Løsningsforslag kapittel 10

Transkript

1 Løsningsforslag kapittel 10 Oppgave 1 a) Valutakursen angir hvor mye vi må betale i vår valuta for en enhet av utenlands valuta. 108 NOK / 100 DKK = 1, 08 NOK/DKK b) Kronekursen angir hvor mange enheter av utenlandsk valuta en må ut med for å få en enhet av vår valuta. 100 DKK / 108 NOK = 0,92 DKK/NOK c) Dersom du tror at den norske kronen vil appresiere i forhold til danske kroner (dvs. blir mer verdt) er det lurt å vente så lenge som mulig før du veksler fra norske kroner til danske. Det er fordi når norske kroner appresierer, får du flere danske kroner for de norske kronen. d) Som turist er det en fordel at din egen valuta er sterk i forhold til valutaen i det landet du besøker. Du får da kjøpt flere enheter av den utenlandske valutaen og kjøpekraften din øker. Derfor ønsker du deg en sterk krone (høy kronekurs) slik at du får flest mulig danske kroner ut av dine norske sparepenger. Har du derimot danske kroner igjen etter ferien er over, og ønsker å veksle disse tilbake til norske kroner, kan du håpe at den danske kronen styrker seg rett før du skal veksle tilbake. Oppgave 2 a) Sverige og Tyskland er de to landene Norge importerer mest fra. Hvert av landene står for ca % av importen. Kina har passert Danmark som den tredje største importøren. Hva tror du vi kjøper fra disse landene? Biler, klær? Du kan finne mer om dette på SSBs sider under Utenriksøkonomi. b) Vi tenker at svenske eksportører som skal selge til Norge setter priser i svenske kroner. Dersom norske kroner styrkes (kronekursen stiger) mot svenske kroner blir det billigere for norske importører å kjøpe svenske varer. For hver norske krone får vi jo nå flere svenske kroner.

2 Oppgave 3 Dersom renten i Norge stiger i forhold til rentenivået i utlandet, blir det mer attraktivt å plassere penger i norske kroner fordi avkastningen på bankinnskudd i Norge stiger. Virkningen på kronekursen av en rentehevning kan vi illustrere i et enkelt tilbuds- og etterspørselsdiagram, der kronekursen måles på den vertikale aksen og omsatt valuta måles på den horisontale aksen. Kronekursen blir bestemt i likevekt mellom tilbud og etterspørsel av kroner, der tilbudskurven skjærer etterspørselskurven. En renteheving fører altså til at etterspørselskurven skifter utover/til høyre. Vi får nå en ny likevekt. Kronen har styrket seg. NB! Kronekursen påvirkes også av andre faktorer enn rentenivået, så hvis for eksempel oljeprisen samtidig faller, kan kronekursen falle selv om renten heves. I økonomiske resonnementer sier vi derfor ofte at en renteheving fører til en styrking av hjemvalutaen ALT ANNET LIKT ( ceteris paribus på latin). Høy rente i Norge fører vanligvis til høy etterspørsel etter norske kroner slik at kronekursen stiger. Dette kan illustreres i et tilbuds- og etterspørselsdiagram. Kronekurs T E₁ E₂ Kvantum Oppgave 4 a) I 2011 var den norske kronen rekordsterk. Kronekursen blir bestemt i likevekt mellom tilbud og etterspørsel. Aktører etterspør og tilbyr kroner når de handler med utlandet, plasserer penger over landegrenser eller spekulerer. Kronekursen blir derfor påvirket blant av handelsstrømmer, rentedifferansen

3 med utlandet, forventninger osv. Eksempelvis kan økt oljepris føre til sterkere krone. Grunnen er at dersom oljeprisen stiger fører det til økte oljeinntekter, fordi vi får høyere pris for den oljen vi selger. Hvis oljeinntektene skal veksles om til norske kroner, vil dette økt etterspørsel etter NOK. Tegner du opp tilbud og etterspørselskurvene, ser du at et slikt skift til høyre i etterspørselskurven fører til sterkere krone. En annen grunn til sterk krone i 2011 var at mange aktører kan ha valgt å gå inn i norske kroner fordi Norge ble regnet som et trygt investeringsland, sammenliknet med blant annet euroland som har hatt uroligheter rundt seg grunnet gjeldskrisen i Hellas osv. Rentenivået i Norge har også ligget noe høyere enn utlandet generelt. b) Hvem tjener og hvem taper på sterk krone: Nordmenns kjøp av utenlandske varer blir billigere så nordmenn som kjøper utenlandske varer eller er på tur i utlandet tjener på dette. Bedrifter som kjøper deler av sine innsatsfaktorer fra utlandet, får disse varene billigere og tjener på dette. Det kan igjen komme norske konsumenter til gode ved å føre til lavere pris på sluttproduktet. Konkurranseutsatt sektor i Norge, dvs. norske eksportører og norske produsenter som konkurrerer med import fra utlandet, vil få svekket konkurranseevne. Deres varer blir nå relativt dyrere sammenliknet med utenlandske varer. Dermed vil mange kunder kunne velge å kjøpe billigere utenlandske varer istedenfor. Konkurranseutsatt sektor taper altså på at kronen styrkes fordi det fører til reduksjon i etterspørselen etter deres varer og dermed lavere produksjon. Nordmenn som har lån i utenlandske valuta tjener på dette, fordi lånet blir mindre målt i norske kroner. Dermed kreves det færre norske kroner for å betjene lånet. Har man derimot fordringer i utlandet (utenlandske aksjer eller innskudd i utenlandsk valuta), så taper man på kroneappresieringen, fordi fordringene i utenlandsk valuta blir mindre verdt i norske kroner. c) En sterk krone gjør at utenlandske varer blir billigere for oss. Det fører vanligvis til at vi kjøper mer utenlandske varer, dvs. at importen øker. En sterk krone gjør derimot at norske varer blir dyrere for utenlandske kjøpere,slik at norske bedrifter blir mindre konkurransedyktige. Eksporten vil reduseres. En sterk krone vil vanligvis redusere eksporten og øke importen, altså et fall i netto eksport. Det betyr en svekkelse av handelsbalansen. Over tid kan det føre til en nedbygging av eksportsektoren og at disse ressursene (arbeidskraften blant annet) flyttes over til produksjon av skjermede varer. Næringsstrukturen endres! En sterkere krone fører også til lavere inflasjon

4 fordi importprisene faller, og bedrifter som bruker utenlandske innsatsfaktorer får en reduksjon i produksjonskostnadene som kan slå ut i lavere varepriser. Lavere prisvekst fører til lavere lønnskrav, slik at lønnsveksten også blir mindre. Denne effekten (lavere vekst i lønninger og priser) fører isolert sett til en bedring av konkurranseevnen for eksportbedriftene, og reduserer dermed effekten av valutakursendringen. d) Eksempler på bedrifter i nærmiljøet som blir påvirket av en sterk krone: Dette kan for eksempel være en industribedrift som eksporterer til utlandet, eller et hotell som har utenlandske turister som gjester. Begge disse bedriftene vil tape på en sterk krone. Et annet eksempel er en bilimportør, som vil tjene på en sterk krone fordi biler kan bli billigere i norske kroner, og da øker salget. Oppgave 5 Kronens verdi mot andre valutaer kan påvirke sysselsettingen blant annet fordi kronens verdi påvirker konkurransekraften til de bedriftene som selger varene sine i utlandet. Dersom kronen er sterk, vil norske produkter bli dyrere sammenlignet med utenlandske produkter. Dette redusere konkurransekraften til norske eksportbedrifter, noe som fører til redusert produksjon og dermed til redusert sysselsetting. Kronens verdi påvirker også inflasjonen i Norge. Hvis kronen blir mer verdt blir det billigere for oss å kjøpe utenlandske produkter. Vi må betale mindre for varer som for eksempel klær. Inflasjonen er jo den gjennomsnittlige prisveksten, og når prisene på importvarer reduseres, betyr det også at gjennomsnittlig prisvekst blir lavere. Lavere prisvekst på importvarer, og dermed lavere prisvekst i Norge, vil vanligvis føre til at arbeidstakere i Norge reduserer sine lønnskrav, fordi kjøpekraften likevel kan økes. Dette vil føre til lavere lønnskostnader for bedriftene, noe som vil føre til at de reduserer prisene på sine produkter. Norske bedrifter som bruker importerte varer i produksjonen vil også kunne redusere prisene fordi de nå betale mindre for sin produksjonsinnsats. Dette vil forsterke nedgangen i inflasjonen. Hvis kronen er svak vil effektene gå i motsatt retning: både sysselsettingen og inflasjonen vil øke. Et lengre og mer detaljert svar En sterk krone kan påvirke sysselsettingen og inflasjonen i Norge. En kroneappresiering har forskjellig effekt ulike deler av økonomien. La oss begynne med konkurranseutsatt sektor, dvs. de bedriftene som har utenlandske konkurrenter. En sterk krone betyr svekket konkurranseevne for eksportbedriftene. Dersom prisene er avtalt i norske kroner, vil en styrket krone føre til at utlendingene må betale flere enheter av egen valuta for varene. Dermed blir norske varer dyrere for utlendingene,

5 slik at etterspørselen faller. Dersom prisene er avtalt i en utenlandsk valuta (oljeprisen er oppgitt i dollar for eksempel) vil norske eksportører få lavere inntjening i norske kroner for varene de selger. I begge tilfeller får eksportørenes lavere inntekter og produksjonsnivået reduseres. Dermed vil også sysselsettingen i eksportbedriftene gå ned. Også importkonkurrerende bedrifter (dvs. norske bedrifter som selger i Norge, men har utenlandske konkurrenter for eksempel møbelbedrifter) får svekket konkurranseevne når kronekursen stiger, fordi de utenlandske konkurrentene kan redusere sine priser målt i norske kroner. Dermed vil kundene kjøpe mer av utenlandske varer, og mindre av varer som er produsert i Norge. Det vil føre til mindre sysselsetting også i importkonkurrerende næringer. For skjermet sektor, dvs. bedrifter som ikke har utenlandske konkurrenter, er effekten av kroneappresieringen derimot positiv. Billigere importvarer fører til at norske produsenter som bruker utenlandske innsatsfaktorer som ledd i produksjonen får reduserte produksjonskostnader. Dermed kan de sette lavere priser på sine produkter. En sterkere krone fører altså til lavere prisvekst både direkte gjennom lavere importpriser og indirekte gjennom lavere produksjonskostnader. Til en lavere pris vil konsumentene etterspørre mer, slik at produksjonen øker. Styrket krone skaper altså en effekt der produksjon og sysselsetting flyttes fra konkurranseutsatt til skjermet sektor. Samlet blir likevel effekten negativ. Husk også at vi trenger eksportinntekter for å finansiere importen vår, så overføring av arbeidskraft fra konkurranseutsatt til skjermet sektor vil kunne skape betydelige problemer dersom den skjer i for stor skala over tid). Som vi allerede har fått fram betyr en sterk krone billige importvarer og lavere produksjonskostnader slik at prisveksten blir lavere også på hjemmeproduserte varer. Importkonkurrerende bedrifter må også holde sine priser lavere for ikke å tape i konkurransen mot utenlandske varer. Lavere prisvekst vil føre til lavere lønnskrav, slik at lønnsveksten også blir lavere. Sterk krone fører altså til lavere inflasjon. For konkurranseutsatt sektor er lav lønnsvekst positivt for konkurranseevnen, fordi det reduserer veksten i produksjonskostnadene. Etter hvert vil dette føre til at bedriftene lettere tåler de lave prisene de må sette for å kunne konkurrere med utlandet. Over tid vil altså fallet i inflasjonstakten minske virkningene av den sterkere kronekursen. Oppgave 6 a) Norske importører må selge NOK for å skaffe utenlandsk valuta for å betale for varene:

6 Kronekurs T 1 T₂ E Kvantum Vi ser at importørenes salg av NOK skifter tilbudskurven mot høyre. Kronekursen som gjør at markedet klarerer (dvs. tilbud er lik etterspørsel) har falt. Det skjer en depresiering av kronen. b) Utenlandske importører av norske varer etterspør norske kroner for å betale for de norske varene: Kronekurs T E₁ E₂ Kvantum

7 Økt etterspørsel etter norske varer fører til at etterspørselskurven etter NOK skifter mot høyre. I den nye likevekten mellom tilbud og etterspørsel, der tilbudskurven skjærer den nye etterspørselskurven, er kronen sterkere. c) Norske eksportører som skal veksle om sine dollarinntekter til norske kroner innebærer at etterspørselen etter norske kroner øker, dvs. at etterspørselskurven skifter mot høyre. Figuren og analysen blir den samme som i b). Det er ikke tilfeldig at svaret er det samme i b) og c): Kronekursen styrkes når norsk eksport øker, enten eksportprisene er i norske kroner og derfor krever at utlendingene veksler om, eller om prisene er i utenlandsk valuta og de norske eksportørene i ettertid veksler eksportinntektene om til norske kroner. Oppgave 7 Tjener eller taper på at kronekursen øker i forhold til euro: a) Norske lakseprodusenter får svekket konkurranseevne fordi utlendinger opplever at norsk laks har blitt dyrere. Norsk laks blir også dyrere for nordmenn, sammenliknet med utenlandske alternativer. Salget av norsk laks reduseres, og det taper norske lakseprodusenter på. b) Spanske skipsverft konkurrerer med norske skipsverft om å bygge og reparere skip. En styrket krone gjør at spanske skipsverft virker rimeligere sammenliknet med norske, slik at det styrker deres konkurranseevne. De spanske skipsverftene tjener. c) Norske turister i Hellas opplever at det kreves færre norske kroner å kjøpe en euro, så alle priser satt i euro har blitt billigere målt i norske krone. Turistene tjener. d) De fleste elektronikkvarer i Norge er importvarer. Nordmenn som kjøper mye elektronikk tjener på kroneappresieringen som gjør importvarer billigere målt i norske kroner. Oppgave 8

8 Banken informerer om at det koster 9,4 NOK for ett britisk pund (dette er valutakursen, leses: kroner per pund). a) 2500 NOK tilsvarer 266 GBR (vi ser bort i fra faste gebyrer). For å finne fram til svaret tar man antall norske kroner og deler på valutakursen: 2500 NOK 266 GBR 9,4 NOK/GBR b) Dersom 12 GBR tilsvarer 115 NOK må valutakursen være 9,58 NOK/GBR. Formelen er: antall NOK/antall GBR = valutakursen NOK/GBR. 115 NOK 9,58 NOK/GBR 12 GBR c) Valutakursen har gått opp fra 9,4 til 9,58, som vil si at det har blitt dyrere å kjøpe britiske pund. Kronen har altså svekket seg (depresiert) i løpet av turen. Det var flaks for deg at den ikke svekket seg før du vekslet om til pund. Oppgave 9 Dersom du kjøper dollar på termin, dvs. du fastsetter dollarkursen nå, men mottar dollarbeløpet (og betaler kronebeløpet) først om tre måneder, vil du sikre deg mot et tap dersom dollaren styrker seg mot kroner. Oppgaven oppgir dollarkursen til 6.00 kroner, men det står ikke om dette er spotkursen, dvs. kurs for betaling nå, eller terminkursen, men disse to kursene er vanligvis svært like. Dermed har du nok penger til skolepengene. Men hvis du kjøper dollar på termin, og ikke kommer inn på skolen, må du veksle om dollarene tilbake til kroner igjen. Da må du betale vekslingsgebyr på salg begge veier, samtidig som du også utsetter deg for en risiko for at dollaren synker mot norske kroner, slik at du får mye færre kroner tilbake. Samlet bør du nok bare kjøpe dollar på termin dersom du har høy sannsynlighet for å komme inn på det amerikanske universitetet. Dersom man kjøper valuta på termin, vil man tjene på dette dersom dollarkursen stiger og tape om den faller. Oppgave 10 Fast valutakurs er at sentralbanken i landet annonserer et bestemt nivå for kursen til landets valuta, målt mot en annen valuta eller eventuelt en valutakurv (et vektet gjennomsnitt av en samling valutaer). Da Norge hadde fast valutakurs (før desember 1992) innebare dette at Norges Bank (sentralbanken) forpliktet seg til å kjøpe eller selge norske kroner mot valuta for å sikre at lover da å kjøpe og selge hjemvalutaen til denne fastsatte kursen (valutaintervensjon). Dersom det var stor etterspørsel etter

9 kroner slik at kronen ble sterk, ville Norges Bank selge kroner for å svekke kronekursen. Hvis var høyt tilbud av kroner som gjorde kronen svak, ville Norges Bank kjøpe kroner (dvs selge utenlandsk valuta) for å styrke kronekursen. Dersom myndighetene i stedet har som mål å holde stabil valutakurs vil sentralbanken normalt ikke intervenere for å unngå at valutakursen flytter seg fra ønsket nivå. Sentralbanken vil derimot bruke styringsrenten for å påvirke kursen i riktig retning, tilbake mot målet. Er landets valuta for sterk, vil sentralbanken senke renten for å redusere etterspørselen etter landets valuta. I Norge har vi i dag et inflasjonsmål, som innebærer at vi har fleksibel valutakurs. Kursen bestemmes altså i markedet av tilbud og etterspørsel, og sentralbanken har ikke som mål å bruke pengepolitikken for å åpne en bestemt valutakurs. Likevel vil sentralbanken ta hensyn til valutakursen når den setter renten fordi valutakursen påvirker inflasjon og sysselsetting i landet, og sentralbanken har jo et inflasjonsmål på 2,5 % og et mål om stabilitet i produksjon og sysselsetting. Sterk krone fører til billig import, som isolert sett fører til lavere inflasjon. Setter sentralbanken ned renten for å stimulere til høyere forbruk og prisvekst, vil det samtidig svekke kronen fordi lavere rente gjør det mindre attraktivt å plassere penger i Norge. Altså er det i mange tilfeller ingen motsetning mellom et inflasjonsmål og det å ønske seg stabil valutakurs. Men sentralbanken har altså ikke noe eksplisitt valutakursmål under et flytende valutakursregime.