Navn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: Finansiell Endring. Side 0

Transkript

1 Navn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: Finansiell Endring Side 0

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave 1: Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap Oppgave 2: Hva var BNP i 1920 når: Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i årene? 6 2.5: Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren?...7 Oppgave 3: Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Litteraturliste:...13 Side 1

3 Oppgave 1: Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Det finansielle systemet har en kompleks struktur og funksjon i verden og inkluderer banker, forsikringsselskap, mutual fund, aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet som er under strenge reguleringer fra regjeringer. Ser man nærmere på den finansielle strukturen rundt om verden er det 8 grunnleggende trekk: 1) Utstedelse av aksjer er ikke den viktigste eksterne finansierings kilde i en virksomhet. Dette skyldes skjevt utvalg av selskaper som er på børs og søker kapital. 2) Utstedelsen av obligasjoner er ikke hovedkilden til finansiering av prosjekter. 3) Indirekte finansiering gjennom finansielle mellomledd spiller en mye viktigere rolle enn direkte finansiering. 4) Finansielle mellomledd spesielt banker er den viktigste kilden til ekstern funding til å finansiere forretningen. 5) Finansnæringen er en av de mest regulerte næringene. 6) Kun store og veletablerte selskaper har enkel tilgang til finansiering gjennom verdipapirmarkedet. 7) Pantelån er et viktig kjennetegn ved gjeldskontrakter både for husholdninger og bedrifter. 8) Gjeldskontrakter er ofte ekstremt kompliserte juridiske dokumenter som setter begrensinger for lånetakers atferd. Transaksjonskostnader: Transaksjonskostnadene spiller en stor rolle og skaper inngangsbarrierer for mindre aktører mot markedet. Hindrer mange aktører i å kunne innta diversifiserte posisjoner, mangelen på denne typen risikospredning i verdipapirmarkeder utsetter mindre aktører for usystematisk risiko som kunne vært eliminert. Likevel er det gevinster å hente på marginen når investeringskapitalen øker. Asymmetrisk informasjon: adverse selection og moral hasard: Asymmetrisk informasjon: er en situasjon hvor den ene parten ved en handel har for lite informasjon, noe som gjør det vanskelig å ta en riktig beslutning. Adverse utvelgelse: er et asymmetrisk informasjonsproblem som oppstår før et bytte. De med dårlig betalingsvillighet er de som søker lån. Moral hasard: skjer etter et bytte er gjort og hvor lånegiver løper risikoen for at lånetaker bruker lånet på noe som er uønsket fra utlåners side. På grunn av disse problemene oppstår lemon problemet i det finansielle strukturen. Side 2

4 Lemon problemet går ut på at en småsparer som skal inn på børsen for å handle, kjenner lite til de forskjellige firmaene. Han har dermed en snittpris han er villig til å betale, denne prisen vil være uinteressant for eierne i gode firmaer da verdien er mye høyere. Problemet vil forsvinne med full informasjon. En annen mulig løsning er privat innhenting av informasjon. Men det vil oppstå problem med gratispassasjerer. Offentlige reguleringer som øker informasjonsmengden kan bedre flyten og fjerner gratispassasjerproblemet, men det er problematisk for myndighetene å frigi negativ informasjon om selskaper. En annen løsning kan da være å gi selskaper retningslinjer som gjør at de gir ut informasjon om firmaet, slik at investorer kan skille firmaene. Moral Hasard og valget mellom gjeld og egenkapital kontrakter: Egenkapital kontrakter er utsatt for prinsipal agent problematikken som kan typisk oppstå når ledelsen i en bedrift har målkonflikter med eierne. Vanligvis eier ledelsen en mindre del av bedriften og har derfor ikke nok insentiv til å gjøre sitt ytterste for å bedre bedriftens resultat, men sikter heller mot bedre betingelser for ledelsen, som større ansvar og andre privilegier. Dette ville ikke oppstått om eierne hadde komplett informasjon om hva ledelsen gjorde. Tiltak for å redusere prinsipal- agent problemet er: observasjon av selskapet, statlige reguleringer, finansielle mellomledd og gjeldskontakter. Overvåkning og håndtering av slike problemer er kostbare og ressurskrevende for eiere. Statlig reguleringer om bokføring og offentliggjøring av informasjon gjør det vanskelig å skjule dårlig drift. Moral hasard og innflytelsen på den finansielle strukturen i gjeldsmarkeder: Moralsk hasard i gjeldsmarkedet er dempet i forhold til aksjemarkedet, men fortasatt gjeldene. At selskapet har et bestemt beløp å betale gjør det heller enklere for ledelsen å satse på mer risikable prosjekter, enn hva lånegiver ønsker, noe som kan føre til at lånegiver ikke ønsker å gi lån. For å redusere utlåners risiko kan det stilles spesifikke krav til lånetakers atferd gjennom kontrakter. Dette kan være øremerkede midler, krav om forsikring, betingelser for kvalitetssikring av sikkerhet (pant) og krav om produksjon av økonomiske rapporter med angitte tidsintervall. Side 3

5 Interesse konflikt: Finansielle institusjoner (FI) spiller en viktig rolle i finanssystemet og spesielt ved innsamling av produksjon og distribusjon av informasjon. På grunn av denne rollen kan FI bruke informasjonen igjen og igjen i alle sammenhenger de måte ønske og de får dermed skalafordeler. Ved at de også bruker denne informasjonen på flere områder vil de også skape economic of scope, selv om dette er lønnsom for FI kan det skape interessekonflikter. Dette er en type moral hasard som oppstår når FI har flere interesser og det oppstår konflikt mellom disse interessene. For å fjerne/redusere interessekonflikter er det iverksatt to store politiske tiltak i 2002: Sarbanes-Oxley Act og Global Legal Settlement Oppgave 2: 2.1 Hva var BNP i 1920 når: C Privat konsum = NOK I Brutto investeringer = NOK G Offentlig konsum = NOK 525 (X Q) Eksportoverskudd = -11,28 % av BNP X Eksport Q Import BNP = C + I + G + X Q BNP = ( ) / = (X Q) = = BNP var på NOK millioner. Side 4

6 2.2 Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): År: Privat konsum Offentlig konsum Eksport Import Netto nasjonalprodukt Kapitalslit NNP 1925 = (I ) + ( ) = Bruttoinvesteringer I 1925 = = NNP 1930 = (I ) + ( ) = Bruttoinvesteringer I 1930 = = I 1925 og 1930 var bruttoinvesteringer henholdsvis NOK og millioner. 2.3 Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: , ,1 242,9 202,8 185,7 173,8 166,7 159,5 Tar utgangspunkt i opplysningene som er gitt tidligere i oppgaven. Bruttoinvesteringer i løpende kroner KPI ,9 159,5 Justeringsfaktor 3 2,429 1,595 Bruttoinvesteringer fast kroner 765,67 433,10 630,09 Side 5

7 Justeringsfaktoren finner jeg slik: Justeringsfaktor = (KPI/100) => for 1920 = 300/100 = 3 hvor 100 kommer fra at KPI ble satt til 100 i 1914 Bruttoinvesteringer fast kroner finner jeg slik: Bruttoinvesteringer fast kroner = (Bruttoinvesteringer i løpende kroner / justeringsfaktor)= for 1920 = 2.297/3 =765, Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Utviklingen i pengemengden var løpende kroner År: M Justert med KPI Justert med KPI finner jeg slik: Justert med KPI = (M2*100)/KPI => i 1920= (5.649*100)/300 = (KPI er oppgitt under oppgave 2.3) M Som følge av krigsutbruddet ble den tidligere stabile veksten i norsk økonomi avløst av en økonomisk boom. Norge dro nytte av økt etterspørsel og prisstigning Side 6

8 fra krigsinvolverte parter, siden Norge var et nøytralt land. Virksomheten kom raskt i gang igjen og steg jevnt fra 1915, spesielt innenfor skipsfart, hvalfangst og fiskeeksport. Bakgrunnen til en sterk ekspansiv pengepolitikk på denne tiden var at gullstandardsystemet ble suspendert, noe som resulterte i sterk inflasjon, folk flest fikk mer penger, og det var billig å ta opp lån. Investeringshusvirksomhet økte og de fleste vanlige folk var ute etter å tjene raske penger. De andre sektorene som ekspanderte kraftig var forretningsbanker og skadeforsikring. Hele perioden kan karakteriseres med økende lånefinansiering og stor tilbud av penger fra Norges Bank. Utvikling i bruttoinvesteringene på 1920 tallet. Prisnivået synker igjen gjennom hele 1920 tallet, noe som tyder på lav økonomisk aktivitet. Fall i bruttoinvesteringer har flere årsaker. En av de er den store bankkrisen i , mange banker gikk konkurs. Videre drev Norges Bank en sterk kontraktiv pengepolitikk fra 1924 og utover for å få kronen tilbakke til parikursen. Resultatet ble at Norges Bank trakk inn likviditet fra markedet som resulterte i en forverring i økonomien med flere konkurser og arbeidsledighet. Fallende bruttoinvesteringer skyldes krise i økonomien og redsel for synkende priser som gjorde at utlånsvirksomheter og nye investeringsmuligheter tørket ut som resultat av høyere renter, noe som gjorde at det ble dyrere å ta opp lån, og dermed gjorde investeringene mindre attraktive. 2.5: Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? De synkende prisene kan vi observere i KPI utviklingen (som falt gjennom hele 1920 tallet bortsett fra 1924 og 1925). Side 7

9 3 000 "Real Money = M2/KPI" Kronen ble presset til pari i perioden mellom , noe som forsterket den negative spiralen som startet med den store bankkrisen. Banksektoren kom i likviditetsproblemer og situasjonen førte til flere uheldige følger; innskyttere klarte ikke å skille mellom gode eller dårlige drevne banker (bankkrisens verste år var i 1923). De hadde ikke tilgang til all informasjon og handlet i panikk. Ønske om å føre en stram pengepolitikk gjorde likevel at staten trakk penger fra den private sektoren. Knutsen og Ecklund 2000:126 påpeker at bedrifter måte betale ned billige kroner med dyrere kroner og at det var en økning i antall bankkonkurser og reduksjon i bankenes avkastning i , men at den negative avkastningen skrumpet inn frem mot Banktilsynet ble i hovedsak opprettet for å regulere informasjonsstrømmen. Det viste seg å være smart trekk, fordi den forbedret informasjonsstrøm til alle, og gjorde håndtering av både mellomkrigstiden og krisen i mye lettere. Oppgave 3: Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Gjennom århundret frem til 1920 erfarte Norge grunnleggende endringer gjennom etableringen av et mer moderne finansvesen, samt en industrialisering og en etablering av et nytt politisk styringssystem. På starten av 1800-tallet var det norske samfunnet preget av å ha vært politisk underlagt Danmark i 400 år. Finansvesenet var svært svakt utbygd og lite Side 8

10 institusjonalisert, og mesteparten av den innenlandske kapitalformidlingen skjedde via private bankierer, advokater osv. 1 Et operativt finansvesen fantes ikke før Derimot hadde fremveksten av brann og pensjonsforsikring ligget latent gjennom hele inngangen til 1800-tallet, men disse ble ikke betraktet som finansinstitusjoner da de verken forvaltet eller formidlet kapital. Etter Napoleonskrigen ønsket folk å sikre seg økonomisk (grunnet all elendighet krigen førte med seg). Dette skapte en vekst i etterspørselen i forsikringsbransjen. Da det ikke fantes noen reguleringer på dette ble mange useriøse aktorer etablert, noe som gjorde at kongen grep inn og opprettet et statlig tilsynsorgan for Danmark og Norge, men dette tilsynsorganet fikk liten innvirkning i Norge. I 1839 ble det vedtatt en ny lov som gjorde at forsikringsselskapene måtte søke om konsesjon. Den første norske sparebank ble opprettet i Christiania i 1822, med hensikt å forvalte vanlige folks penger på en trygg og sikker måte. 2 Allerede i 1824 ble opprettet et nytt lov om at sparebanker primært skulle sikre innskyternes kapital ved å regulere og kontrollere driften av sparebankene. Sparebankene fikk på samme måte som forsikringsselskapene muligheten til å søke om godkjenning fra staten for å oppnå økt tillit hos sparerne. Mot midten av 1800-talet tok veksten av sparebanker seg kraftig opp og allerede i perioden fra 1840 til 1860 steg antall sparebanker fra 25 til 74, denne veksten beror mye på samspill mellom den fremgående økonomiske konjunkturen og den innledende fasen av industrialisering. 3 Grunnet veksten strammet finansdepartementet inn reguleringene rundt sparebankene, slik at den offentlige kontrollen økte. I 1886 kom Sverdrup regjeringen med et forslag om å lovfeste eksisterende praksis i reguleringene av sparebankene, og spesielt for ulånsvirksomhet. Forslaget innbar også å ansette en offentlig sparebankinspektør. 4 Et argument som ble tatt opp blant motstanderne av bankinspektørstillingen var problematikken rundt moral hazard. Andre argumenter gikk ut på at dette ville føre til økt byråkrati og svekke de lokale nettverkene og dermed undergrave lokalsamfunnet. Behandlingen av loven ble utsatt flere ganger av flere grunner. 1 Knutsen & Ecklund 200:21 2 Knutsen & Ecklund 200:23 3 Knutsen & Ecklund 200:25 4 Knutsen & Ecklund 200:33 Side 9

11 Myndighetene ønsket ikke å innføre innsyn på samme måte i forretningsbankene, til tros for veksten i denne sektoren, her skulle prinsippet free banking gjelde. Dette prinsippet ble verdsatt hos norske myndigheter da de mente at forretningsbankkunder er næringsdrivende og burde ha nok kunnskap om situasjonen og derfor kunne være trygge på sine avgjørelser. Nedgangskonjunkturen Norge befant seg i på 1800-tallet førte til at tre banker gikk konkurs og dette ble opphavet til det såkalte; Arendalskraket. Grunnet kraket i Arendal ble en mer moderne begrunnelse, knyttet til behovet for finansiell stabilisering. 5 Kraket bidro til å skape større tyngde for lovforslaget om økt kontroll av sparebankene som Venstre-regjeringen la frem i 1887, lovforslaget inneholdt få endringer i forhold til det som var blitt lagt frem tidligere. Flertallet ble enige om å skjerpe kravene til sparebenkenes rutiner, men kun gjennom å bedre kontrollen i bankene. 6 I oppgangskonjunkturen i 1890-tallet var de norske myndighetene svak rustet til å kontrollere forholdene i finansmarkedene. 7 Dette var en tid preget av kraftige prisstigninger i både aksje- og boligmarkedet kombinert med befolkningsvekst i byer og ekspansiv pengepolitikk. I 1899 ble Norge truffet av resesjonen og Kristiania-kraket var en realitet, på grunn av mangel på lovhjemmel. For første gang i historien grep Norges Bank inn ovenfor bankene som såkalt lender og last resort, noe som førte til en vesentlig reduksjon av omfanget rundt krisen. Kristiania-kraket og overskred i Norges Bank sin seddelutsettelse bidro til at myndighetene endret sin holdning ovenfor forretningsbankvesenet. Det ble derfor i 1899 tatt opp forslaget om å opprette en sparebankinspektør og forslaget fikk denne gangen gjennomslag. Derfor fikk Norge året etter landets første sparebankinspektør. Knut Berhard Beruldesn Høsten 1914 brøt første verdenskrig ut, dette førte til at de økonomiske og institusjonelle rammebetingelsene for produksjon, handel og finansiell virksomhet endret seg fundamentalt. 8 5 Knutsen & Ecklund 200:35 6 Knutsen & Ecklund 200:38 7 Knutsen & Ecklund 200:39 8 Knutsen & Ecklund 200:54 Side 10

12 På denne tiden var det allerede etablert et internasjonal frihandelssystem med gullstandart som pengesystem, i lys av første verdenskrig gikk dette systemet i oppløsning. Dette skapte nye høykonjunkturer som igjen ble forsterket ytterlig av ekspansiv pengepolitikk. Den ekspansive pengepolitikken var en kombinasjon av at Norges Bank var ikke lenger forpliktet til å innløse sedler til gull og avgiften for overskridelse av seddelutstedelse ble senket radikalt, noe som førte til høy inflasjon på grunn av at det ble lønnsomt for bankene å overskride grensene. Lånefinansieringen ble langt rimeligere og det forekom stor vekst i antall forretningsbanker, deres utlån, aksjemarkedet og innen skadeforsikring. Vi ser dermed at alle de tre finansielle aktørene som ekspanderte mest under og rett etter første verdenskrig, manglet offentlig tilsyn og regulering. 9 I 1915 fikk Norge en ny sparebankinspektør Bjarne F. Haugaard, som satte rask i gang med bankundersøkelsene. Han undersøkte 263 sparebanker i perioden , som tilsvarte nesten halvparten av alle sparebankene. 10 Undersøkelsen viste at en rekke banker hadde drevet mye spekulasjon og hadde pådratt seg høy risiko. Undersøkelsene påviste mange feil og mangler. Disse kontrollene hjalp myndighetene med verdifull informasjon særlig knyttet til den ekstraordinære krigssituasjonen. Myndighetene hadde nå grunn til å gripe inn ovenfor sparebankene. 11 Grunnen til at undersøkelsen ble iverksatt var for å forhindre sparebankene å spekulere dermed pådra seg unormal høy risiko. Myndighetene hadde enda ingen virkemidler for å grippe inn ovenfor forretningsbankene og kunne derfor ikke forhindre deres høye risikoeksponering. Finansdepartementets oppgave ble derfor å iverksette tiltak for å forhindre en eventuell krise i forretningsbankene som skulle kunne spre seg til sparebankene. 12 Et tiltak som ble iverksatt dreide seg om at sparebankene skulle spre sine investeringer, altså utlån i flere enn en sektor eller alle sine sparepenger i en forretningsbank (også diversifisere), dette bidro til at sparebankene ikke ble så hardt rammet i bankkrisen i 1920-tallet. 9 Knutsen & Ecklund 200:56 10 Knutsen & Ecklund 200:60 11 Knutsen & Ecklund 200:63 12 Knutsen & Ecklund 200:64 Side 11

13 Fra 1915 hadde aksjemarkedet opplevd høy vekst, noe som også førte til en ekspansjon i meglervesenet. Myndighetene stod uten virkemidler til å regulere meglervesenet da boomen satte inn, grunnet at ingen meglere hadde søkt om offentlig autorisasjon. 13 I 1918 kom det nye lover om offentlig tilsyn av meglerbransjen, men denne loven kom for sent og bidro ikke til å forhindre Kristiania-kraket og den følgende krisen, som førte til at børsene sank radikalt og i perioden fra sank antall meglerhus fra 1304 til Knutsen & Ecklund 200:72 14 Knutsen & Ecklund 200:77 Side 12

14 Litteraturliste: Fredderic S. Mishkin (2009) The Economics of Money, Banking and Financial Markets 9. Pearson Education Sverre Knutsen og Gunhild J. Ecklund. (2000) Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Side 13