Tema: Valuta og eksport. Publisert: 2004

Transkript

1 Tema: Valuta og eksport Publisert: 2004

2 VALUTA, EKSPORTINDUSTRIEN OG EU Valuta er viktig for alt eksportorientert næringsliv. Hvordan valutasvingningene slår ut er imidlertid noe ulike mellom bransjer, og er avhengig av hvilke markeder vi selger til og kjøper fra. Store multinasjonale og andre internasjonale konsern har innslag av et bredt spekter av oppgjørsvalutaer både på inntekts- og utgiftssiden. Dette gir mulighet for å styre valutarisikoen, og dermed effekten på bunnlinja, på en helt annen måte enn mindre eksportorienterte bedrifter. I Norge har vi få av den første typen og langt de fleste eksportorienterte bedriftene er små og mellomstore bedrifter lokalisert i distriktene. Innkjøpene gjøres gjerne i Norge, eller i ett annet europeisk land, og salgene i få eksportmarkeder. For disse bedriftene får valutasvingninger stor effekt på marginer og konkurransekraft. Sterk kronekurs eksportindustrien Hovedregelen er at en sterk norsk kronekurs svekker norsk eksportindustri, og visa versus. I tider med svak kronekurs styrkes den norske konkurranseevnen. Tilsvarende for reiselivsnæringen vil f. eks. en høy kronekurs medføre at alt av varer som selges i Norge blir dyrere målt mot annen valuta og andre reisemål. I tider med høy kronekurs blir det derfor billig å reise til Syden, og tilsvarende dyrt for utledninger å feriere i Norge i sammenlignbare euroland. Valutarisikoen reduseres med Euro For bedrifter som først og fremst handler med EU vil overgang til Euro bety at vi reduserer disse svingningene og dermed valutarisikoen. For bedrifter som handler med USA eller land utenfor Eurosamarbeidet vil valutarisikoen fortsette med en overgang til Euro. Svingningene vil da være like for norske bedrifter og deres europeiske konkurrenter, dvs. at vi ikke vil få noen problemer i det relative konkurranseforholdet vis a vis dem. Da vil f. eks Euroens svingninger mot US dollar bli avgjørende for tap eller vinning. For konkurranseutsatte næringer som ikke eksporterer vil situasjonen variere på en lignende måte. EU er norsk industris viktigste marked. For store deler av eksportindustrien vil en overgang til Euro bl.a. innebære at valutarisikoen forbundet med handel i disse landene forsvinner. Kort og godt valutasvingningene blir mindre merkbare begge veier, og bedriftene kan konsentrere seg mer om å være dyktige på det de kan. Dette gir også en sikkerhet som vil bedre det langsiktige investeringsklimaet. Innføring av Euro i Norge vil gjøre det tryggere å investere i industri i Norge. For reiselivsnæringene vil i tillegg innføring av Euro gjøre Norge til et enklere reiselivsmål. For turistene er det en fordel å feriere i land som har den samme valutaen. Glemt er vekslingsgebyrer og -kurser. Dette påvirker også hvor vi velger å reise. Erfaringer med sterk kronekurs utflagging og konkurser I 2002 og ved innledningen til 2003 var kronekursen svært sterk. Hovedårsaken til dette var en høy norsk rente målt mot våre viktigste markeder og konkurrenter. Et fåtall bedrifter sikret seg skikkelig med forskjellige sikringsinstrumenter og slike faller jo gradvis bort etter hvert som perioden med sterk krone drar ut i tid. Perioden med kurssvingninger rundt en rekordsterk NOK varte i overkant av 18 måneder i 2002 og Valutasituasjonen bidro vesentlig til å øke utflagginger og konkurser i konkurranseutsatt industri. I tillegg ble norske - 2 -

3 hjemlige underleverandører satt under press og flere opplevde å bli erstattet med utenlandske konkurrenter. Dette er i stor grad irreversible prosesser. Frihet til å føre selvstendig pengepolitikk (annerledes rente) brukes ofte av Nei-siden som argument mot EU. Norsk industri merket godt denne friheten i 2002/03, og vil mer enn gjerne gi avkall på dette. Sikkerhet om rente- og valutapolitikken er sterkt argument for norsk medlemskap i EU for industrien. 8,5 8,4 8,3 8,2 8,1 8,0 7,9 7,8 7,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 7,0 8,5 8,4 8,3 8,2 8,1 8,0 7,9 7,8 7,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 7, Figur Over 18 måneder hvor kostet mer enn kr. 7,99. Den gang var riksavisene i Norge svært opptatt av hvor billig det var å handle i Sverige og hvor billig det var å feriere i Syden. For de av oss som er opptatt av hvordan det går med vårt hjemmelige næringsliv var dette fokuset galt. Vi så at det ble dyrt å feriere i Norge og dyrt å produsere i Norge. I løpet av første halvår 2004 er situasjonen normalisert. Sjømatnæringene et eksempel Sjømatnæringene er et godt eksempel. Mange av de vurderinger som gjelder her, slår imidlertid likt ut for andre bransjer som selger til EU, inkludert reiselivsnæringen som lever av å få blant annet europeiske turister til Norge. EU er hjemmemarkedet til den norske sjømatnæringen, og hovedvekten av vår eksport går til EU. Derfor er forskjellene mellom den norske kronen og euroen, og rentedifferansen mellom EU og Norge av stor betydning for sjømatnæringene. Undersøkelser Kinnucan & Myrland har utført viser at valutasvingningene er helt avgjørende for hvordan prisen blir til produsenten. Innen fiskeindustrien svinger resultatmarginene nærmest helt i takt med valutasvingningene. I figuren er dette illustrert med valutakursene til norske kroner og euro i 1999 og

4 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % -2,00 % -4,00 % -6,00 % NOK/ECU Resultatmargin Den gangen kronekursen var på det høyeste var uttalelsene fra store deler av norsk eksportindustri sterke. Leder av Troms Fiskeoppdretterlag Edmund Broback uttalte f. eks. at Norge hadde fått en Kuwait økonomi, hvor vi kun levde av oljeinntektene, og hvor andre næringer ikke fikk muligheter til positiv utvikling. Det var ikke rart etterson rødfisk sektoren det forutgående året hadde et valutatap på 626 millioner norske kroner, og hvitfisk sektoren ett valutatap på 612 millioner norske kroner. I tillegg til selve valutaforskjellene er forskjellen i rente viktig. Dette har Gjedrem og Norges Bank flere ganger pekt på som en av hovedårsakene til styrkingen av kronekursen i 2002 og Denne renteforskjellen, som spesielt i 2002 og deler av 2003 var vesentlig høyere enn konkurrentenes, er i seg selv en konkurranseulempe for konkurranseutsatt næringsliv. Utpreget oljeøkonomi? Euroen er best for fastlandsindustrien! Mange hevder at Norge har en så utpreget oljeøkonomi og derfor har behov for en egen valuta. Bakgrunnen er at norsk økonomi går godt når oljeprisen er høy, og da er det behov for høy rente, og motsatt i perioder med lav oljepris. Økning i renten styrker kronekursen og bidrar til å svekke konkurranseevnen. Slik holdes økonomien i sum mest mulig stabil. Flere stiller spørsmål ved denne sannheten. Blant annet tilbakeviser Professor Arne Jon Isachsen denne sammenhengen. Han mener at den ville vært korrekt hvis oljeinntektene ble opptjent i privat sektor og i stor grad brukt fortløpende til konsum. Som kjent går store deler av oljeinntektene til det offentlige og petroleumsfondet. Fondet fungerer dermed som en buffer for norsk økonomi mot ovennevnte variasjoner i valutakursen. Den norske økonomien er med andre ord ikke så preget av oljen som vi ofte sier (Bruken av oljeinntekten utgjør i overkant av 4 % av Fastlands-Norges BNP). Det er først når vi skal forbruke oljepengene at våre valutabehov blir spesielle mener Isachsen. Men selv da ikke mer spesiell enn at vi må beregne en marginalt høyere inflasjon i Norge enn i EU. Professor Arne Jon Isachsen ved Center for European Policy Studies og BI redegjør i en kronikk i Dagens Næringsliv at konjunkturene for fastlandsindustrien samvarierer godt med konjunkturene i eurosonen. Dette gjør at EU ofte har en mer korrekt rente for fastlandsindustrien enn det den norske renten er. Kort og godt blir fastlandsindustrien skadelidende med dagens system. Han skriver at om euroen ble innført i Norge ville eksportører og importører trolig juble

5 Selvstendighet i pengepolitikken? De siste to årene har akkurat vist at de økonomiske tyngdelovene fører til at en økonomi med kjennetegn som den norske ikke har stor frihet i å føre en pengepolitikk som er vesens forskjellig fra en dominerende nabo (EU). Med engang norsk rente avviker mye fra eurorenten får NOK og konkurranseutsatt sektor svi så mye at arbeidsløsheten raskt blir et politisk problem. I praksis betyr dette at dersom vi ønsker å bevare en konkurranseutsatt industri (og velferdsnivået ref diskusjonen innledningsvis) her i landet kan ikke rentedifferansen mot euro avvike mye fra null. Det er kanskje litt naivt at enkelte har trodd at vi kan skalte og valte i eget bo uavhengig av hva som utføres av politikk i vår dominerende nabo EU. Frihet i denne sammenheng blir ensbetydende med friheten til å konkurrere ut oss selv. Derfor hilser konkurranseutsatt næringsliv Euroen velkommen i Norge