Makroøkonomi Mundells trilemma

Transkript

1 Makroøkonomi Mundells trilemma Skrevet av Runar Søndersrød Brøvig 1. Innledning Påstanden, Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frikapitalbevegelser er ikke forenelig på samme tid, kalles Mundells trilemma. Denne påstanden sier kort sagt at det ikke er mulig å ha frie kapitalbevegelser over landegrensene, samtidig som man har en fast valutakurs og en selvstendig rentepolitikk. Det er kun mulig å velge to av elementene i påstanden, den siste må flyte fritt. Valgene man står overfor er fast eller flytende valutakurs, selvstendig eller uselvstendig rentepolitikk og frie eller kontrollerte kapitalbevegelser. Av disse kan man altså kun velge to elementer fritt, den siste blir avgjort av de to foregående valg. Robert A. Mundell, mannen trilemmaet er oppkalt etter, mottok Alfred Nobels minnepris i økonomi i 1999, for blant annet hans analyse av penge-og finanspolitikken under ulike valutakursregimer og hans analyse av optimale valuta områder 1. Mundell var også opphav til, sammen med J. Marcus Flemming, Mundell-Flemming modellen (også kalt IS-LM-FE modellen) 2. Denne modellen vil bli diskutert under kapittel 2.3. I den moderne vesten er valutamarkedene liberalisert, og kapital flyter fritt. Dette medfører at man har en mer effektiv global allokering av kapital, altså at kapital flyter dit den kan brukes mest effektivt. Dette medfører igjen med høyere sannsynlighet et betydelig økt velferdsnivå. Det finnes noen land, blant andre Kina, India og Russland som fremdeles legger strenge restriksjon på kapitalflyt 3. Siden de fleste av de utviklede industrialiserte land idag har en fri flyt av kapital, vil jeg i studiet av trilemmaet som mitt første valgte element, velge at kapitalen flyter fritt. Norge har gjennom historien vekslet mellom et flytende og et fast valutakursregime. Lenge har den norske kronen vært bundet opp mot både sølv eller gull (store deler av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet). Senere har den norske valuta vært knyttet opp mot andre valutaer, både mot pund og dollar. På 90-tallet ble det valgt å knytte den norske krone opp mot valutaen til flere av våre viktigste europeiske handelspartnere 4. I et fastkurs system garanterer sentralbanken for prisen av kroner iforhold til andre valgte valutaer. Dette fører til at sentralbanken enten må kjøpe opp overskudd av kroner, eller tilføre kroner til

2 markedet, alt ettersom tilbud og etterspørsel varierer. Dette må gjøres for å beholde likevekten i økonomien. En fordel med fastkurs systemet er blant annet at eksportbedrifter får gode og forutsigbare forhold. Det er også under disse forhold at finanspolitikken vil være effektiv, ved at økte utgifter på statsbudsjettet påvirker direkte pengemengden i omløp og dermed inntektsnivået. Motsatt vil rentejusteringer ikke ha noen påvirkninger på de svingninger som er i økonomien. Pengepolitikken vil være ineffektiv siden sentralbanken er pålagt å kontrollere pengemengden i markedet ved kjøp og salg av valuta (intervensjoner) 5. I 2001 ble det i Norge fastsatt et inflasjonsmål på 2,5% av regjeringen, samtidig som at valutakursen skal flyte. I studiet av trilemmaet vil jeg, som mitt andre valgte element, velge å se på en fast valutakurs 6. Påstanden som skulle studeres lød som følger, Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frikapitalbevegelser er ikke forenelig på samme tid. Vi kan ikke velge alle tre elementene i denne påstand, det er ikke mulig. I den videre drøfting vil jeg derfor ta for meg situasjonen der kapital flyter fritt og at vi har en fast valutakurs. Vi står da igjen med pengepolitikken, som i stor grad består av rentepolitikken. Hvilken rolle har pengepolitikken den i denne situasjonen, og hvorfor må dette tilsi at renten flyter fritt? Dette skal vi nå se nærmere på. 2. Drøfting I en situasjon der en nasjons valuta følger en fastkurs, bestem av nasjonens regjering, samtidig som det er en fri flyt av kapital over landegrenser, er det ifølge Mundells trilemma umulig at det samtidig kan føres en selvstendig rentepolitikk. 2.1 Den norske pengepolitikk Den norske pengepolitikk bygger på Forskrift om pengepolitikken av 29 mars Denne loven sier at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere den norske kronens internasjonale verdi, samt støtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utvikling i produksjon og sysselsetting. Loven slår også fast at det er Norges Bank som får ansvar for den oprative gjennomføringen av pengepolitkken. I samsvar med dette skal gjennomføringen av pengepolitikken rettes inn mot det oprative målet på nær 2,5% stabil årsvekst i konsumprisene. Målet skal søkes nådd over lang tid. Det skal ikke taes hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter, rentenivå og midlertidige forstyrrelser. Det er imidlertid ikke enkelt å tolke endringer i konsumprisene, og

3 det finnes en rekke modeller for å gjøre dette. I Norge overvåkes endringene i konsumprisene av Statistisk sentralbyrå gjennom blant annet konsumprisindeksen(kpi) 8. KPI kan imidlertid være forstyrret av forbigående hendelser i økonomien, og dermed være vanskelig å tolke i enkelte sammenhenger. Det har derfor blitt brukt andre ulike indikatorer som ikke påvirkes av slike forstyrrelser, og som derfor er mer velegnet til å måle den underliggende prisveksten. Fjernes for eksempel energivarer, skatter og avgiftsendringer fra KPI, så får vi indeksen KPI-JAE. Denne omtales ofte som kjerneinflasjonen eller underliggende inflasjon 9. Norges Bank Watch av 2004 har anbefalt Norges bank å følge flere ulike KPI indikatorer over tid når man skal ta stilling til prisutviklingen i samfunnet Virkemidler i pengepolitikken Pengepolitikken utføres forskjellig i ulike land, blant annet avhenig av hvilke av de ulike elementer i Mundells trilemma som er valgt. Pengepolitikkens mål i Norge er som nevnt å holde en lav, stabil og langsiktig inflasjon på 2.5%. Norges Bank har ulike virkemidler for å oppnå dette. Det viktigste verktøyet er fastsettelsen av renten på bankers innskudd i Norges Bank som kalles foliorenten, eller styringsrenten, se figur 1 11, 12. Styringsrenten påvirker igjen de korte pengemarkedsrentene, som igjen påvirker andre bankers innskudds- og utlånsrenter, samt renten i obligasjonsmarkedet. En endring i styringsrenten vil således indirekte påvirke pengemengden i samfunnet. En endret styringsrente vil også, blant annet, direkte påvirke investeringslysten til investorer, ved at mindre lønnsomme prosjekter (der forventet avkastning er lavere enn styringsrenten) ikke blir gjennomført 13. Dette vil igjen påvirke kapasitetsutnyttelsen i økonomien. Figur 1. Figuren viser styringsrenten fastsatt av Norges Bank fra , samt prognosen for renten fremover gjennom Prognosen er vist som en sannsynlighetsvifte. Denne faktoren knytter seg til hvor stor del av produksjonskapasiteten vår som faktisk utnyttes. Informasjon om bedriftens teoretiske produksjonskapasitet vurderes opp mot den faktiske produksjonen, og gir det vi kaller produksjonsgapet. Tilgjengelige ressurser i

4 samfunnet er faktorer her, så som arbeidskraft, kapital og kapitalvarer 14, 15. Det er vanskelig å angi det eksakte produksjonsgapet eller kapasitetsutnyttelsen, og må også baseres på skjønn fra sentralbankens side. Derfor gies dette tallet sammen med en sannsynlighetsfaktor/sannsynlighetsbånd, se figur Et lavt produksjonsgap tilsier en høy kapasitetsutnyttelse i økonomien. En høy kapasitetsutnyttelse vil gi en høyere inflasjon, og dette vil trekke i retning av en høyere rente og dermed en mer kontraktiv pengepolitikk. Andre virkemidler som den Norske Bank har er kjøp og salg av norske kroner. Dette kalles å gjøre en intervensjon i markedet. Slike valutaintervensjoner er ikke velegnet til å påvirke kronekursen over lengre sikt, men Norges Bank har likevel beredskap for å kunne intervenere, selv om den normalt ikke vil gjøre dette Mundell-Flemming modellen Mundell-Fleming modellen, også kalt IS-LM-FE modellen er et verktøy for å analysere makroøkonomiske perspektiver i en åpen økonomi. Den består av tre ulike deler, varemarkedet(is), pengemarkedet(lm) og valutamarkedet(fe). Modellen forutsetter faste priser(inflasjon lik null), kort tidshorisont og ledig arbeidskapasitet 16. En sunn økonomi forutsetter at hvert enkelt av disse markedene er i likevekt, og således at økonomien totalt sett er i balanse. Figur 2. Figuren viser forventet produksjonsgap i norsk økonomi. På grunn av den store usikkerhet er grafen vist som en sannsynlighetsvifte (publisert av Norges bank i 2007). FE kurven beskrives av likning 2.1, der i er innenlandsk rente, i World er renten i utlandet: i = i World [2.1] LM kurven beskrives av likning 2.2, der M står for pengemengden og Y for inntekt:

5 2.2 IS kurven beskrives av likning 2.3, der R er realrenten, Y World er verden samlede inntekt, G er statens utgifter og er investeringer: I det valgte tilfellet er valutakursen fast (blir garantert for av Sentralbanken) og det er en fri flyt av kapital over landegrenser. Ifølge Mundells trilemma må da renten også flyte fritt (være lik verdensrenten). La oss bruke Mundell-Flemming modellen for å se på det motsatte tilfellet, nemlig at det føres en selvstendig rentepolitikk/pengepolitikk uavhenig av resten av verden. Likevekten i likning 2.1 vil dermed bli forstyrret. Om for eksempel den norske rente blir lavere enn i utlandet vil vi få en kapitalflyt ut av landet, ved at for eksempel investestorer låner norske kroner for så å veksel dem om til utenlandsk valuta, for eksempel euro. Her vil de få en høyere avkastning på bankinnskudd enn renteutgiften vil være på et lån i Norge. Investorene vil dermed investere store beløp i denne virksomheten og dermed tjene mye. Siden Norges Bank garanterer for vekslingskursen mellom norske kroner og euro, vil investorene etterhvert tømme sentralbankens valutareserver. For å fortsatt kunne garantere for den faste valutakursen må sentralbanken nå låne euro, og dette vil fortsette i en spiral der det til slutt vil være umulig for sentralbanken å holde den faste valutakursen, samtidig som det er en fri flyt av kapital. I det motsatte tilfelle, hvor den innenlandske renten er høyere enn verdensrenten vil vi få en kapitalflyt inn til Norge. Sentralbanken må igjen garantere for vekslingskursen mot for eksempel euro. Investorer kjøper opp norske kroner og vil tjene store beløp på differansen i renteinntekter og lånekostnader. For å dekke etterspørselen etter kroner vil sentralbanken måtte trykke opp flere norske kroner. Når investorene igjen vil veksle tilbake til euro vil ikke sentralbanken ha nok euro til å forsvare den faste valutakursen. Valutaen vil dermed flyte fritt, og i dette tilfellet sannsynligvis devalurere. Eventuelt måtte regjeringen innført strenge restriksjoner på kapitalflyten inn og ut av landet. 3. Konklusjon Ved hjep av Mundell-Flemming modellen, samt en gjennomgang hva hva rente og pengepolitikken innebærer for en nasjon, er det vist at det er umulig å gjennomføre alle tre

6 påstandene i Mundells trilemma samtidig. Det er altså umulig å gjennomføre et fast valutakursregime og en fri flyt av kapital, samtidig som man har en selvstendig rentepolitikk. Rett og slett fordi en innenlandsk rente ulik verdensrenten (sammen med en fast valutakurs) vil føre til en ukontrollert flyt av kapital inn eller ut av landet. Det naturlige valget idag vil være å slippe valutakursen fri, og dermed kunne føre en selvstendig rentepolitikk samtidig som man har fri flyt av kapital. I oppgaven er det valgt å fokusere på hva en fast valutakurs, samtidig som vi har frie kapitalbevegelser, vil ha å si for hvilken penge- og rentepolitikk som må føres. I den globaliserte moderne økonomien er det idag vanlig med frie kapitalbevegelser. Dette har vist seg fornuftig for å fritt kunne allokere kapital til de prosjekter som er mest lønnsomme til enhver tid. Store deler av de moderne økonomier har idag også en valuta som flyter fritt, det er altså opp til markedet å bestemme prisen på de ulike valutaer. Disse to valgene gjør det mulig, i henhold til Mundells trilemma, å føre en selvstendig rentepolitikk. En selvstendig rente og pengepolitikk vil virke stabiliserende på økonomien, ved at man kan velge en lav rente under lavkonjunkturer i økonomien og motsatt en høyere rente i en høykonjunktur. Norge fører idag en slik politikk, samtidig som vi styrer etter et langtsiktig og stabilt inflasjonsmål på 2,5% økning i konsumprisene. 4. Alternative valg I konklusjonen er det valgt å anbefale en flytende valutakurs for ikke å bryte Mundells trilemma. Man vil da ha en situasjon med flytende valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser. Det ville også vært mulig å holde fast på den faste valutakursen og heller innført streng en kontroll på kapitalflyten og samtidig hatt en fri rentepolitikk. Kina følger denne modellen idag 3. Et annet valg ville vært å ha en fast valutakurs og frie kapitalbevegeler samtidig som man følger verdensrenten slavisk, altså en uselvstendig rentepolitikk.

7 REFERANSER 1 Nobelstiftelsen, 2 Macroeconomics, Manfred Gartner 3th edition, Valutakursregime, k a p i t a l r e s t r i k s j o n e r og f i n a n s k r i s e r i fremvoksende økonomier. Karsten Stæhr og Pål Winje, seniorrådgivere i Internasjonal avdeling. Norges Bank. 4 Norske finansmarkeder - pengepolitikk og finansiell stabilitet, Norges Banks skriftserie nr. 34, kapittel 7. 5 Macroeconomics, Manfred Gartner 3th edition, 2009, kapittel 5. 6 Norges Banks skriftserie nr. 34, Kapittel 4. Penge- og kapitalmarkedene 7 Fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29. mars 2001 med hjemmel i sentralbankloven 2 tredje ledd og 4 annet ledd ( aspx) 8 Statistisk sentralbyrå, ( ) 9 Underliggende inflasjon. Mange forslag men ingen fasit. Ingvild Johansen, Joaquin Rodriguez og Lasse Sandberg. Økonomiske analyser 4/ NORGES BANK WATCH An Independent Review of Monetary Policymaking in Norway. ( Monetary-Economics-20/Norges-Bank-Watch/ ) 11 Norges Banks skriftserie nr. 34, Kapittel 7. Prisstabilitet 12 Norges Banks rapportserie nr , Pengepolitisk rapport. 13 Macroeconomics, Manfred Gartner 3th edition, 2009, kapittel 2.4: When do firms invest?. 14 Produksjonsgapet i Norge en sammenlikning av beregningsmetoder. Hilde C. Bjørnland, postdoktor ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo1, Leif Brubakk og Anne Sofie Jore, seniorrådgivere i Økonomisk avdeling, Norges Bank 15 Produksjonsgapet i norsk økonomi u l i k e metoder, samme svar? Espen Frøyland, rådgiver i Økonomisk avdeling, Norges Bank, og Ragnar Nymoen, professor ved Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo, og spesialrådgiver i Forskningsavdelingen, Norges Bank 16 Macroeconomics, Manfred Gartner 3th edition, kapittel 4 og 5, Macroeconomics, Manfred Gartner 3th edition, side 116, 2009.