Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner
|
|
- Solveig Markussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Contents SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave ) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: ) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): ) Beregning av bruttoinvestering: B* ) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? ) Når syntes paripolitikken ( dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor?... 3 Oppgave 3 Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Oppgave 1, Summary chapter 8, Mishkin... 4 SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Eksportoverskudd: Offentlig konsum: Privat konsum: -11,28% av BNP 525 Millioner 5524 Millioner Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner BNP = C + G + I + X Q C= privat konsum G= Offentlig konsum I= investeringer X Q = eksport import BNP = ,1128BNP 1,1128BNP = 8346 BNP = = 7500
2 2) Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du i tillegg får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): 1925: = I + ( ) I = : = I + ( ) I = ) Beregning av bruttoinvestering: B* Bruttoinv 1920 ved KPI=300: Bruttoinv 1925 ved KPI=242,9: Bruttoinv 1930 ved KPI=159,5: 4) Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Vi ser ut til å ha hatt en sterk økonomisk vekst etter første verdenskrig, vi var selv ikke hardt rammet av den første verdenskrigen, men usikkerheten rådde. Når krigen sluttet økte troen på økonomien, etterspørselen økte samtidig som tilbudet ikke økte i like stor grad. Dette førte til prisøkning og inflasjon opp mot Etter 1920 ser vi en klar nedgang i konsumprisindeksen, den økonomiske aktiviteten sank noe mens etterspørselen sank enda mer. Pengeverdien var nå omtrent en tredjedel av verdien i 1914 og Norges Bank hadde som mål å føre kronen tilbake til halvparten av gammel verdi, kalt paripolitikken. Det som vanligvis følger en paripolitikk er nettopp deflasjon, arbeidsledighet og nedgangstider. Vi ser en synkende pengemengde gjennom 1920-årene, noe som tyder på redusert økonomisk aktivitet. Tilbakeslag i eksportmarkedene: eksporten sto for ca 40% av BNP i denne perioden og når lavkonjunktur preget våre handelspartnere hadde dette store innvirkninger på aktivitetsnivået her til lands. Innstramming i pengepolitikken: utover i 1920 hadde det startet en internasjonal nedgangskonjunktur, dette samtidig som sentralbanken strammet inn på sin
3 kredittgivning. Paripolitikken fungerte og kronen styrket seg mot utenlandsk valuta og gull. Vi hadde stor produksjonsvekst, men næringslivet fikk fortsatt store problemer, banklån ble ikke innfridd og to store banker gikk konkurs i Reallønnsvekst: Norge slet med å få til en reduksjon i nominell lønn samtidig som kroner styrket seg. Bedriftene slet da med å være konkurransedyktige, eneste måten de nå kunne hevde seg var ved å øke produktiviteten for å være lønnsomme. M M2 5) Når syntes paripolitikken ( dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Sentralbanken innførte paripolitikken høsten 1920 for å få kroneverdien tilbake til førkrigsverdier, på grunn av den internasjonale krisen i 1921 ble det ikke iverksatt skikkelig før i 1924, nå var kroneverdien på sitt laveste, ned mot 50 % av opprinnelig verdi. Restriktiv pengepolitikk ble iverksatt og kronen styrket seg sakte mot gull. Gullstandarden ble gjeninnført i Denne paripolitikken ble svært hard for bankene, over hundre gikk konkurs eller ble nødt til å fusjonere med andre banker. Oppgave 3 Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920 Den første sparebanken, Christiania, ble opprettet i 1822, dens hensikt var å forvalte den vanlige manns sparepenger og samtidig mane til måtehold i forbruk. I 1840 hadde vi 25 sparebanker, en kraftig vekst i antall sparebanker opp mot 1860 førte til at vi nå hadde 174 sparebanker. Et resultat av økonomisk høykonjunktur og industrialisering. Bankene kunne også denne perioden søke om konsesjon, et middel for å skape tillit hos potensielle innskytere. Et resultat av en konsesjon er at myndighetene tar på seg ansvaret rundt kvalitetssikringen. Resultatet av denne veksten ble økte reguleringer av sparebanksektoren, forretningsbankene slapp dette foreløpig pga prinsippet free-banking, den første forretningsbanken hadde heller ikke eksistert lenge, siden 1848.
4 Mens det i resten av verden utviklet seg såkalte universalbanker skjedde ikke dette i Norge, Norges Bank hadde monopol på utstedelse av sedler og dette fratok privatbanker muligheten til å funde seg ved utstedelse av sedler. Forretningsbankene begynte å stå får en stadig større andel av utlånene, i 1885 sto de for 30 % av utlån- og forvaltningskapitalen. Myndighetene ville fortsatt ikke øke reguleringene av denne sektoren før pga free banking -prinsippet, de hadde fortsatt tiltro til de forretningsførende og at de selv skulle kunne greie å ta fornuftige avgjørelser i kapitalspørsmål. I 1899 fikk da Venstre-regjeringen gjennomslag for økte reguleringer, vi fikk vår første sparebankinspektør i Knut Berhard Beruldsen og etableringen av det norske finanstilsyn startet. Undersøkelser viste at sparebanker hadde påtatt seg høy risiko og spekulert under krigstiden(første verdenskrig). Resultatet innebar blant annet at sparebanker skulle diversifisere utlånsporteføljen sin ved å spre utlånene sine på flere sektorer. Oppgave 1, Summary chapter 8, Mishkin An economic analysis of financial structure Kapittelet forklarer hvem som står for (og hvorfor det er sånn) finansieringen rundt i verden, om det enten er sparebanker, investeringsfond, aksje- og obligasjonsutstedelse eller penger akkumulert fra drift. Adverse selection, Moral Hazard and Asymmetric information Del 1. Den finansielle strukturen rundt om i verden. Mange tror at hovedkilden til finansiering er aksjer og obligasjoner, men det viser seg at bankene står for over halvparten av finansieringen, såkalt indirekte finansiering. Direkte finansiering vil bety nettopp aksje- og obligasjonsutstedelse, en finansieringskilde som kun står for 10%. Selskaper, hvis aksjer handles mye, som er store og anerkjente har større sjanse for å få finansiering direkte fra markedet da flere handler på disse og informasjonsflyten er stor, i motsetning til selskaper som ikke er med i indeksen. Investorer er ikke like interessert i disse, mindre ettertraktede aksjer gir lavere aksjepris og banklån blir mer gunstig. Del 2. Forklaringen på fordelingen på de forskjellige finansieringskildene ligger i risikoen ved de forskjellige kildene. Asymmetrisk informasjon er gjeldende og det er store kostnader forbundet ved å tilegne seg nok informasjon om de gjeldende selskapene. Dette fører til at spesielt financial intermediaries oppstår, her ligger det skalafordeler når det gjelder transaksjonskostnader og tilegning av informasjon. Disse spesialiserer seg på sitt felt og er med på å begrense blant annet free-riderproblemer og agencyproblems. Et eksempel er et mutual fond som selger andeler til privatpersoner og deretter investerer dette i markedet. Fondet tar seg så av overvåkning, beregninger og
5 administrering av eiendelene, dette gir skalafordeler slik at ikke hver enkelt aksjonær må gjøre den samme jobben. Et mutualfond har også lettere for å tilegne seg ekspertise over tid. Dette gjelder ved funding direkte i markedet, ved indirekte funding(metoden som fortsatt står for majoriteten av fundingen) oppstår også disse problemene, for å forhindre moral hazard brukes collateral(pant), dette gir lånetager incentiver til å oppfylle lånebetingelsene da personen også risikerer å tape allerede opptjente penger. Del 3. Høyt regulerte markeder versus lavt/ikke-regulerte markeder Nyere forskning avdekker at nettopp disse problemene forhindrer vekst i ikke-regulerte markeder. Prosessene rundt inndrivelse av gjeld tar veldig lang tid og er svært kostbare. På grunn av disse manglende reguleringene vil ikke kapital like lett flyte til de gode investeringsmulighetene(risikoaversjon) og dette går utover veksten til landet generelt. De med tilgjengelig kapital har vanskelig for å analysere et selskap pga av blant annet manglende informasjonsflyt, de vil rett og slett ikke ha mulighet til å skille gode selskaper fra dårlige selskaper, resultatet er da at kapitalen vil da stå ubrukt.. Del 4. Conflict of interest Gjennom utviklingen har banker, revisorselskaper og lignende tilegnet seg stadig flere oppgaver blant annet for å oppnå skalafordeler. Dette har ført til motstridende interesser hos kundene. Et revisorselskap kan gradere risikoen til et selskap samtidig som det gir investorer investeringsråd om det samme selskapet. I praksis kan de da gradere et selskap for høyt (f.eks AAA), dette for å sikre fremtidige oppdrag fra samme selskap og oppnå en høyere pris for tjenesten, resultatet da er at egenkapitalen blir overvurdert og investorene betaler for mye for aksjene. For å motvirke disse interessekonfliktene kom Sarbanes-Oxley act i 2002 og Global Legal Settlement of 2002.
Kapittel 8 Mishkin. Asymmetrisk informasjon
Kapittel 8 Mishkin En sterk og voksende økonomi krever et velfungerende finansieringssystem for å allokere kapital fra sparere til selskaper og andre som kan investere pengene i gode prosjekter og på denne
DetaljerMartin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen
Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt
DetaljerSammendrag kapittel 8
Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin
DetaljerOppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.
Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:
DetaljerNavn: Diana Byberg Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: Finansiell Endring. Side 0
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave 1: Skriv et kort (max
DetaljerPublisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerFast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid
Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan
DetaljerPublisering #3 i Finansiell endring
Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold
DetaljerPublisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0
Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft
Detaljer1. Sammendrag av Mishkin kap.8
Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste
DetaljerFagkode: SØK 2500 Studentnr: Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Mathias Hansson. Sammendrag av Mishkin, kapittel 8
Sammendrag av Mishkin, kapittel 8 FINANSIELL STRUKTUR, EN ØKONOMISK ANALYS En sunn og voksende økonomi krever at kapital finner veien til de mest produktive investeringene. Kapittel 8 tar for seg hvordan
DetaljerFinansiell endring Publisering 2
Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 2 OPPGAVE 1: Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av finansiell struktur K apitlet innledes med det finansielle systemets struktur og funksjon det
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...
DetaljerFinancial distress vs economic distress
Konkurs Dersom bedriften går dårlig, kan den få betalingsproblemer dersom den har gjeld. Konkurs overføring av eierskap til kreditorer. o Konkurs settes i gang når en kreditor ikke får det den har krav
DetaljerPublisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende
DetaljerForklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs
Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015
Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,
DetaljerAnvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.
Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Oppgave digital mappe uke 7: Studer caset Rikets tilstand (caset finner du vedlagt) Publiser dine svar på oppgavene
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet Forelesning 12 15. november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Finansmarkedet Funksjon Historie Finansobjekter Bankenes finansiering Bedriftenes finansiering Finanskrisen
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 1. november 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerDette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2
Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke
DetaljerÅrsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet
Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og
DetaljerFinansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen
Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:
DetaljerPenger, Inflasjon og Finanspolitikk
Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 12. april 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2016 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før
DetaljerMartin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897
Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerHVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2
1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerFinansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14
Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization
DetaljerUniversitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT
Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON30 våren 208 FASIT Ved sensuren vil oppgave tillegges 25% vekt, oppgave 2 50% vekt og oppgave 3 25% vekt. Merk: dette er ikke en
DetaljerFinansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13
Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13 Sist forelesning Penger Sentralbankens renter Andre pengepolitiske virkemidler Finanspolitikk
DetaljerFra finanskrise til gjeldskrise
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av
DetaljerPenger, banker og sentralbanken. Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse
Penger, banker og sentralbanken Olav Syrstad Markedsoperasjoner og analyse Hva er penger? Penger versus valuta Penger = byttemedium Valuta = pengenes enhetsverdi Kjennetegn ved penger Høy verdi per vektenhet
DetaljerSensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014
Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I
DetaljerM1 er definert som: valuta + reisesjekker + bankinnskudd + andre kontrollerbare innskudd
Publisering 1 - frist 25.01.10 OPPGAVE 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde: Basispengemengden eller M0(monetær base), er samlebegrepet på bankers og pengeholdende sektors (publikum
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerDel 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon
Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 13.1.2009 Introduksjon/motivasjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig
DetaljerFinansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 1 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Definisjon av pengemengdebegrepene M0 og M2 Gjennom historien har vi hatt penger i ulike former. Økonomer har en bred definisjon
DetaljerPenger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015
Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
Detaljerii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir
Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP
Detaljer500 års prishistorie
7.6. :46 års prishistorie Prisstabilitet er det normale. Hva kjennetegner det unormale? Jan F. Qvigstad Bogstad, 7. juni Bogstad, 7. juni Prosentvis årlig prisendring 667-4 7-7 - - - 6 7 7 8 8 9 9 Kilder:
DetaljerFinansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015
Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerØkonomisk aktivitet og. Econ1310
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/h08/
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond
DetaljerGjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015
Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan
DetaljerPenger, Inflasjon og Finanspolitikk
Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 21. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2017 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før
DetaljerØkonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Ragnar Nymoen og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/v08/
DetaljerVed sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst
DetaljerSKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien
Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 2. desember 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning Hovedtrekkene
DetaljerPENGEPOLITISK HISTORIE
PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerKristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010
Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering
DetaljerPenger, Inflasjon og Finanspolitikk
Penger, Inflasjon og Finanspolitikk Forelesning 10 26. oktober 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden Kapittel 11 og 12 pluss deler av Nasjonalbudsjettet 2017 Disposisjon Penger og inflasjon Penger før
DetaljerHøringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering
01.11.2018 Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Problembeskrivelse... 4 4 Finansieringsvirksomhet... 6 4.1 Gjeldende
Detaljer8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9
Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...
Detaljerrapport 1. kvartal BN Boligkreditt
rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning
DetaljerSKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft
Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerNavn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 1. Uke 4. Innleveringsdato: 25. 01. 2010. Finansiell endring.
Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0 Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerDELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011
DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens
DetaljerSteinar Holden Økonomisk institutt, UiO
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse
DetaljerNorges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk
Makrokonkurransen 2019 Norges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk Illustrasjonsfoto Barcode i Oslo, foto: Jiroch. M. G (2018) Graf av rentebane, hentet fra Finans Norge
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerEcon 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,
Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2
DetaljerMarkedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner
Markedsfinansiering av kommuner Hva er fordelene og risikoen ved å ta opp lån i sertifikat og obligasjonsmarkedet for norske kommuner Lars-Erik Aas Head of Institutional Banking, No Danske Bank lars-erik.aas@danskebank.com
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal
DetaljerØkonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem
Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent
DetaljerECON Introduksjonsforelesning
ECON 1310 - Introduksjonsforelesning Helene Onshuus 15.januar 2018 Makroøkonomi handler om de store spørsmålene Hvorfor blir arbeidsledigheten høy i hele landet når oljeprisen faller? Hva skjer i økonomien
DetaljerIsland en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006
Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken
DetaljerFinansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no
Finansiell Endring Publisering 2 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 - Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En kritisk suksessfaktor for en sunn og frisk økonomi er et effektivt finansvesen som
DetaljerPenger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5.
Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5. november 2012 Dagens agenda I. Hva er penger? II. En banks balanse og pengemarkedet
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerPublisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0
Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten
DetaljerIntroduksjonsforelesning makroøkonomi
Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier
DetaljerKvartalsrapport
Kvartalsrapport 31.03.2007 REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.03.2007 Resultatregnskapet Ved utgangen av mars 2007 viser driftsresultatet 12,3 mill. kroner før tap og skatt. Dette tilsvarer 1,32 % av gjennomsnittlig
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerRenter og pengepolitikk
Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring
DetaljerSKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013
SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
DetaljerKvartalsrapport Tredje kvartal 2004 Bankia Bank ASA
Kvartalsrapport Tredje kvartal Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER PR. TREDJE KVARTAL Fortsatt god resultatvekst med et resultat etter skatt hittil i år på 2,2 mill. kroner, mot 2,1 mill. kroner i tilsvarende
Detaljer