Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Transkript

1 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold og drøft et av alternativene nøye: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid...2 Oppgave b) Analyser hovedtrekkene i norsk pengepolitikk i lys av påstanden i a). 5 Litteraturliste:...8 Side 1

3 Oppgave a) Forklar påstandens innhold og drøft et av alternativene nøye: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid. The Impossible Trinity modellen ble utviklet av Robert Mundell og Marcus Fleming på tallet. 1 Grunnen til at de kalles The Impossible Trinity er fordi et land må gi opp et av de tre ønskede forholdene, siden økonomiske krefter ikke tillater at alle tre kan gjøres samtidig. 2 Det teoretiske grunnlaget for utsagnet er at en endring i et av forholdene, går utover en endring i et av de to andre forholdene. samtidig. 3 Modellen viser at det ikke er mulig å ha både fast valutakurs, full kapitalmobilitet og selvstendig rentepolitikk samtidig. Her må man velge to ut fra tre mulige. Alle tre prinsippene har sine fordeler, så det blir opp til myndighetene i landet å bestemme hva som skal opprettholdes. Påstanden er: Det er umulig for at et land kan oppfylle alle tre forhold samtidig; fast valutakurs (fixed exchange rate), selvstendig rentepolitikk (soveregin monetary policy) og frie kapitalbevegelser (free capital flow). Fri kapitalflyt Fast valutakurs Selvstendig rentepolitikk Figur 1 Begreper: Fast valutakurs : Det vil si at Sentralbanken garanterer et fast vekslingsforhold. For eksempel, NOK 6,-/ 1,- $. Fast valutakurs innebærer at et land forankrer sin valutakurs mot ett annet lands valutakurs Eiteman et al 12. edition, s.61 3 Eiteman et al 12. edition, s.61 Side 2

4 Selvstendig rentepolitikk : Med selvstendig rentepolitikk menes at sentralbanken har muligheten til å styre renten for å påvirke den økonomiske utviklingen i landet. Dersom renten er lav føres en ekspansiv rentepolitikk og omvendt en kontraktiv politikk. Det vil si at et land kjører sin egen rentepolitikk uavhengig av andre land. Frie kapitalbevegelser : Frie kapitalbevegelser innebærer at det ikke er begrensninger (ved reguleringer), kostnader eller restriksjoner i forhold til kapitalstrømmer. Det vil si at kapital strømmer fritt mellom land, ved for eksempel å investere/plassere penger i utlandet for å få bedre avkastning enn i hjemlandet. Problemet med fast valutakurs vil kunne oppstå når kursen avviker fra det fastsatte vekslingsforholdet. Hvis eksempelvis vi har to land med frie kapitalbevegelser: (land A og land B). Land A operer med flytende valutakurser mens land B opererer med fast valutakurser (som er bundet til land A). Hvis land B en vil føre en ekspansiv pengepolitikk (for å få fortgang i sin økonomi), vil renten i land B bli lavere enn i land A. Denne renteendringen vil føre til store kapitalbevegelser (da investorer vil kunne låne i land B til en lav rente for så å investere i land A som har høyere renter). Dette vil føre til at verdien av land B`s penger vil bli mindre verdt og bedriftenes konkurranseevne øker (mer eksport enn import). Siden land B opererer med fast valutakurs (som er bundet mot land A) innebærer dette at sentralbanken i land B har forpliktet seg til å holde kursen på et fastsatt nivå, og vil forsøke å eliminere virkningen av alle handlingene som fører til at valutaens verdi svinger kraftig og tvinger sentralbanken til enten å devaluere eller revaluere sin valuta. Siden land B vil måtte kjøpe sin egen valuta for å holde denne stabil mot land A vil dette føre til at valutareservene til land B tømmes, pengemengden minker som igjen fører til at valutaen blir overvurdert. En grei løsning ville da være hvis land B setter opp renten på samme nivå som i land A, dette vil til en viss grad dempe kapitalflukt og depresiering. Dette vil også kunne føre til redusert økonomisk vekst. Men ved at land B fastsetter sin rente for å forsvare valutakursen vil det si at de ikke fører en selvstendig rentepolitikk og Side 3

5 underbygger trilemmaets påstand (da land B setter opp renten på samme nivå som i land A for å forhindre kapitalflukt). Som vi ser av eksempelet vil rentenivået i land B være avhengig av rentenivået i land A. Det finnes andre virkemidler som land B kan ta i bruk, ved eksempelvis å føre en finanspolitikk, som økt statlig forbruk og økt skattenivå. I dette tilfellet vil renta gå opp og land B får økt kapital innstrømming og landets penger blir mer verdt. En iverksettelse av en slik finanspolitikk vil på sikt ha flere negative virkninger, som at konkurranseevnen svekkes, offentlig sektor vil øke på bekostning av privat sektor, samt at importen vil gå opp og eksporten vil gå ned. Derfor vil en slik justering av finanspolitikken virke mindre effektivt enn en justering av pengepolitikken. Et annet alternativ for land B kan være å bytte over til flytende valutakurs ved å la markedet bestemme valutakursen. Ved flytende kurs kan myndighetene påvirke sin egen pengepolitikk ved rentesetting og markedsoperasjoner, da ville fast valutakursen forsvunnet, mens vi har selvstendig rentepolitikk og fri flyt av kapital, altså to av tre ønskede forhold. Som vi ser av eksempelet er det vanskelig for et land å operere med en selvstendig rentepolitikk hvis de har fast valutakurs og fri kapitalflyt Mange land benytter seg av muligheten for en såkalt dirty float som innebærer at landet lar valutaen bevege seg fritt, men griper inn hvis de føler det er nødvendig. Det er flere grunner for at myndigheter griper inn for å regulere valutakursene: blant annet er myndigheter opptatt av endringer på valutakurser da disse endringene vil ha store effekter på import og eksport av varer og tjenester. En annen faktor kan være at myndigheter vil gjerne beskytte/hjelpe store eksportbedrifter slik at de kan være konkurransedyktige i forhold til andre land. Konklusjon: Vi ser at det oppstår problemer hvis et land låser kursen sin mot et annet lands valuta, selv om fri kapitalflyt er tillatt. Dette vil gjøre det vanskelig for land å drive en selvstendig rentepolitikk. En endring i renta vil kunne over/undervurdere valutaverdien hjemme, og endring i renta hjemme kan gi andre økonomiske Side 4

6 effekter enn tenkt. I den vestlige verden er det mer eller mindre frie kapitalbevegelser. I Norge ble det en omlegging av penge- og finanspolitikken fra mars Det ble slått fast at Norges Bank skulle ha som operativt mål en årlig prisstigning på nær 2,5 %. I tillegg skulle pengepolitikken " sikte mot stabilitet i den norske krones internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen." 4 I praksis virker det som om Norges Bank har lagt så godt som all vekt på prisstabilisering, uten særlig hensyn til hvordan valutakursen utvikler seg. 5 Som tidligere nevnt er det ikke er mulig å operere med alle tre kombinasjonene (ref figur 1), derfor kan et land kun velge to av tre og ikke alle tre kombinasjonene. Det kan være følgende kombinasjoner: 1) Et selvstendig rentepolitikk kombineres kun med enten frie kapital bevegelser eller en fast valutakurs. 2)En fast valutakurs og frie kapitalbevegelser velger automatisk bort selvstendig rentepolitikk. 3)Frie kapitalbevegelser tvinger sentralbanken og regjeringen til å enten føre fast kurs eller selvstendig rentepolitikk. Oppgave b) Analyser hovedtrekkene i norsk pengepolitikk i lys av påstanden i a). Bakgrunnen for pengepolitikken i perioden må spores tilbake til perioden før Som følge av utbruddet av første verdenskrig brøt det internasjonale handelssystemet og dermed gullstandardsystemet sammen. 6 Gullstandarden innebar at alle landene som var med i avtalen satte en fast kurs på sin pengeenhet mot gull. Gullstandarden innebær restriksjoner på det enkelte lands pengemengde, da konvertibilitet mot gull var en beskrankning på pengemengden myndighetene kunne utstede Knutsen og Ecklund 2000: Side 5

7 Som et resultat av den kraftige inflasjonen Norge opplevde under etterkrigsboomen, ble Norges Bank fritatt sine forpliktelser til å innløse sedler mot gull 19. mars Stabile valutakurser var en viktig prioritering internasjonalt og mange land prøvde å få pengeverdiene tilbake til førkrigsparitet. Dette skulle nåes gjennom en kontraktiv pengepolitikk. I Norge var det var bre enighet mellom de politiske partier om at kronekursen måtte tilbake til den kursen som var fastsatt i loven, det vil si til førkrigsparitet. Dette skjedde imidlertid ikke de første årene på 20-tallet noe Knutsen og Ecklund argumenterer for. De mener å kunne vise at det faktisk ikke ble ført noe sterk form for kontraktiv pengepolitikk fra Som vist i tabell nedenfor: ÅR M KPI, 1914 = ,2 231, ,1 242,9 204,8 185,7 Real Money =M2/KPI Tabell USA var det første landet som festet valutaen sin til gull, dette ble gjort i Fra og med 1924 satt Norges Bank inn støtet for å få kronen tilbake til pari. Dette ble gjort ved at man kjørte en restriktiv pengepolitikk gjennom en restrektiv rentepolitikk. Norge gjeninnførte gullstandarden først den 1. mai Det tok åtte år å få kronen tilbake til førkrigsverdi 10 Som tidligere nevnt ble pengepolitikken brukt som et verktøy for å bringe kroneverdien tilbake til sin førkrigsparitet. Fra trilemmaet i oppgave a) så vi at den selvstendige rentepolitikken ble en mulighet fordi vi ikke lenger hadde en fast valutakurs som under gullstandarden. Konklusjon: Ved utbruddet av første verdenskrig ble gullstandarden suspendert. Norge stod dermed fritt til å føre en selvstendig rentepolitikk. Dette ble muliggjort ved at vi 7 Knutsen og Ecklund 2000: Knutsen og Ecklund 2000: Knutsen og Ecklund 2000: Knutsen og Ecklund 2000: 124 Side 6

8 tillott frie kapitalflyt og i praksis en flytende valutakurs. Ved innføringen av gullstandarden i 1928 gikk Norge igjen over til fast valutakurs, og kunne dermed ikke styre sin egen selvstendige rentepolitikk. (Trilemmaet sier ikke at det er umulig med kombinasjonen av både kapitalrestriksjoner, fast valutakurs og fri rentepolitikk. jfr. oppgave a). Den Norske økonomien hadde godt av en lav rentepolitikk for å komme seg på bena etter første verdenskrig, mens paripolitikken krevde en stram pengepolitikk og høyere rente for å få kronen opp til pariverdi. Effekten av dette ser vi i hvor Norges Bank virkelig satt inn støtet å kjørte en stram diskontopolitikk som forverret den realøkonomiske situasjonen i Norge Knutsen og Ecklund 2000: 126 Side 7

9 Litteraturliste: Fredderic S. Mishkin (2009) The Economics of Money, Banking and Financial Markets. Ninth edition. Pearson Education Eiteman, David K, Stonehill, Arthur I., Moffett, Michael H. Multinational Business Finance, Twelfth Edition. Boston. Pearson Education, Inc. Knutsen, Sverre og Ecklund, Gunhild J Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år. Side 54-57,87-89, Fagbokforlaget, Bergen. Side 8