Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse

Transkript

1 Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker arbeidsmarkedet Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1:12 Lønninger og arbeidsløyse McDowell m.fl. (18), Frank & Bernanke (6) Prinsipp for grafisk analyse fra forelesn. 2 amerikanske bøker s amerikansk arb.marked preger framstilling, men noe er likt Norsk arbeidsmarked forskjellig på noen punkt fagforeninger lågere arbeidsløyse (høgere arbeidsdeltakelse) Utfordring: kople grunnleggende innsikt om markedsanalyse til norsk "virkelighet" Aukende andel av totalinntekta fra kapitalinntekt 2:12 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse diskusjon/øving 2 1-2

2 Arbeidsløyse (1) Måling av arbeidsløyse ansatt: heil- eller deltidsjobb, på ferie, eller kortids sjukmeldt siste uke arbeidslaus: uten lønna arbeid siste uke, men har gjort forsøk på å finne arbeid (= arbeidssøkende) utafor arbeidsstyrken: uten lønna arbeid siste uke og har ikke forsøkt å få lønnsarbeid i en lengre periode (i USA 4 uker) eks.: pensjonister, uføretrygda, studenter (som ikke jobber deltid), heimeværende ("husmødre") USA: basert på utvalgsmålinger Norge: statistikk fra NAV (tidligere arb.kontor)... arbeidsløyse (2) Andelen arbeidslaus vs. andelen uten arbeid for å bli rekna som arbeidslaus må man oppfylle visse kriterier (som aktivt å ha søkt arbeid) andelen arbeidslause underestimerer derfor den faktiske arbeidsløysa (folk kan la være å søke jobb når forholda på arbeidsmarkedet er vanskelige eller når de har fått gjentatt avslag) 3:12 4:12 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse diskusjon/øving 2 3-4

3 ... arbeidsløyse (3) Arbeidsløyse (% av arbeidsføre uten jobb) USA: 8 % (2013), 6,5 % (2014), 6 % (2015) Norge: 3 % (2013), 3,5 % (2014), 4,5 % (2015) (men reell arbeidsløyse større?) folk på tiltak uføretrygda defineres utafor arbeidsmarkedet - hvor mange av disse kunne ha hatt arbeid Ville da sjukefraværet gått opp? Glidende overgang mellom å være arbeidsfør og -udyktig Kostnader ved at folk man venter skal komme på jobb ikke gjør det 5:12... arbeidsløyse (4) Friksjonell arbeidsløyse kortsiktig arbeidsløyse pga. tida det tar for å matche arbeidssøkende og de som etterspør arbeid låg kostnad for samfunnet (tom. null tap viss langsiktig auke i BNP > kortsiktig tap i BNP) Strukturell arbeidsløyse (langsiktig) mangel på samsvar mellom kompetanse/egenskaper hos den arbeidssøkende og de som etterspør arbeid pga. måten arbeidslivet er organisert på 6:12 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse diskusjon/øving 2 5-6

4 Kr/time... arbeidsløyse (5) Naturlig arbeidsløyse den arbeidsløysa som oppstår når det er likevekt i arbeidsmarkedet, dvs. v/ lønnsnivået w* så har alle som ønsker det funnet arbeid w* n* T(w) E(w) Sysselsetting (timeverk) 7:12... arbeidsløyse (6) Alternativt mål: andel av befolkninga (i arbeidsfør alder) som er ansatt eller driver egen virksomhet) bedre uttrykk for arbeidskraftsreserven i økonomien (viktig for å forstå produksjonsgapet = avvik mellom mulig og faktisk produksjon) Norden og Nord-Europa: blant de landa med høgest arbeidsdeltakelse kvinner s barnehager / kort arbeidstid funksjonshemmede s tilrettelagt arbeid 8:12 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse diskusjon/øving 2 7-8

5 Kostnader ved arbeidsløyse For samfunnet: å ansette en arbeidslaus person har ingen / låg alternativkostnad sammenlikna med at noen skifter jobb utnytter ikke potensiell produksjon - BNP blir mindre enn det kunne ha vært Kostnader for den som står utafor langsiktig arbeidsløyse: forvitring av kunnskap følelse av personlig nederlag / red. sjøltillit 9:12 Fagforeninger (1) Formål, å sikre lønningene til medlemmene tarifflønn :: kan ses på som minimumslønn, w min "Standardperspektivet" - ved minimumslønna w min etterspør bedriftene færre folk (n E ) enn de som ønsker arbeid (n T ) arbeidsløyse : n T - n E... fagforeninger auker ant. arbeidslause? Kr w min w* n E n* n T T(w) E(w) n 10:12 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse diskusjon/øving

6 ... fagforeninger (2) Standardperspektivet forteller ikke alt Norge (og nordiske land m. sterke fagforeninger) har mindre arbeidsløyse enn USA og land m/ svake fagforeninger Alt. forklaring: fagforeninger er ansvarlige: vil ikke ødelegge for egen eksistens v/ å drive opp tarifflønna for mye tarifflønna e selskap m/ låg arbeidsproduktivitet gir seg "selskap" som ønsker å overleve må bedre arbeidsproduktiviteten for å forsvare lønnskostn.... tarifflønna virker produktivitetsdrivende i økon. 11:12 Oppsummering arbeidsmark. (1) Fagforeninger (og tarifflønn) læreboka: strukturell årsak til arbeidsløyse alt. forklaring: fremmer produktivitetsvekst og omstilling i økonomien støtte i data: Norge (og andre land med sterke fagforeninger har hatt lågere arbeidsløyse enn land med svake fagforeninger) Arbeidsløyse: kostnader for samfunnet: tapt produksjon med låg alt.kostnad den uten arbeid: tap av kompetanse og sjøltillit Andel av arbeidsstyrken muligvis et bedre mål (konsitstent med "potensiell produksjon") 12:12 E. Romstad: ECN 120 Forberedelse diskusjon/øving