Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Transkript

1 Ronny Johansen, student id.: Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning det siste halve århundret. Den førte også til at han i 1999 fikk Nobelprisen i økonomi (Nobelprize, 1999). Sammen med Marcus Fleming skapte han en modell der den optimale likevektsfasen mellom vare- og tjenestemarkedet, pengemarkedet og valutamarkedet står sentralt. Analysen av hvilken stabiliseringspolitikk som bør føres for å nå en slik likevektsfase er videre et sentralt element, enten om det er finanspolitisk eller pengepolitisk tilnærming. Mundell-Flemings modell er tilpasset en åpen økonomi ved at utenlandsk handel og kapitalbevegelser er introdusert, og den utvider således IS-LM modellen der man kun ser på likevekten mellom vare- og tjenestemarkedet og pengemarkedet. Modellen kan forenklet settes opp på følgende måte (Gärtner M., 2009 og Wikipedia, 2009): IS-kurven angir alle likevektene i vare- og tjenestemarkedet, og ethvert punkt på denne linjen vil dermed gjenspeile en ideell situasjon i de nevnte markedene. IS-kurven skrives normalt slik: Y (BNP) = IS («Investment Savings»): Y = C (konsum privat sektor) + I (investering privat sektor) + G (offentlig forbruk) + NX (netto eksport) LM-kurven angir alle likevektene i økonomiens pengemarked. Pengepolitiske virkemidler vil flytte denne kurven. LM-kurven skrives gjerne slik: LM ("Liquid Money"): i (renten) = ky/h + M/(hp) Y = BNP, M = pengemengden, p = prisene, k og h = konstanter som er gitt ut i fra forholdene i økonomien 1

2 FE-kurven angir alle likevektene i valutamarkedet og forutsetter full kapitalmobilitet over landegrenser. Investorene reagerer umiddelbart (dvs. flytter kapital hvis renten i et land endrer seg = vannrett linje) FE-kurven angis gjerne slik: Fast kurs: FE: i = i w Flytende kurs: i = i w + (E e +1 - E) / E. i = renten i økonomien, i w = verdensrenten, som er gitt, E e +1 = fremtidig valutakurs en periode frem i tid, E = nominell valutakurs Mundells trilemma: Velg kun to av tre I denne oppgaven skal jeg konsentrere meg om det berømte trilemmaet i internasjonal finans som Robert Mundell tenkte ut i tilknytning til sitt arbeid omkring optimale valutaområder. Trilemmaet innebærer at et land bare kan få oppfylt to av de følgende tre ønsker: a) fast valutakurs, b) frie kapitalbevegelser og c) selvstendig rentepolitikk / et bestemt (gjerne lavt) rentenivå (Larsen, E., 2002). Hvorfor det er slik, og hvilke alternativ vi står ovenfor, vil jeg drøfte nærmere. Men først en nærmere definisjon av de forskjellige ønskene i trilemmaet? Frie kapitalbevegelser Når det er full mobilitet av kapital mellom land snakker vi om frie kapitalbevegelser. I den sammenheng er det altså ikke begrensninger på hvor aktørene kan låne eller plassere midler. Aktørene vil plassere midlene i de landene eller den valutaen som gir størst forventet avkastning, og vi vil få en internasjonal kapitalstrøm som påvirker tilbud og etterspørsel og dermed valuta og renter. Det følger av EØS-avtalen at det ikke skal være noen restriksjoner på overføring av kapital innen EØS. Begrepet «kapitalbevegelser» omfatter både overføring av penger og direkte investeringer som nødvendiggjør overføring av penger. Direkte investeringer omfatter blant annet kjøp av aksjer og fast eiendom (St.meld. nr. 27, ). 2

3 Fast valutakurs Ved fast valutakursregime vil sentralbanken ved hjelp av pengepolitikken holde verdien til landets valuta fast i forhold til et eller flere andre lands valuta. Dersom det er et press for å endre valutakursen, vil sentralbanken stabilisere valutakursen ved enten å kjøpe utenlandsk valuta med egen valuta eller å selge egen valuta til markedet for utenlandsk valuta. Norge har tradisjonelt hatt et fast valutakursregime, og gjennom 90-tallet var målet å holde kronens verdi stabil i forhold til europeiske valutaer, såkalt ankervaluta (Holden, 2004). For at fast valutakurs skal fungere må fastkurspolitikken oppfattes som troverdig. Selvstendig rentepolitikk / pengepolitikk Sentralbanken bruker pengepolitikken for å styre renter og likviditet / betalingsevne i markedet. Målet er et bestemt (gjerne lavt) rentenivå som vurderes som det riktige for økonomien på et gitt tidspunkt. Det avgjørende for en sentralbanks selvstendighet er ifølge Mundells trilemma om et land velger fast eller fleksibel valutakurs. Ved en fleksibel valutakurs er det markedet som bestemmer kursen. Drøfting av problemstilling Skal et land ha mulighet for både en selvstendig pengepolitikk og fast valutakurs kan de legge restriksjoner på internasjonale kapitalbevegelser. Slike restriksjoner kan legges på inngående og utgående kapital, utvalgte typer kapitalbevegelser eller utvalgte sektorer. Med et slikt system vil man blant annet få dårlig utnyttelse av kapital mellom land og høyere risiko, og i tilegg viser studier at kapitalrestriksjoner er forbundet med økt hyppighet av valutakriser (Stæhr K., 2001). Slike restriksjoner på kapitalbevegelser vil derfor være et lite aktuelt virkemiddel i dagens internasjonale samfunn, men blir helst benyttet i de land hvor finanssektoren er lite utviklet og regulerings- og tilsynsordninger er utilstrekkelige (Stæhr K., 2001). Når jeg nå skal gå nærmere inn i problemstillingen Mundell reiste i sitt trilemma, velger jeg derfor å legge vekt på at moderne økonomier er avhengig av frie kapitalbevegelser. Spørsmålet som reiser seg er derfor hvordan forholdet er mellom faste valutakurser og en 3

4 selvstendig rentepolitikk, og om forholdet blir noe annerledes om man bytter til en flytende valutakurs. Jeg vil også trekke inn finanspolitikken i denne drøftingen da det er interessant og se om det vil gi et annet utslag enn pengepolitikken. Fast valutakurs og flytende rentepolitikk I et fastkurssystem er det ikke lenger slik at sentralbanken har kontroll over det innenlandske rentenivået. Mandatet er å opprettholde en fast kurs mot ankervalutaen (Holden S., 2004). Dette kommer derfor i konflikt med ønske om en selvstendig rentepolitikk som innebærer at sentralbanken fritt vil kunne sette renten for å styre økonomien i landet. Dersom sentralbanken ønsker å føre en ekspansiv pengepolitikk og senker renten i forhold til utlandet, vil publikum låne penger i hjemlandet og plassere de i landet valutaen er knyttet til på grunn av et høyere rentenivå. LM-kurven skifter dermed til høyre. Dette skulle i utgangspunktet svekke den innenlandske valutaen, men fordi det kjøres et fastkurssystem må sentralbanken kjøpe tilbake egen valuta som bankene i utlandet sender tilbake for å veksle om. Denne stabilseringshandlingen i forhold til valutakursen gjør at LM-kurven skifter tilbake (Gärtner M., 2009 og Wikipedia, 2009). Kapitalstrømmen vil dessuten etter hvert bli så stor at sentralbanken ville gått tom for valutaen hjemlandet har knyttet seg til. Dette vil enten føre til devaluering av valutaen eller et press for å sette rentenivået opp til nivået til det landet valutaen var fast mot. Et land med fast valutakurs mister derfor det pengepolitiske virkemiddelet og dermed sin selvstendige rentepolitikk for å stabilisere økonomien, og en av følgene vil kunne bli høy inflasjon. I tillegg vil en forventning om at hjemlandet skal devaluere sine pengeverdier, tvinge sentralbanken til å redusere pengemengden, og dermed drive BNP ned. Dette viser at fast valutakurs gjør at pengepolitikken ikke kan benyttes som virkemiddel for å stabilisere økonomien. 4

5 Finanspolitikk som virkemiddel i et fastkurssystem Et annet virkemiddel som kan tas i bruk for å regulere et lands økonomi er finanspolitikken. Finanspolitikk er definert som det offentliges (regjeringens) regulering av økonomien gjennom statsbudsjettet. Jeg tar også her utgangspunkt i at regjeringen fører en ekspansiv finanspolitikk, noe som betyr økte offentlige utgifter eller reduserte skatter. Økte offentlige utgifter vil gi mer midler til offentlige tjenester og/eller øke infrastrukturen, og dermed også skape arbeidsplasser. Dette vil virke direkte på etterspørselen og IS-kurven skifter til høyre. Omfanget vil imidlertid avhenge av ringvirkningene som skapes (Gärtner M., 2009 og Wikipedia, 2009). Reduserte skatter virker direkte via disponibel inntekt. Det som imidlertid kan skje er at økningen i disponibel inntekt også øker sparingen. Skjer det vil effekten reduseres noe. Størst effekt på etterspørselen oppnås altså ved å øke de offentlige utgiftene. En økning av aktiviteten i økonomien vil gjøre at renta øker i innlandet i forhold til utlandet, noe som fører til at kapital plasseres i landet, og etterspørselen etter landets valuta øker. Sentralbanken møter den økte etterspørselen med et økt tilbud av penger og pengemengden går dermed opp. LMkurven skifter da også til høyre inntil en ny likevekt mellom de 3 markedene er oppnådd. Finanspolitikk som virkemiddel i et flytende valutakurssystem Ved et flytende valutakurssystem er det markedet som bestemmer valutakursen. Dersom regjeringen fører en ekspansiv finanspolitikk vil landets valuta styrke seg, og landets penger blir mer verdt. 5

6 Problemet er imidlertid at dette vil svekke konkurranseevnen til industrien og gi en lavere eksport (Gärtner M., 2009 og Wikipedia, 2009). Lavere produksjon og lavere eksport gir redusert etterspørsel og IS-kurven skifter tilbake mot venstre). Økonomien er da tilbake til likevekten som eksisterte i utgangspunktet. Det som imidlertid har skjedd er at offentlig sektor har økt på bekostning av privat sektor. Flytende valutakurs og selvstendig rentepolitikk Den siste varianten jeg skal drøfte er pengepolitiske virkemidler under en flytende valutakurs. Sentralbankens pengepolitikk på kort sikt vil kunne dempe svingninger i produksjon og sysselsetting. Endring i nominell rente gir endring i realrente som igjen påvirker publikums kjøpekraft. I varemarkedet vil derav lavere rente føre til at husholdningenes etterspørsel øker og sparing reduseres. Bedriftene vil investere mer, da det er billig å låne penger og aktivitetsnivået vil øke. IS-kurven vil skifte til høyre. Pengemengden øker og LM-kurven skifter også til høyre. Etterspørselen etter kapital vil reduseres ved lavere rente og en vil få svekket valuta. Dette styrker industriens konkurranseevne og øker eksporten i forhold til importen. Disse effektene av pengepolitikken trekker i retning av høyere økonomisk vekst. Tilsvarende vil en kontraktiv pengepolitikk (økt rente) dempe økonomien (Gärtner M., 2009 og Wikipedia, 2009).. 6

7 Konklusjon Ved en fast valutakurs blir sentralbanken tvunget til å føre en ekspansiv pengepolitikk for å stabilisere økonomien noe som tvinger renten ned igjen. Pengepolitiske virkemidler er dermed ikke effektive og den selvstendige rentepolitikken blir nøytralisert av valutamålet. Finanspolitikken vil da være det mest effektive virkemiddelet for å stabilisere økonomien, og en ekspansiv politikk vil totalt sett gi en økonomisk vekst. Ved flytende valutakurs fører imidlertid en ekspansiv finanspolitikk til en større offentlig sektor på bekostning av industrien og totalt sett ingen økonomisk vekst for landet. Pengepolitikk vil da være det mest effektive virkemiddelet. Mundells trilemma sier oss at fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser ikke kan gjennomføres samtidig. Kapitalstrømmen vil da bli så stor at sentralbanken ikke lenger vil kunne garantere for valutaen, og sentralbanken må enten gi opp fast valutakurs eller selvstendig pengepolitikk. Dersom internasjonale kapitalbevegelser er tilnærmet frie må landet velge mellom fast valutakurs eller selvstendig rentepolitikk. Norge har i dag et system der man pengepolitikkens mål er å styre mot en inflasjon på 2,5 prosent og så lar man valutakursen styres av markedet. Et slikt system med en selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser framfor fast valutakurs. 7

8 Referanser Gärtner M., 2009, Macroeconomics, 3rd ed. England: Prentice Hall, Financial Times Holden, S., 2004, Stabiliseringspolitikk, folk.uio.no/sholden/e1310/econ1310-stab-del2- feb04.doc, (hentet 25. nov 2009) Larsen, E. R., 2002, Hvem bestemmer egentlig rentenivået i Norge?, Samfunnsspeilet nr. 2, (hentet 25. nov 2009) Nobelprize, 1999, Press Release 13. october, (hentet 25. nov 2009) St.meld. nr. 27 ( ), Om EØS-samarbeidet , /3/3/3.html?id=327222, (hentet 25. nov 2009) Stæhr, K. og Winje, P., 2001, Valutaregime, kapitalrestriksjoner og finanskriser i fremvoksende økonomier, Penger og kreditt 3/01, (hentet 25. nov 2009) Tveit A., Anvendt økonomi og ledelse, Forelesninger BI, November 2009 Wikipedia, 2009, (hentet 25. nov 2009) 8