ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8. ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl (3 timer).

Transkript

1 ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Mandag 23. mai 2016, kl (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: / ) Ekstern kontrollør av oppgaveteksten: Bjarne Ytterhus, Handelshøyskolen BI Les følgende instrukser nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 30 fleirvalgsspørsmål (45 poeng, 81 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) fem kortere spørsmål (40 poeng, 72 minutt). Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter antall poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svara i tabellen i eksamensheftet (s. 2). For del II og III lever svara på utdelt eksamenssvarark (nytt ark for hvert spørsmål). Her kan du også klargjøre ev. forutsetninger for svaret ditt. Viss du svarer på alle spørsmåla skal du levere inn 11 ark, svar på fleirvalg på baksida av dette arket, og 10 NMBU-svarark du får fra eksamensvakta. Les spørsmåla grundig, svar på det som det spørres om (og ikke alt anna) Skriv tydelig. Denne eksamensoppgava består av 8 sider. LYKKE TIL! ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 1 av 8

2 ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 2 av 8 DEL I: FLERVALGSSPØRSMÅL (45 POENG) INSTRUKS: På de neste sidene følger tredve flervalgsspørsmål, verdt 1,5 poeng hver. REGISTRER DE ENDELIGE SVARA DINE I TABELLEN NEDENFOR HUSK KANDIDATNUMMER KANDIDATNUMMER: Svaret ditt til A B C D Spørsmål Spørsmål 30 ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 2 av 8

3 ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 3 av 8 DEL 1: Fleirvalg (45 POENG ETT svaralternativ verdt 1,5 poeng) 1. Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra petroleumsvirksomheten skal investeres internasjonalt. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet forventes å bli opprettholdt. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes forventningsverdien av fondet. d. Bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk syke. 2. Hollandsk syke innebærer at: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikkefornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. 3. Hvilken formel gjenspeiler nasjonalregnskapet når handel med utlandet er inkludert: a. y = c + i + g + x m b. y = c + i + g x + mx c. y = c + i + g d. y = c + T + i 4. En fordel med flytende valutakurser er at valutakursen a. «Sjølkorrigerer» for svigninger i nettoeksporten. b. Auker risikoen for valutaspekulasjon. c. Reduserer mulighetene for å styre den innenlandske økonomien. d. Reduserer risikoen for eksportindustrien. 5. Når nettoeksporten er positiv blir landets markedsbestemte valutakurs: a. Svakere (lågere) fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet auker. b. Sterkere (høgere) fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet går ned. c. Uendra fordi import og eksport kun er kopla til de internasjonale markedene. d. Meir kaotisk fordi ting endrer seg raskere 6. Teorien om komparative fortrinn er spesielt sentral for å analysere årsakene til: a. Statlig budsjettoverskudd eller -underskudd. b. Variasjoner i rentenivået i et land. c. Variasjoner i størrelsa på de ulike sektorene i et lands økonomi. d. Variasjoner i handelsoverskuddet mellom land. 7. Hvilken av faktorene under er spesielt viktig for utenlandsk investering i en økonomi? a. Låge skatter og lågt offentlig forbruk, f.eks. målt som andel av BNP. b. Jamn fordeling av godene og demokrati. c. Forutsigbare rammevilkår. d. Politiske løfter om å legge forholda til rette for næringslivet, skape vekst og utvikling. 8. Hvilket av følgende forhold bidrar ikke spesielt mye til økonomisk vekst: a. Høgere råvarepriser. b. Lågere renter. c. Høgere andel yrkesaktive. d. Stabile politiske rammevilkår. ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 3 av 8

4 ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 4 av 8 9. Et sentralt element i Solows veksteori er: a. Produksjonskapital. b. Arbeidskraft. c. Humankapital. d. Privat sparing. 10. Følgende virkemiddel klassifiseres som ekspansiv pengepolitikk: a. Løsere (mindre) reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 11. Den forventa nytten av ekspansiv økonomisk politikk er størst når man har: a. Et positivt tilbudssidesjokk. b. Et negativt tilbudssidesjokk.. c. Et positivt etterspørselssjokk.. d. Et negativt etterspørselssjokk. 12. Klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk omfatter: a. Auka offentlig forbruk. b. Reduserte skatter. c. Lågere styringsrente. d. Meir innslag av markedsøkonomi 13. Når en økonomi er «overopphetet» er det best med: a. Reduserte skatter. b. Auka offentlig forbruk. c. Auka offentlig sparing. d. Oppskriving av egen valuta for å gjøre import billigere dyrere og vanskeligere for eksport. 14. Rikardiansk ekvivalens er at: a. Økonomien kan beskrives med Ricardo sine teorier. b. Privat sparing auker for å betale framtidig offentlig gjeld fra ekspansiv konjunkturpolitikk. c. Offentlig sparing auker for å motvirke redusert privat sparing. d. Økonomien er i balanse. 15. Norske studenter mottar stipend og subsidierte lån. Det kan forsvares fordi: a. Det gjør det lettere med låge lønninger til akademikerne, et konkurransefortrinn for Norge. b. Utdanning skaper positive eksterne effekter som f.eks. større omstillingsevne i økonomien. c. Oljealderen tar snart slutt, og da må vi leve av kunnskap. d. Utsagnet er feil det er for mange som tar høgere utdanning i Norge. 16. En fordel med høgere boligskatt er at: a. Investering i bolig i større grad sidestilles med andre investeringer. b. Det gir økte inntekter til staten. c. Det fører til redusert privatforbruk. d. «Lurespørsmål» det er ingen fordeler. 17. Grønne skatter er ikke ønskelig fra et makroøkonomisk ståsted fordi: a. Eksisterende næringsliv, spesielt eksportindustrien, kan få større problemer. b. Slike skatter hemmer overgangen til en meir grønn økonomi. c. Det er usikkert hva som er de viktigste miljøproblemene, bedre med en «vente og se» strategi. d. Utsagnet er feil korrekt bestemte grønne skatter bidrar til at velferden auker i samfunnet. ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 4 av 8

5 ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 5 av Redusert skatt for pensjonister er en god idé fordi: a. Folk som har jobba heile livet fortjener en god alderdom. b. Det bidrar til at folk jobber utover vanlig pensjonsalder. c. Det bidrar til større omstillingsvilje blant de eldre. d. Det bidrar til at folk som fortjener det kan motta høgere arv. 19. I følge Perspektivmeldinga vil hver sysselsatt «fø på» nesten dobbelt så mange eldre i 2060 som i dag. Utdanning er derfor viktig fordi utdanning normalt bidrar til: a. Høgere verdiskapning pr. ansatt og større omstillingsevne. b. Redusert ungdomsarbeidsledighet, en stor trussel mot vekst på lang sikt. c. At folk holder seg friske lenger, noe som reduserer behovet for kostbar pleie og omsorg. d. At folk blir mindre materialistiske slik at pensjonsytelsene kan kuttes uten at velferden går ned. 20. Spesielle støtteordninger som f.eks. til lærlinger i tekniske fag er bedre enn generell studiestøtte: a. Fordi de gir et umiddelbart målretta tilbud til skoletrøtt ungdom, dvs. ei anna målgruppe, som samtidig får kompetanse det er etterspørsel etter. b. Fordi slike ordninger bidrar til større omstilling i økonomien på lang sikt. c. Fordi slike ordninger bidrar til å gjenopprette den klassiske industrien, noe som er viktig når lågere oljepriser gjør at «drahjelpa» fra olje- og gassektoren synker. d. Utsagnet er delvis feil fordi det er vanskelig å «spå» om hvilke sektorer som gir størst verdiskapning i framtida, spesielt på lang sikt. 21. De siste månedene har oljeprisen gradvis økt. Det er gode nyheter for norsk økonomi fordi: a. Statens inntekter blir større. b. (a) pluss at utgiftene til staten går ned, dvs. høgere offentlig sparing c. «Pensjonsfond utland», det såkalla «oljefondet», vokser igjen etter et verdifall siste året. d. Det gir oss litt lenger tid på å omstille norsk økonomi. 22. Medlemskap i Eurosonen har forsterka den økonomiske krisa i det sørlige Europa fordi: a. Det har gjort de nasjonale økonomiene meir sårbare for valutasvigninger. b. Det har gjort det vanskeligere for både for stater og private å få lån i utlandet. c. Valutakorreksjon for enkeltland har uteblitt pga. felles valuta. d. Noen av disse landa ikke var forberedt på konkurransen innen Eurosonen. 23. Etter mange år med langvarig ubalanse i økonomien, der samla forbruk har vært større enn samla verdiskapning, opplever fleire land i Sør-Europa nå en opptur. Tiltak som forsterker denne utviklinga er: a. Redusert omfang av offentlig sektor for å frigjøre arbeidskraft til eksportindustrien. b. Bedre skattemoralen og redusere korrupsjonen. c. Reduserte skatter for å auke privat kjøpekraft. d. Forutsigbar økonomisk politikk slik at den noe sterkere tilliten i økonomien setter seg. 24. Tenk deg at norske eksportnæringer gjør det bedre enn forventa. Kronekursen blir da normalt: a. Sterkere pga. større etterspørsel etter norske kroner i utlandet. b. Uendra pga. at andre forhold er viktigere enn internasjonal handel som f.eks. rentenivået. c. Uendra pga. at Norge har fastkurs mot Euro som en del av EØS-avtalen d. Svakere pga. større norsk aktivitet i utlandet. 25. I nedgangstider er trelast og andre byggvarer normalt ei varegruppe som får: a. Sterkere prisauke enn mange andre varegrupper pga. større konkurranse om byggeoppdraga. b. Omtrent samme prisauke som andre varegrupper fordi pessimisme preger de fleste sektorene. c. Mindre prisauke enn de fleste andre varegrupper fordi privat sektor utsetter investeringer. d. Sterkere prisauke enn de fleste andre varegruppene flest pga. målretta statlige motkonjunkturtiltak innafor bygg&anlegg, som «å fylle vatn i bassengene». ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 5 av 8

6 ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 6 av Reduserte priser på olje og gass har ført til at boligprisene har utvikla seg svakere i «oljefylkene» enn i landet ellers. Gitt dagens situasjon er en statlig boligskatt derfor en: a. God idé felles boligskatt bidrar til fallende renter og auka investeringer i resten av økonomien. b. God idé felles boligskatt bidrar til å dempe «overinvestering» i bolig. c. Dårlig idé statlig boligskatt kan forsterke prisfallet på boliger i «oljefylkene». d. Dårlig idé boligskatt senker verdien på boliger i heile landet. Dermed faller verdien av oppspart kapital for mange husholdninger og folk bruker mindre penger slik at «krisa» sprer seg. 27. Redusert aktivitet i petroleumssektoren gjør at det haster med et «grønt skifte» i norsk økonomi. Med fokus på virkninger på kort sikt er dette utsagnet hovedsaklig: a. Riktig, fordi det «grønne skiftet» skulle vært gjennomført for mange år sida. b. Riktig, fordi alternativet å kunstig holde liv i oljesektoren ikke er framtidsretta nok. c. Feil, fordi det tar tid å skape «grønne» arbeidsplasser med høg lønnsevne, og de nye «grønne næringene» er enda ikke etablert. På kort sikt vil derfor eksisterende næringer være viktige for å holde sysselsettinga oppe. d. Feil, fordi en langsiktig strategi for høg verdiskapning må omfatte meir enn «grønne næringer». På kort sikt vil derfor eksisterende næringer være viktige for å holde sysselsettinga oppe. 28. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 11. mai. Her foreslår regjeringa større offentlig forbruk, spesielt retta mot «oljefylkene». Dette er: a. Fornuftig pga. de kortsiktig store utfordringene med høgere arbeidsløyse i de berørte fylkene sjøl om noen økonomer stiller spørsmål ved den detaljerte bruken av deler av midlene. b. Fornuftig fordi det er vanskelig å redusere styringsrenta ytterligere, den er jo allerede på 0,5 %, og handlingsrommet for pengepolitikken er derfor sterkt begrensa. c. Ikke fornuftig fordi risikoen for hollandsk sjuke blir for stor. d. Ikke fornuftig fordi private investeringer fortrenges. 29. En mulig ulempe med auka offentlig forbruk som motkonjunkturtiltak i økonomisk vanskelige tider er at det er vanskelig å stramme inn når økonomien bedrer seg. Denne ulempen kan reduseres ved at: a. Man er forsiktig med å auke det offentlige forbruket og heller gir skattelette. b. Antallet studie- og lærlingeplasser aukes kraftig for en kortere periode. c. Det det høgere offentlige forbruket i stor grad rettes inn mot tidsavgrensa prosjekt for bedre infrastruktur, vedlikehold osv. som naturlig avsluttes når prosjektene er fullført. d. Større satsing på arbeidsmarkedstiltak og sluttpakker til eldre arbeidstakere slik at yngre jobbsøkere kan slippe til. 30. I et langsiktig perspektiv bidrar generelle tiltak for å bedre forholda for næringslivet vanligvis meir til økonomisk vekst enn storstilt statlig satsing på enkeltsektorer fordi: a. Det er ingen grunn til at «staten» har bedre kunnskap om framtida enn private investorer. b. Storstilte satsinger kan føre til «crowding out», dvs. fortrenge private investeringer. c. Det reduserer den offentlige andelen av BNP. d. Det fører til lågere offentlig gjeld. DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hvert delspørsmål er verdt 1 poeng. Husk å merke aksene tydelig. For delspørsmål (b) og (c), marker det som skjer med bokstav for delspørsmålet (B og C). Skriv evt. korte kommentarer under spørsmålet. Svar på hver oppgave på eget ark. 31. IS-LM rammeverket. a. Tegn en figur som beskriver IS-LM rammeverket der finanspolitikk er forventa å ha større effekt enn pengepolitikk. Merk aksene og sett namn på kurvene. b. Vis effekten ved bruk av ekspansiv finanspolitikk, og forklar kort hva som skjer. c. Vis effekten ved bruk av ekspansiv pengepolitikk, og forklar kort hva som skjer. ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 6 av 8

7 ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 7 av Arbeidsmarkeder. a. Tegn en figur som beskriver et arbeidsmarked som med høg andel sysselsatte i økonomien. Sett namn på kurvene og aksene, og marker markedslikevekta. b. Vis grafisk hva skjer i dette arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft auker? Kommenter kort effekten verbalt. c. Hvilke typer arbeidsmarkeder kan man forvente har ei tilbudskurve på arbeidskraft som i (a). Grunngi svaret kort. 33. Valutamarkeder. a. Tegn en figur som beskriver et vanlig valutamarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. b. Tegn hva som skjer i dette valutamarkedet når nettoeksporten auker, og forklar kort hvordan dette påvirker den innenlandske økonomien. c. Tegn inn hva som skjer i dette valutamarkedet når valutakursen ikke endres som følge av endringa i (b), f.eks. pga. en fastkurspolitikk. Forklar kort hvorfor det kan være fristende for et land si regjering å velge ei slik løsning, og hvorfor dette normalt ikke er fornuftig økonomisk politikk. 34. Pengemarkedet. a. Tegn en figur som beskriver et standard pengemarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. b. Tegn inn effekten av at et strengere reservekrav, og marker den nye likevekta. c. Tegn inn hva som må skje i pengemarkedet viss prisene skal gå opp. Gi ei kort forklaring på årsakssammenhengene mellom prisvekst og pengemengde. 35. Planlagt samla forbruk og BNP. a. Tegn inn de kurvene som beskriver sammenhengen mellom planlagt samla forbruk og BNP og marker en situasjon der planlagt samla forbruk er mindre enn BNP. Forklar kort hvordan du setter opp figuren. b. Tegn inn en auke i det offentlige forbruket og vis hva som skjer. c. Vis virkninga av meir pessimistiske forventninger hos forbrukerne. Forklar kort de justeringene du foretar i funksjonen for forbrukeratferd, og vis virkninga på BNP. DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (40 POENG) Det er fem oppgaver i denne delen. Hver oppgave er verd 8 poeng (hvert delspørsmål er verdt 4 poeng). Svar på egne ark (separat ark pr oppgave). Viss du meiner at vesentlige opplysninger mangler eller er utelatt fra oppgaveteksten for å kunne svare på en klar måte, start svaret ditt med å skrive ned de forutsettingene du trenger for å gi et klart svar. På noen av oppgavene er det mulig at en enkel figur eller et eksempel kan gjøre det lettere for deg å svare klart. 36. Ei mulig løysing på de økonomiske problema til Hellas er at grekerne innfører sin egen valuta og forlater Euro-samarbeidet, også omtalt som GREXIT. a. Hvilke fordeler og ulemper fører GREXIT til for gresk næringsliv og greske forbrukere? Grunngi svara dine kort. b. Hvorfor er gjeninnføring av nasjonal valuta ikke like relevant for et land som Nederland? 37. Forskjellene mellom rike og fattige internt i fleire land, f.eks. USA og Storbritannia, har vokst de siste 30 åra, jf. bl.a. viktige vitenskapelige bidrag av Picketty, og Acemoglu og Robinson. a. Hva er de viktigste årsakene til denne utviklinga i de to nemnte landa? Grunngi svaret ditt kort. b. Tidligere meinte mange økonomer at store økonomiske forskjeller internt i et land var nødvendig for å få til omstilling i næringslivet. Hva er de viktigste årsakene til at dette perspektivet har endra seg de siste åra? ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 7 av 8

8 ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 8 av Sammenlikna med andre land har Norge relativt låge lønninger for høgt utdanna arbeidskraft og ledere. Samtidig er lønningene for ufaglært arbeidskraft relativt høge, både målt opp mot lønningene til akademikere og ledere internt i Norge, og sammenlikna med lågtlønnsyrkene i mange andre land. a. Hvilke utfordringer kan dette skape for mulighetene til omstilling i norsk økonomi? Grunngi svara dine kort. b. Norge er et av de landa i verden der den sosiale mobiliteten er størst. Forklar hva som meines med sosial mobilitet og forklar hvorfor dette bidrar til høg omstillingsevne i norsk økonomi. 39. Høg sysselsettingsgrad er en av de viktigste faktorene for å forklare høg verdiskapning (BNP) pr. innbygger. I følge Perspektivmeldinga står Norge ovafor store langsiktige økonomiske utfordringer som følge av at andelen eldre auker og er nesten fordobla i 2060 sammenlikna med i dag. a. Vis eller forklar hvorfor høg sysselsettingsgrad er viktig for verdiskapning pr. innbygger, og kople dette opp til de utfordringene som Perspektivmeldinga drar opp for norsk økonomi.. b. Hvilke tiltak bør Norge gjennomføre for å møte de utfordringene som Perspektivmeldinga nemner? Grunngi svara dine kort. 40. For få år sida var «Hollandsk sjuke» ei alvorlig bekymring for norsk økonomi. Denne bekymringa er ikke like sterk i dag som for 2-3 år sida. a. Forklar hvorfor bekymringa for «Hollandsk sjuke» er mye mindre i dag enn bare for få år sida. b. Hvilke føringer får dette for bruk av finanspolitiske virkemidler i konjunkturpolitikken? Bjarne Ytterhus (sign.) Eirik Romstad ekstern vurdering av oppgaveteksten fagansvarlig ECN 122 eksamen 23. mai 2016 Side 8 av 8