Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

Transkript

1 Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet 8. Forelesning ECON

2 Del 3: Litteraturreferanse arbeidsmarked og likevektsledighet Kjernepensum: B 6, H 8 Øvrig pensum: B 8 Kronikk i DN 6. feb link her:

3 En modell for likevektsledighet

4 Repetisjon - makroøkonomiske modeller generelt Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring Relasjons-/ligningsforklaringer i modellen Angi endogene og eksogene variable. Forklar hvorfor de for eksempel er eksogene; fra forhistorien, best utenfor modellen eller er offentlig handlingsparameter Determiner modellen (dvs. kontroller at de endogene variable kan bestemmes i modellen)

5 Sentrale forklaringer Det er observert at lønns- og prisveksten ofte er høy dersom arbeidsledigheten er lav Vi starter med å se på individets tilpassning under fluktuasjoner: Bedriftenes tilpasning når Y faller bedriftene ønsker å produsere mindre. Produksjonsreduksjonen kan gjennomføres på to måter: 1) Bedriftene sysselsetter færre 2) Bedriftene sparker ansatte Når bedriftene reduserer produksjonen, påvirker det velferden til arbeidsstyrken på to måter: 1) Arbeidsledige har mindre sannsynlighet for å få jobb (måles ved ant arbeidsledige som får jobb hver mnd) 2) Sysselsatte kan lettere risikere å miste jobben (måles ved månedlig separasjonsrate) begge disse strømningsstørrelser er korreler med arbeidsledighetsraten, se Blanchard kapit

6 Sentrale forklaringer fortsetter, føringer for lønns- og prisligningen Lønnen påvirkes trolig av arbeidsmarkedsforholdene dvs. for eksempel negativt av arbeidsledighetsraten Vi ofte observerer at lønnen er høyere enn reservasjonslønnen (dvs. at lønnen som betales er høyere enn det en arbeidstaker kan få ved å gå arbeidsledig). Det kan modelleres ved at: Lønnen bestemmes ut i fra forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstager, kollektivt eller individuelt. Eller om den bare bestemmes av bedriften, men settes høyere en reservasjonslønnen ut i fra en effektivitetslønnstankegang Vi skal se at høyere lønn enn reservasjonslønnen også påvirker bedriftens prissetting

7 Forutsetninger Mellomlang sikt Statisk modell Profittmaksimerende bedrifter under monopolistisk konkurranse, men fallende etterspørselskurve Arbeidskraft eneste innsatsfaktor Konstant skalautbytte Samlet arbeidskraft i økonomien er gitt ved L Lønn bestemmes ved forhandlinger

8 Ligninger og restriksjoner W (1) = Fuz (, ) F 1 < 0, F 2 > 0 P (2) Y = AN W (3) P = (1 + µ ) µ > 0 A U (4) u = L (5) L= N + U

9 Symbolforklaring W nominell lønn P prisnivået u andel arbeidsledige z forhold som gir økt lønnspress Y BNP A produktivitet μ påslag på enhetskostnadene U antall arbeidsledige L samlet arbeidsstyrke N antall sysselsatte

10 Forklaring (1) lønnskurven - utfallet av forhandlinger mellom to parter avhenger av: Prisnivået (P), lønnsmottager og bedrift er interessert i reelle størrelser. Dvs. at begge parter er opptatt av lønn relativt til prisnivå (arbeidstager opptatt av hva man får kjøpt og bedrift er opptatt av relativ kostnad) W/P arbeidsledigheten (u), F 1 <0 viser at økt ledighet fører til lavere reallønn forhandlingskraft til partene i lønnsfastsettelsen og andre faktorer som påvirker lønnspresset er arbeidsledighetsrettigheter, missforhold mellom arbeidskraft og etterspørsel, utbredelse av fagforeninger, lover og regler for lønnsforhandlinger og koordinering i lønnsfastsettelsen (z), F 2 >0 viser at økt lønnspress fører til at lønnskurven skifter opp effektivitetslønnsteori gir samme deriverte av F, men begrunnes ut i fra at u og z påvirker arbeidstakernes innsats

11 Grafisk ligning 1 W/P (W/P) 1 (W/P) 0 Δz>0 WS 0 Δu>0 u

12 Forklaringer, fortsetter (2) Produktfunksjonen - Konstant skalautbytte - A angir hvor mange antall enheter som produseres per enhet arbeidskraft (3) Prisen - bestemmes selv av bedriften og er avhengig av hvor mye bedriften kan produsere relativt til bedriftens kostnader for den samme produksjonen - Bedriftens produktivitet er A, fordi A=Y/N - Bedriftens enhetskostnad er W/A, siden den må betale W for en enhet N og får produsert A*(en enhet N)=A (streng antagelse) - Produktprisen settes som et fast påslag på enhetskostnadene ( F.K) - (1+μ) og μ>0 - μ er avhengig av konkurransen i produktmarkedet, høy μ liten konkurranse og motsatt (4) Definisjon på arbeidsledighetsraten Antall arbeidsledige delt på arbeidsstyrken L (5) Definisjon på arbeidsstyrken L er arbeidsstyrken som fordeler seg på henholdsvis sysselsatte og arbeidsledige

13 Endogene og eksogene variabler Endogene: W/P, Y, U, N og u Eksogene parameter: A, μ, z og L Determinere modellen: 5 ligninger & 5 endogene variable

14 Løsning av modellen Litt forskjellig fra løsning av Keynesmodeller, fordi 2, 4 og 5 avhenger av nivået på u. Finner først løsning for lønns- og prisrelasjonen, dvs. ligningene 1 og 3 som gir løsning for W/P og u n Ligningene 2, 4 og 5 gir løsning for Y, U og N

15 Løsning av modellen, fortsetter W (1) = Fuz (, ) P W (3) P = (1 + µ ) A A W = (1 + µ ) P W A = P (1 + µ ) Vi kan nå tegne inn disse to grafene i et (u, w) diagram w = W/P reallønn Vi ser av uttrykkene at ligning (1) er en fallende kurve i u og at ligning (3) er konstant for alle nivå på u

16 Grafisk løsning W/P W/P= A/(1+μ) PS WS u 1 u n u 2 u

17 Løsning av modellen - algebraisk (1) og (3) F( u, z) = n A (1 + µ ) Tolkning av likevekten Likevekten (L.V), u n, er slik at reallønnen fra lønnsfastsettelsen (v.s) er lik reallønnen fra prissettingen (h.s). Kalles ofte naturlig ledighetsrate u n Likevektsnivået ikke en gitt størrelse og avhenger av de eksogene størrelsene z, A og μ. Høyere ledighet for høyere z og μ Lavere ledighet for høyere A

18 Løsning av modellen - fortsetter Begrunn at u n er L.V. Start i et pkt til venstre eller høyre for u på lønnskurven: Til venstre (u 1 ) Pkt. A: W = W 1 (anta konstant) og i samsvar med lønnsfastsettelsen. P 1 < P n når W = W 1 bedriftene sørger for P og sysselsetting (pga. høy reallønn) u W 1 /P (reallønnen avtar). Prisveksten driver da u mot u n og W 1 /P mot W n /P n. Lønnsfastsetterne kan akseptere lavere reallønn når u. Pkt. A kan ikke være en L.V. Pkt. C: P = P n (anta konstant) og i samsvar med prisfastsettelsen, men W n /P n < W 1 /P 1 som er i samsvar med lønnsfastsettelsen når u = u 1 < u n lønnsfastsetterne prøver å øke lønnen lønnsveksten W u (bedriftene reduserer ant. ansatte når reallønnen øker). Lønnsveksten fortsetter inntil W/P = W n /P n og u = u n. Pkt. C kan ikke være en L.V. Til høyre (u 2 ) motsatt. Pkt. B: W = W 2 (anta konstant) er i samsvar med lønnsfastsettelsen, men P 2 > P n bedriftene reduserer prisene (mark-up blir for stor bedriftene får for eksempel ikke solgt produktene) redusert prisnivå. Pkt. D: P = P n (anta konstant) i samsvar med prisveksten, men W n /P n >W 2 /P n til ledighetsnivået u 2 Lønnsveksten avtar pga. større vekt på u. Til venstre for L.V. mellom kurvene er det en kombinasjon av missforholdet beskrevet over med lønns- og prisvekst og tilsvarende fallende lønns- og prisvekst til høyre for L.V.

19 Løsning for de andre endogene variablene W A W (1) og (3) har gitt u og ( ) ; F( u, z) = = ( ) P (1 + µ ) P n n n n Vi mangler altså de tre andre endogene variablene : (5) L= N + U U = L N U L N N (4) og (5) u = = = 1 L L L Lu = L N N = L(1 u) Setter inn for likevektsledigheten u N = L(1 u ) nivå naturlig arbeidsstyrke n n Setter inn for naturlig arbeidsstyrke i produktfunksjonen : (2) Y n U = L N nivå på naturlig ledighet i personer n = AN n n n :

20 Hva skjer med BNP, u og W/P om W/P z øker? W/P= A/(1+μ) PS WS u n u n 1 u

21 Hva skjer med BNP, u og W/P om W/P μ øker? W/P= A/(1+μ) W/P= A/(1+μ 1 ) PS WS u n u n 1 u

22 Likevektsledighet, faktisk ledighet og inflasjon Vi er i utgangspunktet i L.V, u n. Vi tolker glidning langs kurvene som det nivå lønns- og prisfastsetterne ønsker å realisere, men de har bare kjennskap til nominelle termer Faktisk arbeidsledigheten kan være forskjellig fra u n fordi: i. Etterspørselen ble høyere/lavere enn forventet ii. Relative lønninger, andre sektorers lønnsutvikling ble annerledes iii. Råvarepriser, importpris, skatter og andre lønnsomhetsforhold Faktisk u < forventet u n : Årsak: I etterspørselen bedriftenes produksjon sysselsetting og u lønnen blir lavere enn langs kurven som i situasjonen C. Da gir lønnsfastsettelsen at lønnspresset øker. Samtidig oppdager bedriftene at P 1 < P som i situasjon A bedriftene setter opp prisene økt prisnivå. Økt lønns- og prisvekst fortsetter helt til pris- og lønnsnivået igjen gir en ledighet lik u n Dvs. stigende inflasjon. Faktisk u > forventet u n : Årsak: X etterspørselen bedriftenes produksjon sysselsetting og u Motsatt mekanisme av over, fallende lønns- og prisvekst. Dvs. fallende inflasjon. Sammenhengen mellom inflasjon og faktisk ledighet kan illustreres grafisk

23 Phillips-kurven π Inflasjonen i fjor π n Kortsiktig Phillips-kurve u n u

24 Phillips-kurven lang sikt π Langsiktig Phillips-kurve Inflasjonen i fjor π n Kortsiktig Phillips-kurve u n u

25 Likevektsskapende mekanismer når u avviker fra u n Etterspørselssjokk er midlertidige, u går tilbake til opprinnelig nivå Permanente etterspørselsendringer (naturressurser, teknologiendringer) Mekanismer i lønns- og prisdannelsen kan gi lav u: Kostnadsmessig konkurranseevne bedres Lave lønninger gjør det attraktivt å ansette flere Renten faller og stimulerer til økt C og I Men merk at faktisk kan mekanismer i lønns- og prisdannelsen også gi høy u: Lav lønnsvekst gi redusert C gjennom lavere lønnsandel Relative lønninger

26 Politikkimplikasjoner Fra ligningene i likevekt ser vi at: Etterspørselen har bare midlertidig påvirkning på u n Penge- og finanspolitikk kan hjelpe i riktig retning Hysterese, dvs. at naturlig ledighet påvirkes av nivået på faktisk ledighet (Husk at dette forklarte også Alexander Vik, får du ikke jobb med en gang du er ferdig å studere, kan sannsynligheten for å få jobb senere i yrkeslivet påvirkes )