ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008)

Transkript

1 ECON 1310: Forelesning nr 8 (13. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 11. mars

2 1 Innledning Vi skal ta opp to temaer i denne forelesningen: 1. Vi skal foreta en liten utvidelse av modellen for pengepolitikk i en lukket økonomi. Vi introduserer tilbudssiden av økonomien i form av en Phillipskurve, og en pengepolitisk responsfunksjon. Vi skal løse denne modellen grafisk. 2. Vi skal starte på analysen av pengepolitikk i en åpen økonomi. Det er da viktig å kjenne de sentrale begrepene som brukes for å karakterisere og analysere valutamarkedet. 2

3 2 Pengepolitikk med Phillipskurve Vi benytter igjen likningsystemet Y = C + G + I (1) C = c 0 + c(y T ) (2) T = t 0 + ty, 0 <t<1 (3) Y er BNP, C betegner privat konsum. G er summen av offentlig konsum og offentlig brutto realinvesteringer. I defineres som private bruttorealinvesteringer. T er nettoskattebeløpet som offentlig sektor krever inn fra privat sektor. Alle variablene er verditall målt i faste priser. I forrige forelesning innførte vi en investeringsfunksjon, der investeringene avhenger av den nominelle renta i. 3

4 Analysen fra forelesning 7 kan sies å rendyrke den etterspørselskanalen som det pengepolitiske virkemidlet (eller instrument ) virker gjennom. Den vil fortsatt stå sentralt i mer komplette modeller for pengepolitikken. For å bringe inflasjonsrate (π) eksplisitt inn i modellen modifiserer vi investeringsfunksjonen noe, og anta at investeringene avhenger av realrenten r der I = b 0 b 1 r, b 1 > 0, (4) r = i π e +1 (5) hvor π+1 e betegner forventet inflasjon i neste periode. Sammenliknet med forelesning 7 har vi forenklet ved åsetteb 2 =0. Begrunnelse se bort fra π e, slik som i forrige forelesning, er at inflasjonsforventningene ligger fast innenfor den tidsperioden som modellen er ment å gjelde for, altså kortsikt, somer1-3år. 4

5 Nå vil vi gjøre en litt mindre streng forutsetning, og antar at inflasjonsforventningene endres etter en periodes etterslep ( lag ): π e = π 1 (6) Vi tar et skritt til, og utvider modellen med en såkalt Phillipskurve: π = π e + γ(y Ȳ ), γ>0 (7) der Ȳ betegner den verdien av BNP som er forenlig med full ressursutnyttelse (full sysselsetting). Parameteren γ (gresk gamma) er et uttrykk for samlet inflasjonspress fra bedrifter og fagforeninger. Det er helt vanlig i lærebøker å tolke (7) som en destillert versjon av teorien for lønns- og priskurver som vi har lært om tidligere i kurset altså at det opptår avvik mellom faktisk og forventet inflasjon dersom aktivitetsnivået avviker fra det som tilsvarer likevektsledigheten. Senere makroemner ser i detalj på denne sammenhengen. 5

6 Vi skal drøfte denne modellen grafisk. Phillipskurven kan framstilles i et diagram med π på den vertikale aksen, og Y på den vertikale aksen. Denne kortsiktige Phillipskuren, har helningskoeffisient γ. Denfår positive vertikale skift når π e øker. Når det gjelder etterspørselssiden har vi at(1)-(5) definerer følgende likning for bestemmelse av BNP: Y (1 c(1 t)) = c 0 ct 0 + b 0 + G b 1 i + b 1 π (8) når vi tar hensyn til at (6) innebærer at π e +1 = π. Vi legger merke til at økt inflasjon, alt annet likt, øker samlet etterspørsel. Detteeretavmotiveneforå forlaget om at sentralbanken bør søke å sette renta på en slik måte at hvis inflasjonen øker med ett prosentpoeng, så øker renta med mer enn ett prosentpoeng. 6

7 Altså: En økning i inflasjonen fra 2% til 3% bør møtes med å øke rente fra 5% til 6%- Dette kalles Taylor-prinsippet. Vi kan framstille det ved hjelp av en politikk-responsfunksjon: i = i 0 + k(π π ), der k>1 (9) der π betegner er mål for prisstigningen, vi kan kalle π inflasjonsmålet. Når vi setter (9) inn i (8) så får en likning som gir en negativ sammenheng mellom Y og π. Denne makro etterspørselskurven, ofte kalt AD curve, etter engelsk aggregate demand kan vi framtille i samme diagram som Phillipskurven. 7

8 3 Valutamarkedet Fordi det finnes mange land og økonomiske områder (euro området det mest opplagte eksemplet), med egen myntenhet, så oppstår det også valutahandel. Altså: Vi kan betrakte valuta som et hvilket som helst annet gode som omsettes i et marked bestående av tilbydere og etterspørrere. Det er mange kilder til etterspørsel etter valuta. Helt konkret: reisevaluta når du skal til utlandet. Eksportører som selger norske varer i utlandet og får oppgjør i fremmed valuta vil ønske å veksle alt eller en del av salgsinntekten til norske kroner. Valutahandel som følge av salg av internasjonal handel av varer og tjenester er og blir en viktig kilde til etterspørsel og tilbud av valuta. 8

9 Men i dagens globaliserte økonomi, med deregulerte valuta- og finansmarkeder, er valutahandelen dominert av spekulative plasseringer av finansiell formue (og gjeld), motivert ut i fra hvor den kortsiktige profittmuligheten synes størst. Særlig på kort sikt: Pr dag, uke og måned er det aller meste av handelen med norske kroner knyttet til spekulative porteføljeendringer, ikke av valutastrømmer som av internasjonal handel med varer og tjenester. 9

10 3.1 Sentrale begreper Valutakurs prisen på andre lands penger (valuta) målt i eget lands pengeenhet. Fordi det finnes mange utenlandske valutaer noteres det mange valutakurser. Dette kaller vi bilaterale valutakurser. Fire viktige valutakurser for Norge er USD kursen, euro kursen, kursen mot Svenske kroner (SEK) og mot britiske pund (GBP): 1 USD 1 euro 100 SEK 1 GBP 11/3-08 5,12 7,9 84,02 10,30 9/3-07 6,16 8,10 87,29 11,91 1 USD koster 5,12 kroner (NOK)- det betyr at valutakursen er USD =5, 12 10

11 Av historiske og praktiske grunner oppgis noen valutakurser pr 100 enheter av valutaen, slik som for SEK. OBS: Ulike konvensjoner! I mange, men ikke alle, engelskspråklige lærebøker er det vanlig å definere verdien av den innenlandske valutaen ut i fra hvor mange enheter av den utenlandske valutaen en får per enhet av egen valuta. Dette gjelder boka til Blanchard, som definerer the dollar exchange rate som euro/usd for eksempel. Depresiering og appresiering Når en valutakurs øker fra et tidspunkt til et annet sier vi at krona svekker seg, eller depresierer, overfor vedkommende valuta. En reduksjon i kursen kalles appresiering. Viseratiløpetavet12mndså har kronen appresiert overfor alle de 4 valutaene i tabellen. Den prosentvise appresieringen er størst overfor USD på 17% og minst over for euro (2,5% cirka). 11

12 Devaluering og revaluering Vi bruker depresiering/appresiering for å karakterisere kursbevelser i pengepolitiske regimer der det ikke knyttes noen målsettinger til nivået på valutakursen, dvs pengepolitiske regimer med flytende valutakurs. I andre regimer, der kursbevegelse er tilsiktet og styrt av sentralbanken, snakker vi om devaluering og revaluering. I Norge og Sverige, og i mange andre land, var regimet karakterisert med fast, men justerbar, valutakurs til litt innpå 1990 tallet. Effektiv, importveid valutakurs For å få et samlet inntrykk av kronens internasjonale verdi beyttes det et vektet gjennomsnitt. Hvis USD, euro, SEK og GBP var alle valutaene som betydde noe for Norge, ville den effektive valutakurs være I-4 = a 1 USD + a 2 euro + a 3 SEK/100 + a 4 GBP 12

13 der vektene a 1 a 2, a 3 og a 4 gjenspeiler importen fra disse landene, i 2002: ( 0.06, 0.37,0.16, 0.076). En mye brukt indeks for Norge er I-44 som veier sammen 44 valutaer med handelsvekter. Denne finnes på Norges Banks hjemmesider. I-44 er også en indeks i den forstand at den rapporteres som en indeks som er 100 i et visst basisår. Det betyr at I-44 viser derfor ikke nivået på den gjennomsnittlige valutakursen, men gir det riktige bildet av utviklingen over tid (appresiering, depresiering). Vi skal se på toviktigeeksempler. 13

14 Notasjonen videre: Vi bruker symbolet E for valutakurs slik vi nå hardefinert det (kroner per enhet valuta). De vil framgå avsammenhengennår vi det er snakk om en bilateral kurs, og når det er snakk om en såkalt kurvindeks av valutaer. Hvis vi holder oss til dette er altså Blanchards exchange-rate, 1/E. 14

15 Realvalutakurs Prisen på norske varer sammenliknet med utenlandske varer, eller prisnivået i Norge sammenliknet med utlandet, defineres som ε = E P P der P er prisen, eller prisindeksen i utlandet og P er prisen/prisnivået i Norge. (Den greske bokstaven ε er epsilon) En interessant ε for noen er The Economist s Big Mac index. Det vil si prisen i dollar på en Bic Mac i Oslo relativt til prisen i New York. Da er E kroner/usd. I makroøkonomisk sammenheng brukes ε som et mål på internasjonal konkurranseevne. Høyere ε forventes å øke eksporten av varer og redusere imporen, alt annet likt. Da er P og P alltid indekser. Ofte konsumprisindekser (men kan også være f.eks timelønn) Og E er en kurvindeks som benytter samme vekter som P. 15

16 En økning i realvalutakursen, som kalles reell depresiering, har som vi ser to forklaringfaktorer. 1. Nominell depresiering; økt i E 2. Intern depresiering; P øker langsommere enn enn P. I økonomisk teori legges det ofte til grunn at endringer som skyldes E utlignes raskt av motgående bevegelser i prisforholdet. Men slik er det ikke alltid: Vi skal se på realvalutakursen i Sverige som et eksempel. 16

17 3.2 Tilbuds- og etterspørselskurver på valutamarkedet. Vi antar nå at det bare er kroner og én annen valuta i verden. Siden det er euroen som veier tyngst i I-44, så kan vi ha euro som den andre valutaen. Siden det er Norges Banks som har monopol på å trykke norske kroner, så erdet også Norges Bank som til syvende og sist etterspør den valutamengden som er motstykket til den netto kronebeholdningen som private investorer (spekulanter og porteføljeforvaltere) velger å sitte med. Det betyr at nettoetterspørselen etter valuta (euro i vårt eksempel) bestemmes av Norges Bank. Et annet navn på denne nettoetterspørselen er Norges Banks valutareserver. 17

18 Norges Bank er ikke som andre aktører: Den spekulerer nemlig ikke, og etterspørselen etter valuta er dermed helt uelastisk: Den utgjør en vertikal strek i et pris-kvantum diagram, med E langs prisaksen og valutabeholdning (V ) langs kvantumsaksen. Tilbudet av valuta kan vi tegne som en stigende linje i samme diagram som viser at tilbudet øker når prisen øker, akkurat som for andre varer (valutakursen kroner/euro er jo prisen på varen). Vi ser nærmere på valutamarkdet ved hjelp av en slikt markedskryss. 18