Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
|
|
- Niklas Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden om fri kapitalmobilitet og fast valutakurs på samme tid hindrer en sentralbank fra å utøve en selvstendig pengepolitikk er det hensiktsmessig å ta en kort gjennomgang av det tekniske aspektet vi har til rådighet for en slik analyse. Jeg forutsetter at leseren er kjent med IS-LM rammeverket, slik at jeg kan gi et konsentrat av modellens utvidelse kjent som IS-LM-FE. IS-betingelsen:,,,, Verdt å merke seg er at nettoeksporten avhenger av BNP hjemme og i utlandet (importtilbøyeligheten forutsettes konstant) samt valutakursen. Her har vi forutsatt at prisnivået er konstant på kort sikt, slik at nominell valutakurs beveger seg i takt med den reelle valutakursen. LM-betingelsen: LM-betingelsen sier at tilbudet er lik etterspørselen etter penger. Se gjerne publisering uke X om likviditetspreferanseteorien for en kort gjennomgang av likevekt i pengemarkedet. Valget mellom obligasjoner hjemme eller i utlandet avhenger av hva som gir høyest avkastning. Forutsatt fri kapitalflyt vil det i likevekt være nødt til å gi lik avkastning, og derfor må følgende sammenheng holde: FE-utvidelsen: Ē Denne sier at dagens valutakurs er et produkt av både rentedifferansen i dag og forventninger til neste periodes valutakurs. Dette er en vanlig definisjon på likevekt i valutamarkedet, og omtales ofte som udekket renteparitet. Vi vet fra før av at en økt rente senker aktivitetsnivået i økonomien. Dette skjer på samme måten som i en lukket økonomi ved at investeringene synker. Nytt i denne modellen er effekten vi får fra valutakursen. På kort sikt vil en økt rente i hjemlandet styrke valutaen, som også vil gi en svekket konkurransevne med dertil dempet aktivitetsnivå, følgelig vil denne også trekke i samme retning ved en økt rente.
2 Her har vi illustrert likevekten i modellen under flytende valutakurs. Som vi ser blir valutakursen bestemt ved rentenivået, gitt at rentepariteten holder og at renten i utlandet er konstant. Vi kan eksempelvis forestille oss hvordan en økning i offentlige utgifter, representert i modellen ved G, vil påvirke valutakursen: Økt G gir et positivt skift i IS-kurven, noe som betyr økt økonomisk aktivitet. Dette vil øke etterspørselen etter penger, og renten vil stige opp til en ny likevekt. Dette får igjen utslag i en appressiering av valutakursen. Hva som vil skje med investeringene er tvetydig ettersom BNP og renten trekker i hver sin retning. Nettoeksporten vil synke, ettersom en sterkere valutakurs svekker konkurranseevnen samtidig som vi vil oppleve økt importlekkasje. Dette rammeverket egner seg godt til å analysere virkningene av pengepolitikk både under fast og flytende valutakursregime. Det kan være nyttig å starte med et eksempel for å få en følelse med dynamikken i modellen. La oss tenke oss at sentralbanken bestemmer seg for å redusere pengemengden. Dette kan enten gjøres ved å redusere den monetære basen ved en markedsoperasjon eller de kan påvirke pengemultiplikatoren i en slik retning av den brede pengemengden (M2) trekker seg sammen. Foreksempel kan økte reservekrav til bankene redusere pengetilbudet 1. Lavere pengemengde vil føre til en økt likevektsrente. Dette gjør at plasseringer blir mer attraktive i hjemlandet, og følgelig vil valutakursen oppleve en appressiering. Både høyere rente og sterkere valutakurs trekker i retning av 1 Dette gjøres likevel ikke i praksis, ettersom det vil påføre bankene likviditetsproblemer de umulig kunne ha forutsett på forhånd og dermed unngått. (Mishkin kap. 15 problematiserer dette)
3 lavere økonomisk aktivitet. Under et flytende valutakursregime vil derfor valutakursen endre seg i takt med pengepolitikken, og med det gi en dertil effekt på økonomisk aktivitet. Modellen under et fast valutakursregime Hittil har vi forutsatt at sentralbanken har latt valutakursen flyte fritt, vi skal nå se hva som skjer dersom sentralbanken bestemmer seg for å ha en fast valutakurs. Dette innebærer at sentralbanken forplikter seg til å veksle inn utenlandsk valuta til norske kroner i et fastsatt forhold. Hvis markedet har tillit til sentralbanken vil forventet valutakurs være lik dagens valutakurs. Fra FE-betingelsen ser vi da at renten i Norge er nødt til å være lik renten i utlandet. Med andre ord, sentralbanken mister kontrollen over rentenivået i hjemlandet. Dette kan vi illustrere med et eksempel: Hvis renten i Norge hadde vært lavere enn renten i utlandet, ville investorer hatt et sterkt insentiv til å selge Norske kroner og kjøpe utenlandsk valuta for å få høyere avkastning. Dette ville ført til et massivt salg av Norske kroner ettersom valutamarkedet er verdens største marked. Enkelte vil hevde at det er det eneste markedet i verden som passer inn i en mikroøkonomisk definisjon av et frikonkurranse-marked. Sentralbanken ville før eller senere gått tom for valutareserver, og kan ikke lenger garantere et fast vekslingsforhold. Dette gir ytterligere en komplikasjon. Som vi kan se fra LM-betingelsen vil ikke pengemarkedet lenger være i likevekt. Dette krever at sentralbanken justerer pengemengden slik at likevektsrenten tilsvarer renten i utlandet. Dersom aktivitetsnivået i hjemlandet stiger vil likevektsrenten trekke oppover. Dette er sentralbanken nødt til å kompensere for ved å øke pengetilbudet slik at LM-betingelsen holder (likevekt i pengemarkedet). Hadde Keynes blitt fortalt at sentralbanken skulle føre en ekspansiv pengepolitikk dersom aktiviteten stiger ville han trolig ha vridd seg i graven. Dette er ikke sunn motsyklisk, men tvert imot medsyklisk politikk, og legger sterke krav til bruk av finanspolitikk 2. Finanspolitikk er for øvrig et verktøy som tar noe lengre tid å benytte enn pengepolitikk, og det kan også være politisk vanskelig å ta økonomisk fornuftige beslutninger. En sentralbank som en uavhengig institusjon er derfor svært viktig for et land, ettersom de kan ta politisk upopulære beslutninger uten at dette skal by på øvrige problemer enn upopularitet 3. Når politikere ikke klarer å ta vanskelige beslutninger kan sentralbanken gjøre dette, og politikere kan ta avstand i ettertid. Således må tapet av en selvstendig sentralbank sies å være svært alvorlig. Situasjonen Hellas befinner seg midt oppi i dag er et perfekt eksempel på dette. Hellas har i praksis fast valutakurs, og har derfor ingen selvstendig pengepolitikk, myndighetene i Hellas har opplagt ikke klart de finanspolitiske utfordringene et fastkursregime fordrer. 2 Samarbeidet mellom pengepolitikken og finanspolitikken utdypes i Mishkin kap. 13 og Forhåpentligvis
4 Kapitalmobilitet En viktig forutsetning for analysen i forrige avsnitt er at vi har perfekt kapitalmobilitet mellom landene. Dette innebærer at det ikke er reguleringer eller andre tekniske hindringer på flyt av kapital mellom land. For industrialiserte vestlige land vil denne forutsetningen være tilfredstillt. Hvilke implikasjoner gir dette for modellen? Fra øyeblikket sentralbanken øker pengemengden (senker renten) til investorene selger lokal valuta som medfører behov for valutakjøp hos sentralbanken - hvor lang tid har gått? Ved perfekt kapitalmobilitet skjer dette umiddelbart. I en åpen økonomi med fri kapitalmobilitet og flytende valutakurs vil derfor renten bli et svært effektivt virkemiddel for å få fart på økonomien. Settes renten ned ved en økning av pengemengden, vil valutakursen depressiere og bidra til en styrket konkurranseevne overfor utlandet med umiddelbar virkning. Imperfekt kapitalmobilitet: Dersom kapitalmobiliteten ikke er perfekt vil analysen av fast valutakurs bli annerledes. Hvis sentralbanken øker pengemengden men investorer ikke har anledning til å flytte pengene sine ut av landet, vil ikke valutakursen få press på seg. Med andre ord, udekket renteparitet blir meningsløs ettersom man ikke kan veksle om til utenlandsk valuta, og vi kan se bort fra renteparitetsbetingelsen. Dette vil ikke føre til spekulasjonsangrep på landets valutakurs, og det er da mulig å ha både fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk. Dette var utgangspunktet bak bretton-woods systemet som eksisterte i verden fra 1950 til starten av 70-tallet. Sammenhengen omtales ofte som det makroøkonomiske trilemma. Vil man ha en fast valutakurs er man enten nødt til å legge sterke føringer på kapitalflyten over landegrensene, eller gi opp den selvstendige pengepolitikken. Historisk har, og trolig vil, rammeverket til trilemmaet egnet seg svært godt til å predikere økonomiske valg et land vil foreta seg. Under den opprinnelige gullstandarden frem til 1914 valgte man å oppgi pengepolitikken. I mellomkrigsårene og frem til Bretton Woods valgte man å oppgi faste valutakurser. Under Bretton Woods valgte man å legge føringer på kapitalflyten. I dag har man valgt å ha flytende valutakurser, ettersom verdens kapitalmarkeder har utviklet seg til å bli stadig mer integrerte og ulike land har behov for ulik pengepolitikk. Unntaket er euro-eventyret, men det er en annen sak Vil anbefale den interesserte leser å oppsøke månedsbrevene til Arne Jon Isachsen, da han er svært opptatt av problemene i euro-området.
5 Løsning på Trilemma - Land valgte å ofre 5 : Tidsepoke Pengepolitikk Kapitalflyt Fast Valutakurs Notat: Gullstandarden Flesteparten Få Få Bred Enighet Mellomkrigstid Få Mange Flesteparten Streng kapitalkontroll Bretton Woods Få Flesteparten Få Bred Enighet, Flytende kurs Få Få Mange Noe enighet Oppgave 2 Norsk pengepolitikk på 1920-tallet i lys av det makroøkonomiske trilemma. Pengepolitikken som ble ført i 1920-årene er en konsekvens av den som ble ført i perioden , omtalt som kredittekspansjonsfasen. Frem til 1914 hadde vi hatt stabile valutakurser gjennom gullstandarden. Suspenderingen av gullstandarden har to aspekter. For det første ble det vanskeligere å frakte gull, og for det andre så la trilemmaet betydelige begrensninger på England s pengepolitikk. England var nødt til å finansiere krigføringen sin, og da England hadde både fri kapitalflyt og faste valutakurser, hadde de ikke selvstendig kontroll over seddelpressen sin. Dette førte til at faste valutakurser ble oppgitt, og seddelpressen kunne brukes. Gullstandarden ble umiddelbart innført etter krigen, men ble fort avviklet for 2. gang. Dette skyldes at den norske kronen i 1919 hadde falt under sin gullverdi 6, og man fryktet gullflukt. Som jeg har skrevet i publiseringen om bankkrisen i perioden sank eksporten betraktelig over en kort periode, dette førte til en forverring av handels- og betalingsbalansen 7. Siden man hadde full kapitalmobilitet i perioden Nicolai Rygg var man nødt til å oppgi faste valutakurser for å få bukt med kroneverdien. Å legge føringer på kapitalflyten var utenkelig, og ville også vært et logisk problem, ettersom gullstandarden var det langsiktige målet 8. For Norge sin del ble sentralbanken i mars 1920 fritatt fra sin plikt til å løse inn sedler til gull 9. Norges-Bank hevet diskontorenten til 7% i juni 1920, men den stramme pengepolitikken ble ikke fulgt opp før 5 Sørensen og Whitta-Jacobsen, side Knutsen og Ecklund 2000, se tabell side Knutsen og Ecklund 2000, side 123ff 8 Forelesningsnotater. Knutsen. 28. april Knutsen og Ecklund 2000, side 123f
6 i 1923/1924. Dette var fordi bankvesenet skapte hodebry for sentralbanksjef Rygg (Se bildet), så istedenfor å fortsette med kontraktiv pengepolitikk lånte sentralbanken ut masse penger til bankene 10, som førte til et langsommere prisfall i Norge enn i våre naboland. Under følger en gjengivelse av hovedtrekkene ved valg av valutakursregime i perioden, og hvilke implikasjoner dette gir pengepolitikken, gitt fri kapitalflyt hele perioden: Valutakurs Flytende Fast Flytende Paripolitikk Fast Flytende Pengepolitikk Selvstendig Uselvstendig Selvstendig Selvstendig Uselvstendig Selvstendig Som vi ser var det først i 1924 at paripolitikken for alvor tiltrådte. Dette ble hovedsakelig gjort gjennom en stram diskontopolitikk 11. Sterkere kroneverdi førte til prisfall og synkende fortjeneste i bedriftene, akkompagnert av høy arbeidsledighet. Valutakommisjonen foreslo i 1926 å gullfeste kronen ved en devaluering, som i praksis lå på 75-80% av pari. Sentralbanksjef Rygg gjorde det klart i sin årstale at han ikke ville oppgi parilinjen 12, nærmest som en prinsippsak. Kronen ble gullfestet til sin førkrigspari i Følgelig tok det hele 8 år å bringe kroneverdien tilbake til pari. Dette var det overordnede målet til pengepolitikken gjennom hele 1920-tallet. Fastkurs-regimet varte imidlertid ikke lenge, da det vokste frem en alvorlig krise i USA, og i 1931 etter alvorlig krakk på Wall-Street ble gullstandarden suspendert på nytt. 10 Knutsen 1995, side Knutsen og Ecklund 2000, side Samme. 13 Pengepolitikk på 1920-tallet. Tilgjengelig fra: <
Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende
DetaljerFinansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14
Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization
DetaljerOppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold
DetaljerNotater til 2. avd. makro H-2002 (#2)
Notater til 2. avd. makro H-2002 (#2) Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Utvide grunnmodellen fra OEM Ch.1 til å inkludere to finansobjekter: Penger og obligasjoner. Bruke modellen til å definere
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft
DetaljerPublisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
DetaljerInnhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs...
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 29.11.2009 Forord I en økonomi er det umulig å forene fri kapital flyt, fast
Detaljer8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9
Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...
DetaljerPENGEPOLITISK HISTORIE
PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde
DetaljerNotater til 2. avd. makro til 23 og 24/ Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen:
Notater til 2. avd. makro til 23 og 24/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Utvide grunnmodellen fra OEM Ch.1 til å inkludere to finansobjekter: enger og obligasjoner. Bruke modellen til
DetaljerNotater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen
Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0
0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................
DetaljerECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)
ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver
DetaljerPublisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerFinans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken
Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt
DetaljerNotater til 2. avd. makro, H-2002 (#1)
Notater til 2. avd. makro, H-2002 (#1) Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse Forelesningen
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerStabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk
Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no
DetaljerPublisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave a)...3 Oppgave b)...3 Litteraturliste:...4 Vedlegg:...4
DetaljerMakroøkonomi Mundells trilemma
Makroøkonomi Mundells trilemma Skrevet av Runar Søndersrød Brøvig 1. Innledning Påstanden, Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frikapitalbevegelser er ikke forenelig på samme tid, kalles Mundells
DetaljerGlobaliseringens økonomiske og politiske motkrefter. Per Richard Johansen, Samfunnsøkonomenes høstkonferanse, 10. oktober 2017
Globaliseringens økonomiske og politiske motkrefter Per Richard Johansen, Samfunnsøkonomenes høstkonferanse, 10. oktober 2017 2 Det valutapolitiske trilemmaet: Velg to av tre ønskede egenskaper C Selvstendig
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerMartin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen
Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt
DetaljerECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum
ECON 1310 Valuta og valutamarked 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerPengepolitikken og sentralbanken sin rolle
Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerHvor går du Norge? - Norge et land i verden
Hvor går du Norge? - Norge et land i verden Per Richard Johansen, Høstkonferansen i Østfold, 11. oktober 2017 Finanspolitikken Renta Globaliseringen på lang sikt Finanspolitikken Illustrasjon: Aftenposten
DetaljerPenger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015
Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerValuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015
Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon
DetaljerÅrsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens
DetaljerAS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!
AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2007 Denne versjonen: 7-11-2007 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h07/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerMakroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?
Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp
DetaljerSammendrag kapittel 8
Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerUTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI
UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina
DetaljerKjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen
Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av
DetaljerKeynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014
Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start
DetaljerANVENDT MAKROØKONOMI UKE 7
Page1 SPØRSMÅL TIL CASET RIKETS TILSTAND Forklar følgende begrep/utsagn 1- Fast/flytende valutakurs Innledning Fast valutakurs innebærer at prisen for landets pengeenhet holdes fast mot enten en annen
DetaljerPasser inflasjonsmålstyringen Norge?
Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
Detaljer- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring -
Studentnummer: 0829051 Mappeoppgave ved Handelshøyskolen BI - Anvendt makroøkonomi og finansiell endring - Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato: 20.05.2010
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerSKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015
SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 Nøkkeltall pr 31. desember Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning desember 0,09 % 0,05 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd. 1,06 % 0,98 % 1,29 %
DetaljerEuro i Norge? Steinar Holden
Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid
Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg
DetaljerEksamensoppgaver
Eksamensoppgaver 1996-2002 Dette er en samling av eksamensoppgaver som ble gitt i kurset Makro - åpne økonomier i perioden 1996-2002. Eksamen var den gangen på seks timer. Pensum var størstedelen av A.
DetaljerContents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner
Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,
DetaljerVed sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
DetaljerPenger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015
Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerOPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.
OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerIsland en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006
Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Oppgave digital mappe uke 7: Studer caset Rikets tilstand (caset finner du vedlagt) Publiser dine svar på oppgavene
DetaljerValuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14
Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON 1310 4. april 2017 Pensum: Holden 14 Lave renter virker via gjeld Hele beløpet på faktura hver måned Gjeldsregister Forby aggressiv markedsføring
DetaljerØkende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?
Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og
DetaljerHvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002
Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må
DetaljerI DETTE KAPITLET SKAL DU LÆRE: Hva kan ha ført til en slik situasjon? Diskuter hvilke virkninger det kraftige prisfallet vil få for landet.
6 Tenk deg en situasjon hvor et land har balanse i utenrikshandelen ett år. a Året etter er det større eksport enn import. Hva kan ha skjedd i landets økonomi? b Et annet land har gått fra balanse i utenrikshandelen
DetaljerMuligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge
Plasseringskonferanse i Nordea, 26. september 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge 1. Innledning 2. Hvordan har samspillet
DetaljerOljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge
Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken
DetaljerFinansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO
Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske
DetaljerFaktor. Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 2003 SØK 1003: Innføring i makroøkonomisk analyse Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer
DetaljerPenger, Inflasjon og Finanspolitikk
Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før
DetaljerKonkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs
Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken
DetaljerSKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016
SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 Nøkkeltall pr 31. mars Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning mars 0,32 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd. 1,33 % 0,90 % 1,21 % 3 mnd NIBOR
DetaljerECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)
ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars 2008 1 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter
Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for september 3. oktober 2008 Porteføljeforvalter
DetaljerMartin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897
Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerOppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y
Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c
DetaljerSKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og
DetaljerBjarne E. Ytterhus. Samfunnsstyring og økonomisk politikk
Bjarne E. Ytterhus Samfunnsstyring og økonomisk politikk Cappelen Akademisk Forlag 2001 Innhold Forord 13 1 Produksjon og fordeling 15 1.1 Produksjonsfaktorer, produksjon og behov 15 1.2 Produksjonsmulighetene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerFinansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Definisjon av pengemengdebegrepene M0 og M2 Gjennom historien har vi hatt penger i ulike former. Økonomer har en bred definisjon
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring
DetaljerMARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ?
MARKEDSKOMMENTAR MAI 2015 HVA NÅ? Det naturligste spørsmålet å stille en investeringsrådgiver er: "Hvor skal jeg plassere pengene mine nå?". Dette spørsmålet er aldri lett å svare på, men slik markedene
DetaljerNasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå
1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.
DetaljerKAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1
Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt
DetaljerPengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011
Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 11 Pengepolitiske regimer i Norge etter 11 11 13 1 17 1931 1933 19 August 1971 Desember
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige
DetaljerNORCAP Markedsrapport. Juni 2010
NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.
Detaljer