reevant veiledningskompetanse, blant annet innen veiledningsmetodikk og ulike sertifiseringer i veiledningsverktøy. 5 Østlandsforskning har gjennomført en studie av fylkesvise partnerskap for karriereveiledning (Stokke & Nyhus 2010). 6 Den årlige innrapporteringen til Vox fra fylkeskommunene om bruk av tildelte midler til Partnerskap for karriereveiledning viser at følgende fylker ikke har etablert partnerskap: Hedmark, Sogn- og Fjordane, Møre- og Romsdal.

9 BEHOV OG studieforbund INTERESSE FOR og KARRIEREVEILEDNING Norskopplæring 7 2Effekter av veiledning hva skjer etter veiledning? FAKTA Effektundersøkelsen Datainnsamlingen for effektundersøkelsen ble gjennomført i februar Sju karrieresentre i Nordland fylke og ett senter i Oppland fylke deltok i undersøkelsen. Utvalget for undersøkelsen bestod av 868 brukere som hadde mottatt karriereveiledning i løpet av 2010 og Resultatene er basert på svar fra 265 respondenter (svarprosent: 31). Respondentene i undersøkelsen har fått veiledning ved ett av følgende karrieresenter: Bodø, Mo i Rana, Ofoten, Indre Salten, Ytre Helgeland, Mosjøen, Lofoten og Opus Gjøvikregionen. For sju av ti brukere er det mer enn et halvt år siden de var inne til siste veiledningstime, for fire av ti er det mer enn ett år siden. Denne undersøkelsen har til hensikt å se på effekter målt i forhold til endring i brukernes utdannings- og arbeidsliv i etterkant av veiledningen. Derfor er det viktig at det skal ha gått nok tid til at brukerne skal ha rukket å foreta seg noe. Over halvparten av brukerne har hatt mer enn én samtale med en veileder. Det er imidlertid mest vanlig bare å ha én samtale (43 prosent).

10 kap 2 8 BEHOV Karriereveiledning OG INTERESSE viser FOR KARRIEREVEILEDNING vei! Resultatene fra undersøkelsen viser at over halvparten av brukerne har påbegynt utdanning etter at de fikk karriereveiledning. For mange er det nettopp informasjon om hvilke utdanningsmuligheter som finnes, som er hovedmotivasjonen for å oppsøke et slikt tilbud. Nærmere 80 prosent av de som har startet utdanning etter veiledning, oppgir at de er helt eller delvis enige i at karriereveiledningen ga dem motivasjon til å ta utdanning. For voksne som er i en overgangsfase når det gjelder endring i arbeidssituasjon, viser denne undersøkelsen at karriereveiledning er spesielt viktig når det gjelder bevisstgjøring av egen kompetanse. Denne rapporten viser effekter av karriereveiledning basert på brukernes opplevelser av den veiledningen de har fått, og endringer i form av overgang til utdanning eller endring i jobbsituasjon. Brukernes rapportering om endringer når det gjelder utdanning og jobbsituasjon, må vi se i sammenheng med den enkeltes bakgrunn og utgangspunkt for å oppsøke karriereveiledning. 2.1 Hvem er respondentene? Nærmere halvparten av respondentene oppsøkte karriereveiledning fordi de ønsket en samtale om ulike utdanningsmuligheter. Mange oppsøkte også sentrene fordi de ønsket en realkompetansevurdering (tolv prosent). I overkant av en tredjedel av respondentene oppgir at de er henvist fra Nav. Det er en klar overvekt av kvinner blant respondentene (67 prosent). Både blant yngre og eldre brukere er det flest kvinner som har svart på denne undersøkelsen. Hver tredje person er eldre enn 40 år, og det er relativt få personer under 25 år blant respondentene (18 prosent). De aller fleste som har svart på denne undersøkelsen, er født i Norge (88 prosent). Figur 2: Bakgrunn for å oppsøke karriereveiledning. N=265. I prosent Spørsmål: Hva var den viktigste årsaken til at du kontaktet karrieresentret? Jeg ønsket samtale om utdanningsmauligheter 45 % Jeg ønsket en realkompetansevurdering 24 % Andre grunner Jeg var arbeidsledig og ønskat å komme i jobb Jeg ønsket å bytte jobb 11 % 11 % 9 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figur 3: Respondentenes utdanningsnivå. N=265. I prosent Høyskole/universitet, mer enn tre år 6 % Høyskole/universitet, tre år eller mindre 10 % Fagskole 3 % Fullført videregående skole, fag/svennebrev eller studiekompetanse 36 % Videregående skole, fullført to år 21 % Videregående skole, fullført ett år Grunnskole 11 % 13 % Ingen fullført grunnskole 0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 %

11 Karriereveiledning viser vei! 9 Kap 2 Den største gruppen har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. De fleste av disse har tidligere startet på en videregående utdanning, men ikke fullført mer enn ett eller to år. Det er relativt få med høyere utdanning som har svart på undersøkelsen. 16 prosent har utdanning på høyskole/ universitetsnivå, de fleste med kortere varighet (tre år eller mindre). 36 prosent har videregående skole som sin høyeste fullførte utdanning. 16 prosent av disse har studiekompetanse, 14 prosent fag/svennebrev, mens seks prosent har både studiekompetanse og fag/svennebrev. Flertallet står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, enten ved at de er arbeidsledige/mottakere av arbeidsavklaringspenger (41 prosent), eller ved at de er under utdanning (27 prosent). 26 prosent oppgir at de jobber fulltid. 2.2 Endring i utdanning Over halvparten (52 prosent) har påbegynt utdanning etter veiledning ved karriersenteret. «Påbegynt utdanning» betyr at de har begynt på et utdanningsløp på grunnskole, videregående opplæring, fagskole eller på universitets- og høyskolenivå. De fleste av dem som startet utdanning etter veiledningen, er fremdeles i utdanning (77 prosent). Kun fem prosent har avbrutt utdanningen uten å fullføre. De fleste oppgir at det er personlige årsaker til at de valgte å avbryte utdanningen. Flere oppgir også som frafallsgrunn at utdanning vanskelig lar seg kombinere med familieliv. En av tre som startet utdanning etter veiledning, har påbegynt studier på videregående skoles nivå, og av dem har de fleste startet på yrkesfaglig opplæring. Av de som har valgt en yrkesrettet utdanning, har den største andelen startet på helse- og sosialfag. Den nest største gruppen oppgir fagbrev i barne- og ungdomsarbeid, etterfulgt av kontor- og administrasjonsfag. Av alle som har startet på en videregående utdanning, er det også en stor gruppe som enten har påbegynt eller tatt opp igjen allmennfag som matte, fysikk, norsk, engelsk, historie og samfunnsfag. Bakgrunnen for dette kan enten være at de mangler et fag for å komme inn på ønsket videre utdanning, eller at de ønsker å forbedre karakterer med samme formål. Tolv prosent har startet på en høyere utdanning, hvorav den største andelen har startet på ingeniørutdanning. Andre utdanningsløp som er oppgitt er personalledelse og kompetanseutvikling, økonomi og ledelse, sykepleie, rettsvitenskap og lærerutdanning. Figur 4: Påbegynt utdanning etter veiledning. N=265. I prosent Studier på høyskole elleruniversitet 12 % Fagskole 2 % Videregående opplæring, studiekompetanse 12 % Videregående opplæring, yrkesfag 20 % Grunnskoleopplæring 0 % Annet 5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Figur 5: Hvordan veiledning ved karrieresenteret har påvirket valget om å ta mer utdanning? N=137. I prosent Spørsmål: Hvordan har karriereveiledningen påvirket ditt valg om å ta mer utdanning? Figuren viser andelen som svarer 5 eller 4, helt eller delvis enig. Karriereveiledning ga meg motivasjon til å ta utdanning Karriereveiledning var avgjørende for at jeg startet videre utdanning Gjennom karriereveiledning ble det klart for meg hvilken utdanning som passet best for meg Jeg hadde begynt på utdanningen uavhengig av karriereveiledning % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % helt enig delvis enig

12 kap 3 10 BEHOV studieforbund OG INTERESSE og Norskopplæring FOR KARRIEREVEILEDNING Nærmere 80 prosent av de som har startet utdanning etter veiledning, oppgir at de er helt eller delvis enige i at karriereveiledningen ga dem motivasjon til å ta utdanning. Svært mange oppgir også at veiledningen var avgjørende for at de startet på videre utdanning (67 prosent). For mange har veiledningen vært viktig for å klargjøre hvilken utdanning de skulle starte på. Et stort flertall opplever at karriereveiledningen gjorde at det ble klart for dem hvilken utdanning som passet dem best. Mens flest uttrykte et behov for generell informasjon om hvilke utdanningsmuligheter som finnes, trengte andre hjelp med selve søkeprosessen. Flere gir tilbakemeldinger om at veiledningen har hjulpet dem med å se nye muligheter, og samtidig gitt dem troen på at det lar seg gjennomføre. Et mindretall sier at de hadde begynt på utdanningen uavhengig av karriereveiledning. Ni prosent har gått fra å være arbeidsledige til å få jobb i etterkant av veiledningen. En like stor andel har byttet jobb og fått ny arbeidsgiver. En gruppe er i samme jobb, men har fått nye arbeidsoppgaver (fire prosent), mens to prosent har fått økt sin stillingsprosent. Ni prosent oppgir at de ikke lenger er i jobb. Det forholdsvis høye tallet må ses i sammenheng med at over halvparten i denne gruppen (57 prosent) har påbegynt studier etter at de har mottatt karriereveiledning. 25 prosent har svart «annet» på spørsmålet om hvilke endringer de har hatt i arbeidssituasjonen sin i etterkant av karriereveiledningen. I denne gruppen er det flere som oppgir at de er i ulike vikariater eller at de er i deltidsstilling, også kombinert med studier. Enkelte oppgir at endringene skyldes at de er blitt sykemeldt, eventuelt at de nå mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). 2.3 Endring i arbeidssituasjon Nesten halvparten av de som har mottatt veiledning ved et karrieresenter, har hatt en endring i arbeidssituasjon i etterkant. Tabell 1: Endring i arbeidssituasjon etter veiledning. N=265. I prosent Spørsmål: Vi ønsker å vite om det har skjedd noen endringer i din arbeidssituasjon i tiden etter at du fikk veiledning ved karrieresenteret. Har noen av følgende endringer skjedd i din arbeidssituasjon? (Flere svar er mulig.) Antall Prosent Jeg har byttet jobb og fått ny arbeidsgiver 25 9 % Jeg har gått fra å være arbeidsledig til å ha jobb 24 9 % Jeg har ikke lenger jobb 23 9 % Jeg har samme arbeidsgiver, men har fått nye arbeidsoppgaver 11 4 % Jeg har økt min stillingsprosent 5 2 % Jeg har vært i vikariat, men har nå fått fast stilling hos samme arbeidsgiver 4 2 % Annet % Nei, det har ikke skjedd noen endring i min arbeidssituasjon % Figur 6: Hvordan karriereveiledningen har bidratt til endring av arbeidssituasjon? N=142. I prosent Spørsmål: Hvor enig er du i følgende utsagn om hva veiledningen ved karrieresenteret har hatt å si for endringen av din arbeidssituasjon? Figuren viser andelen som svarer 5 eller 4, helt eller delvis enig. Veiledningen ga meg økt selvtillit til å endre min arbeidssituasjon Karriereveiledningen hadde ingen betydning for endringen i min arbeidssituasjon Dokumentasjon og vurdering av min realkompetanse var viktig for endring av min arbeidssituasjon Informasjonen jeg fikk om arbeidsmarkedet hadde stor betydning Det var i stor grad karriereveiledningen som motiverte meg til å søke ny jobb Karriereveiledningen jeg fikk i å skrive CV og søknad var veldig viktig for endring av min arbeidssituasjon % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % helt enig delvis enig

13 Karriereveiledning viser vei! 11 Kap 3 Veiledningen ser ikke ut til å ha like stor opplevd effekt på endring av arbeidssituasjon som på å komme i gang med utdanning eller opplæring. Men den synes å ha vært spesielt viktig når det gjelder å øke selvtilliten til brukerne slik at de har kunnet endre sin egen arbeidssituasjon (46 prosent). Dokumentasjon og vurdering av egen realkompetanse har også en vært viktig faktor for endring for flere (36 prosent). For mange, spesielt de med mindre endringer i arbeidssituasjonen, har veiledningen hatt liten eller ingen påvirkning på de endringene som har funnet sted (39 prosent). For gruppen av brukere som stod utenfor arbeidslivet, har informasjon om arbeidsmarkedet vært spesielt viktig. Veiledning i å skrive cv og søknad blir i denne sammenhengen i mindre grad oppgitt som en viktig påvirkningsfaktor for de endringene som har funnet sted. Det er varierte tilbakemeldinger på hvordan karriereveiledningen har påvirket den enkeltes arbeidssituasjon. Noen oppgir at veiledningen gjorde dem bevisste på ulike muligheter, og at samtalen gav dem et puff i riktig retning. Andre igjen synes at de hadde lite utbytte av karriereveiledningen, og etterlyser bredere kompetanse hos veilederen, spesielt når det gjelder kjennskap om arbeidsmarkedet lokalt. Fikk drømmen til å gå i oppfyllelse Gunn-Elin hadde ikke studiekompetanse og ønsket om utdannelse innen psykisk helsearbeid virket som en fjern drøm. Karriereveilederen gjorde henne oppmerksom på fagskoletilbudet. Uka etter var hun i gang med studier. Før karriereveiledningen hadde Gunn-Elin vært i Navsystemet en periode. Etter en lengre periode med sykemelding fikk hun arbeidsavklaringspenger da barnehagen hun jobbet i ble nedlagt. Hun manglet studiekompetanse, og verken jobb- eller utdanningsmulighetene så særlig lyse ut. Det endret seg da hun ble tipset om Papirbredden karrieresenter. Gunn-Elin Devold (35) - det var døråpneren, forteller Devold. Hun hadde problemer med matte og fikk derfor ikke studiekompetanse. Fagskolen ble løsningen. Gunn-Elin mener at hun fortsatt hadde vært i Navsystemet dersom veileder ikke hadde gjort henne oppmerksom på fagskoletilbudet. - veiledningen ga trygghet for at jeg kunne komme meg videre. Allerede uka etter begynte hun på fagskolestudier innen psykisk helsearbeid. - Her møtte jeg noen som tok tak og som viste meg vei videre. Hvordan vi blir møtt er viktig. Jeg gikk lutrygget inn og rettrygget ut, avslutter hun.

14 BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING 3Brukerundersøkelser viser fornøyde brukere FAKTA Brukerundersøkelsen I perioden september 2011 til mars 2012 gjennomførte Vox en undersøkelse rettet mot alle som benyttet seg av tilbudet om karriereveiledning ved ti karrieresentre i Norge. Dette er et pilotprosjekt som samtlige fylker fikk tilbud om å delta i, og som sju fylker valgte å bli med på. Totalt sendte vi ut spørreskjema til 883 brukere i perioden, og med en svarprosent på 40 baserer resultatene seg på svar fra 353 brukere. Følgende karrieresentere deltok i undersøkelsen: Fylke Senter Vestfold Karrieresenteret Vestfold Buskerud Papirbredden karrieresenter Oppland Karrieresenteret Opus Gjøvikregionen Rogaland Rogaland Karrieresenter avd. Bryne Troms Karriere Troms Aust-Agder Karrieresenter Sør (Arendal) Hedmark Senter for voksnes læring i Nord-Østerdal Hedmark Fylkesdekkende senter for nettundervisning Rogaland Rogaland Karrieresenter avd. Stavanger Aust-Agder Karrieresenter Vest (Grimstad) Karrieresenteret Vestfold hadde flest brukere som deltok i undersøkelsen. Dernest fulgte Papirbredden karrieresenter i Buskerud og Karrieresenteret Opus i Gjøvikregionen i Oppland. De fleste brukerne som deltok i undersøkelsen, hadde bare vært inne til én veiledningssamtale (66 prosent) før de svarte på undersøkelsen. Når vi refererer til brukerne i denne rapporten, viser det til de som har svart på denne undersøkelsen. Resultatene er ikke representative for alle karrieresentrene i Norge.

15 Karriereveiledning viser vei! 13 Kap 4 Voksne som har fått karriereveiledning ved et karrieresenter, sier at de er godt fornøyde med tilbudet. Brukerne gir gode tilbakemeldinger på tilgjengeligheten til sentrene, samt veilederens kompetanse og det opplevde utbyttet av samtalen. Brukerne er også klare i sin tilbakemelding på hva som er viktigst for å ha et godt tilbud: Veilederen må ha god kunnskap om hvilke utdanningsmuligheter og -tilbud som finnes for voksne. Brukerundersøkelsen avdekker også at karrieresentrene når voksne med lav utdanning, og at brukerne er voksne både i og utenfor arbeidslivet. Tilbudet blir i størst grad benyttet av voksne som er i en overgangsfase, enten ved at de ønsker å ta mer utdanning, eller fordi de ikke er tilfredse med dagens arbeidssituasjon. Brukere ønsker ofte veiledning om hvordan de kan skaffe seg mer eller riktigere kompetanse. 3.1 Tilfredshet med tilbudet Hvor fornøyde brukerne er, om de vil benytte tilbudet igjen og om de vil anbefale karriereveiledning til andre, er gode indikatorer for å måle tilfredshet blant brukere. Resultatene fra undersøkelsen viser at sentrene skårer svært høyt på samtlige av disse målene. Tre av fire brukere er tilfredse med karriereveiledningstilbudet de fikk, 80 prosent ville benyttet tilbudet igjen, og 77 prosent vil anbefale tilbudet til andre. I undersøkelsen ble tilfredshet målt i forhold til tre områder: 1. tilgjengelighet/service 2. veiledningssamtalen 3. veilederen Når det gjelder tilgjengelighet, er brukerne mest fornøyde med sentrenes beliggenhet, og at de ligger i kort avstand fra bosted og jobb. Tilgjengelighet på telefon og kort ventetid fra bestilling av time til veiledningen finner sted blir også vurdert som svært bra. Informasjon på nettsidene og tilgjengelig informasjonsmateriell skårer lavest. Når det gjelder selve veiledningssamtalen er brukerne mest fornøyde med hvordan veiledningen bidrar til å klargjøre muligheter, og til å bevisstgjøre dem på egen kompetanse. Brukerne gir svært god tilbakemelding på veilederens faglige dyktighet, mens de opplever at veilederens kjennskap til det lokale arbeidsmarkedet er mindre bra. Viste meg vei Selv om Farshad Seyedi (45) manglet papirer på revisorutdanningen fra Iran, hadde han et ønske om å kunne praktisere faget sitt i Norge. Språkutfordringer og manglende kjennskap til det norske skolesystemet gjorde at han i stede begynte å jobbe som renholder. Der var han i fem år før en skade i hånden satte en stopper for dette. Så gikk han i en periode på arbeidsavklaringspenger, mens han forsøkte å finne ut hva han skulle gjøre videre. En venninne tipset ham om karrieresenteret i Tønsberg, og han angrer ikke på at han tok kontakt med dem. - uten karriereveiledningen hadde jeg nok fortsatt vært i Nav-systemet, mener Seyedi. Farshad Seyedi (45) Først etter ti år i landet, startet han på revisorutdanning ved Høyskolen i Vestfold. Det var takket være karriereveiledning. Han brukte først to år på å få studiekompetanse, og med gode karakterer kom han inn på bachelorstudiet i revisjon. Han var særlig fornøyd med at det var en norsklærer med i karriereveiledningen som vurderte hvorvidt språkferdighetene hans var gode nok til å ta utdanning. - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne komme meg videre, avslutter han.

16 kap 4 14 Karriereveiledning viser vei! Figur 7: Tilfredshet med tilgjengelighet og service. N=354. I prosent Spørsmål: Hvor fornøyd er du med Karrieresenteret med tanke på Den geografiske avstanden til karrieresenteret Lokalene Ventetiden fra du har bestilt time til selve karriereveiledningen ble gjennomført Tigjengeligheten på telefon og e-post Svært fornøyd Fornøyd Verken eller Lite fornøyd Svært lite fornøyd Vet ikke/ikke aktuelt Åpningstidene Tilgjengelig informasjonsmateriell Informasjon på senterets nettsider % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 8: Tilfredshet med veiledningssamtalen. N=354. I prosent Spørsmål: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om hva veiledningen har betydd for deg? Veiledningen bidro til å klargjøre mine tanker og ideer om framtidig jobb og utdanning Jeg ble mer bevisst min kompetanse Det ble klarere for meg hvilke utdanningsmuligheter som er aktuelle for meg Det ble klarere for meg hvilke valgmuligheterjeg har med tanke på jobb Jeg fikk økt selvtillit til å delta i videre utdanning Jeg fikk økt kjennskap til arbeidsmarkedet Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Jeg fikk selvtillit når det gjelder jobbsøking Veiledningen motiverte meg til å gå i gang med jobbsøking % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

17 BEHOV OG INTERESSE Karriereveiledning FOR KARRIEREVEILEDNING viser vei! 15 Figur 9: Tilfredshet med veilederen. N=354. I prosent Spørsmål: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om karriereveilederen? Veileder var hyggelig og imøtekommende Jeg ble møtt med høflighet og respekt Veileder klarte å sette seg inn i min situasjon Veileder fremsto som faglig dyktig Veileder hadde god kunnskap om de temaene som jeg ville snakke om Veileder motiverte meg Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Jeg fikk svar på mine spørsmål Veileder hadde god kunnskap om utdanningsmuligheter Veileder hadde god kunnskap om arbeidsmarkedet i mitt lokalområde % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Figur 10: Faktorer som er viktige for et godt karriereveiledningstilbud. N=354. I prosent Spørsmål: Hvor viktig mener du at følgende faktorer er for et godt karriereveiledningstilbud? Svar på en skala fra 1 til 5 der 1 er «svært lite viktig» og 5 er «svært viktig». Figuren andelen som svarer 4 og 5. Veileders kunnskap om utdanningsmuligheter/utdanningstilbud Veileders faglige kompetanse innen veiledning God tilgjengelighet på telefon og e-post Veileders kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet God informasjon om tilbudet/hva en veiledningssamtale innebærer Kort ventetid fra timebestilling til veiledningstime 91 % 88 % 86 % 83 % 83 % 79 % Kort avstand fra der jeg bor Åpningstid utenom ordinær arbeidstid 47 % 51 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % På spørsmål om hvor viktig ulike faktorer er for et godt karriereveiledningstilbud, ble veilederens kunnskap om utdanningsmuligheter og -tilbud rangert høyest. Hele 91 prosent mener at dette er viktig for at tilbudet skal være bra. Også veilederens faglige kompetanse innen veiledning blir rangert høyt. Andre faktorer som brukerne vurderer som viktig for et godt karriereveiledningstilbud, er god tilgjengelighet på telefon og e-post, veilederens kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet, god informasjon om tilbudet og hva de kan forvente fra veiledningen, og at det er kort ventetid før man får time til veiledning.

18 kap 5 16 Karriereveiledning viser vei! Bevisstgjorde meg på yrkesvalg Liv Marit Molteberg (44) hadde lenge tenkt at et yrke er bare et yrke. Det var før hun fikk karriereveiledning. Hun hadde i flere år drevet Smerteklinikken i Sarpsborg, men da de måtte flytte ut av lokalene, var hun usikker på om det var denne jobben hun ville fortsette i. Særlig var ikke salg og markedsføring noe hun likte. Med spørsmål om jobbsøk og yrkesvalg tok hun kontakt med Nav. De henviste henne til Karrieresenteret i Sarpsborg, og hun fikk hjelp til å reflektere over andre yrker hun kunne tenke seg og hva slags arbeid hun trives med. - Jeg hadde lenge tenkt på at jeg skulle finne på noe annet, men jeg hadde aldri tenkt så mye på hva jobben skulle gi meg, forteller hun. Sammen med karriereveilederen skrev hun ned hva hun hadde drevet med tidligere og hva slags arbeid hun kunne tenke seg. I tillegg tok hun en kartleggingstest. Den viste at hun passer til å jobbe med mennesker. Liv Marit Molteberg (44) og forberede meg til jobbintervjuer. Det kom til nytte da jeg søkte min nåværende jobb som tannlegeassistent. Hun mener karriereveiledning er noe alle kunne ha nytte av, enten man er usikker på utdannings- eller jobbvalg: - det satte i gang en tankeprosess og bygde opp selvtilliten, mener Molteberg. - Vi så også på stillingsannonser, med tanke hvordan jeg bør skrive søknader - vi tenker ikke så mye på hvilke behov vi selv har. Vi tenker mer yrke. Det er viktig å tenke på hva som gjør deg glad i jobben, avslutter hun. 3.2 Hvem er brukerne? Det er i størst grad kvinner som benytter seg av veiledningstilbudet ved karrieresentrene. Tre av fire brukere er kvinner, og både blant de yngste og eldste brukerne er kvinner overrepresentert. Figur 11: Aldersfordeling. N=354. I prosent Hovedtyngden av brukerne som har svart på denne undersøkelsen, er mellom 20 og 40 år, mens hver fjerde person er eldre enn 40 år. Personer under 20 år utgjør en liten gruppe av de som benytter seg av karriereveiledningstilbudet ved et karrieresenter. En forklaring på dette kan være at unge personer ikke er i målgruppen til sentrene, i tillegg til at de yngre heller benytter seg av veiledningstilbud ved videregående skole, høyskoler eller universitet. 18 til 20 år 21 til 30 år 9 % 32 % En av fire som benytter tilbudet, og som har svart på denne undersøkelsen, er født i et annet land enn Norge. De fleste av disse kommer fra andre land i Europa. 31 til 40 år 33 % Eldre enn 40 år 26 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 %

19 Karriereveiledning viser vei! 17 Figur 12: Høyeste fullførte utdanning. N=354. I prosent Høyskole/universitet, mer enn 3 år Høyskole/universitet, 3 år eller mindre 15% 14 % Fagskole 5 % Fullført videregående skole, fag-/svennebrev 33 % Videregående skole, fullført to år 14 % Videregående skole, fullført ett år Grunnskole 8 % 10 % Ikke fullført grunnskole 1 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Hver tredje bruker har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. En relativt stor andel av disse oppgir at de ved en tidligere anledning har startet på en videregående utdanning, men kun fullført ett (åtte prosent) eller to år (14 prosent). 33 prosent har fullført en videregående utdanning, der 15 prosent har en yrkesfaglig utdanning, tolv prosent har studiekompetanse, mens seks prosent har begge deler. 29 prosent har utdanning på høyskole-/ universitetsnivå. Figur 13: Hovedbeskjeftigelse. N=354. I prosent Spørsmål: Hva er din situasjon i dag? (Flere svar er mulig.) Arbeidsledig/arbeidsavklaringspenger 38 % Under utdanning I arbeid, heltid I arbeid, deltid 21 % 21 % 20 % Mottar sykepenger 12 % Hjemmeværende 6 % Barselpermisjon 3 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % Totalt er 42 prosent av brukerne i arbeid, enten på heltid (21 prosent) eller deltid (20 prosent). 35 prosent av dem som jobber deltid, oppgir at de på samme tid også er under utdanning. En relativt stor andel av brukerne er arbeidsledige og mottakere av arbeidsavklaringspenger (38 prosent).

20 18 Karriereveiledning viser vei! 3.3 Bakgrunn for veiledningen Mens nærmere halvparten av brukerne har oppsøkt karriereveiledning for å få veiledning om videre utdanning, er det også mange som oppsøker karriereveiledning fordi de ønsker en endring i arbeidssituasjonen, og de trenger veiledning om ulike yrkesvalg. Nærmere halvparten av brukerne oppgir at de ønsket karriereveiledning for å få veiledning om utdanning. Noen færre (36 prosent) er mer konkrete når det gjelder ønsket om utdanning, og oppgir at de ønsket omskolering eller etter- og videreutdanning. I overkant av 40 prosent oppgir at de ønsker en endring i arbeidssituasjon, enten å få jobb eller å bytte jobb, som bakgrunn for veiledningen. Hver tredje person som ønsker veiledning i forhold til endring av jobb, ønsker i den forbindelse også å få veiledning om utdanning. Det er relativt få av brukerne som oppsøker tilbudet for å få veiledning i å skrive cv og jobbsøknad, eller for å få veiledning i hvordan gjennomføre et jobbintervju. 3.4 Informasjon om karrieresentrenes tilbud Undersøkelser viser at voksnes kjennskap til karriereveiledningstilbud generelt og til karrieresentrenes tilbud spesielt, er relativt begrenset. En undersøkelse Vox utførte i 2011 viste at 42 prosent av befolkningen visste hvor de kunne henvende seg om de ønsket karriereveiledning, mens bare 20 prosent kjente til et eksisterende karrieresenter i eget fylke (Larsen 2012). Resultatene viser at karrieresentrene er lite kjent i befolkningen, og at det er behov for informasjon og markedsføring av tilbudet. Tall fra brukerundersøkelsen underbygger disse resultatene, og viser at tilgangen til informasjon om det eksisterende karriereveiledningstilbudet er mangelfull. Bare fem prosent av brukerne oppgir at de hadde fått informasjon om karriereveiledning fra informasjonsmateriell fra karrieresenteret. Ti prosent hadde fått informasjon fra karrieresenterets nettside. Da brukerne ble bedt om å vurdere tilfredshet med karrieresentrenes tilbud knyttet til service og tilgjengelighet, er det nettopp informasjon på karrieresenterets nettsider og tilgjengelig informasjonsmateriell som får lavest skår. Figur 14: Bakgrunn for veiledning. N=354. I prosent Spørsmål: Hvorfor ønsket du en karriereveiledning? (Flere svar er mulig.) Få veiledning om utdanning 49 % Ønsker endring av arbeidssituasjon (få jobb, bytte jobb) 42 % Få veiledning om yrkesvalg Ønsker omskolering eller etter- og videreutdanning Få veiledning om jobbmuligheter 36 % 36 % 35 % Få kartlagt min kompetanse 25 % Få informasjon om regelverk og rettigheter til utdanning (f.eks voksenrett) Jeg ble henvist fra Nav Få informasjon om realkompetansevurdering Få informasjon om kompetansehevingstilbud på dagtid, kurs o.l. Få gjennomført en realkompetansevurdering Få veiledning i å skrive cv og jobbsøknad Få veiledning i hvordan gjennomføre et jobbintervju 14 % 13 % 10 % 7 % 6 % 6 % 3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %