VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI
|
|
- Tora Magnhild Viken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske erfaringer 5. Den europeiske sentralbanken 6. Vekst- og Stabilitetspakten 7. Vedvarende forskjeller i inflasjon 8. Utsiktene fremover 9. Virkningene for norsk økonomi 1
2 1. Litt om hvorfor vi fikk en Monetær Union Politisk prosjekt Kohl: Fred gjennom integrasjon Tyskland er vårt Vaterland men Europa er vår fremtid 1970 Werner plan OPEC I ødela for planen 1991 Maastricht Internasjonal uro i finansmarkedene 1992/1993, men ØMU overlevde. 1/1/99 ØMU med 11 land 1/1/02 Sedler og mynt Faste kurser Fri kapitalbevegelser Felles valuta 2
3 Figur 1: Sammenheng mellom kapitalmobilitet og valutakurssystem Panama Denmark USA Argentina Iceland, Norw ay, Sw eden Konvertibilitet China Fri flyt 3
4 2. Hva man forventet Fordeler: Sparer vekslingskostnader Lettere å vite hva ting koster - Sterkere konkurranse - Bedre utnyttelse av ressursene Økt handel Ulemper: Felles rente Kan ikke devaluere Men: Unngår at markedet påfører et land en altfor sterk (eller svak) valuta 4
5 Forskjell USA og dollaren Felles forsikring ved at amerikanske stater i oppgangskonjunkturer automatisk støtter dem i nedgangskonjunkturer Mer fleksibelt arbeidsmarked og større mobilitet 5
6 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer Økende handel Mer direkte investeringer i Euroland, på bekostning av Storbritannia Konsolidering av banksektoren innen land Sammenfallende renter 6
7 Figur 2a: Renter på 3-måneders stat, Januar Januar 2003, daglige observasjoner, for fire Euroland Figur 2b: Renter på 10-års stat, Januar Januar 2003, månedlige observasjoner, for fire Euroland Tyskland Italia 12 Irland Frankrike Tyskland Italia Irland Frankrike jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 2 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 7
8 Rivende utvikling i markedet for private obligasjoner - Letter med strukturelle endringer som fusjoner og oppkjøp Ex. Olivetti lånte mrd. euro (rundt 170 mrd. kr.) for å ta over Telecom Italia Men: Pantelån til 4.5% rente i Finland mot 6.3% i Frankrike - Stort arbeid for harmonisering av regelverk, bla. for pantstillelse, for å øke denne konkurransen. 8
9 4. Samfunnsøkonomiske erfaringer Arbeidsløsheten ned og dernest opp. Tyskland og Spania har problemer. Bedre utvikling i USA og Storbritannia. Figur 3.a: Utviklingen i arbeidsløsheten for ØMU-området, Tyskland, Irland, og Spania, Månedlige data. Figur 3.b: Utviklingen i arbeidsløsheten for ØMU-området, Storbritannia og USA, Månedlige data ,5 ØMU 17,5 ØMU Tyskland US Irland UK 15 Spania 15 12,5 12, ,5 7, ,5 jan.90 jan.92 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 2,5 jan.90 jan.92 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 9
10 Den realøkonomiske veksten var i gjennomsnitt 2% pr. år for Euroland for perioden Noe høyere i USA og Storbritannia Figur 4.a: Realøkonomisk vekst for ØMU-området, Tyskland, Spania og Irland, for årene Figur 4.b: Realøkonomisk vekst for ØMU-området, Storbritannia og USA for årene ØMU Tyskland 12 ØMU Spania UK 10 Irland 10 US
11 Inflasjonen ned mot samme nivå, mellom 1.5% og 2.5% pr. år før euroen kommer. Med euro på plass, økende forskjeller i inflasjon Figur 5.a: Årlig priststigningstakt (KPI) for Tyskland, Spania, ØMU-området og Irland, , månedlige observasjoner Figur 5.b: Årlig priststigningstakt (KPI) for ØMU-området, Storbritannia, USA, , månedlige observasjoner Inflasjon (KPI) Inflasjon (KPI) 7,5 6,5 Tyskland Spania ØMU Irland 7,5 6,5 ØMU UK US 5,5 5,5 4,5 4,5 3,5 3,5 2,5 2,5 1,5 1,5 0,5 0,5-0,5 jan.90 jan.92 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02-0,5 jan.90 jan.92 jan.94 jan.96 jan.98 jan.00 jan.02 11
12 5. Den europeiske sentralbanken (ESB) Bankers are supposed to be safe not smart ESB bedre enn sitt rykte Gode rentebeslutninger noen ganger i seneste laget. Som andre sentralbanker Mindre dyktig i kommunikasjon utad 12
13 Spesiell konstruksjon: - Ikke ansvarlig overfor politisk valgt myndighet - Bestemmer selv hva som skal menes med prisstabilitet. ESB: mellom 0% og 2% inflasjon. Storbritannia og Norge: 2.5% +/- 1% Internt arbeid i gang i ESB for å vurdere egne prosedyrer og mål Ny sjef til sommeren 13
14 Figur 6: Signalrenten for ESB ,75 4,50 4,25 4,00 3,75 3,50 3,25 3,00 2,75 2,50 2,25 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 17/9 2001: Koordinert rentebeslutning med den amerikanske sentralbanken September 2000: Koordinerte intervensjoner i valutamarkedet med andre lands sentralbanker, for å stanse fallet i EUR mot USD. 14
15 6. Vekst- og Stabilitetspakten Romani Prodi har kalt den en Stupidity pact Begrenser underskuddet i de offentlige finansene til 3% av BNP, og offentlig bruttogjeld til 60% av BNP Poeng: Dempe lånelysten til off. sektor. Fristende å låne mer når renten ikke stiger. Vil Tyskland (3.8% av BNP i underskudd i fjor) oppleve press om en bedring? Og vil det bety et bedre fungerende arbeidsmarked? 15
16 7. Vedvarende forskjeller i inflasjon I gjennomsnitt 2.2% inflasjon. Irland over 4%, Tyskland under 2% 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Figur 8: Gjennomsnittlig årlig prisstigningstakt i de tolv ØMUlandene for årene , målt ved konsumprisindeksen (KPI) 0 Irland Portugal Spania Nederland Hellas Luxembourg Italia Finland Belgia Tyskland Frankrike 16
17 Lett å vise at Irland gjerne kan ha høyere gjennomsnittlig prisstigning uten at konkurranseevnen svekkes. - Sammenheng med mye raskere vekst i produktiviteten i irsk industri enn i irsk tjenesteyting. Samme lønn i begge sektorene, og prisene i tjenesteyting, eller skjermet sektor, stiger kraftig. 17
18 8. Utsiktene fremover I juni bestemmer Blair og Brown om britene skal ha folkeavstemning om euro. Not no, but not now I september skal svenskene ha det. Hvis ja, medlem av ERM , og euro i bruk tidligst i januar Danskene har kortere vei om de vil Med sterkere euro og svakere dollar, vil andre lands sentralbanker etter hvert skifte mer over i euro? Etter hvert vil nye EU-land også ta euroen i bruk 18
19 9. Virkningene for norsk økonomi Euroen har vært anker for NOK. Men de senere år, i strammeste laget Figur 9: NOK/EUR ,5 8 7,
20 , alt i alt stabil kurs. Tilbake til utgangsleiet. Stor frihet i rentepolitikken Euro, og det blir færre valutaer å velge blant - Kan gi mer ustabil NOK Om Norge tar euroen i bruk: - Slipper at valutamarkedet påfører oss en for sterk NOK, med tilhørende problemer for konkurranseevnen - Vil tidvis kunne få en altfor lav rente 20
21 8,8 8,6 8,4 8,2 8 7,8 Figur 10: Kronekurs og rentedifferanse (3 mnd) Januar 1999 oktober 2000: NOK styrker seg kraftig samtidig som rentedifferansen mot utlandet halveres 7,6 EURO-NOK 7,4 7, ,5 Rentedifferanse 4 3,5 3 2, Oktober 2000 november 2001: NOK er stabil samtidig som rentedifferansen øker med ett prosentpoeng November 2001 januar 2003: NOK styrker seg og rentedifferansen øker. Siste tiden: Rentedifferansen reduseres og NOK svekker seg 21
Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO
Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske
DetaljerKRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?
KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK? 5. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen
DetaljerHvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002
Hvordan virker frie kapitalbevegelser inn på valutakursen? Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI Juli 2002 1 A) MANGE FORHOLD PÅVIRKER VALUTAKURS Valutakursen er en pris. Hvor mange kroner må
DetaljerUTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI
UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina
DetaljerEuro i Norge? Steinar Holden
Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har
DetaljerRammebetingelser for norsk økonomi
Seminar 2. april 2003 Rammebetingelser for norsk økonomi 1. Innledning 2. Det store spillet 3. Trekk fra internasjonal økonomi 4. Konjunkturutviklingen i Norge 5. Nærmere om Oljefond og Finanspolitikk
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerURO I EUROLAND. Arne Jon Isachsen Desember 2003
Arne Jon Isachsen Desember 2003 URO I EUROLAND Den 25. november 2003 vedtok ECOFIN (Rådet av finansministere i EU) at Frankrike og Tyskland skal ha anledning til større statsfinansielle underskudd i 2004
DetaljerMarkedskommentar. 2. kvartal 2014
Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase
DetaljerVIL EUROEN OVERLEVE? ARNE JON ISACHSEN 1
VIL EUROEN OVERLEVE? ARNE JON ISACHSEN 1 1. Litt historikk 2. Vellykket introduksjon av Euro 3. Hvorfor Euro? 4. Med felles mynt, behov for felles finanser 5. Hva vi fikk i stedet? 6. Dot-com boblen sprekker
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerHovedstyret. 14. desember 2011
Hovedstyret. desember Tiltak i EU ESB Styringsrenten redusert til, prosent Tiltak: Likviditetsoperasjoner med måneders løpetid Reservekravet redusert fra til prosent Reduserte krav til sikkerhetsstillelsen
DetaljerMarkedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
DetaljerMarkedskommentar. 3. kvartal 2014
Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i
Detaljer3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011
3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5
DetaljerMarkedskommentar 2014 1
Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer
DetaljerKonjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011
Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerSOLVENSPROBLEMER I EUROLAND
SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no
Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst
DetaljerMarkedskommentar. 1. kvartal 2014
Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs
DetaljerMarkedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt
DetaljerFra finanskrise til gjeldskrise
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av
DetaljerWorking Paper Series 1/03 FIRE ÅR MED EURO CME. Arne Jon Isachsen CME/BI Januar 2003. Centre for Monetary Economics, BI Norwegian School of Management
Working Paper Series 1/03 FIRE ÅR MED EURO Arne Jon Isachsen CME/BI Januar 2003 CME Centre for Monetary Economics, BI Norwegian School of Management FIRE ÅR MED EURO Den 1. januar 1999 ble elleve europeiske
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerUTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA
UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI SETT I LYS AV KRISEN I EUROPA 1. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. HVA BLIR UTGANGEN PÅ DET HELE? 4. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen,
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerEndrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?
Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring
DetaljerMarkedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det
DetaljerFremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik
Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerSteinar Holden Økonomisk institutt, UiO
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan
DetaljerØkonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem
Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende
DetaljerØkonomiske perspektiver
..9 Økonomiske perspektiver Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag. februar 9 Fall i alle land og markeder Indeks.. januar =.. januar. februar 9 Aksjekurser
DetaljerNorsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars
Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier
DetaljerRapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU
Rapport Søkelys på landbrukspolitikken i EU Figuren viser avstanden mellom verkeleg BNP og trend BNP i prosent av trend BNP for Norge og ØMU-landa. (Dersom verkeleg BNP aukar mindre enn trend BNP kjem
DetaljerSKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder
DetaljerFigur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
DetaljerMakrokommentar. Mars 2016
Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi
Utsiktene for norsk økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Trondheim 8. oktober Tung vei ut av finanskrisen Rentedifferanse mot Tyskland Prosentenheter..
DetaljerAvkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012
Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 P. 1 Date 18.09.2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 9 Aktivaallokering
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Regionalt nettverk Bodø
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Regionalt nettverk Bodø. oktober Fra finanskrise til gjeldskrise Budsjettbalanser Prosent av BNP. IMFs anslag (september ) Gjeld Prosent av BNP.
DetaljerNorsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
DetaljerMakrokommentar. Mai 2019
Makrokommentar Mai 2019 Fallende markeder i mai Finansmarkedene hadde en svak måned i mai, og aksjemarkedene falt 6-7 prosent både i USA, Europa og Kina. I Italia var børsfallet på over 9 prosent, mens
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerOljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken i Norge
Kveldsseminar i Drammens Børs 21. november 2002 Professor Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI Oljepenger og konkurransekraft i norsk økonomi. Muligheter og begrensninger i den økonomiske politikken
DetaljerØkonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
Detaljer5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerNORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU
NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet
DetaljerLAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER
Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerGjeldskrisen i Europa
Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur
DetaljerNy informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1
Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret
DetaljerOm statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011
Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen
DetaljerFinansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011
Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet
DetaljerValuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015
Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon
DetaljerMakrokommentar. Mars 2019
Makrokommentar Mars 2019 «Brexit» utsettes Etter to måneder med sterk oppgang i aksjemarkedene verden over, var det i mars noe roligere markeder. Noen unntak fra dette var India og Kina, hvor aksjer steg
DetaljerVERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE?
VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE? 1. LÅNEKARUSELLEN 2. HÅNDTERING AV FINANSKRISEN I AMERIKA 3. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 4. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 5. BANKUNION OG FELLES FINANSPOLITIKK
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 18 Figur 1 Økonomisk vekst etter finanskrisen. BNP per innbygger. Indeks. Verdi i året resesjonene
DetaljerTrender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene
DetaljerHovedstyret. 10. august 2011
Hovedstyret. august Budsjettunderskudd, offentlig gjeld, driftsbalanse, bankenes balanser og kostnadsnivå i I prosent av landets BNP. Anslag fra EU-kommisjonen BNP Gj.sn - Budsjettbalanse Statsgjeld )
DetaljerEurokrisen et drama fra virkelighetens verden
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerPasser inflasjonsmålstyringen Norge?
Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004
DetaljerDifferanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5
.. Hovedstyremøte. februar Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. -dagers glidende gjennomsnitt. juni. februar, mnd USA mndeuro mnd Storbritannia mnd Norge, mnd
DetaljerAktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007
1 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2007 Norges Bank har siden 1989 hvert tredje år foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for
DetaljerProfessor Arne Jon Isachsen 10. Juni 2004 Kundeseminar for EDB UTVIKLINGSTREKK I INTERNASJONAL ØKONOMI HVA BETYR DETTE FOR DEN NORSKE ØKONOMIEN?
Professor Arne Jon Isachsen 10. Juni 2004 Kundeseminar for EDB UTVIKLINGSTREKK I INTERNASJONAL ØKONOMI HVA BETYR DETTE FOR DEN NORSKE ØKONOMIEN? 1 DISPOSISJON 1. RENTEBILDET OG VALUTAKURSER 2. FINANSPOLITISKE
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia
DetaljerDen europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN
EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft
DetaljerDEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE HVILKEN VEI GÅR DET?
DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN I NORGE HVILKEN VEI GÅR DET? Arne Jon Isachsen 4 april 2019 ARNE JON ISACHSEN 1 A. Det store bildet 1. 1978 og 2008 2. November 2017 3. 2016 Vesten får seg to kjappe 4. Amerika
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerHvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011
Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerHovedstyremøte 17. desember 2003
Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5
DetaljerOppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning
DetaljerProfessor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI og Centre for European Policy Studies (CEPS) Mars 2004 URO I EUROLAND
Professor Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI og Centre for European Policy Studies (CEPS) Mars 2004 URO I EUROLAND Den 25. november 2003 er det skikkelig rabaldermøte i Rådet for de 15 EU-landenes finansministere.
DetaljerSKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft
Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter
DetaljerMakrokommentar. Desember 2017
Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn
DetaljerMakrokommentar. Juni 2016
Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerØkende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?
Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og
DetaljerMakrokommentar. Februar 2016
Makrokommentar Februar 2016 Volatilt også i februar 2 Stemningen i de internasjonale finansmarkedene ble betydelig bedre mot slutten av februar, selv om markedsvolatiliteten holdt seg på høye nivåer. Første
Detaljer