ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN Clara Åse Arnesen

Transkript

1 ARBEIDSMARKEDET ET HALVT ÅR ETTER EKSAMEN FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEKANDIDATER UTDANNET VÅREN 2007 Clara Åse Arnesen

2 Innhold 1 Opplegg og gjennomføring 1.1 Omfanget av undersøkelsen 1.2 Begreper og definisjoner 1.3 Bruk av tabellene 2 Hovedresultater 3 Figurdel Figur 1: Antall uteksaminerte høyere grads kandidater og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Figur 2: Antall uteksaminerte høyere grads humanister og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Figur 3: Antall uteksaminerte høyere grads samfunnsvitere og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Figur 4: Antall uteksaminerte jurister og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Figur 5: Antall uteksaminerte høyere grads kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Figur 6: Antall uteksaminerte ingeniører og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Figur 7: Andel i relevant jobb etter ansettelsesforhold og arbeidstid. Høyere og lavere grad. Vårkull Figur 8: Andel i relevant jobb for ulike grupper høyere grads kandidater etter ansettelsesforhold og arbeidstid. Vårkull Tabelldel Tabell 1: Antall uteksaminerte kandidater. Vårkull Tabell 2: Tabell 3: Tabell 4: Uteksaminerte kandidater og kandidater som besvarte spørreskjemaet. Vårkull Absolutte tall og prosent. Kandidater etter arbeidsstyrkestatus et halvt år etter eksamen. Vårkull Prosent. Arbeidsledige kandidater et halvt år etter eksamen i prosent av arbeidsstyrken. Vårkull

3 Tabell 5: Tabell 6: Tabell 7: Tabell 8: Tabell 9: Tabell 10: Tabell 11: Kandidater etter hva de oppfattet som sin hovedaktivitet et halvt år etter eksamen. Vårkull Prosent. Kandidater etter om de var i relevant jobb, ansettelsesforhold og arbeidstid. Vårkull Prosent. Kandidater i arbeidsstyrken etter om de var arbeidsledige, arbeidet ufrivillig deltid og/eller var i arbeid uten samsvar med utdanningen et halvt år etter eksamen. Vårkull Prosent. Sysselsatte kandidater etter sektor kandidaten arbeidet i et halvt år etter eksamen. Vårkull Prosent. Sysselsatte kandidater etter næringsgruppe kandidatene arbeidet i et halvt år etter eksamen. Vårkull Prosent. Sysselsatte kandidater etter om de arbeidet i den samme eller en annen landsdel enn den de ble utdannet i et halvt år etter eksamen. Vårkull Prosent. Gjennomsnittlig brutto månedslønn for heltidsansatte kandidater et halvt år etter eksamen. Vårkull Kroner.

4 1 OPPLEGG OG GJENNOMFØRING 1.1 Omfanget av undersøkelsen Undersøkelsen i 2007 omfatter universitetskandidater med høyere grad, siviløkonomer (fra offentlige læresteder), ingeniører og kandidater med en bachelorgrad fra universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU som ble uteksaminert i løpet av vårsemesteret Opplysningene om uteksaminerte kandidater ble innhentet fra de enkelte lærestedene. Et utvalg av høyere grads kandidater og alle siviløkonomer, ingeniører og kandidater med en bachelorgrad fra de forannevnte universitetene fikk deretter tilsendt et spørreskjema. Det ble purret tre ganger, og svarprosenten var 61 prosent for høyere grads kandidater, 52 og 53 prosent for henholdsvis ingeniører og kandidater med en universitetsbachelor. 1.2 Begreper og definisjoner Sysselsatt: Omfatter alle som oppfattet seg som hovedsakelig yrkesaktiv eller utførte minst én times inntektsgivende arbeid i uka eller hadde et inntektsgivende arbeid som de var midlertidig borte fra i undersøkelsesuka. Som sysselsatte regnes også de som var i enkelte arbeidsmarkeds/sysselsettingstiltak. Sysselsatt i samsvar med utdanningen (relevant arbeid): Omfatter sysselsatte som mener at arbeidet krever høyere utdanning eller at det er en fordel å ha det. Til denne gruppen regnes i tillegg de som mener at arbeidsoppgavene er på et nivå hvor høyere utdanning er helt uten betydning, men hvor innholdet i utdanningen passer godt eller middels godt til arbeidsoppgavene. Sysselsatt uten samsvar med utdanningen (irrelevant arbeid): Omfatter sysselsatte som mener at høyere utdanning er helt uten betydning for arbeidet og at innholdet i utdanningen passer dårlig med arbeidsoppgavene. Vi skiller mellom de som var i irrelevant arbeid pga. vanskeligheter med å få arbeid i samsvar med utdanningen, dvs, var ufrivillig i irrelevant arbeid, og de som var i irrelevant arbeid av andre grunner dvs. irrelevant arbeid ellers. Undersysselsetting: Omfatter alle personer med arbeid i samsvar med utdanningen som jobber deltid fordi det ikke har vært mulig å få heltidsarbeid. Arbeidsledig: Omfatter alle som var uten inntektsgivende arbeid (dvs. var ikke-sysselsatte) og som i tillegg oppfylte minst én av følgende betingelser: 1. oppfattet seg som hovedsakelig arbeidsledig og hadde søkt arbeid, 2. oppfattet seg ikke som hovedsakelig yrkesaktiv eller arbeidsledig, men hadde søkt arbeid de siste 4 ukene forut for undersøkelsestidspunktet og kunne ha påtatt seg arbeid i undersøkelsesuka, 3. var i nærmere definerte arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsstyrken: Omfatter sysselsatte og arbeidsledige.

5 Utenfor arbeidsstyrken: Omfatter alle som ikke var sysselsatte eller arbeidsledige. Mistilpasset: Omfatter personer som faller i en av følgende 4 grupper: 1. var arbeidsledig, 2. var undersysselsatt, 3. var uten arbeid i samsvar med utdanningen (dvs. i irrelevant arbeid) på grunn av vanskeligheter på arbeidsmarkedet, dvs, ufrivillig irrelevant arbeid, 4. var uten arbeid i samsvar med utdanningen (dvs. i irrelevant arbeid) av andre grunner enn vanskelig arbeidsmarked, dvs. i irrelevant arbeid ellers. Månedslønn: Månedslønn er brutto månedslønn eksklusiv ekstrainntekter. Kandidater som har inntekt som selvstendig næringsdrivende eller som arbeidet deltid, er ikke regnet med. I tilfeller der både månedslønn og lønnstrinn er oppgitt og det er forskjell på disse, er den månedslønnen som tilsvarer det oppgitte lønnstrinnet brukt. Sektor: Som offentlig sektor regnes kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet. Personlig eide selskaper, aksjeselskaper, organisasjoner og stiftelser regnes som privat sektor. Næring: Næringsgrupperingen i undersøkelsen er i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN2007) som vil bli brukt i norsk offentlig statistikk fra Bruk av tabellene For enkelte av utdanningsgruppene er det relativt få kandidater, og resultatene er dermed forbundet med større usikkerhet. For å markere dette er tall som er basert på et prosentueringsgrunnlag mellom 5 og 50 kandidater satt i parentes. Det presenteres ikke tall der prosentueringsgrunnlaget er mindre enn 20 kandidater, dette er markert med kolon (:) i tabellen. I lønnstabellen (tabell 10) er gjennomsnittslønn ikke presentert for grupper med færre enn 5 kandidater, og resultater for grupper med mellom 5 og 20 kandidater står i parentes. Standardtegn i tabeller: : Tall kan ikke offentliggjøres.. Tall mangler. Tall kan ikke forekomme

6 2 HOVEDRESULTATER Nyutdannede ettertraktet på arbeidsmarkedet Høyere grads kandidater NIFU STEPs kandidatundersøkelse et halvt år etter eksamen viser at høykonjunkturen vi har hatt de siste par årene, også omfatter nyutdannede kandidater fra universiteter og høgskoler. Til tross for at det våren 2007 ble utdannet over 60 prosent flere høyere grads kandidater enn våren 2005, økte sysselsettingen blant nyutdannede fra 86 prosent i november 2005 til 92 prosent i november I samme periode gikk arbeidsledigheten ned fra 8,1 til 3,9 prosent. Vi må helt tilbake til 1987 for å finne en arbeidsledighet blant nyutdannede høyere grads kandidater som er lavere. Den kraftige økningen i tallet på nyutdannede høyere grads kandidater har sammenheng med at våren 2007 var siste frist for å avlegge høyere grad etter gammel ordning (hovedfagseksamen). I overkant av 1/3 av høyere grads kandidatene som ble uteksaminert våren 2007, gikk opp etter gammel ordning. En høyere andel av disse enn av de som gikk opp etter ny ordning, var allerede etablert på arbeidsmarkedet da de avla eksamen og hadde en høyere gjennomsnittsalder (35 mot 31) noe som kan ha bidratt til den svært positive utviklingen. Imidlertid viser også Statistisk Sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse (AKU) en svært positiv utvikling blant høyere utdannede med en nedgang i arbeidsledigheten fra 2,7 prosent i 2005 til 1,5 i Det positive bildet av arbeidsmarkedet for nyutdannede høyere grads kandidater bekreftes ytterligere når vi ser på omfanget av andre typer mistilpasning enn arbeidsledighet. Den totale mistilpasningen som i tillegg til arbeidsledighet også omfatter undersysselsetting og irrelevant arbeid, gikk ned fra 25,3 i 2005 til 14,5 i Andelen undersysselsatte gikk i denne perioden ned fra 6,6 til 4,0 prosent mens andelen i irrelevant arbeid gikk ned fra 10,6 til 6,5 prosent. Så godt som nesten hele nedgangen i irrelevant arbeid kan tilskrives nedgangen i andelen som oppga et vanskelig arbeidsmarked som viktigste årsak til at de var i irrelevant arbeid. Drøyt halvparten av alle høyere grads kandidatene, 51,6 prosent, hadde ca. et halvt år etter eksamen oppnådd fast, relevant heltidsjobb mens 21,1 prosent hadde oppnådd midlertidig, relevant heltidsjobb et halvt år etter eksamen. Omtrent 10 prosent hadde oppnådd fast eller midlertidig, relevant deltidsjobb. Til sammen betyr dette at 83 prosent av alle høyere gradskandidatene hadde oppnådd fast eller midlertidig relevant hel- eller deltidsjobb et halvt år etter eksamen. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn tilsvarende tall for Det svært gode arbeidsmarkedet i perioden har også hatt betydning for utviklingen i nyutdannedes lønninger. Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra november 2005 til november 2007 var 15,3 prosent noe som er høyere enn den gjennomsnittlige lønnsveksten i perioden (som ifølge SSB samlet var 10,8 prosent for 2006 og 2007). Den noe høyere lønnsveksten skyldes nok i stor grad at kandidatene i større grad har funnet jobber som matcher utdanningen i 2007 sammenlignet med 2005 og et større innslag av eldre kandidater som allerede var vel etablerte på arbeidsmarkedet. Dersom vi ikke tar med de som gikk opp etter gammel ordning, noe som

7 ikke vil være korrekt siden det alltid har vært med kandidater som har vært sterkt forsinket i studiet, ville lønnsveksten vært ca.13 prosent i perioden. Denne veksten kan oppfattes som et minimumsanslag for den reelle lønnsutviklingen som antageligvis vil ligge et sted mellom de to anslagene. Bedringen på arbeidsmarkedet gjelder alle utdanningsgruppene, men graden av bedring varierer en del mellom de ulike utdanningsgruppene. Det var først og fremst samfunnsvitere, jurister og kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag som hadde en sterk nedgang i mistilpasningen. Blant samfunnsviterne ble mistilpasningen halvert og var i 2007 på 14,9 prosent, mens blant juristene gikk mistilpasningen ned fra 19,8 til 6,4 prosent i perioden Juristene var den gruppen av høyere grads kandidater som hadde den laveste andelen mistilpassede i I de nevnte gruppene varierte kandidattallsveksten fra 2005 til 2007 mellom 36 prosent (naturvitenskapelige og tekniske fag) og 65 (samfunnsvitere). Blant humanistene gikk mistilpasningen ned fra 40,9 prosent i 2005 til 29,4 prosent i Humanistene er den utdanningsgruppen blant høyere grads kandidater som i 2007 hadde den høyeste andelen mistilpassede. Tallet på nyutdannede humanister ble omtrent fordoblet i perioden 2005 til Humanistene har i lengre tid slitt med en høy andel mistilpassede. Kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag Arbeidsmarkedet for kandidater fra naturvitenskapelige og tekniske fag fortsatte å bedre seg i perioden Andelen mistilpassede gikk ned fra 22,6 i 2005 til 9,7 prosent i 2007 og andelen mistilpassede var i 2007 klart under gjennomsnittet for høyere grads kandidater (14,5 prosent). Det var nedgang i alle de ulike typene mistilpasning. Arbeidsledigheten gikk ned fra 10,8 prosent i 2005 til 4,1 prosent i 2007, undersysselsetting fra 2,7 til 0,8 og irrelevant arbeid fra 9,1 til 4,8. Nedgangen i mistilpasningen skjedde parallelt med at tallet på uteksaminerte kandidater økte med 36 prosent, altså en noe svakere kandidattallsvekst enn gjennomsnittet for høyere grads kandidater generelt. Det gunstigere arbeidsmarkedet ga seg utslag i en økning i lønningene på 17,0 prosent, litt over gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Denne bedre lønnsutviklingen for kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag har trolig sammenheng med at en høyere andel av denne gruppen sammenlignet med høyere grads kandidater generelt, arbeidet i privat sektor (hele 67,5 prosent arbeidet i privat sektor mot 51,1 prosent blant høyere grads kandidater generelt) der lønningene er mer fleksible enn i offentlig sektor. Utviklingen på arbeidsmarkedet varierer imidlertid med kandidatenes fagbakgrunn, selv om alle gruppene fikk redusert sin mistilpasning. Den sterkeste bedringen i arbeidsmarkedssituasjonen finner vi blant kandidater i informasjons- og datateknologi og i elektro, mekanikk og maskin. I 2005 hadde disse en mistilpasning på henholdsvis 19,5 og 23,4 prosent, mens den i 2007 var sunket til beskjedne 2,2 og 3,7 prosent (henholdsvis informasjons- og datateknologi og elektro, mekanikk og maskin). Det er interessant å merke seg at kandidattallet for informasjons- og datateknologi var omtrent uendret fra 2005 til 2007 og kandidattallet for elektro, mekanikk og maskin økte med 27 prosent, altså klart under gjennomsnittet for kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag. I samme periode steg lønningene for nyutdannede kandidater i informasjons- og datateknologi og elektro, mekanikk og maskin med henholdsvis 18,5 og 15,5 prosent. Den høyeste andelen mistilpassede i 2007 finner vi blant kandidater i biologi som hadde hele 23 prosent mistilpassede. Dette er 8 prosentpoeng lavere enn i Tallet på uteksaminerte økte med hele 64,2 prosent i perioden

8 noe som er klart over gjennomsnittet for kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag. Biologer er den gruppen som de siste årene har hatt de største problemene på arbeidsmarkedet. Humanistiske og estetiske fag Kandidater i humanistiske og estetiske fag er en gruppe som lenge har slitt med store mistilpasningsproblemer. Humanistene var også, som tidligere omtalt, i 2007 den gruppen av høyere grads kandidater som hadde den høyeste andelen mistilpassede. I alt 29,4 prosent var mistilpassede, noe som innebærer en nedgang på 12 prosentpoeng i forhold til Nedgangen i mistilpasning viste seg i en nedgang i arbeidsledigheten fra 9,0 til 5,5 prosent, i andelen undersysselsatte fra 18,5 til 10,7 prosent mens andelen i irrelevant arbeid var så å si uendret og var i ,2 prosent. I samme periode ble kandidattallene nesten fordoblet, noe som innebærer en høyere vekst enn gjennomsnittet av høyere grads kandidater generelt. Humanistenes lønninger steg med 13,9 prosent i perioden Dette er en lønnsutvikling litt under gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Kandidater i religionsfag var også i 2007 den gruppen som hadde det laveste omfanget av mistilpasningsproblemer (20,0 prosent i 2007), mens kandidatene i litteratur- og biblioteksfag igjen hadde det høyeste med 41,5 prosent mistilpassede. Samfunnsvitere Andelen mistilpassede kandidater i samfunnsfag ble halvert i perioden I 2007 var 14,9 prosent mistilpassede, det samme som gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Nedgangen gjelder alle typene mistilpasning. Andelen arbeidsledige gikk ned fra 8,0 til 3,7 prosent, andelen undersysselsatte fra 5,4 til 3,1 prosent og andelen i irrelevant arbeid fra 16,7 til 8,1 prosent i perioden I samme periode økte tallet på uteksaminerte kandidater med 65 prosent, igjen det samme som gjennomsnittet for høyere grads kandidater generelt. Samfunnsviterne hadde en dårligere lønnsutvikling enn gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Mens samfunnsviternes lønninger steg med 11,9 prosent i perioden , var gjennomsnittet for høyere grads kandidater generelt 15,3 prosent. Dette har sannsynligvis sammenheng med at samfunnsviterne har en relativt høy andel sysselsatt i offentlig sektor der lønnsutviklingen har vært noe dårligere enn i privat sektor. Arbeidsmarkedssituasjonen varierer en del mellom de ulike utdanningsgruppene. Psykologene og samfunnsøkonomene hadde det beste arbeidsmarkedet i Blant disse var bare henholdsvis 6,2 og 6,5 prosent mistilpassede. At psykologer har et godt arbeidsmarked er velkjent, men for samfunnsøkonomenes del er dette en ny utvikling. Den høyeste andelen mistilpassede finner vi blant samfunnsgeografer og kandidater i de populære fagene medie- og informasjonsfag og sosialantropologi. For disse gruppene varierte andelen mistilpassede mellom 19,3 prosent (sosialantropologer) og 25,0 (samfunnsgeografer). Jurister Som allerede nevnt, er juristene den utdanningsgruppen som hadde den laveste andelen mistilpassede i Kun 6,4 prosent var mistilpassede i Det var nedgang i alle typer mistilpasning for jurister fra 2005 til Arbeidsledigheten gikk ned fra 8,5 prosent i 2005 til 1,6 prosent i 2007, andelen undersysselsatte fra 1,7 til 0,0 prosent og andelen i irrelevant arbeid fra 9,6 til 4,8 prosent i samme periode. Tallet på nyutdannede jurister økte med 56

9 prosent fra 2005 til 2007, noe som er litt under gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Juristenes lønninger økte med 12,9 prosent i perioden , det vil si noe under gjennomsnittet for høyere grads kandidater. Også for juristene skyldes antagelig den svakere lønnsutviklingen at en relativt høyere andel av juristene arbeider i offentlig sektor som har hatt en svakere lønnsutvikling enn privat sektor. Andre høyere grads kandidater Kandidater med lærerutdanning og pedagogiske fag, kandidater i helse-, sosial og idrettsfag og kandidater i økonomisk-administrative fag hadde alle en mistilpasning som lå mellom beskjedne 9,1 prosent (helse-, sosial og idrettsfag) og 10,7 prosent (pedagogiske fag). I forhold til 2005 innebærer dette en liten nedgang i andelen mistilpassede og gjenspeiler disse gruppenes relativt gode arbeidsmarked over lengre tid. For kandidatene i økonomiskadministrative fag innebærer tallene en halvering av andelen mistilpassede i forhold til Når det gjelder denne siste gruppen, er grunn til å nevne at utfasingen av den 4-årige siviløkonomutdanningen (som ikke var en høyere grads utdanning) til fordel for en 5-årig masterutdanning, har ført til en kraftig vekst i tallet på kandidater i økonomisk administrative tall (mer enn en fordobling av kandidattallene fra 2005 til 2007). I helse-, sosial- og idrettsfag var det også mer enn en fordobling i kandidattallene i perioden , mens tallet på høyere grads kandidater med lærerutdanning og i pedagogiske fag økte mer på linje med høyere grads kandidater generelt. Ikke uventet var det kandidatene i økonomiskadministrative fag som hadde den sterkeste lønnsveksten i perioden , med hele 24,9 prosent. Dette gjenspeiler nok i stor grad den høye andelen sysselsatt i privat sektor. For de to andre gruppene som hovedsakelig har sin sysselsetting i offentlig sektor, var lønnsveksten i perioden mer moderat. Kandidatene i helse-, sosial- og idrettsfag hadde en økning på 14,8 mens kandidatene med lærerutdanning og pedagogiske fag hadde en økning på 10,3 prosent i samme periode. Lavere grads kandidater Ingeniører Kandidatundersøkelsen 2007 omfattet også høgskoleingeniører og kandidater med en bachelorgrad fra et av breddeuniversitetene. Ingeniørene ble undersøkt også i 2005, og vi må kunne konkludere at høykonjunkturen også hadde en positiv betydning for utviklingen i ingeniørenes arbeidsmarked. Sysselsettingen økte fra 63 prosent i 2005 til 78 prosent i I samme periode gikk arbeidsledigheten ned fra 11,0 til 3,1 prosent. Andelen mistilpassede totalt sett ble også kraftig redusert fra 28,8 prosent i 2005 til 12,1 prosent i Omtrent halvparten av reduksjonen i andelen mistilpassede skyldes nedgang i andelen i irrelevant arbeid. Den relativt lave andelen sysselsatte ingeniører (sammenlignet med høyere grads kandidater) må ses i sammenheng med at en del ingeniører studerer videre. For enkelte vil ingeniørutdanningen bare være et delmål i en lengre utdanning, f.eks. sivilingeniørutdanning. Totalt oppga drøyt halvparten (52 prosent) av alle ingeniørene at de hadde en mastergrad /høyere grad som studiemål og 3 prosent Ph.d /doktorgrad. Omtrent en firedel av alle ingeniørene var allerede i gang med en master/høyere grads utdanning høsten I 2007 oppga 27 prosent av de nyutdannede ingeniørene at studier var deres hovedbeskjeftigelse. Dette er en reduksjon i forhold til i 2005 da 40 prosent oppga studier som hovedbeskjeftigelse. Reduksjonen må ses i sammenheng med høykonjunkturen, det er

10 velkjent at færre velger videre studier når jobbmulighetene er gode. I alt hadde 56,5 prosent av ingeniørene oppnådd fast, relevant heltidsjobb et halvt år etter eksamen mens 6,6 prosent hadde oppnådd midlertidig, relevant heltidsjobb. Til sammen hadde 67,9 prosent av alle ingeniørene fått fast eller midlertidig relevant hel- eller deltidsjobb et halvt år etter eksamen, noe som er nesten 20 prosentpoeng høyere enn i Imidlertid lå andelen som hadde oppnådd fast eller midlertidig relevant hel- eller deltidsjobb, klart under tilsvarende tall for høyere grads kandidater både i 2005 og Det er imidlertid interessant å merke seg at en litt høyere andel av ingeniørene enn av høyere grads kandidater uteksaminert våren 2007 var i fast, relevant heltidsjobb høsten Den svært positive utviklingen på arbeidsmarkedet for ingeniører gjenspeiles også i deres lønninger. I perioden økte lønningene med 19,4 prosent, noe som er klart sterkere enn for befolkningen som helhet og også sterkere enn for høyere grads kandidater. Den sterke lønnsveksten må ses i sammenheng med at 90 prosent av ingeniørene arbeidet i privat sektor der lønningene er mer fleksible enn i offentlig sektor som for eksempel sysselsetter omtrent halvparten av høyere grads kandidatene. Mistilpasningen varierer en del mellom de ulike utdanningsgruppene, men i alle gruppene gikk andelen mistilpassede ned i perioden Blant kandidater i informasjons- og datateknologi var 17,5 prosent mistilpassede i 2007, mens bare rundt 9 prosent av kandidatene i elektro, mekanikk og maskin og i bygge- og anleggsfag var det. Det er overraskende at kandidater i informasjons- og datateknologi hadde en såpass høy andel mistilpassede tatt i betraktning at kandidattallene ble halvert i perioden Imidlertid økte deres lønninger med hele 27,6 prosent fra 2005 til 2007, men lønningene lå i 2007 likevel 4,7 prosent under gjennomsnittet for ingeniører. Kandidatene i elektro, mekanikk og maskin og i bygge- og anleggsfag hadde i samme periode en lønnsvekst på henholdsvis 19,4 og 16,6 prosent. Begge disse gruppene hadde lønninger ubetydelig over gjennomsnittet for alle ingeniører. Bachelor Når det gjelder kandidatene med en bachelorgrad fra breddeuniversitetene, er det første gang de er med i kandidatundersøkelsen. Vi har derved ingen tidligere opplysninger som vi kan sammenligne resultatene fra 2007-undersøkelsen med. Nesten to tredjedeler av bachelorkandidatene oppga mastergrad/høyere grad som endelig studiemål mens 12 prosent oppga Ph.d/doktorgrad. Dette betyr at nesten 80 prosent av alle bachelorkandidatene hadde en målsetting om en master eller Ph.d-utdanning. Om lag halvparten av alle bachelorkandidatene var allerede i gang med en master/høyere grads utdanning høsten Totalt sett hadde hele 71 prosent av kandidatene studier som hovedbeskjeftigelse høsten Dette tyder på at en bachelorutdanning fra et av breddeuniversitetene i liten grad fungerer som en selvstendig yrkesutdanning selv under en høykonjunktur. Dette bildet underbygges ytterligere når vi ser på kandidatenes arbeidsmarkedstilpasning. Selv om litt over halvparten, 62 prosent, var sysselsatte et halvt år etter eksamen, var det kun 13 prosent hadde fast eller midlertidig, relevant heltidsjobb. I alt 22 prosent hadde en fast eller midlertidig, relevant deltidsjobb. Denne siste gruppen er dominert av kandidater som studerer videre (over 70 prosent). Det samme gjelder de 24 prosentene som var i irrelevant arbeid. Rundt 80 prosent av de som var i irrelevant arbeid, var engasjert i videre studier. Når det gjelder mistilpasning på arbeidsmarkedet, var kun 4,2 prosent av bachelorkandidatene i arbeidsstyrken arbeidsledige

11 og 3,8 prosent var undersysselsatte, noe som er omtrent samme omfang som blant høyere grads kandidatene. Siden irrelevant arbeid inngår i gruppen mistilpassede og irrelevant arbeid er svært utbredt blant bachelorkandidatene, framstår bachelorkandidatene som svært mistilpassede sammenlignet med høyere grads kandidater og ingeniører. Hele 35,8 prosent av bachelorkandidatene som var i arbeidsstyrken var i irrelevant arbeid. Imidlertid oppga bare 6,7 prosent av kandidatene å være i irrelevant arbeid på grunn av et vanskelig arbeidsmarked mens 29,1 prosent var i irrelevant arbeid av andre årsaker, her var videre studier den helt dominerende årsaken. Til sammen var hele 43,8 prosent av bachelorkandidatene i arbeidsstyrken mistilpassede (dvs. enten arbeidsledig, undersysselsatt eller i irrelevant arbeid) noe som er svært høyt. Dette har dels sammenheng med at tallet på mistilpassede er sett i forhold til antall personer i arbeidsstyrken som relativt sett utgjør en mindre gruppe blant bachelorkandidatene enn blant ingeniørene og høyere grads kandidatene. Dels har det, som allerede påpekt, sammenheng med den høye andelen kandidater i videreutdanning med en irrelevant jobb ved siden av studiene. Tatt i betraktning den høye andelen i videre utdanning, må vi kunne si at bachelorkandidatene framstår som relativt veltilpassede i arbeidsmarkedssammenheng, idet arbeidsledighet, undersysselsetting og irrelevant arbeid pga. vanskelig arbeidsmarked er relativt lav. Sysselsettingen må kunne betraktes som høy selv om en stor del av sysselsettingen dreier seg om irrelevant arbeid ved siden av studiene.

12

13 Figur 1: Antall uteksaminerte høyere grads kandidater og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Høyere grad Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig irrel. arbeid Irrelevant arbeid el. År Antall (1000) Prosent Figur 2: Antall uteksaminerte høyere grads humanister og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Humanister Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig irrel. arbeid Irrelevant arbeid el. År Antall Prosent

14 Figur 3: Antall uteksaminerte høyere grads samfunnsvitere og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Samfunnsvitere Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig irrel. arbeid Irrelevant arbeid el, Figur 4: Antall uteksaminerte jurister og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Jurister Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig iirrel. arbeid Irrelevant arbeid el

15 Figur 5: Antall uteksaminerte høyere grads kandidater i naturvitenskapelige og tekniske fag og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Naturvitenskapelige og tekniske fag Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig iirrel. arbeid Irrelevant arbeid el. År ,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Antall (1000) Prosent Figur 6: Antall uteksaminerte ingeniører og mistilpasninger på arbeidsmarkedet. Vårkull Ingeniører Kandidater Arbeidsledighet Ufrivillig deltid Ufrivillig irrel. arbeid Irrelevant arbeid el ,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Antall (1000) Prosent

16 Figur 7: Andel i relevant jobb etter ansettelsesforhold og arbeidstid. Høyere og lavere grad. Vårkull Andel i relevant jobb etter ansettelsesforhold og arbeidstid Fast, rel. heltidsj. Midl. rel. heltidsj. Fast, rel. deltidsj. Midl. rel. deltidsj Høyere grad 2007 Høyere grad 2005 Ingeniører 2007 Ingeniører 2005 Universitetsbachelor Figur 8: Andel i relevant jobb for ulike grupper høyere grads kandidater etter ansettelsesforhold og arbeidstid. Vårkull Andel i relevant jobb etter ansettelsesforhold og arbeidstid Fast, rel. heltidsj. Midl. rel. heltidsj. Fast, rel. deltidsj. Midl. rel. deltidsj Humanister Lærerutd. og ped. Samfunnsfag Juridiske fag Økonomisk-admini. Naturvit. og tekn. fag Helse, sosial og idrett Primærnæringsfag

17 Tabell 1: Antall uteksaminerte kandidater. Vårkull Antall kandidater Kandidater med høyere grad Humanistiske og estetiske fag Språk Litteratur- og bibliotekfag Historisk-filosofisk Religion Musikk, dans og drama Bildende kunst og kunsthåndverk 3 Lærerutd. og utd. i pedagogiske fag Samfunnsfag Statsvitenskap Sosiologi Samfunnsgeografi Samfunnsøkonomi Medie- og informasjon Psykologi Sosialantropologi Juridiske fag Økonomisk-administrative fag Nat.vit.fag, håndverksfag og tekniske fag Biologi Fysikk og kjemi Matematikk og statistikk Informasjons- og datateknologi Elektro, mekanikk og maskin Geofag Bygg- og anleggsfag Fabrikasjon og utvinning Andre nat.vit.fag, håndverksfag og tekniske fag Eksklusiv engelskspråklige master-grader primært med internasjonal deltakelse. 2 Med i totaltallene er kandidater fra gruppen samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag. De er ikke spesifisert i en undergruppe da kandidattallet er lavt. 3 Kandidater fra Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo er med for første gang i Inkluderer cand.scient. fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

18 Tabell 1 forts. Antall kandidater Helse-, sosial- og idrettsfag Pleie- og omsorgsfag Tannhelsefag Apotekfag Veterinærfag Idrettsfag Andre helse-, sosial- og idrettsf Primærnæringsfag Fiske og havbruk Skogbruk Andre primærnæringsfag Kandidater med lavere grad Høgskoleingeniører, i alt Fysiske og kjemiske fag Informasjons- og datateknologi Elektro, mekanikk og maskin Bygg- og anleggsfag Andre nat. vit. og tekniske fag Samferdsel og sikkerhetsfag Universitetsbachelor, i alt Humanistiske og estetiske fag 805 Språk 178 Historisk-filosofiske fag 389 Lærerutd. og utd. i ped. fag 48 Samfunnsfagog jurdiske fag 820 Økonomisk administrative fag 30 Nat.vit.fag, håndverksfag 243 og tekniske fag Biologi 97 Helse-, sosial- og idrettsfag 58 Siviløkonomer Fra og med 2000 er cand.scient. i idrett fra Norges idrettshøgskole med i undersøkelsen. 6 Totaltallene inkluderer også 5 kandidater i primærnæringsfag og 3 kandidater med uoppgitt fagfelt. 7 Inkluderer siviløkonomer fra Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Agder og Høgskolen i Bodø.

19 Tabell 2: Uteksaminerte kandidater og kandidater som besvarte spørreskjemaet. Vårkull Absolutte tall og prosent. Kandidater i alt Ved undersøkelsen Svarprosent (inkl. uoppgitt) svarte 8 Kandidater med høyere grad ,3 Humanistiske og estetiske fag ,6 Språk ,1 Litteratur- og bibliotekfag ,0 Historisk-filosofisk ,0 Religion ,0 Musikk, dans og drama ,3 Bildende kunst og kunsthåndverk ,1 Lærerutd. og utd. i pedagogiske ,1 fag Samfunnsfag ,3 Statsvitenskap ,4 Sosiologi ,2 Samfunnsgeografi ,7 Samfunnsøkonomi ,8 Medie- og informasjon ,5 Psykologi ,2 Sosialantropologi ,1 Juridiske fag ,1 Økonomisk-administrative fag ,8 Nat.vit.fag, håndverksfag og ,3 tekniske fag Biologi ,6 Fysikk og kjemi ,7 Matematikk og statistikk ,9 Informasjons- og data- teknologi ,3 Elektro, mekanikk og maskin ,8 Geofag ,9 Bygg- og anleggsfag ,9 Andre nat.vit.fag, håndverksfag ,4 og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag ,9 Pleie- og omsorgsfag ,5 Tannhelsefag ,0 Apotekfag ,4 Veterinærfag ,3 Idrettsfag ,0 Andre helse-, sosial- og idrettsfag ,9 Primærnæringsfag ,8 8 Tallene er vektet

20 Tabell 2 forts. Kandidater i alt (inkl. uoppgitt) Ved undersøkelsen svarte 9 Svarprosent Kandidater med lavere grad Høgskoleingeniører, i alt ,4 Fysiske og kjemiske fag ,5 Informasjons- og datateknologi ,5 Elektro, mekanikk og maskin ,8 Bygg- og anleggsfag ,7 Andre nat. vit. og tekniske fag ,5 Samferdsel og sikkerhetsfag ,1 Universitetsbachelor, i alt ,7 Humanistiske og estetiske fag ,4 Språk ,4 Historisk-filosofiske fag ,6 Lærerutd. og utd. i ped. fag ,1 Samfunnsfag og juridiske fag ,4 Økonomisk administrative ,3 fag Nat.vit.fag, håndverksfag ,1 og tekniske fag Biologi ,7 Helse-, sosial- og idrettsfag ,2 Siviløkonomer ,8 9 Tallene er vektet

21 Tabell 3: Kandidater etter arbeidsstyrkestatus et halvt år etter eksamen. Vårkull Prosent. Kandidater i alt Absolutte tall I arbeidsstyrken (=100 %) I alt Sysselsatt Arbeidsledig 10 Utenfor arbeidsstyrken Kandidater med høyere grad ,2 92,4 3,9 3,8 Humanistiske og estetiske fag ,6 87,5 5,5 7,4 Språk ,2 92,2 0,0 7,8 Litteratur- og bibliotekfag ,0 78,9 15,1 7,0 Historisk-filosofisk ,6 83,9 8,4 8,4 Religion ,4 87,1 4,7 8,6 Musikk, dans og drama ,6 96,6 0,0 3,4 Bildende kunst og kunsthåndverk ,8 89,1 5,0 6,3 Lærerutd. og utd. i pedagogiske fag ,4 96,9 2,5 0,6 Samfunnsfag ,8 92,3 3,7 4,2 Statsvitenskap ,8 95,6 2,3 2,2 Sosiologi ,6 90,5 7,3 2,4 Samfunnsgeografi 37 (100) (86,5) (81,1) (6,3) (13,5) Samfunnsøkonomi ,0 92,0 (0,0) 8,0 Medie- og informasjon ,3 95,9 1,4 2,7 Psykologi ,6 92,6 3,1 4,4 Sosialantropologi ,6 90,8 6,1 3,4 Juridiske fag ,9 95,4 1,6 3,1 Økonomisk-administrative fag ,1 91,9 6,3 1,9 Nat.vit.fag, håndverksfag og ,7 92,7 4,1 3,1 tekniske fag Biologi ,9 86,7 7,6 6,1 Fysikk og kjemi ,0 90,0 5,3 5,0 Matematikk og statistikk 36 (100) (91,7) (86,1) (6,1) (8,3) Informasjons- og datateknologi ,9 97,9 1,1 1,1 Elektro, mekanikk og maskin ,0 97,5 2,5 0,0 Geofag ,1 95,7 1,5 2,9 Bygg- og anleggsfag ,4 88,4 6,6 3,6 Andre nat.vit.fag, håndverksfag og 44 (100) (100,0) (100,0) (0,0) (0,0) tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag ,8 97,0 0,8 2,2 Pleie- og omsorgsfag ,0 100,0 0,0 0,0 Tannhelsefag ,2 98,2 0,0 1,8 Apotekfag 19 (100) (94,7) (94,7) (0,0) (5,3) Veterinærfag 18 (100) (94,4) (94,4) (0,0) (5,6) Idrettsfag ,0 97,0 0,0 3,0 Andre helse-, sosial- og idrettsfag ,6 95,9 2,7 1,4 Primærnæringsfag ,3 88,7 6,0 5,7 10 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.

22 Tabell 3 forts. Kandidater med lavere grad Kandidater i alt Absolutte Tall I arbeidsstyrken (=100 %) I alt Sysselsatt Arbeidsledig 11 Utenfor arbeidsstyrken Høgskoleingeniører, i alt ,2 77,7 3,1 19,8 Fysiske og kjemiske fag 35 (100) (77,1) (68,6) (11,1) (22,9) Informasjons- og datateknologi ,8 73,8 6,3 21,3 Elektro, mekanikk og maskin ,7 80,6 2,5 17,3 Bygg- og anleggsfag ,3 76,2 1,4 22,7 Universitetsbachelor, i alt ,6 61,8 4,2 35,3 Humanistiske og estetiske fag ,4 62,3 6,2 33,6 Språk ,3 60,0 8,1 34,7 Historisk-filosofiske fag ,2 59,6 7,3 35,8 Lærerutd. og utd. i ped. fag 25 (100) (72,0) (72,0) (0,0) (28,0) Samfunnsfag og juridiske fag ,1 59,8 3,7 37,7 Økonomisk administrative 16 (100) (81,3) (81,3) (0,0) (18,8) fag Nat.vit.fag, håndverksfag ,7 59,0 1,3 40,3 og tekniske fag Biologi ,0 48,2 (3,6) 50,0 Helse-, sosial- og idrettsfag 32 (100) (78,1) (75,0) (4,0) (21,9) Siviløkonomer 37 (100) (97,3) (94,6) (2,8) (2,7) 11 Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.

23 Tabell 4: Arbeidsledige kandidater et halvt år etter eksamen i prosent av arbeidsstyrken. Vårkull Arbeidsledige Kandidater med høyere grad 6,5 5,7 6,9 11,1 8,1 3,9 Humanistiske og estetiske fag 7,3 4,4 6,9 6,6 9,0 5,5 Språk 6,4 3,3 6,2 3,8 6,5 0,0 Litteratur- og bibliotekfag : (5,0) (10,7) : (25,0) 15,1 Historisk-filosofisk 10,1 6,9 9,8 8,8 9,6 8,4 Religion (2,1) (5,0) 2,2 (5,9) (4,8) 4,7 Musikk, dans og drama (8,6) (0,0) (3,4) (4,5) (4,8) 0,0 Bildende kunst og kunsthåndverk.. : (0,0) (4,8) 5,0 Lærerutd. og utd. i pedagogiske 4,5 4,8 3,0 4,9 3,0 2,5 fag Samfunnsfag 8,1 6,1 9,0 9,7 8,0 3,7 Statsvitenskap 10,5 2,5 5,5 8,6 8,6 2,3 Sosiologi 8,9 4,7 16,4 10,6 6,4 7,3 Samfunnsgeografi (9,1) (12,1) (11,1) (17,2) (8,6) (6,3) Samfunnsøkonomi (9,7) (7,1) (6,9) (13,6) (11,9) (0,0) Medie- og informasjon : (0,0) (7,1) (10,7) (11,9) 1,4 Psykologi 0,0 4,1 3,6 4,7 4,1 3,1 Sosialantropologi (14,8) (15,6) (16,7) (10,5) (5,0) 6,1 Juridiske fag 8,8 7,6 5,6 13,5 8,5 1,6 Økonomisk-administrative fag (0,0) (8,0) 6,1 10,0 6,3 6,3 Nat.vit.fag, håndverksfag og 5,9 6,3 7,7 17,0 10,8 4,1 tekniske fag Biologi 9,0 3,9 9,3 20,6 11,6 7,6 Fysikk og kjemi 6,5 11,5 7,7 12,6 15,9 5,3 Matematikk og statistikk (4,2) (0,0) : (9,5) 10,9 (6,1) Informasjons- og datateknologi 4,5 3,6 4,2 18,2 10,3 1,1 Elektro, mekanikk og maskin 3,9 7,5 9,4 23,9 11,7 2,5 Geofag (0,0) (6,1) (7,9) (0,0) 6,6 1,5 Bygg- og anleggsfag 4,3 2,5 9,1 15,4 7,5 6,6 Andre nat.vit.fag, håndverksfag og 6,6 7,1 9,8 (22,2) (19,0) (0,0) tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag 1,3 0,0 2,6 2,4 0,6 0,8 Pleie- og omsorgsfag : (0,0) (3,8) (0,0) : 0,0 Tannhelsefag 0,0 0,0 0,0 (2,4) (0,0) 0,0 Apotekfag : : : : (0,0) (0,0) Veterinærfag (3,8) : : (0,0) : (0,0) Idrettsfag : : : (3,6) (0,0) 0,0 Andre helse-, sosial- og idrettsfag : : (4,8) : (2,5) 2,7 Primærnæringsfag 7,1 5,8 6,7 5,2 10,2 6,0

24 Tabell 4 forts. Kandidater med lavere grad Arbeidsledige Høgskoleingeniører, i alt 6,0 9, ,0 3,1 Fysiske og kjemiske fag 13,3 5,5.... (6,9) (11,1) Informasjons- og datateknologi 4,5 8, ,0 6,3 Elektro, mekanikk og maskin 5,7 10, ,7 2,5 Bygg- og anleggsfag 5,0 10, ,8 1,4 Universitetsbachelor, i alt 4,2 Humanistiske og estetiske fag 6,2 Språk 8,1 Historisk-filosofiske fag 7,3 Lærerutd. og utd. i ped. fag (0,0) Samfunnsfag og juridiske fag 3,7 Økonomisk administrative fag (0,0) Nat.vit.fag, håndverksfag 1,3 og tekniske fag Biologi (3,6) Helse-, sosial- og idrettsfag (4,0) Siviløkonomer 5,0 3,4 5,8 9,2 5,1 (2,8)

25 Tabell 5: Kandidater etter hva de oppfattet som sin hovedaktivitet et halvt år etter eksamen. Vårkull Prosent. Kandidater i alt Yrkes- Student Arbeids- Annet Absolutte (=100%) tall aktiv løs 12 Kandidater med høyere grad ,0 4,5 5,0 5,5 Humanistiske og estetiske fag ,5 11,3 6,8 9,4 Språk ,9 17,0 4,3 7,8 Litteratur- og bibliotekfag ,4 12,3 17,5 8,8 Historisk-filosofisk ,5 10,1 9,4 12,1 Religion ,7 8,6 4,3 5,4 Musikk, dans og drama ,1 9,1 0,0 6,8 Bildende kunst og kunsthåndverk ,1 9,4 3,1 9,4 Lærerutd. og utd. i pedagogiske ,5 0,6 3,1 4,7 fag Samfunnsfag ,5 3,0 5,6 6,9 Statsvitenskap ,5 2,2 3,3 6,0 Sosiologi ,3 2,4 8,3 6,0 Samfunnsgeografi 37 (100) (67,6) (2,7) (21,6) (8,1) Samfunnsøkonomi ,0 12,0 2,0 2,0 Medie- og informasjon ,5 2,7 4,1 2,7 Psykologi ,7 4,4 3,0 5,9 Sosialantropologi ,7 0,0 7,6 12,7 Juridiske fag ,0 5,0 0,8 4,2 Økonomisk-administrative fag ,4 1,3 5,5 3,9 Nat.vit.fag, håndverksfag og ,8 3,2 5,5 2,4 tekniske fag Biologi ,0 6,1 10,5 4,4 Fysikk og kjemi ,0 3,0 8,0 4,0 Matematikk og statistikk 36 (100) (77,8) (13,9) (8,3) (0,0) Informasjons- og data teknologi ,7 1,1 1,1 2,1 Elektro, mekanikk og maskin ,3 1,2 2,5 0,0 Geofag ,1 5,7 5,7 1,4 Bygg- og anleggsfag ,6 1,8 8,0 3,6 Andre nat.vit.fag, håndverksfag 44 (100) (100,0) (0,0) (0,0) (0,0) og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag ,8 2,4 1,9 5,9 Pleie- og omsorgsfag ,7 1,4 0,0 2,9 Tannhelsefag ,2 0,0 0,0 1,8 Apotekfag 19 (100) (84,2) (5,3) (5,3) (5,3) Veterinærfag 18 (100) (77,8) (5,6) (11,1) (5,6) Idrettsfag ,1 6,0 3,0 9,0 Andre helse-, sosial- og idrettsfag ,2 2,7 1,4 6,8 Primærnæringsfag ,0 1,9 9,4 5,7 12 Arbeidsløs er en subjektiv indikator på hva kandidatene oppfatter som sin hovedsakelige virksomhet og må ikke forveksles med det mer objektive målet for arbeidsledige som presenteres i tabell 3,4 og 6 og som er beskrevet under Begreper og definisjoner.

26 Tabell 5 forts. Kandidater med lavere grad Kandidater i alt Absolutte (=100%) tall Yrkesaktiv Student Arbeidsløs Annet Høgskoleingeniører, i alt ,3 27,0 3,0 2,5 Fysiske og kjemiske fag 35 (100) (42,9) (42,9) (11,4) (2,9) Informasjons- og datateknologi ,3 27,5 5,0 6,3 Elektro, mekanikk og maskin ,7 24,4 2,1 1,6 Bygg- og anleggsfag ,5 28,2 1,7 1,7 Universitetsbachelor, i alt ,0 70,6 2,0 4,4 Humanistiske og estetiske fag ,2 69,6 2,4 5,8 Språk ,4 61,1 3,2 8,4 Historisk-filosofiske fag ,6 75,6 2,6 4,1 Lærerutd. og utd. i ped. fag 25 (100) (36,0) (60,0) (0,0) (4,0) Samfunnsfag og juridiske fag ,1 72,1 1,1 3,7 Økonomisk administrative fag 16 (100) (37,5) (62,5) (0,0) (0,0) Nat.vit.fag, håndverksfag ,7 79,1 3,7 4,5 og tekniske fag Biologi ,7 85,7 3,6 0,0 Helse-, sosial- og idrettsfag 32 (100) (53,1) (43,8) (3,1) (0,0) Siviløkonomer 37 (100) (91,9) (0,0) (0,0) (8,1)

27 Tabell 6: Kandidater etter om de var i relevant jobb, ansettelsesforhold og arbeidstid. Vårkull Prosent. Kandidater i alt Relevant heltidsjobb Relevant deltidsjobb Absolutte (=100%) Fast jobb Midlertidig Fast jobb Midlertidig tall jobb jobb Kandidater med høyere grad ,6 21,1 4,8 5,9 Humanistiske og estetiske fag ,2 21,2 8,3 14,6 Språk ,9 15,6 10,6 24,8 Litteratur- og bibliotekfag ,1 17,5 5,3 10,5 Historisk-filosofisk ,7 24,7 5,7 12,7 Religion ,7 24,7 8,6 7,5 Musikk, dans og drama ,0 25,0 13,6 21,6 Bildende kunst og kunsthåndverk ,6 12,5 9,4 7,8 Lærerutd. og utd. i pedagogiske ,5 23,9 8,2 7,5 fag Samfunnsfag ,2 32,1 3,7 5,2 Statsvitenskap ,4 33,0 6,0 2,2 Sosiologi ,1 33,3 3,6 4,8 Samfunnsgeografi 37 (100) (35,1) (27,0) (5,4) (0,0) Samfunnsøkonomi ,0 22,0 0,0 2,0 Medie- og informasjon ,8 28,4 4,1 8,1 Psykologi ,9 31,9 1,5 8,9 Sosialantropologi ,0 40,7 3,4 7,6 Juridiske fag ,3 35,9 0,8 2,3 Økonomisk-administrative fag ,4 7,4 0,0 0,0 Nat.vit.fag, håndverksfag og ,2 14,0 2,2 1,9 tekniske fag Biologi ,1 32,0 4,4 4,4 Fysikk og kjemi ,0 23,0 2,0 3,0 Matematikk og statistikk 36 (100) (69,4) (5,6) (0,0) (5,6) Informasjons- og data teknologi ,6 10,8 0,0 1,1 Elektro, mekanikk og maskin ,2 6,2 1,2 0,0 Geofag ,4 8,6 2,9 2,9 Bygg- og anleggsfag ,7 1,8 3,6 0,0 Andre nat.vit.fag, håndverksfag 44 (100) (79,5) (9,1) (6,8) (0,0) og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag ,2 17,8 9,4 6,2 Pleie- og omsorgsfag ,1 15,7 10,0 4,3 Tannhelsefag ,9 12,3 8,8 3,5 Apotekfag 19 (100) (57,9) (26,3) (5,3) (5,3) Veterinærfag 18 (100) (44,4) (16,7) (16,7) (11,1) Idrettsfag ,2 13,4 10,4 11,9 Andre helse-, sosial- og idrettsfag ,1 20,3 10,8 4,1 Primærnæringsfag ,2 20,8 7,5 1,9

28 Tabell 6 forts. Kandidater med lavere grad Kandidater i alt Relevant heltidsjobb Relevant deltidsjobb Absolutte tall (=100%) Fast jobb Midlertidig jobb Fast jobb Midlertidig jobb Høgskoleingeniører, i alt ,5 6,6 3,0 1,8 Fysiske og kjemiske fag 35 (100) (14,3) (17,1) (8,6) (5,7) Informasjons- og datateknologi ,8 11,3 6,3 2,5 Elektro, mekanikk og maskin ,7 6,6 2,6 1,6 Bygg- og anleggsfag ,4 2,2 2,2 1,1 Universitetsbachelor, i alt ,8 5,6 11,2 11,1 Humanistiske og estetiske fag ,0 2,7 12,6 11,1 Språk ,6 3,2 10,5 13,7 Historisk-filosofiske fag ,3 2,6 12,4 8,8 Lærerutd. og utd. i ped. fag 25 (100) (12,0) (20,0) (8,0) (24,0) Samfunnsfag og juridiske fag ,1 6,6 10,7 8,7 Økonomisk administrative fag 16 (100) (12,5) (12,5) (18,8) (12,5) Nat.vit.fag, håndverksfag ,2 6,0 7,5 16,4 og tekniske fag Biologi ,0 7,1 3,6 12,5 Helse-, sosial- og idrettsfag 32 (100) (18,8) (12,5) (12,5) (12,5) Siviløkonomer 37 (100) (78,4) (8,1) (0,0) (0,0)

29 Tabell 7: Kandidater i arbeidsstyrken etter om de var arbeidsledige, arbeidet ufrivillig deltid (undersysselsatte) og/eller var i arbeid uten samsvar med utdanningen (irrelevant arbeid) et halvt år etter eksamen. Vårkull Prosent. Kandidater i arbeidsstyrken (=100%) I alt Arbeidsledig Mistilpassede Undersysselsatte I irrelevant arbeid pga vansker på arbeidsmarkedet I irrelevant arbeid ellers Kandidater med høyere grad ,5 3,9 4,0 3,4 3,2 Humanistiske og estetiske fag ,4 5,5 10,7 7,4 5,8 Språk ,4 0,0 18,6 4,7 3,1 Litteratur- og bibliotekfag 53 41,5 15,1 7,5 13,2 5,7 Historisk-filosofisk ,9 8,4 9,1 9,1 8,4 Religion 85 20,0 4,7 7,1 5,9 2,4 Musikk, dans og drama 85 23,5 0,0 16,5 2,4 4,7 Bildende kunst og kunsthåndverk 60 23,3 5,0 3,3 8,3 6,7 Lærerutd. og utd. i pedagogiske ,7 2,5 5,7 0,3 2,2 fag Samfunnsfag ,9 3,7 3,1 5,1 3,0 Statsvitenskap ,1 2,3 3,4 5,1 3,4 Sosiologi 82 17,1 7,3 2,4 2,4 4,9 Samfunnsgeografi 32 (25,0) (6,3) (3,1) (9,4) (6,3) Samfunnsøkonomi 46 (6,5) (0,0) (0,0) (2,2) (4,3) Medie- og informasjon 72 22,2 1,4 6,9 12,5 1,4 Psykologi 129 6,2 3,1 1,6 1,6 0,0 Sosialantropologi ,3 6,1 3,5 6,1 3,5 Juridiske fag 250 6,4 1,6 0,0 2,4 2,4 Økonomisk-administrative fag 304 9,5 6,3 0,0 0,0 3,3 Nat.vit.fag, håndverksfag og 874 9,7 4,1 0,8 2,2 2,6 tekniske fag Biologi ,1 7,6 3,6 6,5 5,3 Fysikk og kjemi 95 11,6 5,3 1,1 3,2 2,1 Matematikk og statistikk 33 (9,1) (6,1) (0,0) (3,0) (0,0) Informasjons- og datateknologi 185 2,2 1,1 0,0 0,0 1,1 Elektro, mekanikk og maskin 163 3,7 2,5 0,0 0,0 1,2 Geofag 68 11,8 1,5 0,0 4,4 5,9 Bygg- og anleggsfag ,4 6,6 0,0 0,0 3,8 Andre nat.vit.fag, håndverksfag 44 (2,3) (0,0) (0,0) (2,3) (0,0) og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsf ,1 0,8 5,8 1,1 1,4 Pleie- og omsorgsfag 70 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tannhelsefag 56 5,4 0,0 5,4 0,0 0,0 Apotekfag 18 (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) Veterinærfag 17 (29,4) (0,0) (23,5) (5,9) (0,0) Idrettsfag 65 18,5 0,0 10,8 0,0 7,7 Andre helse-, sosial- og idrettsfag 73 11,0 2,7 6,8 1,4 0,0 Primærnæringsfag 50 22,0 6,0 4,0 8,0 4,0

30 Tabell 7 forts. Kandidater i arbeidsstyrken (=100 %) I alt Arbeidsledige Mistilpassede Undersysselsatte I irrelevant arbeid pga vansker på arbeidsmarkedet I irrelevant arbeid ellers Kandidater med lavere grad Høgskoleingeniører, i alt ,1 3,1 0,7 1,4 6,9 Fysiske og kjemiske fag 27 (40,7) (11,1) (0,0) (0,0) (29,6) Informasjons- og datateknologi 63 17,5 6,3 3,2 4,8 3,2 Elektro, mekanikk og maskin 315 8,9 2,5 0,3 0,3 5,7 Bygg- og anleggsfag 140 9,3 1,4 0,7 2,1 5,0 Universitetsbachelor, i alt ,8 4,2 3,8 6,7 29,1 Humanistiske og estetiske fag ,5 6,2 5,5 8,1 29,8 Språk 62 38,7 8,1 4,8 4,8 21,0 Historisk-filosofiske fag ,2 7,3 2,4 8,1 31,5 Lærerutd. og utd. i ped. fag 18 (11,1) (0,0) (0,0) (0,0) (11,1) Samfunnsfag og juridiske fag ,0 3,7 2,6 7,7 29,0 Økonomisk administrative fag 13 (23,1) (0,0) (0,0) (0,0) (23,1) Nat.vit.fag, håndverksfag 80 38,7 1,3 0,0 2,5 35,0 og tekniske fag Biologi 28 (46,4) (3,6) (0,0) (0,0) (42,9) Helse-, sosial- og idrettsfag 25 (44,0) (4,0) (16,0) (4,0) (20,0) Siviløkonomer 36 (8,3) (2,8) (0,0) (2,8) (2,8)

31 Tabell 8: Sysselsatte kandidater etter sektor kandidaten arbeidet i et halvt år etter eksamen. Vårkull Prosent. Absolutte tall Kandater i alt (=100 %) Offentlig Privat Kandidater med høyere grad ,1 46,9 Humanistiske og estetiske fag ,3 38,9 Språk ,1 33,3 Litteratur- og bibliotekfag 45 (100) (60,0) (40,0) Historisk-filosofisk ,8 39,0 Religion ,4 34,6 Musikk, dans og drama ,4 36,5 Bildende kunst og kunsthåndverk ,6 59,6 Lærerutd. og utd. i pedagogiske ,3 18,1 fag Samfunnsfag ,2 38,4 Statsvitenskap ,2 40,8 Sosiologi ,9 39,5 Samfunnsgeografi 30 (100) (70,0) (30,0) Samfunnsøkonomi 46 (100) (45,7) (54,3) Medie- og informasjon ,6 59,2 Psykologi ,4 28,0 Sosialantropologi ,4 28,7 Juridiske fag ,9 41,9 Økonomisk-administrative fag ,1 76,5 Nat.vit.fag, håndverksfag og ,0 67,5 tekniske fag Biologi ,3 38,5 Fysikk og kjemi ,2 47,8 Matematikk og statistikk 31 (100) (35,5) (61,3) Informasjons- og data teknologi ,5 81,3 Elektro, mekanikk og maskin ,9 84,3 Geofag ,8 65,7 Bygg- og anleggsfag ,1 79,8 Andre nat.vit.fag, håndverksfag og 44 (100) (29,5) (70,5) Tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag ,2 30,0 Pleie- og omsorgsfag ,0 17,1 Tannhelsefag ,9 39,3 Apotekfag 18 (100) (27,8) (72,2) Veterinærfag 17 (100) (11,8) (88,2) Idrettsfag ,5 35,4 Andre helse-, sosial- og idrettsfag ,1 19,7 Primærnæringsfag 47 (100) (34,0) (66,0)