Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, Samfunnsøkonomisk analyse.

Transkript

1 Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Pøbelprosjektet 6.mai 2014

2 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for Pøbelprosjektet fra DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) sin samfunnsnytteanalyse utført for Kronprinsparets Fond. Kronprinsparets Fond har utarbeidet oppsummeringen. For fullstendig rapport: Om samfunnsnytteanalysen DNV GL har på oppdrag fra Kronprinsparets Fond analysert den samfunnsøkonomiske nytten i prosjektene i fondets portefølje, hvorav Pøbelprosjektet er ett av fire langsiktige samarbeidsprosjekter. Målet med analysen er å belyse og dokumentere nytte- og kostnadseffekter av prosjektene, både på individuelt plan og på samfunnsøkonomisk plan. For å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet har DNV GL sett på et Norge med og et Norge uten prosjektene i porteføljen til Kronprinsparets Fond. Et Norge uten prosjektene som i dag støttes av Fondet, er referansealternativet i den samfunnsøkonomiske analysen. Effekten er målt ved å vurdere differansen mellom situasjonen der deltakerne er en del av prosjektet og hva som ellers ville ha skjedd. Analysen tar for seg både prissatte og ikke-prissatte effekter. Om undersøkelsen DNV GL har arbeidet med analysen fra november 2012 til april Prosjektdeltakerne er vurdert i tidsrommet er 2013/ Beregningsmodellen er basert på velprøvd og anerkjent metode og beregningsmodeller underlagt kvalitetssikringsregimet til DNV GL. For måling av deltakernes selvopplevde effekt er det benyttet rammeverk fra samfunnsforskningen. I Pøbelprosjektet var det 550 deltakere i 2013, hvorav ca. 30% har deltatt i analysen. Det er gjort scenarioberegninger per ungdom. Det er brukt relevante sammenligningsgrupper for de ulike prosjektene. For Pøbelprosjektet har dette vært NAV-klienter, mennesker med rusproblematikk og/ eller kriminelle.

3 Andel i jobb Samfunnsøkonomisk verdi i Pøbelprosjektet Pøbelprosjektet AS er et ideelt selskap hvor det overordnende mål er å få deltakerne til å ta sine skapende krefter i bruk, til det beste for seg selv og samfunnet. Prosjektet har som mål å få unge mennesker utenfor skole og arbeidslivet ut i jobb eller utdanning, og er i dag etablert på syv forskjellige steder i Norge. Målgruppen er dem som har sluttet på skole eller jobb og som blir henvist gjennom NAV. Pøbelprosjektet er sådan ikke et åpent tilbud, men tar inn pøbler etter henvisning fra NAV etterfulgt av inntaksmøter der deltakerne som får være med blir valgt ut. Av deltakerne i Pøbelprosjektet har omtrent 40 % kriminell bakgrunn, 50 % rusproblemer og 20 % en annen avhengighet. Grensesnittet mellom individer med kriminell bakgrunn og de med rusproblemer er usikker. Referansegruppen i analysen er dermed definert som 40 % med kriminell bakgrunn, 30 % med rusproblemer eller annen avhengighet og 30 % ordinære NAV-klienter. I referansealternativet vil referansegruppen løpe stor risiko for arbeidsledighet og uførhet. Statistikk fra SSB, SIRUS, Fafo og NAV, jf. (SSB, 2009), (Iversen, et al., 2008), (Friestad & Hansen, 2004) og (NAV, 2013), tilsier at kun omtrent 35 % ville vært i arbeid og hele 19 % uføre. Gruppene kjennetegnes i tillegg av et lavt utdanningsnivå. Det vektede gjennomsnittet for referansegruppen er 35 % med fullført videregående opplæring. Dette er omtrent halvparten av landet for øvrig. Resultater Pøbelprosjektet prissatte effekter 80% Pøbelprosjektet - Referansegruppe Pøbelprosjektet - Etter deltakelse 60% 40% 20% 0% År Analysen viser en forventet andel i arbeid på 63 %. Det tilsvarer en forventet økning på 32 prosentpoeng sammenlignet med referansealternativet. Gitt at det var 550 pøbler inne i Pøbelprosjektet i 2013 innebærer det i gjennomsnitt 176 flere individer inn i arbeid sammenlignet med referansealternativet. Tre måneder etter kursdeltakelse i 2013 rapporterer Pøbelprosjektet at 52 % av deltakerne hadde gått videre til jobb, og ytterligere 26 % var jobbsøkere. 16% av deltakerne hadde startet å studere. Med tanke på prosjektets art og Pøbelprosjektets oppfølgning av deltakerne er det sannsynlig at også flere av de som hadde status som jobbsøker tre måneder etter deltakelse, også vil komme i jobb. I løpet av 2013 var det ca. 550 deltakere i Pøbelprosjektet. Analysen viser at netto nytte per deltaker i Pøbelprosjektet med 70% sannsynlighet ligger i mulighetsrommet mellom MNOK 2,8 til 4,3, og forventet netto nytte per deltaker er MNOK 3,5. i nåverdi i Dette gir en samfunnsøkonomisk besparelse på 1,9 milliarder kroner i nåverdi ut i fra deltakere gjennom Netto nytte per budsjettkrone (NNB) er et mål på hvor mye man får igjen på de pengene man bruker. For Pøbelprosjektet er NNB med 70 % sannsynlighet mellom 6,0 og 12,0 kroner. Forventet NNB er 9,0 kroner, som betyr at for hver krone man putter inn i Pøbelprosjektet, får man ni kroner «igjen».

4 Selvopplevd effekt for deltakerne i Pøbelprosjektet I tillegg til å undersøke samfunnsøkonomisk lønnsomhet tar analysen også for seg selvopplevd, individuell effekt for deltakerne. Det er viktig å understreke at effektene som ikke kan verdsettes i kroner, ikke er å forstå som mindre betydningsfulle i den samfunnsøkonomiske beregningen enn det som er tallfestet. Forskningen viser at en positiv effekt på personlige- og sosiale ferdigheter vil ha en positiv effekt på deltakernes mulighet for å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet. I tillegg viser forskningen at prosjektene, gjennom en styrket sosial og psykologisk kapital vil kunne gi: Helsemessige gevinster og forbedret livskvalitet: Forbedret psykisk helse og livskvalitet gjennom styrket sosiale nettverk og relasjoner. Generalisert tillit og økt samfunnsengasjement: En økning i individets sosiale kapital øker sannsynligheten for deltakelse på viktige samfunnsarenaer og øker sannsynligheten for samfunnsengasjement, både hos individet selv og fra øvrige deler av familien. Resultater ikke-prissatte effekter Runde 1: SosKap 21% 33% 21% Runde 2: SosKap 16% 40% 35% Runde 1: PsyKap 27% 30% 14% Runde 2: PsyKap 26% 37% 26% Blank Litt uenig Uenig Sterkt uenig Litt enig Enig Sterkt enig To begreper som kan måles, og som har en dokumentert sammenheng mellom individets egenskaper og egenoppfatning og sannsynligheten for å være en del av samfunnet, er psykologisk og sosial kapital. Analysen viser at deltakerne opplever en positiv utvikling hva gjelder både psykologisk og sosial kapital gjennom deltakelse i Pøbelprosjektet. Pøbelprosjektet oppleves å ha en positiv effekt for den enkelte gjennom blant annet å legge til rette for en arbeidskarriere. Videre tilfører Pøbelprosjektet verdi for samfunnet som helhet i form av mer stabile familieforhold, opplevelsen av et tryggere nabolag og nærmiljø, reduserte helseutgifter og økt samfunnsengasjement. Sistnevnte reflekteres blant annet i at deltakere nå hjelper andre pøbler som sliter med liknende problemer som de selv hadde før deltakelse i Pøbelprosjektet. Ikke minst tenner Pøbelprosjektet et håp for ungdom i utenforskap som har forsøkt alternative tiltak uten at dette har lyktes. Det er videre grunn til å tro at Pøbelprosjektet bidrar til redusert kriminalitet da en andel av pøbeldeltakerne tidligere har tjent til livets opphold gjennom vinningskriminalitet. Forskning blant voksne har vist at økt sosial kapital kan føre til reduksjon i kriminell aktivitet (Sampson, 2001). Videre kan den livserfaringen som pøblene bringer med seg inn i arbeidslivet kan også bidra til å bryte ned fordommer som øvrige ansatte måtte ha til denne gruppen ungdommer i utenforskap.

5 Hvorfor er dette viktig? Personer i alderen år utgjorde ved inngangen til 2012 litt i underkant av 20 prosent av befolkningen, mer nøyaktig personer. Av disse er: unge voksne i alderen år uten fullført videregående skole 4 % barn og unge i alderen 0 22 år barnevernsklienter under 30 år hverken sysselsatt eller i utdanning under 30 år arbeidsledige Tidlige skolesluttere Fullføring av videregående opplæring er en stor fordel for videre arbeids- og utdanningskarriere. Mange av de som er utenfor opplæring og arbeid har ikke fullført videregående skole. De fleste fullfører grunnskolen, og rundt prosent begynner direkte på videregående utdanning. Men ikke alle klarer å komme i gang med noen utdanning eller fullføre den de har begynt på. Omtrent 30 prosent av elevene som har startet på en videregående utdanning, har ingen formell kompetanse etter fem år. Etter ti år er det fortsatt 20 prosent innenfor et kull som ikke har fullført og bestått videregående opplæring. Studier viser at personer som har fullført videregående opplæring, oftere er sysselsatt, havner sjeldnere i fengsel og har lavere sannsynlighet for å havne på stønads- og trygdeordninger enn personer som ikke har fullført videregående. Unge som verken er sysselsatt eller i utdanning I 2013 var 7 prosent av personene under 30 år verken sysselsatt eller under utdanning. Internasjonalt kalles denne gruppen for NEET, som står for not in employment, education or training. I mesteparten av perioden har andelen ligget rundt 6-7 prosent og i 2013 var det personer i denne gruppen. Høyest andel finner man blant de i alderen år og blant kvinner. Blant de under 30 år som verken var i arbeid eller utdanning i 2013, var arbeidsledige (SSB, 2013). Minst halvparten av alle ungdommer har vært registrert som arbeidssøkende en eller flere ganger før de fyller 25 år, og da gjerne en kort periode før de kommer i arbeid. En av tre unge under 25 år har også mottatt sykepenger i kortere eller lengre perioder. En mindre gruppe har mer omfattende utfordringer og behov for mer langvarig oppfølging. Omtrent 3,5 prosent i aldersgruppen 18 og 29 år mottok i oktober 2012 arbeidsavklaringspenger. Unge som mottar avklaringspenger har betydelig lavere utdanningsnivå og mindre arbeidserfaring enn aldersgruppen for øvrig. Framtidsutsiktene er også dårligere (Bragstad & Brage, 2011). Blant unge som har mottatt ytelser tilsvarende det som i dag kalles avklaringspenger er bare en av fire i arbeid etter tre år. De svake utsiktene gjelder særlig gruppen av unge med alvorlig psykiske lidelser, der bare drøyt en av ti var i arbeid etter tre år. De siste årene har antall uføre dessuten økt betydelig og svært få som tilkjennes uførestønad kommer tilbake i arbeid.

6 For ytterligere spørsmål: Sverre Danielsen, DNV GL (tidl. Det Norske Veritas), (+47) Solfrid Flateby, Kronprinsparets Fond, (+47) Eddi Eidsvåg, Pøbelprosjektet, (+47)