Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

Transkript

1 1 ECN 120: Kandidatnummer: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: ECN 120 Makroøkonomi 1 Mandag 27. januar 2014, 09:00-12:00 (3 timer) Verktøy: B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 40 fleirvalgsspørsmål (60 poeng, 108 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (25 poeng, 45 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. Skriv svara direkte inn i eksamensheftet. Du kan skrive på norsk eller engelsk. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2) For del II bruk figurmalen ved sida av spørsmåla og merk tydelig hvilke kurver som gjelder for de enkelte delspørsmåla eller lever svar på egne ark (hver oppgave på eget ark). For del III skriv svara direkte inn i oppgaveheftet eller lever svar på egne ark (hver oppgave på eget ark). Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna), og skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 12 sider. Følgende sider skal leveres inn: 2 + ( 8, 9, 10, 11 og 12 for de som ikke svarer på disse oppgavene på eget ark). Dersom du trenger eller ønsker å bruke flere ark legges de ved og merkes med eksamens ID-nummer. LYKKE TIL! ECN 120 eksamen januar 2014 Side 1 av 12

2 2 ECN 120: Kandidatnummer: DEL 1: Fleirvalg (60 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) 1. Makroøkonomi er den delen av økonomifaget som omhandler: a. Nasjonal stabiliserings- og konjunkturpolitikk på kort sikt b. Nasjonal vekstpolitikk på lang sikt c. Både (a) og (b) (se kursintroduksjonen) d. Skatter, avgifter og bruken av offentlige midler 2. Man finner komparative fortrinn til økonomiske aktører ved: a. Å sammenlikne priser og mengder b. Å sammenlikne priser c. Å sammenlikne kostnader d. Å sammenlikne alternativkostnader (se forelesning 2) 3. Finanspolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Sentralbankens styringsrente b. Skatter og avgifter ( jfr. S off = T g ) c. Inflasjon d. Statlig engasjement i næringslivet 4. Pengepolitikken omfatter følgende virkemiddel: a. Sentralbankens styringsrente (pengemendge i (b) er også en del av pengepolitikken, men skatter og avgifter er det ikke) b. Skatter og avgifter, pengemende c. Inflasjon d. Statlige investeringer 5. En av fordelene med pengepolitikken i forhold til finanspolitikken er at: a. Den er lettere å styre b. Den reduserer statens rolle i økonomien c. Den kan justeres raskere viss det er nødvendig (fordi: finanspolitikken (= skatter og avgifter) normalt justeres ved behandling av budsjettene i Norge to ganger årlig: ordinært statsbudsjett i oktober og revidert statsbudsjett i mai) d. Den gjør det vanskeligere å drive med spekulasjon 6. Ei likevekt i arbeidsmarkedet {w*,n*} er den kombinasjonen av lønninger og sysselsetting: a. som gjør at alle de som ønsker arbeid til lønna w* er sysselsatt b. som gjør at det ikke er noen arbeidsløyse c. som gjør at det er størst avkastning på de ansatte d. som gjør at BNP og dermed velferden er størst mulig 7. Salgsskatt er en skatt på sluttbrukergoder, mens meirverdiavgift (MVA. tidligere MOMS) skattlegger verdiskapninga i hvert ledd i økonomien, Hva er den største ulempen med salgsskatt i forhold til meirverdiavgift? a. Lågere skatteinntekter. b. Lågere transaksjonskostnader. c. Større vridningseffekter og lettere å unndra midler fra beskatning (fordi: vridning - MVA skattlegger i alle ledd noe som gjør det irrellevant om et gode er til sluttbrukere eller som innsatsfaktor til andre goder + kontroll konsistenssjekk gjennom verdikjedene :: inngående MVA til en aktør er utgående MVA for en annen aktør) d. Det er ingen ulemper med salgsskatt i forhold til MVA. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 2 av 12

3 3 ECN 120: Kandidatnummer: 8. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn brukes ofte som et grunnlag for lønnsutviklinga i en økonomi. Hvorfor er dette et mindre relevant mål i Norge i dag enn for 50 år sida? a. Fordi vi har olje og gass. b. Fordi framtida ligger i tjenesteytende næringer, ikke industri. c. Fordi en mindre andel av arbeidsstyrken jobber i industrien i dag (fordi: i dag ca 10% av arbeidsstokken i «konvensjonell industri mot 30% år sida). d. Fordi kapitalinntekter betyr relativt sett meir i dag. 9. Et produksjonsmulighetsområde viser: a. Koplingene mellom produksjon og teknologi. b. Alternativkostnaden for alle punkt i produksjonsmulighetsområdet. c. Hva som er økonomisk optimal fordeling av produktene. d. Kombinasjoner av produkter som kan produseres med en gitt bruk av innsatsfaktorer 10. BNP i en økonomi er: a. Verdien av all produksjon i økonomien som har definerte priser b. (a) pluss verdien av nettoeksporten c. Verdien av arbeidsinnsats i økonomien d. Summen av arbeids- og kapitalinntekter i økonomien. 11. Den viktigste kritikken av BNP som velferdsmål er at: a. BNP omfatter kun varer og tjenester som har definerte priser (d er heller ikke heilt feil iom. at mange miljøgoder mangler veldefinerte priser) b. BNP er vanskelig å måle c. BNP legger opp til ensidig vekst d. BNP gir feil fokus og tar ikke med viktige ting som fordeling og miljø 12. Grønt BNP måler: a. BNP kapitalslit b. BNP kapitalslit + miljøkostnader c. BNP miljøkostnader d. BNP + verdien av miljøgoder (merknad: miljøkostnader er negativ verdi) 13. Konsumprisindeksen viser hvordan: a. Prisene på ei bestemt gruppe forbruksgoder («handlekurv») i forhold til et basisår. b. Prisene på sluttprodukter (forbruksgoder) i forholdt til et basisår. c. Alle prisene utvikler seg i en økonomi i forhold til et basisår. d. BNP utvikler seg i forhold til et basisår. 14. Relativ prisstigning viser: a. Utviklinga i priser i forhold til lønnsnivå i samfunnet. b. Endringa i konsumprisindeks over tid. c. Prisutvikling for varegrupper (eller enkeltvarer) i forhold til konsumprisindeksen eller andre prisindekser for spesielle varegrupper. d. Prisutviklinga i et land sammenlikna med prisutviklinga i andre land. 15. Reallønn er: a. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår. b. Lønn sammenlikna med lønna i et basisår, men korrigert for endra arbeidstid. c. Lønn målt i kjøpekraft. d. Lønn pluss kapitalinntekter. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 3 av 12

4 4 ECN 120: Kandidatnummer: 16. Reservasjonslønna er: a. Minstelønna. b. Tarifflønna. c. Alternativverdien av tid for folk, som så gir etterspørselsfunksjonen for arbeid. d. Alternativverdien av tid for folk, som så gir tilbudsfunksjonen for arbeid. 17. Hva skjer når tarifflønna er høgere enn w*, den lønna som gir likevekt i arbeidsmarkedet. a. Det er blir arbeidsløyse lik forskjellen mellom tilbudt og etterspurt arbeid ved denne tarifflønna. b. Det blir full sysselsetting med unnatak av friksjonell og strukturell arbeidsløyse c. Det blir noe arbeidsløyse, men at den er beskjeden d. Alle som ønsker å jobbe for tarifflønna er i arbeid 18. Friksjonell arbeidsløyse er arbeidsløyse som skyldes at: a. Det er uenighet (friksjon) mellom de som etterspør og tilbyr arbeidskraft b. Det tar litt tid for de som etterspør og tilbyr arbeidskraft å finne hverandre, mao. et kortsiktig «matching problem» c. Tarifflønna er satt for høgt, slik at de som etterspør arbeidskraft holder tilbake d. Lokale lønnsforhandlinger ikke er fullført, noe som kortvarig arbeidsløyse. 19. Hvilke forhold i arbeidsmarkedet for en sektor fører til at tilbudskurva for arbeid skifter innover (mot venstre) for denne sektoren: a. Det er svakere vekst i de andre sektorene i økonomien. b. Arbeidsproduktiviteten synker i de andre sektorene. c. Prisauke for de varene og tjenestene som sektoren produserer. d. Det er auka etterspørsel etter arbeidskraft i de andre sektorene i økonomien (fordi: noen flytter fra denne ene sektoren til de andre sektorene der det er større lønnsvekst som følge av auka etterspørsel etter arbeid der følger fra forståelse av likevekt mellom markeder). 20. Med unnatak av perioder med krig, så har reallønna i de industrialiserte landa vokst i perioden fordi: a. Industrilanda fikk billige råvarer fra koloniene b. Fagforeningene fikk gradvis større makt og forhandla fram bedre lønn c. Arbeidsproduktiviteten vokste, bl.a. pga. ny teknologi og omstilling d. En større andel av de som ønsker lønna arbeid har blitt ansatt. 21. Norge er idag ett av verdens rikeste land. Hvilket forhold ved sida av olje og gass er det økonomer flest meiner er viktigst for den sterke veksten i BNP vi har hatt i Norge etter 2. verdenskrig? a. Fornuftig blanding av stat og privat b. Ansvarlige fagforeninger c. Stor omstillingsvilje og -evne i økonomien (overgangen fra jordbruk til industri på 50- og 60-tallet, fra industri til olje etter omstilling fra «husmor» til lønnsarbeider) d. En effektiv offentlig sektor 22. Færre uten arbeid virker spesielt gunstig på veksten i BNP på kort sikt bl.a. fordi at: a. Låg alternativkostnad for samfunnet ved at en arbeidslaus person kommer i arbeid. b. Kompetansen til folk i arbeidsfør alder blir opprettholdt. c. Det er viktig at folk jobber for å opprettholde «samfunnsmoralen». d. Tilbudet for arbeidskraft auker. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 4 av 12

5 5 ECN 120: Kandidatnummer: 23. Anta at BNP vokser med 2 prosent i året. Hvor lang tid tar det før BNP er dobbelt så stort (avrunda til nærmeste heile år)? a. 25 år b. 30 år c. 35 år (jfr. formel for fordoblingstid, Tdobbel = 70/(vekst i %) d. 40 år 24. Rikardiansk ekvivalens forbindes med følgende virkemiddel: a. Reduserte skatter b. Auka offentlig forbruk (følges ofte av underskuddsbudsjettering og aukende offentlig gjeld, frykt for dette blant forbrukerne fører til at forbrukerne sparer for å møte framtidig nedbetaling av off. gjeld, f.eks. via auka skatter) c. Redusert styringsrente d. Redusert reservekrav 25. Forutsigbarhet er viktig i den økonomiske politikken fordi det: a. Gjør det lettere for aktørene å planlegge for framtida på en fornuftig måte. b. Gir høgere BNP på lang sikt. c. Gir en jamnere strøm av inntekter til staten og forbrukerne. d. Bidrar til å glatte ut konjunktursvigningene. 26. Et velfungerende bank- og kredittvesen viktig for økonomisk vekst fordi det: a. Gir lågere rente og dermed større investeringslyst b. Gir høgere rente slik at folk sparer meir c. Reduserer differansen mellom innskudds- og utlånsrenter, dvs. det reduserer transaksjonskostnadene ved økonomisk aktivitet (= redusert priskile og mindre effektivitetstap) d. Reduserer risikoen ved investering 27. Følgende faktor kjennetegner økonomier med høg vekst: a. Åpen økonomi, dvs. stor andel av BNP i internasjonal handel (merknad: det finnes mange land, f.eks. Kina, som har hatt stor vekst i BNP de siste åra, men der det fortsatt er et stykke igjen før de kan klassifiseres i (d) ) b. Lukka økonomi, dvs. liten andel av BNP i internasjonal handel c. Stor tilgang på råvarer d. Demokrati og godt vern av menneskeretter 28. Følgende faktor kjennetegner det som kalles utvikla økonomier: a. Allsidig næringsliv med fleire «bein å stå på» b. Relativt høg kompetanse i befolkninga c. Velfungerende finanssektor d. Overskudd på handelsbalansen med utlandet Merknad: her har en ikke falt ut i oppgaveteksten (d) er gitt oppgaveteksten derfor det eineste svaret som er feil. Alle som har svart a, b, eller c får poeng. Under korrekt oppgaveteks: «Følgende faktor kjennetegner ikke det som kalles utvikla økonomier» er svaret (d) 29. Arbeidsproduktivitet måles som: a. BNP pr innbygger b. BNP pr sysselsatt c. BNP pr sysselsatt multiplisert med andel av befolkninga som er i jobb d. Produksjonskapital pr innbygger ECN 120 eksamen januar 2014 Side 5 av 12

6 6 ECN 120: Kandidatnummer: 30. Hva meines med at bruk av stabiliseringspolitikk må ses på som et prosjekt? a. At stabiliseringspolitikk varer i kort tid b. At stabiliseringspolitikk er begrensa i omfang c. At stabiliseringspolitikk underlegges nytte-kost vurderinger som for prosjekt d. At effekten av stabiliseringspolitikk er usikker 31. Stabiliseringspolitikk vil vanligvis ha ønska effekt for å korrigere følgende typer av sjokk: a. Positivt skift i etterspørselen. b. Negativt skift i etterspørselen. c. Positivt skift i tilbudet. d. Negativt skift i tilbudet. 32. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg over en lengre periode: a. Endre reservekravet. b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre en maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting. Merknad: med de erfaringene man har med å auke pengemengda i USA, så har skepsisen mot å bruke «seddelpressa» blitt mindre. Dette er imidlertid kunnskap som det er urimelig å forvente at studenter i et intro.kurs skal ha. Full score både på a og b. 33. Hva bør sentralbanken gjøre viss renta er alt for høg, men dette ser ut til å bli kortvarig: a. Endre reservekravet. b. Auke pengemengda (ved å trykke meir penger) c. Innføre ei maksimalrente (direkte styring av rentenivået) d. Ingenting. 34. Et negativt produksjonsgap er et uttrykk for at: a. Verdien av forbruket er mindre enn verdien av produksjonen. b. Verdien av faktisk produksjon er mindre enn verdien av potensiell produksjon. c. Verdien av produksjonen er mindre i et år enn i foregående år. d. Verdien av produksjonen i et land er mindre enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med. 35. Formelen for privat sparing er: a. S priv = y c T b. S priv = y c T + g c. S priv = y c d. S priv = T g 36. Formelen for offentlig sparing er: a. S off = y c T b. S off = y c T + g c. S off = y c d. S off = T g 37. Nasjonalregnskapslikninga når det er handel med utlandet kan skrives på følgende måte: a. y = c + i + g T b. y = c + i + g + m x c. y = c + i + g m + x (merknad: x (eksport) er en del av innenlandsk verdiskapning, mens m (import) ikke er det) d. y = c + i + g 38. Et vesentlig element i klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk er: a. Skattelette ECN 120 eksamen januar 2014 Side 6 av 12

7 7 ECN 120: Kandidatnummer: b. Auke i offentlig forbruk c. Redusert styringsrente d. Redusert reservekrav 39. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra olje- og gassvirksomheten skal investeres i internasjonale finansmarkeder for å unngå for stort press i fastlandsøkonomien. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet opprettholdes. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes verdien av fondet. d. Den maksimale bruken av oljepenger i norsk økonomi er den som gjør at vi unngår Hollandsk syke. 40. Hollandsk sjuke: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. I aksekorsa til høgre for hvert spørsmål tegn inn de kurvene det spørres om. Husk å sett namn på aksene og på de kurvene du tegner. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C). Skriv evt. kommentarer under spørsmålet. 41. Varemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig varemarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn minimumspris som er lågere en likevektsprisen, og vis/forklar hva som skjer. En minimumspris, p min < p*, har ingen innvirkning på markedet fordi markedet fortsatt kan tilpasse seg i den opprinnelige likevekta {p*,q*} c. Tegn inn hva som skjer i dette markedet når forbrukerne får lågere inntekt, og marker den nye likevekta. Når forbrukerne får lågere inntekt reduseres etterspørselen, markert ved et skift innover i etterspørselskurva til Ec(p), slik at pris og omsatt mengde reduseres til den nye likevekta {p c,q c }. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 7 av 12

8 8 ECN 120: Kandidatnummer: 42. Arbeidsmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig arbeidsmarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. b. Tegn inn ei minimumslønn som er over likevektslønna, og marker hva som skjer med sysselsettinga. w min > w* e etterspørselen etter arbeid går ned til N E mens tilbudet auker til N T. N T - N E blir arbeidsløyse. c. Vis virkninga på dette markedet av at arbeidsproduktiviteten auker, og marker den nye markedslikevekta. Når arb.prod. auker, så auker også etterspørsel etter arbeidskraft (markert ved skiftet i etterspørselskurva fra E(w) til E c (w) ) slik at den nye likevekta blir {w c,n c } 43. Pengemarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig pengemarked, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Merknad: Pengemengda er satt av sentralbanken og er ei vertikal linje. b. Tegn inn en auke i pengemengda. Marker den nye markedslikevekta. En auke i pengemengda gir et skift i tilbudskurva til høgre til T b, som gir ei ny likevekt i pengemarkedet, {r c,m''} c. Med utgangspunkt i den opprinnelige figuren du tegna i (a), vis virkninga på pengemarkedet av at BNP auker. BNP auker e etterspørselen etter penger (likvider) auker til E c (r), noe som gir ei ny likevekt {r c,m'}. Merk at fordi tilbudskurva for penger er vertikal, så er det bare renta som endrer seg. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 8 av 12

9 9 ECN 120: Kandidatnummer: 44. Kapitalmarkedene: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig kapitalmarked, gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Merknad: sparing, S(r), er tilbudet av kapital, mens investering, I(r), er etterspørselen etter kapital. b. Tegn inn hva som skjer i dette kapitalmarkedet når bedriftene forventer høgere priser i varemarkedene. Tegn inn den nye markedslikevekta. Høgere priser i varemarkedene skifter etterspørselen etter kapital ut til I b (r), noe som gir den nye likevekta {r b,k b } c. Med utgangspunkt i (a), tegn inn virkninga på dette markedet av at en auke i bedriftsbeskatninga, og marker den nye markedslikevekta. Høgere bedriftsbeskatning skifter etterspørselen etter kapital inn til I c (r), noe som gir den nye likevekta {r c,k c } 45. Boligmarkedet: a. Tegn inn de kurvene som beskriver et vanlig boligmarked på kort og lang sikt, og gi namn på kurvene og aksene. Tegn inn markedslikevekta. Merknad: kan også bruke buflate (m2) som benemning på mengdeaksa. b. Vis virkninga på disse boligmarkedene av at reallønna synker, og tegn inn de nye markedslikevektene. Når reallønna synker, så skifter etterspørselen etter boliger inn til E b (p), og vi får ei ny markedslikevekt {p b,q b } c. Med utgangspunkt i (a) vis den kortsiktige virkninga på dette boligmarkedet av at rentene faller. Når rentene faller, så skifter etterspørselen etter boliger ut til E c (p),(fordi det blir billigere å låne penger/man får mindre igjen for å spare penger i andre kapitalobjekter enn bolig) og vi får ei ny markedslikevekt {p c,q c }. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 9 av 12

10 10 ECN 120: Kandidatnummer: DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (25 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1,8 poeng. Svar på tilmålt plass under hvert spørsmål (kort er godt!), eller på egne svarark (et svarark pr. spørsmål). 46. Konsumprisindeksen i et land var 100 ved utgangen av år Ved utgangen av 2005 var konsumprisindeksen 110. Ytterligere fem år seinere, dvs. ved utgangen av 2010 var konsumprisindeksen på 120. a. Hva var auken i konsumprisindeks fra 2005 til 2010 når vi velger 2005 som basisår? KPI 05:12-10:1 = (KPI 10:1 KPI 05:12 )/KPI 05:12 = ( )/110 = 0.091, dvs. 9.1 % b. I 10-årsperioden auka den nominelle lønna til «gjennomsnittsinnbyggeren» med 30%. Hvor mye har kjøpekrafta auka med i perioden totalt, og hvor stor er den årlige veksten i kjøpekraft. Vis eller forklar utrekningene dine. Total vekst i kjøpekraft: (lønn/endring KPI) = 130/120 = 1,083, dvs. 8.3 % Årlig vekst i kjøpekraft: 0.83% ved lineær utrekning, pga. eksponsensiell vekst litt mindre anslag rundt 0.08 %. c. Hvorfor er det mindre problematisk å bruke konsumprisindekser over korte tidsperioder (< 5-6 år) enn over lange tidsperioder (> 20 år)? Fordi det normalt er mindre endringer i «handlekorga» som danner grunnlaget for konsumprisindeksen i en kortere enn en lengre periode. 47. Handlia er et lite men velstående land, med stor utenrikshandel i forhold til BNP. Det finnes følgende nøkkeltall for økonomien i Handlia i milliarder H, den lokale valutaen: Privat forbruk: 400 H, offentlig forbruk 300 H, investeringer 200 H, kapitalinntekter 100 H og nettoeksport 50 H. Den offentlige sparinga er 20 H. a. Hva er arbeidsinntekta? 850 mrd. H y = c + i + g + nx = = 950. Arb.inntekt = y kap.inntekt = = 850. b. Hva er den totale og private sparinga i Handlia? Total sparing: 250 mrd. H Privat sparing: 230 mrd. H Vis utrekninga di for privat sparing: Stot = Spriv + Soff = y c T + (T g) = = 250. Spriv = Stot Soff = = 230. c. Regjeringa i Handlia fører en ansvarlig faglig basert økonomisk politikk. På hvilket grunnlag kan du si at det er høgkonjunktur i Handlia? Fordi: når regjeringa kjører en ansvarlig faglig basert politikk og det er offentlig sparing (Soff = 20 > 0), så er regjeringa i ferd med å stramme inn (og det gjør man i en høgkonjunktur som fagøkonom). Merk også at det er stor privat sparing (130). ECN 120 eksamen januar 2014 Side 10 av 12

11 11 ECN 120: Kandidatnummer: 48. Arbeidsproduktiviteten i et land er på 600. Det bor 4 millioner mennesker i dette landet, og halvparten av disse er i lønna arbeid. a. Hvor stort er BNP pr innbygger? Vis formelen du bruker for å rekne ut svaret ditt. BNP/pop = BNP/n x n/pop = 600 x ½ = 300. b. På ett år auker arbeidsproduktiviteten med 1, % og andelen som er i lønna arbeid synker med 2 %. Hvor stort er det nye BNP pr innbygger året etter? Vis utrekninga du bruker for å komme fram til svaret ditt. BNP/n = 1.01, n/pop = 0.98 e DBNP = 1.01 x 0.98 = , dvs. at BNP/pop = 300 x = (merknad: de som har brukt 3 desimaler og får til svar 297 får også full score) c. Pessimismen rår i landet. Hva slags tiltak vil du foreslå for å auke sysselsettinga der de forventa ugunstige langtidsvirkningene er små, samtidig som mulighetene for å auke sysselsettinga er som gode. Grunngi svaret ditt kort. Arbeidsdeltakelsa i landet (n/pop = ½) er lågt. Satsing på kompetansebygging (utdanning + voksenopplæring) vil både auke arb.produktiviteten (BNP/n) og andelen yrkesaktive (n/pop). Auken i arb.produktivitet muliggjør også høgere lønninger, noe som ytterligere vil påvirke andelen yrkesaktive positivt. 49. Veksten i boligpriser i Norge har vært meget høg sida tusenårsskiftet, og mange fagøkonomer vurderer risikoen for et fall i boligprisene som meget reell. Et fall i boligprisene vil ha store negative virkninger på norsk økonomi fordi en stor del av den private sparinga skjer i bolig. a. Viss du tenker noen år tilbake i tid, hvilke tiltak ville ha gjennomført for å bremse veksten i boligprisene og dermed dagens risiko for ei «boligboble», og hvorfor? Innføre boligskatt, noe som ville redusere etterspørselen etter boliger, og dermed redusere prisveksten. Det gjør det også relativt sett mindre lønnsomt å «spare i bolig» i forhold til anna sparing. b. Med reelle muligheter for ei «boligboble» slik situasjonen er i dag, hva slags tiltak vil du gjennomføre nå for å redusere denne risikoen (etter som tiltaka du foreslo i (a) ikke har blitt gjennomført)? Innføring av boligskatt når risikoen for ei «boligboble» er reell, er ingen god idé. Tiltak for å auke den generelle private sparinga (Spriv = y c T), f.eks. gjennom skattelette peker seg ut. Denne effekten forsterkes viss (deler av) denne skatteletten kommer i form av redusert kaptialbeskatning, dvs. at sparing utenom bolig blir relativt sett meir lønnsomt. c. Anta at boligprisene i Norge starter å falle raskt. Hva slags tiltak vil du gjennomføre for å stoppe denne utviklinga, og hva slags ulemper følger med de tiltaka du foreslår? Dette er et øyblikkelig og kortsiktig tiltak, dvs. at virkemidler i pengepolitikken er meir aktuelle enn finanspolitiske virkemiddel. Gitt norske tradisjoner med bruk av styringsrenta, så vil redusert styringsrente være et slikt virkemiddel (redusert reservekrav vil ha noe av den samme effekten, men ikke ha like klar signaleffekt). Mulige ulemper: Aukende generelt prispress og redusert sparing utenom bolig. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 11 av 12

12 12 ECN 120: Kandidatnummer: 50. Det finnes en del tidligere utviklingsland land (f.eks. Sør-Korea, og nylig også Vietnam) der den økonomiske veksten de siste åra har vært sterk. a. Hva er de 2-3 viktigste årsakene til at en del tidligere utviklingsland har brutt «fattigdomsforbannelsen» og klart å auke den økonomiske veksten? Årsaker (i prioritert rekkefølge): (1) åpnere økonomien/internasjonal handel, (2) større realinvesteringer, (3) kompetansebygging (utdanning + tiltak i bedriftene). Spes. tiltak (2) er følsomt for sikkerhet for investeringene, dvs. sikrere private eiendomsretter og rettssikkerhet. b. Etter hvert som disse landa blir rikere, målt som BNP pr. person, så blir det stadig vanskeligere å opprettholde denne sterke veksten. Hva er den viktigste årsaka til dette? Fattige land kjennetegnes ved låg yrkesdeltakelse (n/pop). Dvs. at alternativverdien av arbeidskraft er låg, En auke i yrkesdeltakelsa vil derfor ikke fortrenge andre aktiviteter og vekstevnen er høg. Etter hver som n/pop auker, så auker også alternativverdien av arbeid, og vekstevnen blir redusert. c. Hvilke føringer får de faktorene du nemnte i (b) for det for den langsiktige økonomiske politikken i disse landa? Med aukende alternativverdi på arbeidskrafta (svaret i b) må man sette inn virkemiddel for å auke arbeidsproduktiviteten (BNP/n), og dermed også auke lønnsevnen. Dvs. auka satsing på kompetansebygging. ECN 120 eksamen januar 2014 Side 12 av 12