Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere. Arbeidslivskunnskap Christer Hyggen (NOVA)

Transkript

1 Arbeidsmarkedspolitikk og arbeidsmarkedstilknytning, med særlig fokus på unge og innvandrere Arbeidslivskunnskap Christer Hyggen (NOVA)

2

3 Pensum + Kap 2 Hele Kap 8

4 Ungdom vs innvandrere

5 Unge voksne og innvandrere i arbeidsmarkedet

6 Forklaringstyper Individforklaring Egenskaper ved individet? - ressurser Systemforklaring Egenskaper ved arbeidsmarkedet? Egenskaper ved lovgivning? Egenskaper hos arbeidsgiver

7 Inkluderende arbeidsliv Utestenging Utstøting Innlåsing

8 Utenforskap Utmeldt Innmeldt påmeldt Arbeidsstyrken

9 Utenforskap Innmeldt: De som er i arbeid (heltid eller deltid) og de som er midlertidig borte pga sykdom. Utmeldt: De som er helt utenfor arbeidslivet og som forsørges av en varig offentlig stønad Påmeldt: Personer som mottar stønad med sikte på retur til arbeidsmarkedet (arbeidsavklaringspenger, arbeidsledige eller korttids sosialhjelp)

10 Innmeldt, utmeldt eller påmeldt Figur 6.1 Innmeldte, påmeldte og utmeldte (1000 personer) Utmeldte Påmeldte Innmeldte Kilde: NAV og Statistisk sentralbyrå, seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

11 Konklusjoner Sysselsettingen i Norge er svært høy Ingen markert økning i tilgang til personer på permanente ytelser Men, dette kan skjule relevante problemer: Økte andeler unge på uføreytelser Innvandrergrupper har særlige utfordringer på arbeidsmarkedet.

12 Innlåsing og individforklaringer vs strukturforklaringer UNGDOM I OG UTENFOR ARBEIDSMARKEDET

13 Ungdommen nåtildags Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere.

14 En tapt generasjon?

15 ipod generasjonen Insecure Pressured Overtaxed Debt-ridden

16 Europas tapte generasjon

17 Ungdommen nå til dags ledighet etter finanskrise 25,0 20,0 15,0 Youth 10,0 Adults 5,0 0,0 European Union United States OECD Japan Kilde: OECD estimater basert på nasjonale undersøkelser Q Youth: 15-24

18

19 Ungdommen nå til dags ledighet i Norge Menn år Menn år Kvinner år Kvinner år M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M09 Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, sesongjustert

20 Teorien om det segmenterte arbeidsmarked Doeringer & Piore (1971) Todeling av arbeidsmarkedet (også innad i bedrifter) Et primært arbeidsmarked (internt) Faste stillinger, god lønn, høy status, muligheter for personlig utvikling og karriere Et sekundært arbeidsmarked (eksternt) Midlertidige stillinger, lav lønn, lav status, få muligheter for utvikling og karriere, lite selvbestemmelse Lite eller ingen mobilitet mellom de to segmentene

21 Stengte dører? Arbeid Rekruttering Arbeidsledig Primært Sekundært Arbeidstilpasning Sosialhjelp Det segmenterte arbeidsmarked Hva kjennetegner unge som mottar sosialhjelp, sammenlignet med andre unge. Undersøke hvorvidt unge sosialklienter har kommet i arbeid igjen i voksen alder Studere de som er i arbeid, hvor på arbeidsmarkedet de befinner seg, og hvilke arbeidsbetingelser de arbeider under. Dette settes i relasjon til teorien om det segmenterte arbeidsmarked. Analysere arbeidstilpasning, og undersøke langtidsvirkninger av arbeidsløshet /sosialhjelp i ungdomstiden.

22 Aktivitet som voksen Ikke i arbeid I arbeid Arbeidsledig + sosialhjelp Sosialhjelp ikke ledig Arbeidsledig Ikke ledig

23 Misfornøyd med arbeid? 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Sosialklienter Arbeidsledig Andre

24 Oppsummert Ungdom har større risiko for arbeidsledighet enn befolkningen for øvrig Mer utsatt for konjunkturer Uheldig start på karriere kan få langsiktige konsekvenser Arbeidsmarkedstilknytning Arbeidsbetingelser Strukturelle forklaringer strukturelle virkemidler Individuelle forklaringer indviduelle virkemidler

25 Utestengning og diskriminering? INNVANDRERE I ARBEIDSMARKEDET

26 Hva er diskriminering? Forbud mot diskriminering i Norge: Strafferetten 135/ 185 Sivilretten Likestillingsloven Diskrimineringsloven

27 Innvandrere i arbeidsmarkedet Diskriminering: Forskjellsbehandling som ikke kan tilbakeføres til spesifikt jobbrelevante ferdigheter blant arbeidssøkere.

28 Diskriminering?

29 Hvor mange? Og med hvilken bakgrunn?

30 Hvor bor de?

31 Sysselsatte Kilde: SSB 2011 Befolkningen i alt Asia (inkl. Tyrkia) Innvandrere i alt Afrika

32 Arbeidsledighet

33 Utsatte grupper i arbeidsmarkedet M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M M10

34 Hvor jobber de? 10,9

35 Aktivitet

36 Arbeidsmarkedstilknytning for innvandrere Forholdsvis store og stabile forskjeller i sysselsetting og ledighet mellom majoritet og minoritet Forklaringer: Innvandringsårsak, botid, språkbeherskelse, utdanningssted og nivå, grad av relevant arbeidserfaring (eks.: Birkelund & Mastekaasa 2009; Blom & Henriksen 2008; Brekke 2006; Henriksen, Østby & Ellingsen 2010)

37 Ulikheter i arbeidsmarkedstilknytning Eksisterer forskjeller i individuelle egenskaper? Kompetanse Norskkunnskaper Strukturelle forhold? Norsk arbeidsmarked samsvarer dårlig med kompetansen til innvandrere? Andre barrierer? Diskriminering i ansettelsessituasjoner

38 Eksperimentet

39 Resultatet 50 42, , Minoritetskandidat Majoritetskandidat Effekten av etnisk minoritetsbakgrunn er statistisk signifikant (p<.01).

40 Resultatet - Kjønn 60 56, , , , Kvinner Menn Minoritetsbakgrunn Majoritetsbakgrunn Effekten av etnisk minoritetsbakgrunn er statistisk signifikant for både kvinner og menn (p<.01).

41 Resultater - sektor ,3 44,4 49, , Privat Offentlig Minoritet Majoritet Effekten av etnisk minoritetsbakgrunn er statistisk signifikant i privat sektor (p<.01), men ikke i offentlig sektor.

42 Implikasjoner Hovedfunn 1: Det dominerende bildet er likebehandling Hovedfunn 2: Etnisk diskriminering er et betydelig problem i norsk arbeidsliv

43 Utfordringer Arbeidsgivere som ikke ser systematikk i enkeltstående beslutninger Viktige begrunnelser for systematisk ulik rangering av arbeidssøkere er ikke klart nok regulert i lovverket Arbeidsgivere som har negativ holdning overfor innvandrere Store forskjeller mellom offentlig og privat sektor Arbeidsgivere som er usikre og ikke vil ta sjanser

44 Oppsummering Mål i politikken: så få som mulig på permanent offentlig stønad Barrierer: utestengning, utstøting og innlåsing Individforklaringer vs strukturforklaringer bestemmer hvordan vi vil gripe dette an Manglende kompetanse? For gode trygder? Arbeidsgivere tør ikke ansette? Tiltak: Kompetansehevende tiltak Redusere trygdene Stimulere arbeidsgivere Redusere stillingsvernet

45 Lenker Fafo-rapporten: Diskrimineringsrapporten: Rapporter/2012/ Brochmann-utvalget: pressesenter/pressemeldinger/2011/velferd-ogmigrasjon-den-norske-modellen.html?id=642566

46 Forelesning christerhyggen.word press.com/