Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Transkript

1 Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

2 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm Vox 2013 ISBN: Design: Vox

3 3 Innhold Sammendrag Innledning Metode Analyse- og sammenlikningspopulasjon Hva ser vi på? Tilknytning til arbeidsmarkedet Arbeidsledighet Ledighetsperioder Oppsummering arbeidsmarkedstilknytning Lavinntekt, sykefravær og sosialhjelp Lavinntekt Sykefravær antall og lengde Mottak av sosialhjelp Oppsummering lavinntekt, sykefravær og sosialhjelp Avslutning Referanser Figurliste Tabelliste... 28

4 4 Sammendrag I dette notatet ser vi på ikke-vestlige innvandrere som var arbeidsledige i Vi sammenligner personer som tok videregående utdanning som voksne i perioden , med personer som tok videregående utdanning før dette, og med personer som ikke har tatt videregående utdanning. Vi har også sammenlignet innvandrerne med den øvrige befolkningen. Vi har sett på hvordan det har gått med de ulike utdanningsgruppene i perioden på følgende områder: Arbeid, ledighet, lavinntekt, sykepengemottak og sosialhjelpsmottak. Vi finner at de som har tatt videregående utdanning, enten som unge eller som voksne, i større grad er i arbeid i De som tok videregående som voksne, kom dårligere ut enn både de som tok videregående som unge, og de som kun har grunnskole, når vi ser vi på hvor mange som hadde vært ledige i , og hvor mange ledighetsperioder de har bak seg. De som tok videregående som unge, og de som tok yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksne, har sjeldnere lavinntekt enn de andre utdanningsgruppene. De som tok videregående som unge, har lavest sykepengemottak, sammen med de som hadde videregående fra før, og tok allmennfag som voksne. De som fullførte videregående som unge, mottar sosialhjelp sjeldnest, og i det korteste tidsrommet. De som kommer dårligst ut blant innvandrerne, er de som har begynt på en videregående førstegangsutdanning som voksne, men uten å fullføre denne. Det samme finner vi i den øvrige befolkningen. Samtidig er det i denne utdanningsgruppen at forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er minst. For personer som var arbeidsledige i 1992, tyder våre analyser på at med økt utdanning øker også forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen.

5 5 1. Innledning Dette notatet tar for seg sammenhengen mellom det å gjennomføre videregående skole som voksen og senere arbeidsmarkedstilknytning, inntekt, sykefravær og mottak av sosialhjelp for innvandrere som var arbeidsledige tidlig på 1990-tallet. Vi sammenligner de som gjennomfører en videregående utdanning som voksne, med de som ikke tar slik utdanning som voksne, og med de som begynner på en videregående utdanning som voksne uten å fullføre. Vi sammenligner også innvandrere med den øvrige befolkningen, og undersøker om det å helt eller delvis gjennomføre en videregående utdanning gir forskjellige utfall for disse to gruppene. Analysene i notatet er basert på data fra Statistisk Sentralbyrås Nasjonale utdanningsdatabase (NUDB), Databasen for trygdeytelser (FD-Trygd) og registre for sysselsetting og inntekt. Populasjonen som blir analysert, består av personer som var arbeidsledige ved utgangen av Vi ser på personer som mellom 1993 og 1999 helt eller delvis gjennomførte videregående utdanning, og sammenligner med personer som var arbeidsledige ved utgangen av 1992, men som ikke tok noen form for videregående utdanning mellom 1993 og Vi drøfter betydningen av å ha tatt videregående utdanning som voksen for ulike variabler i perioden I notatet ser vi bare på ikke-vestlige innvandrere, det vil si innvandrere fra Asia, Afrika, Latin- Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS 1. Nærmere beskrivelser av populasjonen og analysene finnes i metodekapittelet. Notatet presenterer enkle sammenhenger som ikke kan leses som kausale, det vil si at vi ikke kan si hva som forårsaker de sammenhengene vi ser. Notatet tar sikte på å vise at det er en sammenheng mellom videregående utdanning og utfall på ulike variabler, men vi kan ikke ut fra disse analysene forklare hva sammenhengen består i. Samlet sett har innvandrere en lavere sysselsettingsgrad enn den øvrige befolkningen. På tross av høy etterspørsel etter arbeidskraft de siste ti årene, er det fortsatt slik at innvandrere har en lavere sysselsettingsgrad. En mulig forklaring er at forskjellene på arbeidsmarkedet skyldes at innvandrere har mindre kvalifikasjoner og/eller ressurser som er relevante for det norske arbeidsmarkedet. Dette er kvalifikasjoner som utdanning og norskferdigheter. Utdanning og kvalifisering av innvandrere som trenger det, er viktig for sysselsettingen. Fullført utdanning på videregående skoles nivå anses som et minimum i mange sammenhenger. For innvandrere med lite skolegang er derfor voksenopplæring, for eksempel i form av videregående utdanning, nødvendig for å få innpass på, og en stabil tilknytning til, arbeidsmarkedet (Falch og Nyhus, 2010; Meld. St. 6, ). Falch og Nyhus (2010) viser at arbeidsmarkedstilknytningen er svakere for personer med innvandrerbakgrunn enn for den øvrige befolkningen, men også at en videregående utdanning har større effekt på sysselsettingen, enn innvandrerbakgrunnen. Dette notatet sammenligner ulike utdanningsgrupper blant innvandrere som var arbeidsledige i 1992, og undersøker i hvilken grad ulike typer videregående utdanning påvirker sysselsettingsgrad, lønn, sykepengemottak og sosialhjelpsmottak. Vi sammenligner også innvandrere med den øvrige befolkningen innenfor de ulike utdanningsgruppene. 1 «Ikke-vestlige innvandrere» er et vanskelig begrep. En del har nå har gått bort fra dette begrepet, blant andre SSB.

6 Metode Utdanning er én av flere faktorer som kan påvirke arbeidsmarkedstilknytning, inntekt, sykefravær og sosialhjelpsmottak, og det å skille betydningen av utdanningen fra andre generelle endringer som oppstår over tid, er vanskelig. I dette notatet forsøker vi å håndtere dette ved å sammenlikne grupper av voksne som er i en lik situasjon de er arbeidsledige forut for den videregående utdanningen, for så å se hvordan det går med disse gruppene etter utdanningen. De som gjennomførte videregående utdanning, blir også sammenliknet med personer som aldri har gjennomført en videregående utdanning, og med personer som tok videregående utdanning som ungdom. Datagrunnlaget består av personer som ved utgangen av 1993 var mellom 25 og 40 år, hadde grunnskole, videregående skole, eller høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning ved inngangen til , og som ikke har tatt videregående utdanning etter Analysene omfatter ikke personer med uoppgitt utdanning. Dette notatet skiller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Som tidligere nevnt dekker begrepet innvandrere i denne rapporten personer som i noen sammenhenger blir omtalt som ikke-vestlige innvandrere, det vil si innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. Den nedre aldersgrensen i datamaterialet på 25 år er basert på dagens regler for voksne sin rett til videregående opplæring, som trer i kraft det året man fyller 25 år (opplæringsloven 4A-3). Selv om denne regelen ikke gjaldt i perioden , synes vi det er et fornuftig sted å skille mellom de som er blitt voksne, og de som fortsatt er «unge». Den øvre aldersgrensen på fylte 40 år i løpet av 1993 forsikrer oss om at ingen vil ha gått av med verken AFP eller alderspensjon i Vi ønsker å se på betydningen av å ta videregående utdanning som voksen ti til seksten år etter at denne utdanningen har funnet sted. Derfor har vi satt året 1999 som grense for det seneste tidspunktet de som inngår i datamaterialet, kan ha vært i videregående utdanning. Med dette som utgangspunkt kan vi definere en analysepopulasjon som består av personer som var arbeidsledige ved utgangen av 1992, og som har tatt (men ikke nødvendigvis fullført) videregående utdanning i tidsrommet , og en sammenligningspopulasjon som ikke har tatt videregående utdanning i dette tidsrommet. Analysepopulasjonen består av personer, og sammenlikningspopulasjonen består av personer. Totalt utgjør disse personene som var arbeidsledige i 1992, datagrunnlaget for dette notatet. Fokuset i notatet er innvandrere, men resultatene til den øvrige befolkningen er tatt med hele veien som sammenligningsgrunnlag. 1.2 Analyse- og sammenlikningspopulasjon Det vi kaller analysepopulasjonen i dette notatet, består av personer som er registrert som helt arbeidsledige ved utgangen av 1992, og som har tatt videregående skole i en eller annen form i tidsrommet De kan også ha tatt videregående skole eller høyere utdanning før Vi skiller mellom allmennfaglig og yrkesfaglig videregående skole. 2 Dersom noen har fullført flere videregående løp før inngangen til 1993, er det det siste løpet som er registrert.

7 7 Tabell 1 Analysepopulasjonen, fordelt på utdanning i 1992 og Antall. Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Type vgs Undergruppe Arbeidsledige 1992 Innvandrere Øvrig befolkning Grunnskole Avbrutt vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Fullført vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Allmennfaglig vgs, eventuelt også høyere utdanning Avbrutt< vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Fullført vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Yrkesfaglig vgs, eventuelt også høyere utdanning Avbrutt vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Fullført vgs Allmennfaglig Yrkesfaglig Totalt Tabell 1 gir en oversikt over de ulike kombinasjonene av videregående utdanning i analysepopulasjonen. For å forenkle analysene er de ulike utdanningskombinasjonene i dette notatet gruppert. Tabell 2 viser de sammenslåtte gruppene i analysepopulasjonen, og de tre gruppene sammenligningspopulasjonen består av. Sammenlikningspopulasjonen består av personer som var helt arbeidsledige ved utgangen av 1992, men som ikke tok noen form for videregående utdanning i perioden eller senere. Disse personene kan ha tatt videregående skole eller høyere forut for 1993, eller ikke ha videregående skole i det hele tatt. Tabell 2 Analysepopulasjonen, fordelt på utdanningsgrupper. Antall. Arbeidsledige 1992 Gruppe Utdanning Undergruppe Innvandrere Øvrig befolkning I Avbrutt førstegangsutdanning som voksen II Allmennfaglig førstegangsutdanning som voksen III Yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksen IV Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utdanning V Omvalg til/forbedring av yrkesfag Totalt Tabell 3 Sammenlikningspopulasjonen, fordelt på utdanning i 1992, og utdanningsgrupper. Antall. Arbeidsledige 1992 Gruppe Høyeste fullførte utdanning før 1993 Utdanning Innvandrere Øvrig befolkning VI Grunnskole Ingen vgs VII Allmennfaglig vgs. (ev. også høyere utd.) Ingen vgs VIII Yrkesfaglig vgs. (ev. også høyere utd.) Ingen vgs Totalt

8 8 Figur 1 viser hvordan de som var arbeidsledige i 1992 fordeler seg på de ulike utdanningsgruppene i Som figuren viser, har rundt halvparten grunnskole som høyeste fullførte utdanning, og tar ikke noe mer utdanning som voksne. De innvandrerne som var arbeidsledige ved utgangen av 1992, skiller seg fra de i den øvrige befolkningen som var arbeidsledige ved at en større andel hadde tatt videregående allmennfag som unge, mens en mindre andel hadde yrkesfag som unge. Det er også en noe større andel blant innvandrerne som tar videregående som voksne, enn vi finner i den øvrige befolkningen. Figur 1 Innvandrere og den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 100% 80% 60% 55% 47% 40% 26% 20% 17% 19% 0% 4% 6% 6% 3% 4% 3% 2% 2% 3% 1% 2% Innvandrerbefolkningen (N=4 333) Øvrig befolkning (N=44 913)

9 9 1.3 Hva ser vi på? Analysene i dette notatet ser på sammenhengen mellom hva slags videregående utdanning som ble tatt mellom 1993 og 1999, og utslag på ulike variabler mellom 2000 og Dette notatet fokuserer på fem variabler. I arbeid andel som er i arbeid referanseuka Arbeidsledige andel personer som er registrert å være helt uten arbeid ved utgangen av året Her ser vi også på antall ledighetsperioder i perioden , og lengden på disse ledighetsperiodene. Lavinntekt andel personer med lavinntekt i Lavinntekt er her definert som inntekt på 60 prosent av medianinntekten i 2009, eller mindre. Sosialhjelp andel personer som mottok sosialhjelp i perioden , og lengden på mottaket. Sykepengemottak andel personer med sykepenger i perioden , og gjennomsnittlig lengde på mottaket av sykepenger. 3 «I arbeid» inkluderer ikke selvstendig næringsdrivende. «I arbeid» er sysselsatte personer i alderen år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiveren klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), som bare får en kursstønad e.l. Referanseuka er tredje uka i november. 4 Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av cirka to uker.

10 10 2. Tilknytning til arbeidsmarkedet I dette kapittelet ser vi på arbeidsmarkedstilknytningen i årene blant innvandrere som var arbeidsledige i 1992, og som hadde ulike utdanningsløp i perioden Tallene tar utgangspunkt i de som var arbeidsledige i 1992, og viser andelen som var i arbeid i 2009, og andelen som hadde vært ledige mellom 2000 og Vi vil underveis også sammenligne med de tilsvarende resultatene for den øvrige befolkningen, for å se på hvilke måter innvandrerne skiller seg fra de som er født og oppvokst i Norge. Når vi i dette kapittelet sammenlikner arbeidsmarkedstilknytningen på to ulike tidspunkt, må vi ta i betraktning at arbeidsmarkedet i Norge var preget av større ledighet i 1992 enn i Det kan derfor være vanskelig å si at arbeidsmarkedstilknytningen i 2009 er et resultat av en videregående utdanning. Analysene vil likevel kunne sammenlikne ulike videregående utdanninger, og sammenlikne det å ta videregående som voksen med det å ta videregående som ungdom, eller ikke ta videregående utdanning i det hele tatt. Arbeid i 2009 Stolpene i figur 2 viser hvor stor andel av de arbeidsledige innvandrerne i 1992 som var i arbeid i 2009, fordelt på de ulike utdanningsgruppene. Den heltrukne linjen viser gjennomsnittet for alle innvandrerne, og vi ser at halvparten av innvandrerne var i arbeid i Figur 2 Innvandrere i arbeid, fordelt på utdanningsgruppe Prosent. 100 % 80 % 60 % 53 % 55 % 55 % 52 % 46 % 54 % 54 % 43 % 40 % 20 % 0 % Innvandrere Innvandrere totalt: 50 %

11 11 Figuren viser tydelig at innvandrere med videregående utdanning (II V og VII VIII) har en større andel av yrkesutøvere enn tilfellet er for innvandrere med kun grunnskole (VI) og innvandrere som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne (I). Innvandrerne som tilhører gruppe III og IV, har en noe høyere andel i jobb i 2009, enn de som tok videregående som ungdom (gruppe VII og VIII). Figur 3 viser forholdstall der andelen innvandrere i jobb delt på andelen i den øvrige befolkningen som er i jobb, og gir en indikasjon på hvordan utdanningen påvirker befolkningsgruppene ulikt. Er forholdstallet 1, er det ingen forskjell mellom befolkningsgruppene. Som figuren viser, er det en lavere andel som er i jobb blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen i alle utdanningsgruppene. Samtidig er det tydelige variasjoner i andel gruppene i mellom. Sammenliknet med den øvrige befolkningen kommer innvandrere i gruppe V (omvalg til/forbedring av yrkesfag) dårligere ut enn for eksempel innvandrere som tar videregående for første gang (II og III). Differansen mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen er størst i gruppe V og VIII, der andelen innvandrere i arbeid er 33 prosent lavere enn andelen i arbeid i den øvrige befolkningen. Minst forskjell finner vi i gruppe I, der det var 14 prosent lavere andel i arbeid blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen. Resultatene kan tyde på at for de som var arbeidsledige i 1992, øker forskjellene mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen gjennom videregående utdanning. Dette er i strid med hva vi kunne forvente ut fra Falch og Nyhus rapport fra 2010, som fant at utdanning har større effekt på sysselsetting enn hva innvandrerbakgrunn har (Falch og Nyhus (2010)). Deres rapport tar imidlertid for seg alle personer født i et bestemt tidsrom, mens vi i vårt notat bare ser på personer som var arbeidsledige i I vårt notat har vi heller ikke hatt anledning til å kontrollere for viktige bakgrunnsvariabler som kjønn, alder og lignende. Vi kan derfor ikke konkludere med at resultatene våre faktisk skiller seg fra de til Falch og Nyhus. Figur 3 Andel innvandrere i jobb sett i forhold til andel av den øvrige befolkningen som er i jobb, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 1,2 1 0,86 0,8 0,77 0,77 0,75 0,67 0,72 0,70 0,67 0,6 0,4 0,2 0 Innvandrere Øvrig befolkning

12 Arbeidsledighet Sysselsetting og arbeidsledighet påvirkes av svingninger i arbeidsmarkedet, og ulike yrkesgruppers tilgang til arbeidsmarkedet kan variere fra år til år. For bedre å kunne vurdere de ulike utdanningsgruppene opp imot hverandre, ser vi her på arbeidsledigheten over en periode på 10 år. Tallene vil da ikke i like stor grad være påvirket av eventuelle svingninger i arbeidsmarkedet, eller de ulike yrkesgruppenes status på arbeidsmarkedet i Av de arbeidsledige i 1992 har 52 prosent av innvandrerne vært arbeidsledige en eller flere ganger i løpet av perioden For den øvrige befolkningen er andelen 43 prosent. Figur 4 Andel innvandrere som har vært arbeidsledige minst én gang i perioden , fordelt på utdanningsgrupper. Prosent. 100 % 80 % 60 % 63 % 59 % 55 % 59 % 46 % 53 % 48 % 45 % 40 % 20 % 0 % Innvandrere Innvandrere totalt: 52 % Figur 4 viser andelen ledige innenfor de ulike utdanningsgruppene. Alle som har tatt noe videregående utdanning som voksne (det vil si gruppene I IV), med unntak av de som hadde videregående fra før, og tok et yrkesfag som voksne, har vært ledige i større grad enn innvandrere med bare grunnskole. De som i størst grad har vært arbeidsledige, er de som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne (gruppe I). Gruppe VIII, som tok yrkesfaglig videregående som ungdom, kommer best ut av utdanningsgruppene. Her var andelen som hadde vært ledige på minst ett tidspunkt i perioden , 45 prosent. Tett opptil dette ligger gruppe V, der 46 prosent av innvandrerbefolkningen hadde vært ledige.

13 13 Figur 5 viser hvordan forskjellen i andelen ledige mellom de to befolkningsgruppene varierer fra utdanningsgruppe til utdanningsgruppe. Forholdstallet er minst blant de med kun grunnskole (VI). Forholdstallet her er 1,13, hvilket betyr at det er 13 prosent høyere andel ledige blant innvandrere inn i den øvrige befolkningen blant de som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Det høyeste forholdstallet finner vi blant de som tar yrkesfag som førstegangsutdanning (III). Blant personer med slik utdanning er det 30 prosent større andel ledige blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen. Figur 5 Andel ledige innvandrere sett i forhold til andel i den øvrige befolkningen som er ledig, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 1,4 1,30 1,23 1,22 1,29 1,19 1,2 1,16 1,15 1,13 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Innvandrere Øvrig befolkning Vi ser at forskjellen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er liten blant de uten fullført videregående utdanning (Gruppe I og VI). Dette kan tyde på at videregående utdanning gir forskjellige resultat for innvandrere og den øvrige befolkningen, og at det å gjennomføre en videregående utdanning som voksen på lengre sikt ikke bidrar til å utjevne forskjellene på arbeidsmarkedet, men derimot bidrar til å forsterke den. Vi ser også at det å ta allmennfaglig videregående som voksen som førstegangsutdanning gir mindre forskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen på arbeidsmarkedet enn det å ta yrkesfaglig videregående gjør. Dette kan kanskje forklares med at relativt få i gruppe II senere har tatt høyere utdanning (Larsen, Bekkevold, og Holm, 2013b). Allmennfaglig videregående alene gir få yrkeskvalifikasjoner, og personer med dette som høyeste fullførte utdanning kan i mange henseender tenkes å stille på lik linje med de som aldri har fullført videregående utdanning. Figuren viser at det er vanskeligere for innvandrere å komme seg ut av arbeidsledigheten selv om de gjennomfører en videregående utdanning på lik linje med den øvrige befolkningen. For personer uten videregående utdanning er det vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet, uavhengig om man er innvandrer eller ikke.

14 Ledighetsperioder Figur 6 viser gjennomsnittlig antall ledighetsperioder for alle i de respektive utdanningsgruppene, det vil si både de som har vært ledige, og de som ikke har det. En ledighetsperiode er et kortere eller lengre tidsrom hvor en person er uten inntektsgivende arbeid har forsøkt å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste 4 ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av cirka 2 uker. Figur 6 Gjennomsnittlig antall ledighetsperioder per person for alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper ,5 2 2,5 2,4 2,3 2,5 2,2 2,0 1,8 1,8 1,5 1 0,5 0 Innvandrere Innvandrere totalt: 2 ledighetsperioder Uavhengig av type utdanning hadde innvandrere som var arbeidsledige i 1992, i snitt 2 ledighetsperioder mellom 2000 og For den øvrige befolkningen lå antallet på 1,5. Blant både innvandrerne og den øvrige befolkningen er det de som tok videregående som unge, eller ikke tok videregående i det hele tatt, som har hatt færrest ledighetsperioder. Blant innvandrerne er det gruppene I, de med avbrutt førstegangsutdanning som voksne, og gruppe IV, de med omvalg til/forbedring av allmennfaglig utdanning, som har flest ledighetsperioder. Det er imidlertid små forskjeller i antall ledighetsperioder mellom de ulike utdanningsgruppene. De største forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen finner vi i gruppe III, de som tok yrkesfag for første gang som voksne, og gruppe V, de som har videregående fra før, og som tar yrkesfag som voksne (se figur 7).

15 15 Figur 7 Gjennomsnittlig antall ledighetsperioder per person for alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig antall ledighetsperioder for alle i øvrig befolkning, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 1,8 1,7 1,6 1,4 1,2 1,2 1,1 1,6 1,2 1,2 1,4 1,3 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Innvandrere Øvrig befolkning Figur 8 Gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Antall måneder ,5 8,7 7,3 9,6 8,1 7,8 7,2 6, Innvandrere Innvandrere totalt: 7,8 mnd Figur 8 viser gjennomsnittlig varighet av arbeidsledighet per person i perioden Innvandrerne med den korteste varigheten finner vi i gruppe VIII, de som tok yrkesfag som unge. Disse var i snitt arbeidsledige i 6,9 måneder mellom inngangen

16 16 av år 2000 og utgangen av Gruppe VII og III, allmennfag som unge og yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksne, hadde varighet på henholdsvis 7,2 og 7,3 måneder, og lå dermed begge under gjennomsnittet for alle innvandrere sett under ett, 7,8 måneder. Det lengste fraværet fra arbeidslivet grunnet arbeidsledighet hadde gruppe IV, omvalg til/forbedring av allmennfag, med 9,6 måneder, og gruppe I, de med avbrutt førstegangsutdanning som voksne, med 9,5 måneder. Figur 9 viser forholdstall mellom ledighetens varighet blant innvandrere og den øvrige befolkningen. I alle utdanningsgruppene er innvandrerne lenger ledige enn den øvrige befolkningen. Forskjellene er størst for gruppe IV og V, de som har videregående fra før og har tatt videregående på nytt som voksne, mens de er minst for de med kun grunnskole og de som har avbrutt sin førstegangsutdanning som voksne. Figur 9 Gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 2,5 2,0 2,0 1,9 1,8 1,5 1,4 1,6 1,6 1,4 1,5 1,0 0,5 0,0 Innvandrere Øvrig befolkning 2.3 Oppsummering arbeidsmarkedstilknytning Vi har i dette kapittelet sett på hvordan det har gått med de ulike utdanningsgruppene blant innvandrere som var arbeidsledige i 1992 når det kommer til hvor mange som er i arbeid i referanseuka i 2009, har vært ledige i perioden , hvor ofte de var ledige, og hvor lenge. Vi har også sammenlignet gruppene med den øvrige befolkningen. Analysene våre viser at det var voksne innvandrere i utdanningsgruppe III og IV, de som fullførte yrkesfaglig videregående for første gang som voksne, samt de som hadde videregående fra før og tok allmennfag som voksne, som i størst grad var i arbeid i referanseuka i 2009.

17 17 Når det gjelder det å ha vært arbeidsledig på minst ett tidspunkt i perioden , kommer gruppe VIII, som tok yrkesfaglig videregående som ungdom, best ut av utdanningsgruppene. Her var andelen som hadde vært ledige på minst ett tidspunkt i perioden , 45 prosent. Tett opptil dette ligger gruppe V, de som hadde videregående fra før av og tok yrkesfag som voksne, der 46 prosent av innvandrerbefolkningen hadde vært ledige. De innvandrerne som tok videregående som unge, kommer også best ut med hensyn til antall ganger de har vært registrert som arbeidsledige i perioden Sammen med de som ikke har fullført videregående i det hele tatt, er det de som har hatt færrest ledighetsperioder. Det ser dermed ut til at innvandrere som tar videregående som voksne, i større grad arbeider enn de som har tatt videregående som unge, eller kun har grunnskole, men at de også i større grad rammes av arbeidsledighet. Kanskje er det flere blant de i de sistnevnte gruppene som ikke registrerer seg som arbeidsledige fordi de studerer, er hjemmeværende eller uføre. Dette er det imidlertid vanskelig å si noe om ut fra vårt datamateriale. Blant innvandrere som var arbeidsledige i 1992, var andelen som var i arbeid i 2009, 50 prosent, mens den lå på 70 prosent blant de i den øvrige befolkningen som hadde vært ledige i Minst forskjell mellom innvandrere og den øvrige befolkningen finner vi i gruppe I, de som avbrøt sin videregående førstegangsutdanning som voksne. Begge befolkningsgruppene hadde en lav andel i arbeid i denne utdanningsgruppen, men også her lå andelen innvandrere i arbeid lavere enn andelen i den øvrige befolkningen. Innvandrerbefolkningen har også i større grad enn den øvrige befolkningen vært arbeidsledige i perioden : 52 prosent av innvandrerne hadde vært arbeidsledige en eller flere ganger i løpet av perioden , sammenlignet med 43 prosent i den øvrige befolkningen. Forskjellene er minst blant de med kun grunnskole (VI), og størst blant de som tar yrkesfag som førstegangsutdanning (III). Uavhengig av type utdanning hadde innvandrere som var arbeidsledige i 1992, i snitt 2 ledighetsperioder mellom For den øvrige befolkningen lå antallet på 1,5. Analysene våre viser at innvandrerne generelt har en svakere arbeidsmarkedstilknytning enn den øvrige befolkningen, og at forskjellen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er større for de med mest utdanning.

18 18 3. Lavinntekt, sykefravær og sosialhjelp Både innvandrere og den øvrige befolkningen har hatt en jevn inntektsøkning de siste 20 årene. Men på tross av økte lønnsinntekter er det likevel store forskjeller i inntektene mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Ifølge Bedre integrering (NOU 2011: 14, 2011) ligger innvandrernes gjennomsnittsinntekt cirka 15 prosent under den øvrige befolkningens gjennomsnittsinntekt, og en større andel av innvandrerne er i kategorien «lavinntekt» sammenliknet med den øvrige befolkningen. En større andel innvandrere mottar også sosialhjelp, selv om andelen på sosialhjelp er synkende. Samtidig er andelen innvandrere som mottar sykepenger, økende. 3.1 Lavinntekt Figur 10 viser hvor stor andel av de som var arbeidsledige i 1992, som er registrert med lavinntekt i Totalt ligger andelen innvandrere med lavinntekt på 17 prosent. I den øvrige befolkningen var andelen med lavinntekt 14 prosent. Figur 10 Andel innvandrere med lavinntekt, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 50 % 40 % 30 % 20 % 20 % 21 % 14 % 16 % 16 % 18 % 14 % 13 % 10 % 0 % Innvandrere Innvandrere totalt: 17 % Gruppe I og II har de høyeste andelene med lavinntekt, henholdsvis 20 og 21 prosent. Deretter følger av gruppe VI, de med kun grunnskole, med 18 prosent. Gruppen med lavest andel med lavinntekt, er gruppe VIII, de som tok yrkesfag som unge. I denne gruppen ligger andelen på 13 prosent. Gruppe III og VI har 14 prosent med lavinntekt, mens gruppe IV og V har 16 prosent.

19 19 Ser vi på andelen innvandrerne med lavinntekt opp imot andelen med lavinntekt i den øvrige befolkningen, viser figur 11 hvordan den videregående utdanningen slår ut forskjellig ut for innvandrere og den øvrige befolkningen. Forskjellen mellom de to befolkningsgruppene er størst i utdanningsgruppe II og V, de som tar allmennfaglig videregående for første gang som voksne, og de som har videregående fra før og tar allmennfaglig videregående som voksne. I disse utdanningsgruppene har over 50 prosent flere innvandrere lavinntekt enn i den øvrige befolkning. Også i gruppe VIII, de med yrkesfag som unge, er det nesten 50 prosent flere med lavinntekt blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen. Forskjellen er minst i gruppe III, som har tatt yrkesfag for første gang som voksne. Her er det svært liten forskjell mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen. Blant de med kun grunnskole (VI) er det også liten forskjell mellom befolkningsgruppene. Gruppe I skiller seg ut ved at en lavere andel innvandrere har lavinntekt enn hva tilfellet er i befolkningen for øvrig. Figur 11 Andel innvandrere med lavinntekt sett i forhold til andel med lavinntekt i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,84 1,53 1,02 1,30 1,56 1,08 1,27 1,45 0,6 0,4 0,2 0 Innvandrere Øvrig befolkning 3.2 Sykefravær antall og lengde Yrkesaktive personer som er borte fra jobb på grunn av sykdom eller skade, får sykepenger 5. For å motta sykepenger må man være i arbeid. Det er store forskjeller mellom gruppene med hensyn til hvor mange som er i jobb, og dette ønsker vi å ta hensyn til når vi undersøker sykefraværet. Vi har ikke tall på hvor mange som er i jobb for hele perioden , men vi vil benytte oss av andelen som er i arbeid i «Sykepenger» omfatter personer som mottar sykepenger fra folketrygden, og dekker i utgangspunktet ikke sykepenger i arbeidsgiverperioden. I de tilfellene hvor sykefraværet går ut over arbeidsgiverperioden, vil arbeidsgiverperioden likevel være medberegnet.

20 20 Tabell 4 Andel i arbeid i 2009, andel sykemeldte i perioden , og gjennomsnittlig varighet av sykefraværet blant innvandrere. Prosent og antall måneder. Andel innvandrere i arbeid i referanseuka i 2009 Andel innvandrere som har mottatt sykepenger i perioden Gjennomsnittlig varighet av sykepengemottak for alle innvandrere i perioden (inkludert de som ikke mottok sykepenger i det hele tatt) I: Avbrutt førstegangsutdanning som voksen 43 % 59 % 6,6 mnd. II: Allmennfaglig førstegangsutdanning som voksen III: Yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksen IV: Omvalg til/forbedring av allmennfag for høyere utdanning V: Omvalg til/forbedring av yrkesfag 53 % 67 % 7,4 mnd. 55 % 63 % 7,3 mnd. 55 % 62 % 6,0 mnd. 52 % 63 % 7,6 mnd. VI: Kun grunnskole 46 % 59 % 6,8 mnd. VII: Allmennfaglig vgs som ungdom (ev. også høyere utd.) 54 % 58 % 6,6 mnd. VIII: Yrkesfaglig vgs som ungdom (ev. også høyere utd.) 54 % 59 % 5,7 mnd. Totalt 50 % 60 % 6,6 mnd. Tabell 4 viser andelen som var i arbeid i referanseuka i 2009, andelen som har mottatt sykepenger én eller flere ganger i løpet av perioden , og gjennomsnittlig varighet av sykepengemottak for utdanningsgruppene som helhet. Vi bruker de to sistnevnte av disse størrelsene for å få et tilnærmet mål på gjennomsnittlig lengde sykefravær per person i hver av utdanningsgruppene. Hvis alle i en gruppe hadde vært i arbeid i hele perioden , ville personene i gruppen i snitt ha vært i arbeid i 120 måneder hver. Dersom bare halvparten har vært i arbeid, vil snittet være 60 måneder, osv. Deler vi antallet måneder med sykefravær på dette tallet og ganger med 30, får vi et mål på hvor mange dager gjennomsnittspersonen har vært syk for hver måned vedkommende har vært i arbeid. Resultatet av denne regneoperasjonen ser vi i figur 12.

21 21 Figur 12 Gjennomsnittlig antall dager med sykepenger per måned i arbeid blant alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper ,9 3,5 3,3 2,7 3,6 3,7 3,0 2, Innvandrere Innvandrere totalt: 3,3 dager Som figuren viser, er det gruppe I, de som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne, og gruppe VI, de med kun grunnskole, som har det mest langvarige mottaket av sykepenger. Gruppe I har 3,9 dager med sykepengemottak for hver måned de jobber, mens gruppe VI har 3,7 dager. Den korteste varigheten av mottak av sykepenger finner vi i gruppe IV og VIII: De som har videregående fra før og som tok allmennfag som voksne, mottok sykepenger i 2,7 dager for hver måned de var i arbeid, mens de som tok yrkesfaglig videregående som unge, mottok sykepenger i 2,6 dager. Dette kan tyde på en sammenheng mellom manglende utdanning og økt mottak av sykepenger. Ser vi på forholdstall mellom antall dager med sykepengemottak per måned i arbeid for innvandrere og den øvrige befolkningen, ser vi at innvandrerne har mer langvarig mottak av sykepenger enn den øvrige befolkningen i alle utdanningsgrupper, men også at det er store forskjeller mellom gruppene (se figur 13). Størst forskjell er det mellom innvandrere og den øvrige befolkningen i gruppe V (de med videregående fra før som tok yrkesfag som voksne) og gruppe VII (de som tok allmennfaglig videregående som unge). Her har innvandrerne henholdsvis 70 og 80 prosent mer langvarig mottak av sykepenger enn i den øvrige befolkningen. Minst forskjell mellom innvandrere og den øvrige befolkningen finner vi i gruppe I og III, der innvandrerne hadde omtrent like langvarig sykepengemottak som den øvrige befolkningen.

22 22 Figur 13 Antall dager med sykepenger per måned i arbeid blant innvandrere sett i forhold til antall dager med sykepenger per måned i arbeid i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. 2,0 1,8 1,7 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 1,0 1,1 1,0 1,4 1,2 1,4 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Innvandrere Øvrig befolkning 3.3 Mottak av sosialhjelp 35 prosent av innvandrerne som var arbeidsledige i 1992, mottok sosialhjelp én eller flere ganger i perioden Blant den øvrige befolkningen har 22 prosent av de som var arbeidsledige i 1992, mottatt sosialhjelp. Figur 14 viser andelen innvandrere innenfor hver utdanningsgruppe som har mottatt sosialhjelp på ett eller flere tidspunkt i perioden Gruppen med størst andel sosialhjelpsmottakere er gruppe I, de som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne. Blant disse har nesten halvparten mottatt sosialhjelp. Ellers ser vi at det å gjennomføre allmennfaglig videregående gir flere sosialhjelpsmottakere enn det å gjennomføre yrkesfag, både for de som tok videregående som unge og som voksne. En mindre andel av de som tok videregående skole som ungdom, har mottatt sosialhjelp enn hva tilfellet er for de som har tatt videregående som voksne.

23 23 Figur 14 Mottak sosialhjelp blant innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 100 % 80 % 60 % 40 % 49 % 41 % 34 % 38 % 31 % 38 % 30 % 20 % 23 % 0 % Innvandrere Innvandrere totalt: 35 % Figur 15 Andel personer som har mottatt sosialhjelp blant innvandrere sett i forhold til andel som har mottatt sosialhjelp i den øvrige befolkningen Forholdstall. 3,0 2,5 2,5 2,0 1,8 1,9 2,1 1,5 1,3 1,5 1,4 1,0 0,9 0,5 0,0 Innvandrere Øvrig befolkning

24 24 Figur 15 viser forholdstall mellom andelen innvandrere med sosialhjelpsmottak og den øvrige befolkningens sosialhjelpsmottak, og her er det store forskjeller. Den største forskjellen mellom befolkningsgruppene finner vi blant de som tok videregående bare som unge. I gruppe VII er andelen innvandrere som har mottatt sosialhjelp to og en halv gang større enn andelen i den øvrige befolkningen, og også i gruppe VIII er andelen dobbelt så høy blant innvandrerne. Minst forskjell finner vi i gruppe I, der en litt mindre andel blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen har mottatt sosialhjelp. De som tok allmennfaglig videregående utdanning som voksne (gruppe II), og de med kun grunnskole (gruppe VI), ligger også relativt nær andelen sosialhjelpsmottakere i den øvrige befolkningen. Som nevnt tidligere kan en allmennfaglig videregående utdanning uten å ha høyere utdanning på mange måter sidestilles med kun å ha grunnskole på arbeidsmarkedet. Tatt i betraktning at relativt få i gruppe II har tatt høyere utdanning, kan det dermed se ut til at forskjellene i sosialhjelpsmottak mellom innvandrere og den øvrige befolkningen øker med økt utdanning. Figur 16 viser varigheten av sosialhjelpsmottaket blant alle innvandrerne i perioden I snitt mottok innvandrere sosialhjelp i 9,4 måneder. Vi ser at gruppe VIII har den klart korteste varigheten av mottak. Dette skyldes at denne gruppen har den laveste andelen sosialhjelpsmottakere (23 prosent, se figur 14). Figur 16 Gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp per person blant alle innvandrere, fordelt på utdanning Måneder ,4 8,6 12,1 12,9 7,8 10,3 7,4 5, Innvandrere Innvandrere totalt: 9,4 mnd.

25 25 Figur 17 viser forholdstall mellom varigheten av sosialhjelp blant innvandrerne og i den øvrige befolkningen. Vi ser at varigheten er 20 prosent kortere blant innvandrerne i gruppe I, 30 og 40 prosent høyere blant innvandrerne i gruppe II og VI, mens de øvrige utdanningsgruppene hadde rundt tre ganger så lang varighet av sosialhjelpsmottaket blant innvandrerne som i den øvrige befolkningen. Dette er store forskjeller som skyldes en kombinasjon av at de som mottok sosialhjelp, gjorde dette i en lengre periode blant innvandrerne enn i den øvrige befolkningen, og at det var en større andel som mottok sosialhjelp. Figur 17 Gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp per person blant alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp blant alle i den øvrige befolkningen Forholdstall. 3,5 3 2,7 3,2 2,9 2,9 3,0 2,5 2 1,5 1,3 1,4 1 0,8 0,5 0 Forholdstall Øvrig befolkning 3.4 Oppsummering lavinntekt, sykefravær og sosialhjelp 17 prosent av innvandrerne som var arbeidsledige i 1992, hadde lavinntekt i 2009, definert som en inntekt på 60 prosent av median inntekt eller mindre. Innvandrerne hadde i snitt 3,3 dager med sykepengemottak per måned i arbeid i perioden , og de mottok sosialhjelp i snitt 9,4 måneder i denne perioden. Gruppe I, de som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne, gruppe VI, de med kun grunnskole, og til en viss grad gruppe II, de med allmennfaglig videregående som førstegangsutdanning som voksne, er de som kommer dårligst ut de har oftest lavinntekt, høyest sykepengemottak, og størst andel på sosialhjelp. Gruppe VIII, de som tok yrkesfaglig videregående som unge, kommer best ut. Men selv om det lønner seg for innvandrere å ta videregående, og ikke minst yrkesfag, har de ikke like stort utbytte av dette som den øvrige befolkningen. Både når de gjelder lavinntekt, sykefravær og sosialhjelp kommer innvandrerne dårligere ut enn den øvrige befolkningen, og forskjellene er størst for de med mest utdanning. Trolig er det slik at selv med like lang utdanning får ikke innvandrerne de samme jobbene som den øvrige befolkningen. Hva dette skyldes, kan vi imidlertid ikke svare på ut fra våre data.

26 26 4. Avslutning I dette notatet har vi sett på en gruppe ikke-vestlige innvandrere som i 1992 var i en vanskelig situasjon: de var arbeidsledige. Noen av disse hadde videregående utdanning fra før, noen tok videregående utdanning som voksne i perioden , mens andre igjen ikke tok videregående utdanning. Vi har sett på hvordan det har gått med de ulike utdanningsgruppene i perioden på følgende områder: Arbeid, ledighet, inntekt, sykepengemottak og sosialhjelpsmottak. Underveis har vi sammenlignet innvandrerne med den øvrige befolkningen for å se på likheter og forskjeller mellom disse to gruppene. Analysene våre viser at de som har tatt videregående utdanning, enten som unge eller som voksne, i større grad er i arbeid i Når det kommer til hvor mange som hadde vært ledige i , og hvor mange ledighetsperioder de har bak seg, kommer de som tok videregående som voksne, dårligere ut enn både de som tok videregående som unge, og de som kun har grunnskole. Noe av forklaringen på dette kan være at de som tok videregående som voksne, hadde en løsere tilknytning til arbeidslivet i utgangspunktet, mens de som hadde en sterkere tilknytning til arbeidslivet, ikke så noe behov for å ta ytterligere videregående utdanning. Selv om alle var ledige ved utgangen av 1992, kan det være store forskjeller i hvor lenge de hadde vært ledige, og hvor mange ganger de hadde vært ledige. Ser vi på lavinntekt, er det de som tok videregående som unge, og de som tok yrkesfaglig førstegangsutdanning som voksne, som kommer best ut her. De som tok videregående som unge, har også lavest sykepengemottak, sammen med de som hadde videregående fra før, og tok allmennfag som voksne. Dette kan tyde på at disse gruppene i større grad kommer i yrker med mindre risiko for sykdom, men det kan også skyldes andre faktorer, som at personene i disse gruppene har bedre helse i utgangspunktet. De som fullførte videregående som unge, er også de som mest sjelden mottar sosialhjelp, og som også mottok sosialhjelp i kortest tid. Gruppen som kommer dårligst ut blant innvandrerne, er de som avbrøt sin førstegangsutdanning som voksne. Dette er i tråd med det vi fant i den øvrige befolkningen i notatet «Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten?» (Larsen, Bekkevold, og Holm, 2013a). Samtidig er dette den gruppen innvandrere som gjør det best i forhold til den øvrige befolkningen. Det viser seg nemlig at med økt utdanning øker også forskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning. Det kan virke som om mekanismene i arbeidsmarkedet virker ulikt for innvandrere og for den øvrige befolkningen. Hva dette skyldes, har vi imidlertid ikke grunnlag for å si noe om ut fra våre data.

27 27 Referanser Falch, T., og Nyhus, O. H. (2010). Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere. SØF-rapport Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS. Hentet fra Larsen, M. F., Bekkevold, K., og Holm, S. (2013a). Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidledigheten? Notat 10/2013. Oslo: Vox. Hentet fra vox.no/pagefiles/17010/vg_opplaering_vei_ut_av_ledighet.pdf Larsen, M. F., Bekkevold, K., og Holm, S. (2013b). Videregående utdanning for voksne effekter på mottak av helserelaterte ytelser. Oslo: Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Hentet fra Effekt_vg_utdanning_helse.pdf Meld. St. 6. ( ). En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og felleskap. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hentet fra regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/ /meld-st html?id= NOU 2011: 14. (2011). Bedre integrering Mål, strategier, tiltak. Hentet fra regjeringen.no/pages/ /pdfs/nou dddpdfs.pdf Opplæringslova. (1998). LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Hentet fra

28 28 Figurliste Figur 1 Innvandrere og den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 8 Figur 2 Innvandrere i arbeid, fordelt på utdanningsgruppe Prosent. 10 Figur 3 Figur 4 Figur 5 Figur 6 Figur 7 Figur 8 Figur 9 Andel innvandrere i jobb sett i forhold til andel av den øvrige befolkningen som er i jobb, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Andel innvandrere som har vært arbeidsledige minst én gang i perioden , fordelt på utdanningsgrupper. Prosent. Andel ledige innvandrere sett i forhold til andel i den øvrige befolkningen som er ledig, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Gjennomsnittlig antall ledighetsperioder per person for alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Gjennomsnittlig antall ledighetsperioder per person for alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig antall ledighetsperioder for alle i øvrig befolkning, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Antall måneder. Gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig varighet av ledighetsperioder per person for alle i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Figur 10 Andel innvandrere med lavinntekt, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 18 Figur 11 Figur 12 Figur 13 Andel innvandrere med lavinntekt sett i forhold til andel med lavinntekt i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Gjennomsnittlig antall dager med sykepenger per måned i arbeid blant alle innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Antall dager med sykepenger per måned i arbeid blant innvandrere sett i forhold til antall dager med sykepenger per måned i arbeid i den øvrige befolkningen, fordelt på utdanningsgrupper Forholdstall. Figur 14 Mottak sosialhjelp blant innvandrere, fordelt på utdanningsgrupper Prosent. 23 Figur 15 Figur 16 Figur 17 Andel personer som har mottatt sosialhjelp blant innvandrere sett i forhold til andel som har mottatt sosialhjelp i den øvrige befolkningen Forholdstall. Gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp per person blant alle innvandrere, fordelt på utdanning Måneder. Gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp per person blant alle innvandrere sett i forhold til gjennomsnittlig varighet av sosialhjelp blant alle i den øvrige befolkningen Forholdstall Tabelliste Tabell 1 Analysepopulasjonen, fordelt på utdanning i 1992 og Antall. 7 Tabell 2 Tabell 2 Analysepopulasjonen, fordelt på utdanningsgrupper. Antall. 7 Tabell 3 Tabell 4 Sammenlikningspopulasjonen, fordelt på utdanning i 1992, og utdanningsgrupper. Antall. Andel i arbeid i 2009, andel sykemeldte i perioden , og gjennomsnittlig varighet av sykefraværet blant innvandrere. Prosent og antall måneder. 7 20

29 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: vox.no