Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Transkript

1 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi Side 0

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten høst Forklaring på forkortelser:...5 Litteraturliste:...6 Side 1

3 Ukens oppgave: Oppgave digital mappe: Bruk rentekorridor systemet (Mishkin kap 15) med tanke på Norge høsten Drøft årsaker til at interbankrenten var betydelig over signalrenten. Omfang: Maksimalt 2 sider Side 2

4 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten Styringsrenten (også kaldt for bankenes innskuddsrente) kan sees som bunnpunktet (i er )og døgnlånsrenten (som er 1 % mer enn styringsrenten) kan sees som toppunktet (i d ), mens interbankrenten (i ff ) forventes å ligge mellom disse punktene. Fastsettelsen av interbankrenten beskrives via likevekt i markedet for bankenes reserveetterspørsel og reservetilbudet fra sentralbanken. (se figur 1) Interbankrenten skal i en frisk økonomi ligge på et slikt nivå at bankene kan låne ut til høyere rente enn sentralbankens innskuddsrente slik at denne er et incentiv for utlån, og at de låner billigere av hverandre enn ved å låne til døgnlånsrente (toppunktet). I grafen nedenfor (figur 1) beskriver den fallende etterspørselskurven at jo lavere rente det er jo høyere er etterspørselen etter reserver, men den horisontale delen av etterspørselskurven beskriver at bankene vil da tjene på å låne i interbankmarkedet og plassere til en høyere rente. Tiltak som sentralbanken kan bruke i styringen av internbankrenten er: 1. Markedsoperasjoner som sentralbanken kan sette i verk for å stimulere økonomien (også tilbur resurser ved hjelp av markedsoperasjoner uavhengig av renten), ved kjøp og salg av obligasjoner. 2. Sentralbanken setter tak på tilbudet av resurser ved hjelp av utlånsrenten. (Forelesning Blatner, E og Tveit, A.) Rentekorridoren skal fungere som sikkerhet mot store endringer, da renteendringer vil ha store påvirkninger på økonomien. (alt fra generell økonomisk vekst, til privat husholdning) For bankene er en alternativ kostnad ved å holde reserver, det vil si at jo høyere renten er jo dyrere er å sitte med reserver. Alternativkostnaden for å holde Side 3

5 reserver er differansen mellom det bankene kunne ha fått hvis de lånte ut reservene og det de får hvis de setter reservene inn i sentralbanken. Interbankrenten høst 2008 Interbankrenten er renten banker krever for å låne ut til andre banker. Døgnlånsrenten er renten på dag-til-dag lånene som bankene kan ta opp i Norges Bank. Signalrenten er renten sentralbanken ønsker skal få bredt gjennomslag i de korte pengemarkedsrentene. Den er et også et av de viktigste virkemidlene og omfatter både døgnlånsrenten og styringsrenten. (Forelesning Blatner, E og Tveit, A.) I løpet av 2008 har pengemarkedet i Norge vært preget av stor usikkerhet og liten tillit. Det har vært vanskelig å få lånt penger (grunnet lav likviditet), samt at finanskrisen førte til usikkerhet og knapphet på likvider. Dette førte til at interbankrenten i Norge (NIBOR) økte betraktelig. På høsten i 2008 var interbankrenten betydelig over signalrenten til Norges Bank, grunnet at bankene i Norge begynte å merke virkningene av finanskrisen. Tall fra Norges Bank (for september 2008) viser at NIBOR var oppe i 7 %. Mens døgn og styringsrentene hadde henholdsvis 6,75 % og 5,75 %. Det var frykt for store tap og konkurser i banknæringen, og det var stor usikkerhet rundt hvilke banker som drev godt og hvilke som ville kunne oppleve tap og problemer. Alle disse usikkerhetene førte til en stor misstillit til interbankmarkedet og man ønsket ikke å låne ut penger til andre banker. Vi kan derfor si at en reduksjon i tilbudet førte til en større økning i etterspørselen etter penger i interbankmarkedet, som igjen førte til en kraftig økning i interbankrenten. Mye av usikkerhet kan skyldes at Lehman går konkurs. Den kan vi lese på at: Side 4

6 USA fjerde største investeringsbank går over ende. Samtidig går det mot at Bank of America rykker inn og overtar det som mange har spådd som finanskrisens neste offer, investeringsbanken Merrill Lynch. Mandag morgen er det også klart at verdens største forsikringsselskap AIG søker amerikanske myndigheter om krisehjelp. Resultatet av Lehmans konkurs vil bli et realt sjokk for verdens finanssystem. Banker verden over kan tape store summer på komplekse transaksjoner de har hatt med storbanken. i (rente) i d R S i ff i er R D R (bankenes reserver) Figur 1 Forklaring på forkortelser: R S R D = Tilbud av reserver = Etterspørsel etter reserver i d = Utlånsrente (I Norge er dette nå 2,75 %) i ff = Interbankrenten i er = Innskuddsrente (I Norge er dette nå 1,75 %) Side 5

7 Litteraturliste: aspx aspx aspx aspx Fredderic S. Mishkin (2009) The Economics of Money, Banking and Financial Markets 9. Pearson Education (Sidene ) Side 6