Navn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: Finansiell Endring. Side 0
|
|
- Marianne Mathisen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Navn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: Finansiell Endring Side 0
2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1: Sammendrag av Mishkin kapitel 8:...3 Oppgave 2: Hva var BNP i 1920? Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner Utviklingen i og til Utvikling i bruttoinvesteringene på 1920 tallet : Paripolitikens betydning for utviklingen i banksektoren...9 Oppgave 3: Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Litteraturliste:...14 Side 1
3 Ukens oppgave: Publisering2-2 - frist mandag 1. mars Publ2_oppg2.xlsx (9.659 Kb) 1. Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen ovenfor 2.1 Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: 2.2 Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): 2.3 Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100): 2.4 Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? 2.5 Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? 3. Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920 Side 2
4 Oppgave 1: Sammendrag av Mishkin kapitel 8: Det finansielle systemet har en kompleks struktur og funksjon i verden og inkluderer banker, forsikringsselskap, mutual fund, aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet som er under strenge reguleringer fra regjeringer. Ser man nærmere på den finansielle strukturen rundt om verden er det 8 grunnleggende trekk: 1) Utstedelse av aksjer er ikke den viktigste eksterne finansierings kilde i en virksomhet. Dette skyldes skjevt utvalg av selskaper som er på børs og søker kapital. 2) Utstedelsen av obligasjoner er ikke hovedkilden til finansiering av prosjekter. 3) Indirekte finansiering gjennom finansielle mellomledd spiller en mye viktigere rolle enn direkte finansiering. 4) Finansielle mellomledd spesielt banker er den viktigste kilden til ekstern funding til å finansiere forretningen. 5) Finansnæringen er en av de mest regulerte næringene. 6) Kun store og veletablerte selskaper har enkel tilgang til finansiering gjennom verdipapirmarkedet. 7) Pantelån er et viktig kjennetegn ved gjeldskontrakter både for husholdninger og bedrifter. 8) Gjeldskontrakter er ofte ekstremt kompliserte juridiske dokumenter som setter begrensinger for lånetakers atferd. Transaksjonskostnader: Transaksjonskostnadene spiller en stor rolle og skaper inngangsbarrierer for mindre aktører mot markedet. Hindrer mange aktører i å kunne innta diversifiserte posisjoner, mangelen på denne typen risikospredning i verdipapirmarkeder utsetter mindre aktører for usystematisk risiko som kunne vært eliminert. Likevel er det gevinster å hente på marginen når investeringskapitalen øker. Asymmetrisk informasjon: adverse selection og moral hasard: Asymmetrisk informasjon: er en situasjon hvor den ene parten ved en handel har for lite informasjon, noe som gjør det vanskelig å ta en riktig beslutning. Adverse utvelgelse: er et asymmetrisk informasjonsproblem som oppstår før et bytte. De med dårlig betalingsvillighet er de som søker lån. Moral hasard: skjer etter et bytte er gjort og hvor lånegiver løper risikoen for at lånetaker bruker lånet på noe som er uønsket fra utlåners side. På grunn av disse problemene oppstår lemon problemet i det finansielle strukturen. Side 3
5 Lemon problemet går ut på at en småsparer som skal inn på børsen for å handle, kjenner lite til de forskjellige firmaene. Han har dermed en snittpris han er villig til å betale, denne prisen vil være uinteressant for eierne i gode firmaer da verdien er mye høyere. Problemet vil forsvinne med full informasjon. En annen mulig løsning er privat innhenting av informasjon. Men det vil oppstå problem med gratispassasjerer. Offentlige reguleringer som øker informasjonsmengden kan bedre flyten og fjerner gratispassasjerproblemet, men det er problematisk for myndighetene å frigi negativ informasjon om selskaper. En annen løsning kan da være å gi selskaper retningslinjer som gjør at de gir ut informasjon om firmaet, slik at investorer kan skille firmaene. Moral Hasard og valget mellom gjeld og egenkapital kontrakter: Egenkapital kontrakter er utsatt for prinsipal agent problematikken som kan typisk oppstå når ledelsen i en bedrift har målkonflikter med eierne. Vanligvis eier ledelsen en mindre del av bedriften og har derfor ikke nok insentiv til å gjøre sitt ytterste for å bedre bedriftens resultat, men sikter heller mot bedre betingelser for ledelsen, som større ansvar og andre privilegier. Dette ville ikke oppstått om eierne hadde komplett informasjon om hva ledelsen gjorde. Tiltak for å redusere prinsipal- agent problemet er: observasjon av selskapet, statlige reguleringer, finansielle mellomledd og gjeldskontakter. Overvåkning og håndtering av slike problemer er kostbare og ressurskrevende for eiere. Statlig reguleringer om bokføring og offentliggjøring av informasjon gjør det vanskelig å skjule dårlig drift. Moral hasard og innflytelsen på den finansielle strukturen i gjeldsmarkeder: Moralsk hasard i gjeldsmarkedet er dempet i forhold til aksjemarkedet, men fortasatt gjeldene. At selskapet har et bestemt beløp å betale gjør det heller enklere for ledelsen å satse på mer risikable prosjekter, enn hva lånegiver ønsker, noe som kan føre til at lånegiver ikke ønsker å gi lån. For å redusere utlåners risiko kan det stilles spesifikke krav til lånetakers atferd gjennom kontrakter. Dette kan være øremerkede midler, krav om forsikring, betingelser for kvalitetssikring av sikkerhet (pant) og krav om produksjon av økonomiske rapporter med angitte tidsintervall. Side 4
6 Interesse konflikt: Finansielle institusjoner (FI) spiller en viktig rolle i finanssystemet og spesielt ved innsamling av produksjon og distribusjon av informasjon. På grunn av denne rollen kan FI bruke informasjonen igjen og igjen i alle sammenhenger de måte ønske og de får dermed skalafordeler. Ved at de også bruker denne informasjonen på flere områder vil de også skape economic of scope, selv om dette er lønnsom for FI kan det skape interessekonflikter. Dette er en type moral hasard som oppstår når FI har flere interesser og det oppstår konflikt mellom disse interessene. For å fjerne/redusere interessekonflikter er det iverksatt to store politiske tiltak i 2002: Sarbanes-Oxley Act og Global Legal Settlement Side 5
7 Oppgave 2: 2.1 Hva var BNP i 1920? BNP = C + I + G + X Q C Privat konsum = NOK I Brutto investeringer = NOK G Offentlig konsum = NOK 525 X Eksport Q Import (X Q) Eksportoverskudd = -11,28 % av BNP BNP = ( ) / = (X Q) = = BNP var på NOK millioner. 2.2 Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og År: Privat konsum Offentlig konsum Eksport Import Netto nasjonalprodukt Kapitalslit NNP 1925 = (I ) + ( ) = Bruttoinvesteringer I 1925 = = NNP 1930 = (I ) + ( ) = Bruttoinvesteringer I 1930 = = I 1925 og 1930 var bruttoinvesteringer henholdsvis NOK og millioner. Side 6
8 2.3 Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner , ,1 242,9 202,8 185,7 173,8 166,7 159,5 Tar utgangspunkt i opplysningene som er gitt tidligere i oppgaven. Bruttoinvesteringer i løpende kroner KPI ,9 159,5 Justeringsfaktor 3 2,429 1,595 Bruttoinvesteringer fast kroner 765,67 433,10 630,09 Justeringsfaktoren finner jeg slik: Justeringsfaktor = (KPI/100) => for 1920 = 300/100 = 3 hvor 100 kommer fra at KPI ble satt til 100 i 1914 Bruttoinvesteringer fast kroner finner jeg slik: Bruttoinvesteringer fast kroner = (Bruttoinvesteringer i løpende kroner / justeringsfaktor)= for 1920 = 2.297/3 =765, Utviklingen i og til Utviklingen i pengemengden var løpende kroner År: M Justert med KPI Justert med KPI finner jeg slik: Justert med KPI = (M2*100)/KPI => i 1920= (5.649*100)/300 = (KPI er oppgitt under oppgave 2.3) Side 7
9 M M Som følge av krigsutbruddet ble den tidligere stabile veksten i norsk økonomi avløst av en økonomisk boom. Norge dro nytte av økt etterspørsel og prisstigning fra krigsinvolverte parter, siden Norge var et nøytralt land. Virksomheten kom raskt i gang igjen og steg jevnt fra 1915, spesielt innenfor skipsfart, hvalfangst og fiskeeksport. Bakgrunnen til en sterk ekspansiv pengepolitikk på denne tiden var at gullstandardsystemet ble suspendert, noe som resulterte i sterk inflasjon, folk flest fikk mer penger, og det var billig å ta opp lån. Investeringshusvirksomhet økte og de fleste vanlige folk var ute etter å tjene raske penger. De andre sektorene som ekspanderte kraftig var forretningsbanker og skadeforsikring. Hele perioden kan karakteriseres med økende lånefinansiering og stor tilbud av penger fra Norges Bank Utvikling i bruttoinvesteringene på 1920 tallet. Prisnivået synker igjen gjennom hele 1920 tallet, noe som tyder på lav økonomisk aktivitet. Fall i bruttoinvesteringer har flere årsaker. En av de er den store bankkrisen i , mange banker gikk konkurs. Videre drev Norges Bank en sterk kontraktiv pengepolitikk fra 1924 og utover for å få kronen tilbakke til parikursen. Resultatet ble at Norges Bank trakk inn likviditet fra markedet som resulterte i en forverring i økonomien med flere konkurser og arbeidsledighet. Fallende bruttoinvesteringer skyldes krise i økonomien og redsel for synkende priser som gjorde at utlånsvirksomheter og nye investeringsmuligheter tørket ut som resultat av høyere renter, noe som gjorde at det ble dyrere å ta opp lån, og dermed gjorde investeringene mindre attraktive. Side 8
10 2.5: Paripolitikens betydning for utviklingen i banksektoren. De synkende prisene kan vi observere i KPI utviklingen (som falt gjennom hele 1920 tallet bortsett fra 1924 og 1925). "Real Money = M2/KPI" 3 000, , , , ,00 500,00 0, Kronen ble presset til pari i perioden mellom , noe som forsterket den negative spiralen som startet med den store bankkrisen. Banksektoren kom i likviditetsproblemer og situasjonen førte til flere uheldige følger; innskyttere klarte ikke å skille mellom gode eller dårlige drevne banker (bankkrisens verste år var i 1923). De hadde ikke tilgang til all informasjon og handlet i panikk. Ønske om å føre en stram pengepolitikk gjorde likevel at staten trakk penger fra den private sektoren. (Knutsen og Ecklund 2000:126) påpeker at bedrifter måte betale ned billige kroner med dyrere kroner og at det var en økning i antall bankkonkurser og reduksjon i bankenes avkastning i , men at den negative avkastningen skrumpet inn frem mot Banktilsynet ble i hovedsak opprettet for å regulere informasjonsstrømmen. Det viste seg å være smart trekk, fordi den forbedret informasjonsstrøm til alle, og gjorde håndtering av både mellomkrigstiden og krisen i mye lettere. Side 9
11 Oppgave 3: Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Hovedtrekk ved utviklingen av det norske banksystemet frem til 1920 Gjennom århundret frem til 1920 erfarte Norge grunnleggende endringer gjennom etableringen av et mer moderne finansvesen, samt en industrialisering og en etablering av et nytt politisk styringssystem. På starten av 1800-tallet var det norske samfunnet preget av å ha vært politisk underlagt Danmark i 400 år. Finansvesenet var svært svakt utbygd og lite institusjonalisert, og mesteparten av den innenlandske kapitalformidlingen skjedde via private bankierer, advokater osv. (Knutsen & Ecklund 200:21) Et operativt finansvesen fantes ikke før Derimot hadde fremveksten av brann og pensjonsforsikring ligget latent gjennom hele inngangen til 1800-tallet, men disse ble ikke betraktet som finansinstitusjoner da de verken forvaltet eller formidlet kapital. Etter Napoleonskrigen ønsket folk å sikre seg økonomisk (grunnet all elendighet krigen førte med seg). Dette skapte en vekst i etterspørselen i forsikringsbransjen. Da det ikke fantes noen reguleringer på dette ble mange useriøse aktorer etablert, noe som gjorde at kongen grep inn og opprettet et statlig tilsynsorgan for Danmark og Norge, men dette tilsynsorganet fikk liten innvirkning i Norge. I 1839 ble det vedtatt en ny lov som gjorde at forsikringsselskapene måtte søke om konsesjon. Den første norske sparebank ble opprettet i Christiania i 1822, med hensikt å forvalte vanlige folks penger på en trygg og sikker måte. (Knutsen & Ecklund 2000:23) Allerede i 1824 ble opprettet et nytt lov om at sparebanker primært skulle sikre innskyternes kapital ved å regulere og kontrollere driften av sparebankene. Sparebankene fikk på samme måte som forsikringsselskapene muligheten til å søke om godkjenning fra staten for å oppnå økt tillit hos sparerne. Mot midten av 1800-talet tok veksten av sparebanker seg kraftig opp og allerede i perioden fra 1840 til 1860 steg antall sparebanker fra 25 til 74, denne veksten beror mye på samspill mellom den fremgående økonomiske konjunkturen og den innledende fasen av industrialisering. (Knutsen & Ecklund 2000:25). Side 10
12 Grunnet veksten strammet finansdepartementet inn reguleringene rundt sparebankene, slik at den offentlige kontrollen økte. I 1886 kom Sverdrup regjeringen med et forslag om å lovfeste eksisterende praksis i reguleringene av sparebankene, og spesielt for ulånsvirksomhet. Forslaget innbar også å ansette en offentlig sparebankinspektør. (Knutsen & Ecklund 2000:33) et argument som ble tatt opp blant motstanderne av bankinspektørstillingen var problematikken rundt moral hazard. Andre argumenter gikk ut på at dette ville føre til økt byråkrati og svekke de lokale nettverkene og dermed undergrave lokalsamfunnet. Behandlingen av loven ble utsatt flere ganger av flere grunner. Myndighetene ønsket ikke å innføre innsyn på samme måte i forretningsbankene, til tros for veksten i denne sektoren, her skulle prinsippet free banking gjelde. Dette prinsippet ble verdsatt hos norske myndigheter da de mente at forretningsbankkunder er næringsdrivende og burde ha nok kunnskap om situasjonen og derfor kunne være trygge på sine avgjørelser. Nedgangskonjunkturen Norge befant seg i på 1800-tallet førte til at tre banker gikk konkurs og dette ble opphavet til det såkalte; Arendalskraket. Grunnet kraket i Arendal ble en mer moderne begrunnelse, knyttet til behovet for finansiell stabilisering. (Knutsen & Ecklund 2000:35) Kraket bidro til å skape større tyngde for lovforslaget om økt kontroll av sparebankene som Venstre-regjeringen la frem i 1887, lovforslaget inneholdt få endringer i forhold til det som var blitt lagt frem tidligere. Flertallet ble enige om å skjerpe kravene til sparebenkenes rutiner, men kun gjennom å bedre kontrollen i bankene. (Knutsen & Ecklund 2000:38) I oppgangskonjunkturen i 1890-tallet var de norske myndighetene svak rustet til å kontrollere forholdene i finansmarkedene. (Knutsen & Ecklund 2000:39) Dette var en tid preget av kraftige prisstigninger i både aksje- og boligmarkedet kombinert med befolkningsvekst i byer og ekspansiv pengepolitikk. I 1899 ble Norge truffet av resesjonen og Kristiania-kraket var en realitet, på grunn av mangel på lovhjemmel. For første gang i historien grep Norges Bank inn ovenfor bankene som såkalt lender og last resort, noe som førte til en vesentlig reduksjon av omfanget rundt krisen. Kristiania-kraket og overskred i Norges Bank sin seddelutsettelse bidro til at myndighetene endret sin holdning ovenfor forretningsbankvesenet. Det ble derfor i 1899 tatt opp forslaget om å opprette en Side 11
13 sparebankinspektør og forslaget fikk denne gangen gjennomslag. Derfor fikk Norge året etter landets første sparebankinspektør. Knut Berhard Beruldesn Høsten 1914 brøt første verdenskrig ut, dette førte til at de økonomiske og institusjonelle rammebetingelsene for produksjon, handel og finansiell virksomhet endret seg fundamentalt. (Knutsen & Ecklund 2000:54) På denne tiden var det allerede etablert et internasjonal frihandelssystem med gullstandart som pengesystem, i lys av første verdenskrig gikk dette systemet i oppløsning. Dette skapte nye høykonjunkturer som igjen ble forsterket ytterlig av ekspansiv pengepolitikk. Den ekspansive pengepolitikken var en kombinasjon av at Norges Bank var ikke lenger forpliktet til å innløse sedler til gull og avgiften for overskridelse av seddelutstedelse ble senket radikalt, noe som førte til høy inflasjon på grunn av at det ble lønnsomt for bankene å overskride grensene. Lånefinansieringen ble langt rimeligere og det forekom stor vekst i antall forretningsbanker, deres utlån, aksjemarkedet og innen skadeforsikring. Vi ser dermed at alle de tre finansielle aktørene som ekspanderte mest under og rett etter første verdenskrig, manglet offentlig tilsyn og regulering. (Knutsen & Ecklund 2000:56) I 1915 fikk Norge en ny sparebankinspektør Bjarne F. Haugaard, som satte rask i gang med bankundersøkelsene. Han undersøkte 263 sparebanker i perioden , som tilsvarte nesten halvparten av alle sparebankene. (Knutsen & Ecklund 2000:60). Undersøkelsen viste at en rekke banker hadde drevet mye spekulasjon og hadde pådratt seg høy risiko. Undersøkelsene påviste mange feil og mangler. Disse kontrollene hjalp myndighetene med verdifull informasjon særlig knyttet til den ekstraordinære krigssituasjonen. Myndighetene hadde nå grunn til å gripe inn ovenfor sparebankene. (Knutsen & Ecklund 2000:63) Grunnen til at undersøkelsen ble iverksatt var for å forhindre sparebankene å spekulere dermed pådra seg unormal høy risiko. Myndighetene hadde enda ingen virkemidler for å grippe inn ovenfor forretningsbankene og kunne derfor ikke forhindre deres høye risikoeksponering. Finansdepartementets oppgave ble derfor å iverksette tiltak for å forhindre en eventuell krise i forretningsbankene som skulle kunne spre seg til sparebankene. (Knutsen & Ecklund 2000:64) En tiltak som ble iverksatt dreide seg om at sparebankene skulle spre sine investeringer, altså utlån i flere enn en sektor eller alle sine sparepenger i en forretningsbank Side 12
14 (også diversifisere), dette bidro til at sparebankene ikke ble så hardt rammet i bankkrisen i 1920-tallet. Fra 1915 hadde aksjemarkedet opplevd høy vekst, noe som også førte til en ekspansjon i meglervesenet. Myndighetene stod uten virkemidler til å regulere meglervesenet da boomen satte inn, grunnet at ingen meglere hadde søkt om offentlig autorisasjon. (Knutsen & Ecklund 2000:72) I 1918 kom det nye lover om offentlig tilsyn av meglerbransjen, men denne loven kom for sent og bidro ikke til å forhindre Kristiania-kraket og den følgende krisen, som førte til at børsene sank radikalt og i perioden fra sank antall meglerhus fra 1304 til 250. (Knutsen & Ecklund 2000:77) Side 13
15 Litteraturliste: Fredderic S. Mishkin (2009) The Economics of Money, Banking and Financial Markets 9. Pearson Education Sverre Knutsen og Gunhild J. Ecklund. (2000) Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Side 14
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin
DetaljerNavn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave 1: Skriv et kort (max
DetaljerMartin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen
Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt
DetaljerContents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner
Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2... 1 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når:... 1 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse,
DetaljerSammendrag kapittel 8
Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,
Detaljer1. Sammendrag av Mishkin kap.8
Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste
DetaljerKapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon
Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne
DetaljerFagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8
Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan
DetaljerOppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.
Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper
DetaljerPublisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og
DetaljerPublisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft
DetaljerÅrsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og
DetaljerMartin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897
Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste
DetaljerPublisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende
DetaljerFinansiell endring Publisering 2
Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 2 OPPGAVE 1: Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av finansiell struktur K apitlet innledes med det finansielle systemets struktur og funksjon det
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen
DetaljerHVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2
1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom
DetaljerFINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan
BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN
DetaljerPenger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015
Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerFinansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En kritisk suksessfaktor for en sunn og frisk økonomi er et effektivt finansvesen som
DetaljerFinansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden
DetaljerPENGEPOLITISK HISTORIE
PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde
DetaljerMakroøkonomi for økonomer SØK3525
Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk
Detaljer1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2
DetaljerPenger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015
Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerUniversitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT
Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON30 våren 208 FASIT Ved sensuren vil oppgave tillegges 25% vekt, oppgave 2 50% vekt og oppgave 3 25% vekt. Merk: dette er ikke en
DetaljerEcon 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,
Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerPenger, Inflasjon og Finanspolitikk
Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015
Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerUlikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav
Ulikhet i boligmarkedet: BSU og egenkapitalkrav Helene Onshuus Universitetet i Oslo 27.03.17 Plan for i dag Hva slags gode er bolig? Hvorfor regulere boligmarkedet? Boligkriser Ulikhet: BSU og egenkapitalkrav
DetaljerHVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE
HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen
DetaljerDette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2
Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
Detaljer8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9
Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...
DetaljerFinanskrisen årsaker og konsekvenser
Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerSensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014
Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerOppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning
Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning
DetaljerJOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet
JOOL ACADEMY 1 2 HISTORIE Markedet for selskapsobligasjoner oppstod i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de
DetaljerPenger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse
Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet
DetaljerÅrsmelding Styreleder Finn Hvistendahl Pressekonferanse 3. mars 2010
Årsmelding 2009 Styreleder Finn Hvistendahl Finanstilsynets arbeid i 2009 Krisen preget arbeidet Ny rekord i antall banktilsyn tett oppfølging av bankenes virksomhet med 58 stedlige tilsyn flere enn noen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerBeskrivelse av handel med CFD.
Side 1 av 5 Beskrivelse av handel med CFD. Hva er en CFD?...2 Gearing... 3 Prising.... 4 Markeder som stiger.... 5 Markeder som faller... 5 Side 2 av 5 Hva er en CFD? CFD er en forkortelse for Contract
DetaljerHANDELSBANKEN CAPITAL MARKETS. Informasjon om rådgivning
HANDELSBANKEN CAPITAL MARKETS Informasjon om rådgivning Informasjon om Handelsbanken Capital Markets som rådgiver Før du som kunde mottar investeringsrådgivning av Handelsbanken Capital Markets (Handelsbanken),
DetaljerPenger og kapitalmarkeder
Forelesningsnotat nr 12, Steinar Holden, revidert januar 2012 Penger og kapitalmarkeder Penger... 1 Pengemengde og rente... 2 Penger og inflasjon... 3 Pengemengden... 4 Pengepolitikk gjennom styring av
DetaljerOppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?
Oppgave 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? For å kunne besvare oppgaven, velger jeg å ta utgangspunkt i Hyman Minsky og Charles Kindelberger s modell (Minsky-Kindelberger modellen)
DetaljerPublisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave a)...3 Oppgave b)...3 Litteraturliste:...4 Vedlegg:...4
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerKort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund
Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerFasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014
Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
DetaljerPRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015
PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 2015 ble et turbulent år for verdens finansmarkeder. Vi har i perioder av året hatt til
DetaljerEn ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).
Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.
DetaljerHva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)
Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten
DetaljerGjeldsekponert økonomi
Gjeldsekponert økonomi - Fare for kollaps? 18.04.2018 Ola H Grytten 1 Gjelden til himmels 2 Lurt av renten? 3 Finansiell stabilitet Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerNOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den
DetaljerØkende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?
Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og
DetaljerInnlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond
Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske
DetaljerFinansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14
Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization
DetaljerECON Introduksjonsforelesning
ECON 1310 - Introduksjonsforelesning Helene Onshuus 15.januar 2018 Makroøkonomi handler om de store spørsmålene Hvorfor blir arbeidsledigheten høy i hele landet når oljeprisen faller? Hva skjer i økonomien
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerLast ned Kommunalbanken - mellom Wall Street og kommune-norge - Sverre Knutsen. Last ned
Last ned Kommunalbanken - mellom Wall Street og kommune-norge - Sverre Knutsen Last ned Forfatter: Sverre Knutsen ISBN: 9788245013993 Antall sider: 219 Format: PDF Filstørrelse:27.58 Mb Denne boken handler
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige
DetaljerSUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte
TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene
DetaljerFinansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015
Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
Detaljerrapport 1. kvartal BN Boligkreditt
rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning
DetaljerFrokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud
1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en
DetaljerSolid drift og styrket innskuddsdekning
F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E
DetaljerKap. 1: Oppgaver Løsningsforslag
Kap. 1: Oppgaver Løsningsforslag 1 Vi kan definere selskapets organisasjonsform ut fra eierskapet. Eneeier og partnerskap Selskapet eies og drives av en person, eller av flere personer sammen. Eierne er
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
Detaljer