- Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring -

Transkript

1 Studentnummer: Fagoppgave ved Handelshøyskolen BI - Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring - Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato: Studiested: BI Oslo

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 0 DEL 1: ANVENDT MAKROØKONOMI... 3 PUBLISERING 1:... 3 Lag et tankekart hvor du gir en oversikt over pensum i hele kurset... 3 Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler PUBLISERING 2:... 6 Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum kap 3, 5 og 14 på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler... 6 PUBLISERING 3:... 8 Ta utgangspunkt i temaene gjennomgått til nå i kurset. Velg deg ett tema. Formuler en problemstilling og drøft denne. Husk dybde fremfor bredde og struktur det vil si problemstilling, avgrensning, selve analysen, konklusjoner og andre moment. Et typisk eksempel på dybde vil være et tall eksempel. En god besvarelse inneholder også tydelig kildehenvisning til pensum og elektroniske lenker (Internett adresser) PUBLISERING 4: Bruk rentekorridor systemet i Mishkin kap 15 (Tools og Monetary Policy) med tanke på Norge høsten Drøft årsaker til at interbankrenten var betydelig over signalrenten. 10 PUBLISERING 5: Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset Forbered et innlegg på 5 minutter hvor du tar stilling til følgende punkter: PUBLISERING 6: Forklar situasjonen landet har kommet opp i. Foreslå finans og pengepolitiske tiltak. Presiser mål! PUBLISERING 7: Legg ut henvisninger til 3 aktuelle Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler PUBLISERING 8: Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer aktuelle makroøkonomiske problemstillinger på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler

3 PUBLISERING 9: Hver student skal gi den neste på listen (se adresseoversikt på fagansvarlig sin hjemmeside) medstudentrespons. (Hvis den neste på listen ikke har et operativt internett adresse med innhold går du videre på listen.) PUBLISERING 10: Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land med lavt prisnivå utvikle seg i følge kjøpekraftsparitetsteorien? Presiser teoriens forutsetninger og forklar grunner til at dette ikke gjelder i praksis Ved sammenlikninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til felles valuta (typisk USD). Da benyttes gjerne valutakurser justert for prisforskjeller (kjøpekraftspariteter). Forklar ved et eksempel hvilken forskjell vi får om dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter kontra ved hjelp av faktiske valutakurser. Presiser tydelig hvorfor det gjøres slik DEL 2: FINANSIELL ENDRING PUBLISERING 1: Definer begrepene basispengemengde og M Gå til Norges Banks Hjemmeside og finn frem til Historical Monetary statistics, Kapitlet Monetary aggregates: aspx. Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til å sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? Skriv et sammendrag av Mishkin, kapitel PUBLISERING 2: Skriv et kort sammendrag av Mishkin kap Hva var BNP i Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene?.. 39 Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Medstudentrespons 1: PUBLISERING 3: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen

4 Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? Medstudentrespons 2: PUBLISERING 4: Forklar påstandens innhold og drøft et av alternativene nøye: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Analyser hovedtrekkene i norsk pengepolitikk i lys av påstanden i oppgaven ovenfor Medstudentrespons 3: Medstudentrespons 4: LITTERATURLISTE: INTERNETTSIDER: VEDLEGG:

5 Del 1: Anvendt Makroøkonomi Publisering 1: Lag et tankekart hvor du gir en oversikt over pensum i hele kurset 3

6 Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler. Artikkel 1: Obama strammer opp finansnæringen I denne artikkelen kommer frem at den nye regjeringen i USA vil regulere finanssektoren ytterlige, spesielt lånemeglere, hedgefond og byråer for kredittvurdering. Et av tiltakene som planlegges er en styrking av børstilsynet Securities and Exchange Commission SEC. Tilsynet skal få utvidede fullmakter til å overvåke handelen med verdipapirer som er sikret med lån. Samtidig arbeider regjeringen i Washington med planer om en strategi for styrking av den hardt pressede amerikanske banksektoren. I lys av finanskrisen har det vært mye snakk om reguleringer i finanssektoren. Det er veldig interessant å følge dette tema for å se hvilke reguleringer de forkjellige landene velger, og eventuelt hvordan disse vil slå ut. Artikkel 2: The Economist advarer om børsboble Denne artikkelen omhandler at indeksen på verdensbasis har økt med 70 % siden mars i fjor. En av de viktigste årsakene til den kraftige børsoppgangen er ifølge The Economist de lave rentene verden rundt. Rentenivået har fått investorer til å flytte penger fra banksparing og rentepapirer til risikofulle investeringer som aksjer og selskapsobligasjoner. Mange regjeringer har tatt over mye av gjelden fra privat sektor. Financial Times påpeker at oljeprisene er de høyeste siden før finanskrisen. Artikkelen konkluderer med at prisen på mange typer eiendeler er holdt oppe av statlige stimulanser. Dette er veldig interessant i lys av finanskrisen. 4

7 Artikkel 3: Wall Street ruster til kamp mot bankskatten Artikkelen tar for seg hvordan den amerikanske regjeringen skal få tilbake midlene som de brukte for å hjelpe de forksjellige bankene i lys av finanskrisen. Ifølge The Washington Post uttalte president Obama under et radiointervju: - Vi skal få tilbake skattebetalernes penger. Vi skal samle inn hver dime. Dette kan by på utfordringer, ifølge New York Times. Wall Streets viktigste lobby har allerede hyret inn jurister som skal se på mulighetene for en rettssak om bankskatten som er foreslått av Obama-administrasjonen. Juristene skal vurdere hvorvidt en skatt på en næring kan bli vurdert som tilfeldig og straffende, og om dette er i strid med grunnloven. Dette reiser et viktig makroøkonomisk spørsmål. Hvordan kan statene hente inn de midlene de brukte for å redde konkurstruende bedrifter i lys av finanskrisen? 5

8 Publisering 2: Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum kap 3, 5 og 14 på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler. Artikkel 1: Styringsrenten økes til 1,75 prosent aspx Artikkelen tar for seg hvorfor Norges Bank besluttet å øke renten. Videre kommer det frem at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp, og prisveksten er nær 2,5 %. Det er flere begrunnelse som hovedstyret legger til grunn ved fastsettelsen av rentene som blant annet: De ledende aksjeindeksene har steget. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med om lag 12 prosent. The Economists prisindeks for råvarer har økt med 6 prosent. Fra november i fjor til november i år steg konsumprisindeksen (KPI) 1,5 prosent. Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg BNP for Fastlands-Norge med 0,5 prosent fra andre til tredje kvartal i år. Artikkel 2: Trolig verdens beste valuta Artikkelen tar for seg den økonomiske utviklingen i verdensøkonomien. Den viser at dollaren som er den dominerende reservevaluta, som har styrket seg i finanskrisen, vil få likviditetsproblemer. Det er to andre valutaer som også har styrket seg i lys av finanskrisen, sveitserfranc og japanske yen. Det er forventet at både de amerikanske og de japanske myndigheter vil stimulere økonomien gjennom både penge- og finanspolitikken, noe som vil gjøre at likviditetspremien som bygget seg opp i finanskrisen vil forsvinne. Dette vil gjøre at investorer og analytikere vil se etter nye tilfluktssteder. Artikkelen mener at det beste valutaene 6

9 i verden for tiden kan være den norske kronen, grunnet at kronen svekket seg i fjor høst i takt med den bratte nedturen i oljeprisen. Det kommer frem i artikkelen at den norske kronen faktisk er en av få valutaer som har utkonkurrert den amerikanske dollaren så langt i år. Artikkel 3: Hver tiende lånekrone er fastrentelån I denne artikkelen kommer det frem at Norges Bank opplyser i sin utlånsrapport for fjerde kvartal om vedvarende økning i etterspørselen etter fastrentelån de siste 15 månedene. I Fiannsnæringens Fellesorganisasjpon (FNO) er det opplyst at 10 % av lånene til husholdningene ble gitt som fastrentelån ved utgangen av tredje kvartal i fjor, som gjaldt alle lån til husholdningene. I følge artikkelen har andelen av fastrentelån økt med 3 % sammenlignet med fastrenteandelen for fem kvartaler siden. De fleste som tar fastrentelån i Norge velger å binde renta i tre til fem år. I Norges Banks utlånsrapport viser videre at bankene lettet ytterligere på lånepraksisen overfor bedrifter i siste kvartal i fjor. I følge artikkelen rapporterte bankene om økt etterspørsel etter lån fra både husholdninger og bedrifter i siste kvartal i fjor, samt at de venter en økningen i etterspørselen etter lån frem over. 7

10 Publisering 3: Ta utgangspunkt i temaene gjennomgått til nå i kurset. Velg deg ett tema. Formuler en problemstilling og drøft denne. Husk dybde fremfor bredde og struktur det vil si problemstilling, avgrensning, selve analysen, konklusjoner og andre moment. Et typisk eksempel på dybde vil være et tall eksempel. En god besvarelse inneholder også tydelig kildehenvisning til pensum og elektroniske lenker (Internett adresser). Likviditetspreferanseteorien tilbud og etterspørsel i pengemarkedet. I denne publiseringen har jeg tenkt å se på endringer ved tilbudssiden i henhold til likviditetspreferanseteorien. Jeg tar for meg problemstillingen: Hvordan kan renten påvirkes ved en økning i pengetilbudet? Likviditetspreferanseteorien som er utviklet av John Maynard Keynes 1 går ut på at likevektsrenten kan finnes med utgangspunkt i tilbud og etterspørsel etter penger i samfunnet. Forutsetning for teorien er at folk kun kan oppbevare formuen sin på to måter. 1) I form av penger/kontanter. Penger betaler ikke rente og har derfor en alternativkostnad. 2) I form av obligasjoner som gir rente. Hvis vi sammenligner penger/kontanter med obligasjoner så er penger/kontanter mer likvide og mer praktiske til bruk i hverdagen. Det er renten som avgjør hvor stor alternativkostnaden for å ha/beholde penger/kontanter i stedet for å kjøpe obligasjoner. Likviditetspreferanseteorien sier at den totale verdien i økonomien består av summen av obligasjoner og pengemengden totalt sett i økonomien. Dette kan utrykkes ved denne ligningen: Bs + Ms = Bd + Md (ligning1) Bs Bd = Ms Md (ligning2) (Hvor: Ms = tilbud etter penger; Md = etterspørsel etter penger; Bs = tilbud etter obligasjoner og Bd = etterspørsel etter obligasjoner) 1 The General Theory of Employment, interest and Money

11 Ligning 2 forteller oss at pengemarkedet er i likevekt når venstresiden er lik 0 (Ms Md = 0) når Ms og Md etter penger er lik. Dette betyr at også høyresiden må være i likevekt (Bs Bd = 0 Bs = Bd). Noe som leder til at likviditetspreferanseteorien er ekvivalent med teorien om tilbud og etterspørsel i obligasjonsmarkedet. På figuren nedenfor, ser vi at det er lite etterspørsel etter penger/kontanter når renten er høy. Fordelen med penger/kontanter er at de er mer likvide. Etterspørselen etter penger/kontanter vil øke med fallende rentenivå. Tilbudet av penger i Norge er styrt av sentralbanken. Når renten blir tilstrekkelig lav, vil mange foretrekke å ha likvide midler i stedet for å kjøpe rentebærende verdipapirer. Mens når renten er høy vil spekulanter kjøpe rentebærende verdipapirer. Ved å øke pengetilbudet, vil aktiviteter øke på lang sikt i form av større utlån og mindre sparing, renten vil synke, noe som vil føre til at verdien på landets valuta synker og dermed øker eksporten. Rente Pengemengde 9

12 Publisering 4: Bruk rentekorridor systemet i Mishkin kap 15 (Tools og Monetary Policy) med tanke på Norge høsten Drøft årsaker til at interbankrenten var betydelig over signalrenten. Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten Styringsrenten, også kaldt for bankenes innskuddsrente, kan sees som bunnpunktet (i er )og døgnlånsrenten, som er 1 % mer enn styringsrenten, kan sees som toppunktet (i d ), mens interbankrenten (i ff ) forventes å ligge mellom disse punktene. Fastsettelsen av interbankrenten beskrives via likevekt i markedet for bankenes reserveetterspørsel og reservetilbudet fra sentralbanken. (se figur 1) Interbankrenten skal i en frisk økonomi ligge på et slikt nivå at bankene kan låne ut til høyere rente enn sentralbankens innskuddsrente slik at denne er et incentiv for utlån, og at de låner billigere av hverandre enn ved å låne til døgnlånsrente toppunktet. I grafen nedenfor (figur 1) beskriver den fallende etterspørselskurven at jo lavere rente det er jo høyere er etterspørselen etter reserver, men den horisontale delen av etterspørselskurven beskriver at bankene vil da tjene på å låne i interbankmarkedet og plassere til en høyere rente. Tiltak som sentralbanken kan bruke i styringen av internbankrenten er: 1. Markedsoperasjoner som sentralbanken kan sette i verk for å stimulere økonomien (også tilbyr resurser ved hjelp av markedsoperasjoner uavhengig av renten), ved kjøp og salg av obligasjoner. 2. Sentralbanken setter tak på tilbudet av resurser ved hjelp av utlånsrenten. (Forelesning Blatner, E og Tveit, A.) 10

13 Rentekorridoren skal fungere som sikkerhet mot store endringer, da renteendringer vil ha store påvirkninger på økonomien. (alt fra generell økonomisk vekst, til privat husholdning) For bankene er en alternativ kostnad ved å holde reserver, det vil si at jo høyere renten er, jo dyrere er å sitte med reserver. Alternativkostnaden for å holde reserver er differansen mellom det bankene kunne ha fått hvis de lånte ut reservene og det de får hvis de setter reservene inn i sentralbanken. Interbankrenten høst 2008 Interbankrenten er renten banker krever for å låne ut til andre banker. D-lånsrenten er renten på overnattenlån i Norges Bank. 2 Signalrenten/Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. 3 Den er et også et av de viktigste virkemidlene og omfatter både døgnlånsrenten og styringsrenten. (Forelesning Blatner, E og Tveit, A.) I løpet av 2008 har pengemarkedet i Norge vært preget av stor usikkerhet og liten tillit. Det har vært vanskelig å få lånt penger, grunnet lav tillitt bankene mellom, samt at finanskrisen førte til usikkerhet og knapphet på likvider. Dette førte til at interbankrenten i Norge (NIBOR) økte betraktelig. Høsten 2008 var interbankrenten betydelig over signalrenten. Tall fra Norges Bank, for september 2008, viser at NIBOR var oppe i 7 %, mens døgn og styringsrentene hadde henholdsvis 6,75 % og 5,75 %. Det var frykt for store tap og konkurser i banknæringen, og det var stor usikkerhet rundt hvilke banker som drev godt og hvilke som ville kunne oppleve tap og problemer. Alle disse usikkerhetene førte til en stor misstillit til interbankmarkedet og man ønsket ikke å låne ut penger til andre banker. Vi kan derfor konkludere med at en reduksjon i penge tilbudet førte aspx#D aspx 11

14 til en større økning i etterspørselen etter penger, dette førte til en kraftig økning i interbankrenten. Mye av usikkerhet kan skyldes at Lehman går konkurs. Den kan vi lese på at: USA fjerde største investeringsbank går over ende. Samtidig går det mot at Bank of America rykker inn og overtar det som mange har spådd som finanskrisens neste offer, investeringsbanken Merrill Lynch. Mandag morgen er det også klart at verdens største forsikringsselskap AIG søker amerikanske myndigheter om krisehjelp. Resultatet av Lehmans konkurs vil bli et realt sjokk for verdens finanssystem. Banker verden over kan tape store summer på komplekse transaksjoner de har hatt med storbanken. i (rente) i d R S i ff i er R D R (bankenes reserver) Figur 1 Forklaring på forkortelser: R S R D = Tilbud av reserver = Etterspørsel etter reserver i d = Utlånsrente (I Norge er dette nå 2,75 %) i ff = Interbankrenten i er = Innskuddsrente (I Norge er dette nå 1,75 %)Publisering 5: 12

15 Publisering 5: Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset Fast/flytende valutakurs Definisjon: Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. 4 Fastvalutakurs: Sentralbanken garanterer et fast vekslingsforhold. Sentralbanken intervenerer i valuta markedet, handler/selger valuta slik at valutakursen holder seg stabil. Innebærer at et lands kjøpsvaluta er bunnet/låst med en fast verdi opp mot et annet lands valuta, ankervaluta. Landet styrer da ikke pengepolitikken selv, og myndighetene kan ikke trykke egne penger (eksempel EU-sonen i dag). Myndighetene vil bygge opp valutareserver som brukes for å justere verdien på hjemmevaluta dersom den utsettes for press. Eksempler på fastkurssamarbeid: Gullstandard Bretton Woods avtalen som gikk på at andrelands valuta var knyttet mot dollaren mens dollaren var knyttet mot gull Slangesamarbeid og fast kurs mot ECU Flytende valutakurs: Valutaen flyter opp og ned i det internasjonale markedet hvor den gjenspeiler tilbud, ved eksport av varer og tjenester samt kapitalinngang, dvs. utenlandske investorer plasserer midler i Norge, og etterspørsel, ved import av varer og tjenester samt kapitalflukt dvs. investorer plasserer midlene i utlandet eller ved at de utenlandske investorene forlater Norge, etter den enkelte valutaen. Flytende kurser er normalt i den vestlige delen av verden. I Norge har vi hatt flytende valutakurs lenge, men fra 1994 til 2001 hadde Norge et stabilitetsprogram knyttet opp mot Europeiske valuta aspx#V 13

16 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd. Underskudd på statsbudsjettet betyr at landet fører en ekspansiv finanspolitikk. Når handelsbalansen viser store underskudd så betyr det at vi importerer mer enn vi eksporterer. BNP = C + G + I + (X-Q) Hvor: C = privat konsum; G = offentlig konsum; I = investeringer; X = eksport og Q = import. Hvis: BNP < C I - G så har vi negativ BNP og dermed også handelsunderskudd. Dette vil være positiv hvis det meste går til investeringer og negativt hvis det meste går til forbruk. I et land med fast valutakurs så vil myndighetene inndra penger for å kompensere for handelsunderskuddet. Dette fører til at verdiene av pengene øker mens prisnivået synker, deflasjon. Ref. kvantitetsligningen M*v = P*T som kan skrives som P = v* (M/T). Hvor: M = Pengemengde, v = pengenes omløpshastighet, P = prisnivå, T = menge varer og tjenester i økonomien. Deflasjonen vil føre til at det blir billigere for landet å produsere og dermed vil eksporten øke. Landet har også opplevd tilløp til kapitalflukt til tross for fallende renter ute. Da det er stor usikkerhet angående bankene i landet, info som kommer frem i caset, så er det forståelig at kapitalflukten øker, selv om rentene i andre land er lavere. I tillegg frykter investorer devaluering av den hjemlige valutaen, for å unngå dette så velger de å flytte pengene til andre land selv om renten der er lavere. Tilløp til kapitalflukt kan også skyldes at det kan være bedre investeringsmuligheter i andre land, frykt for deflasjon eller økte skatter. Økt kapitalflukt kan dempes ved: depresering av valuta eller ved å devaluere valutaen. Nå må skattebetalerne bære hele risikoen på lån på 100 milliarder i et usikkert boligmarked. Skattebetalerne sitter med boliglånene, og det er de som i utgangspunktet sitter med hele kredittrisikoen, mens aksjeeiere vil trolig få redusert avkastningen. En 14

17 mulig kollaps kan ha store ringvirkninger, multiplikator effekter og signaleffekter, både intern og eksternt i landet. Ved at staten tar over banken betyr det at også skattebetalerne tar over banken, dette fordi staten i høy grad er finansiert av penger fra skattebetalerne. I caset får vi vite at boligmarkedet er preget av stor usikkerhet, ved en renteoppgang kan lån bli misligholdt. Dette vil slå kraftig utover banken som er eid av staten, men er finansier av skattebetalerne. Dersom banken viser lønnsomhet på lang sikt kan staten selge seg ned og tilføre midlene tilbakke. Nasjonalisering av banken er for å bedre/øke tilliten i markedet. Noe som er positivt i for å hjelpe økonomien i landet, men negativt hvis dette går på bekostning av andre tiltak. Jeg kan faktisk ikke huske en tilsvarende reprising av kredittpapirer. På grunn av den usikre utviklingen i kredittmarkedet, vil det skje en oppfatnings endring rundt risiko ved lån. I caset kommer det frem at samtlige renter øker i forhold til styringsrenten i Central Banken. Usikkerheten av utviklingen i kredittmarkedet vil gi høyere risiko og dermed vil neddiskonteringsrenten være høyere. Det er vanlig at boliglån blir finansiert via obligasjoner. Da obligasjonene er veldig sensitive til rentenivået vil risikoen bli enda større. Dette fører til at kortrenten øker noe som leder til smitteeffekt på de lange rentene. Regjeringen bør ta kontakt med partene i arbeidslivet og tilby en pakke med skattelette som et bidrag i lønnsoppgjøret, sier Husbær. Ettersom landet går inn i en periode med mindre aktivitet i økonomien, siden skattebetalerens penger skal brukes til banknæringen, vil et dyrt lønnsoppgjør gi høyere rente som igjen kan føre til at eksportbedrifter vil få problemer, i form av høyere utgifter, høyere inflasjon osv. En skattelette rettet mot bedriftene kan lette disse forholdene. Skatteletten vil også redusere statens inntekter i stor grad, samt at skattelette er ingen garanti mot lønnsveksten. På 70 tallet under finansminister Kleppe ble brukt såkalte skattepakker. Da denne pakken ikke førte til et moderat lønnsoppgjør som tiltenkt så økte inflasjonen på opptil %. 5 5 Forelesnings notater av Blatner E og Tveit A 15

18 For ekspansiv finanspolitikk og pengepolitikk kan gjøre videre fastkurspolitikk umulig, og dermed ødelegge konkurransevilkårene for landets bedrifter. En ekspansiv finanspolitikk dvs. lav rente, lave skatter osv vil kunne føre til depressiering av landets valuta, økt inflasjon. På kort sikt vil ekspansiv finanspolitikk redusere arbeidsledighet ved at samlet etterspørsel av varer og tjenester øker, grunnet lave skatter og lav rente. Dette vil også føre at samlet eksport overstiger import og landet får en handelsoverskudd. Hvis arbeidsledigheten går mot null vil lønn og prisvekst øke og vi får økt inflasjon. For å motvirke den økende inflasjonen vil Central Banken øke renten, dette vil føre til at landets valuta styrkes. På kort sikt vil økte innenlandske priser føre til svekket konkurranseevne både ved fast og flytende valutakurser. Eksempel: Hvis en vare koster 100 NOK før prisstigning. Hvor valuta kurs er: NOK 5/$ dvs. denne varen vil koste 20 dollar. Hvis denne varen vil koste 130 NOK på grunn av økt inflasjon, så vil dette tilsvare en kostnad på 26 = (130 /5) dollar ved fast valutakurs Forbered et innlegg på 5 minutter hvor du tar stilling til følgende punkter: Hvilke problemer oppstår på grunn av fast valutakurs? Man mister kontroll over egen pengepolitikk ved fast valutakurs. Landet vil over tid tømme valutaresursene ved å kjøpe egen valuta i forsøk for å holde valutaen stabil. Renteendring i andre land vil også legge press på fastvalutakursen og eventuelt kapitalflukt. Det at landet må kjøpe egen valuta fører til at det er mindre penger i omløp siden publikum veksler fra landets penger til annet valuta. I gullstandard var det ikke lov å devaluere ved å øke pengemengden. Eneste midlet et land kunne bruke var å endre styringsrenten. Landet fører en ekspansiv finanspolitikk som gjør at innenlandsk etterspørsel øker og gir dermed underskudd i utenriksøkonomien. 16

19 Hvilke utfordringer står finansiell sektor overfor? Det er stor usikkerhet innen finansiell sektor som er tilknyttet utviklingen innenlandsk og utenlandsk. Et usikkert i boligmarked vil utgjøre risiko knyttet opp mot boligprisene, og vil sannsynligvis påvirke utlånsvirksomheten i betydelig grad. I tilegg kommer det frem i caset at rentene øker i forhold til styringsrenten og på toppen øker marginspåslaget, noe som vil gi enda større risiko og dyrere finansieringskostnader for banker. Da landet også står over en periode med mindre aktivitet, er det viktig å tenke hvordan lønnsoppgjøret skal tilrettelegges for alle partene som er involvert. Det eksisterer Asymmetrisk informasjon for publikum, de kan ikke skille mellom bankene og betrakter bankenes soliditet under ett. Dette vil føre til at publikum ikke stoler på bankene og vil derfor ta ut midler. I en slik situasjon vil det oppstå likviditetsproblemer i bankene, samt at bankene får problemer med å tilfredsstille eventuelle pålagte reserve krav. Hvilke virkemidler bør sentralbanken og regjeringen sette i verk for å unngå en finansiell krise og realøkonomisk negativ vekst? Siden landet opplever en økonomisk konjunktur som er forskjellig fra andre land så vil en endring fra fast valutakurs til flytende valutakurs vil være en god løsning, men i en overgangs periode er vil det være lurt å ha Dirty Float valutakurs. Dirty Float betyr et sted mellom flytende og fast valutakurs i en overgangsperiode. Dette vil gjøre at både bedriftene og bankene vil få en lettere overgang fra fast til flytende valuta kurs. En ekspansiv finanspolitikk vil være positivt for bedrifter, men det kan også føre til økt inflasjon. Sentralbanken bør gå ut med en pressemelding og garantere for folks innskudd. I Norge garanteres innskuddene gjennom bankenes sikringsfond. Banker med likviditetsproblemer må tilføres likviditet fra Central Banken under spesielle vilkår. Sterilisering: kan gjennomføres ved både fast og flytende valutakurs. Når investorer flytter penger ut av landet, etterspør annet valuta og tilbur NOK, så blir det mindre penger i omløp, noe som fører til at eks NOK svekkes. Central Banken intervenerer i valutamarkedet, kjøpe NOK og selge annet valuta eksempelvis $. Noe som fører til at det blir redusert i valuta reservene og det blir mindre penger i omløp. For å motvirke sterilisering kan Norges Bank kjøpe verdipapirer i obligasjonsmarkedet i fra bankene. 17

20 Publisering 6: Forklar situasjonen landet har kommet opp i. Foreslå finans og pengepolitiske tiltak. Presiser mål! Dagens situasjon: I caset kan vi lese at landets økonomi er i en høykonjunktur der både sysselsetting og lønnsvekst øker. Det er høy usikkerhet og uro i boligmarkedet, fallende børskurser, i tillegg brukes mye av midlene for å redde bank South Park. Landet befinner seg i en realøkonomisk ubalanse, hvor statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd, noe som skyldes at landet fører en ekspansiv finanspolitikk. Da landet har fast valuta kurs og underskudd i handelsbalansen så brukes mye ressurser for å kjøpe egen valuta for å holde den stabil, noe som myndigheten blitt kritisert for. Tiltak: Det er flere virkemidler myndighetene kan ta i bruk for å stoppe utviklingen. En innstramming i privat og offentlig forbruk kan bidra til å dempe den uheldige utviklingen. Dette vil styrke budsjettet og minke underskuddet. Et underskudd i handelsbalansen er ikke nødvendigviss bare negativt forutsatt at underskuddet relaterer seg til investeringer i blant annet teknologi. Det at landet tar over South Park Bank vil i første omgang svekke tillitten til banksektoren, men hvis myndighetene stiller som garantist for innskudd vil tilliten til banknæringen komme tilbake. Dette vil føre til at publikum fortsetter med innskudd, og bankene vil dermed øke/forbedre likviditeten. Central Banken kan også gå inn i sin rolle som Lender of last resort og føre likviditet til banker som har likviditetsproblemer, samt at Central Banken reduserer styrings og døgnlånsrenten. Noe som vil føre til at presset mot landets valutakurs reduseres. Ved at landet går over til flytende valutakurs, vil de få muligheten til å føre egen penge/rente politikk og dermed vil landet ved Central Banken kunne devaluere sin valuta, samt øke skatter og avgifter. En devaluering av valutaen vil virke positivt for eksportnæring, samt dempe forbruket. Det 18

21 vil være fordelaktig å ha en Dirty float løsning, som vil fungere som en slags buffer mot eksterne sjokk i en overgangsperiode. Som konklusjon kan man si at fokus på pengepolitiske tiltak er viktig. Da innenlandske forhold som sysselsetting, lønnsvekst osv. er i en kritisk fase så burde landet konvertere til flyttende valuta kurs med en Dirty float i en overgangsperiode. 19

22 Publisering 7: Legg ut henvisninger til 3 aktuelle Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler. Artikkel 1: I en artikkel skrevet av Johann D. Sundberg kan vi lese at den greske regjeringen har blitt enige om krisekutt. Tiltak som gir en innstramning på 4,8 milliarder euro har blitt besluttet. Hvor halvparten skal komme fra kutt i utgifter og andre halvparten skal komme fra skatteøkninger. Blant tiltakken for å få økonomien på rett kjøl igjen er: De offentlige pensjonene vil bli frosset En økning i merverdiavgiften med 2 % poeng til 21 % En reduksjon i offentlige ansattes høytids- og feriebonuser med 30 %. Greske myndigheter har som mål å redusere fjorårets budsjettunderskudd på 12,7 % til EUs maks grense på 3 % innen Artikkel 2: I en artikkel på skrevet på kan vi lese at Europas sentralbank ESB holder styringsrenten uendret på 1 % for tiende måned på rad. Også innskuddsrenten, som fungerer som et gulv i pengemarkedet, ble holdt uendret på 0,25 %. Utlånsrenten ble også holdt fast på 1,75 %. I en pressemelding uttalte sentralbanksjef Jean-Claude Trichet at økonomien i landene som fører euro fortsatt er så svak at det ikke skapes høyere prispress enn det banken er komfortabel med, derfor er det nåværende rentenivået passende. 20

23 Artikkel 3: I en artikkel skrevet av Anders Nordstoga kan vi lese at Kinas sentralbanksjef ønsker å etablere en ny global valuta. De kinesiske myndigheter, ved sentralbanksjef Zhou Ziochuan, foreslår å etablere en ny global valuta for å erstatte den amerikanske dollaren som den dominerende internasjonale valutaen. Han mener at en overnasjonal valuta vil bidra til å gjøre den globale økonomien mer stabil. Zhou foreslår at den nye valutaen skal kontrolleres av Det internasjonale pengefondet (IMF). «[En global reservevaluta] vil redusere risikoen for fremtidige kriser betydelig og øke mulighetene for å håndtere kriser» skriver den kinesiske sentralbanksjefen. Økonomer som nyhetsbyrået Associated Press har snakket med, er usikre på om det kinesiske forslaget vil la seg gjennomføre. Det vil kreve at land som har store reserver i amerikanske dollar, går med på det. 21

24 Publisering 8: Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer aktuelle makroøkonomiske problemstillinger på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler. Artikkel 1: Den kunne en lese på DN at verdien på britiske pund falt til rekordlavt nivå. Britiske pund er onsdag ettermiddag verdt 8,789 kroner, det er den laveste kursen siden 1. november Da var kursen nede i 8,3861. Dette skyldes dårlige signaler fra den britiske industrien. Ferske tall for industriproduksjonen i Storbritannia viste markert fall i januar. Industriproduksjonen falt 0,4 prosent i januar sammenlignet med måneden før. På årsbasis falt produksjonen med 1,5 %. I artikkelen kommer det frem at Storbritannias problemstilling er annerledes enn eurosonen. Hvis Storbritannia ikke klarer å kutte nok og statsgjelden stadig stiger og virker ukontrollerbar høy, så vil det spekuleres i om man er villig til å trykke mer penger. Hvis Bank of England trykker pengene for å finansiere underskuddene, vil det bli flere pund selv om BNP er like stort og da blir pundet mindre verdt. Man frykter at man vil monetarisere gjelden i stedet for å begrense den. Valutaeksperter er ikke enige om hvordan pundet vil oppføre seg fremover, noen tror pundet vil styrke seg litt igjen, mens andre tror at pundet vil holde seg svakt de neste 12 månedene. Artikkel 2: Det er igjen tid for debatt om lønnsoppgjør i Norge. NHOs forhandlingsdirektør sier det blir bare snakk om småpenger i årets lønnsoppgjør. Han understreker samtidig at småpenger må sees i sammenheng med forventet lav prisvekst i år. NHO ønsker ikke å gå ut med noe eksakt tall på hvor mye de mener det er rom for 22

25 å gi i årets oppgjør. Det fokuseres særlig på behovet for å ikke svekke konkurranseevnen til norsk eksportindustri. NHO mener det ikke bare er viktig å holde lønnen i konkurranseutsatt sektor nede, men i hele Norge, også i staten. Artikkel 3: I en internettartikkel på aftenposten kan vi lese at underskuddet på USAs handelsbalanse med utlandet krymper. Dette skyldes blant annet at amerikanerne kjøper færre varer fra utlandet, samtidig viser statiske tall at arbeidsmarkedet bedrer seg langsommere enn ventet. Tall fra USA handelsdepartement torsdag 11. mars 2010 viste at underskuddet ble på 37,7 milliarder dollar eller rundt 222 milliarder kroner. De fleste analytikere hadde på forhånd spådd en stigning i handelsunderskuddet til rundt 41 milliarder dollar. Styrkingen av USAs økonomi kan ikke bygges på «flyktige bobler og ukontrollert spekulasjon», sa Obama i en tale. 23

26 Publisering 9: Hver student skal gi den neste på listen (se adresseoversikt på fagansvarlig sin hjemmeside) medstudentrespons. (Hvis den neste på listen ikke har et operativt internett adresse med innhold går du videre på listen.) Petter Corneliussen Har medstudent strukturert hjemmesiden/bloggen sin på en god måte? Medstudenten har en greit strukturert hjemmeside. Det jeg mangler er inndeling i mapper (for del 1 og del 2 av kurset) hvor de respektive innleveringene publiseres. Et par av oppgavene er lagt ut direkte på nettsiden, samt at i de oppgavene som er lagt som vedlegg har medstudenten ikke fulgt BI mal. Dette gjør at siden blir lite oversiktig. Jeg velger å se på og kommentere oppgave som hadde publiserings frist uke 8. (dvs. publisering/innlevering 6) Oppgaven for publisering er følgene: Forklar situasjonen landet har kommet opp i. Foreslå finans og pengepolitiske tiltak. Presiser mål! Her er linken til publisering jeg har valgt å kommentere: 24

27 Er besvarelsen strukturert? (innledning, problemstilling, problemavgrensning, begrepsdefinisjoner, modell/teori anvendelse, konklusjon, avslutning/andre moment) Besvarelsen har god struktur, og er lett forståelig samt at det er lett å følge med i argumentasjonen. Innledningsvis presenteres situasjonen landet er kommet opp i på en grei måte. Det jeg derimot savner er en nærmere forklaring på en del ting som er selvmotsigende. Bla. annet: Medstudenten skriver: Underskuddene på både statsbudsjett og handelsbalansen kan sees i sammenheng med hverandre. Disse to underskuddene kan ha en sammenheng, men det er ikke absolutte sammenhenger mellom disse. Underskuddet på statsbudsjettet relaterer seg til aktiviteter som ikke berører handelen med utlandet, så som økte lønnskostnader økte omkostninger i helsevesenet, undervisning osv. Så er det ikke noe sammenheng mellom underskudd på handelsbalansen og underskudd på statsbudsjett. Videre skriver medstudenten: Dersom myndighetene reduserer offentlig konsum kan landes underskudd på handelsbalansen reduseres. Av de samme grunnene som gitt ovenfor så er dette nødvendigvis ikke en direkte sammenheng. Medstudenten skriver: For å forhindre kapitalflukt kan sentralbanken garantere for folks innskudd; indirekte vil det si at ingen banker kan gå konkurs I dette tilfelle garanterer sentralbanken ved staten kun for innskytterens midler og dette forhinder ikke at banken ellers kan drives så dårlig at den går konkurs. Skiller medstudent tydelig mellom det som er egen refleksjon og det som er hentet fra andre? Det er lett å skille hva som er egen refleksjon og hva som er hentet fra andre da medstudenten henviser til kilder der eksempelvis teori er brukt. Teorien som blir brukt er med på å forklare problemstillingen, noe jeg synes gjør oppgaven lett forståelig. I tillegg forklares et par av modellene som er brukt i oppgaven i eget vedlegg noe som jeg syntes er meget bra. Er det lett å finne frem til kilder og referanser? 25

28 Medstudenten har brukt riktig referanse kilde, og det er lett å finne frem til de oppgitte referansene 26

29 Publisering 10: Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land med lavt prisnivå utvikle seg i følge kjøpekraftsparitetsteorien? Presiser teoriens forutsetninger og forklar grunner til at dette ikke gjelder i praksis. En kjent teori for dannelsen av valutakurser i det lange løp er kjøpekraftsparitetsteorien (PPP 6 ), og bygger på loven om enhetlig pris low of one price. Når to land produserer et identisk gode, hvor transport kostnadene og handelshindringene er veldig små, vil prisen på godet være den samme i hele verden. PPP sier at vekslingsforholdet mellom to valutaer vil justere seg i henhold til prisnivået i de respektive landene. Identiske varer skal være likt priset mellom land når de blir målt i samme valuta. Formelt kan dette vises ved: P* (1 + I*) (1 + e*) = P (1 + I) Hvor: P* = pris i utlandet, I* =inflasjon i utlandet, e*= prosentvis endring i verdien av utenlandsk valuta, P = pris hjemme og I =inflasjon hjemme. Siden P*=P, får vi: e* = [(1 + I )/(1 + I*)] -1 Ut fra ligningen kan vi se at når inflasjonen i hjemlandet er mindre enn i utlandet, vil den innenlandske valutaen appresiere (styrke seg) (se eksempel 1). Forutsetningene for at internasjonale paritetsbetingelser skal holde er: 1) Finansielle markeder er perfekte, 2) Vare markedene er perfekte, 3) Homogene preferanser, 4) Homogene forventninger og 5) Rikdoms effekter, det vil si at rikdom ikke influerer på konsumentpreferansene. Det er for mange faktorer (endring i renteforskjeller, statlige intervensjoner, inntektsnivå osv) som spiller inn ved vekslingskurser mellom valutaer til at denne teorien blir noen god indikator til praktisk anvendelse. (Se eksempel 2)

30 Ved sammenlikninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til felles valuta (typisk USD). Da benyttes gjerne valutakurser justert for prisforskjeller (kjøpekraftspariteter). Forklar ved et eksempel hvilken forskjell vi får om dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter kontra ved hjelp av faktiske valutakurser. Presiser tydelig hvorfor det gjøres slik. Ved sammenligninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til felles valuta (eks $). Da benyttes valutakurser justert for prisforskjeller for å sammenligne landene. Dette gjøres for å lette sammenligningsgrunnlaget. Hvis vi hadde sett på de reelle verdiene ville få store forskjeller da i disse tallene er ikke korrigert for inflasjon. (Se eksempel 3) I mange sammenhenger er det relevant å se på nasjonalinntekt, i stedet for nasjonalprodukt, som mål for inntekt mottatt istedenfor inntekt skapt i landet. Men hvis en vil inkludere en vid krets av land i sammenligningen, også slike som ikke tilhører de rikeste landene, har en ofte ikke noe annet valg enn å basere seg på BNP. BNP er et mål som finnes for praktisk talt alle selvstendige stater

31 Del 2: Finansiell Endring Publisering 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde (M0): Summen av bankenes og pengeholdendes sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank. 8 M1: Består av sedler og mynt + sjekker, bankkort og innskudd (transaksjonskonti) + ubenyttet kassekreditt. M1 betegnes som det smale pengemengdebegrepet. 9 M2: Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitusjoner) beholdning av norske sedler og mynter, ubundne bankinnskudd og banksertifikater. M2 betegnes som det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet. 10 Se også: Gå til Norges Banks Hjemmeside og finn frem til Historical Monetary statistics, Kapitlet Monetary aggregates: aspx. Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til å sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? aspx#B 9 Mishkin 2009: aspx#B 29

32 Utvikling i pengemengden Pengemenge (LOG) it År M0 monetary base M2 broad money Logaritmisk fremstilling av utviklingen i pengemengden i Norge ( ) Figur 1 Figuren ovenfor viser utviklingen i M0 og M2 fra 1819 til M0 er basispengemengden som er beholdningen av bankenes og pengeholdendes sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd. M2 betegnes som det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet (se oppgave 1). Av figur 1 ser vi at M0 og M2 har økt i takt med den økonomiske utviklingen i Norge. Fra og med midten av 1800-tallet ser man en tydelig vekst i pengemengdene. Dette skyldes etablering av nye banker for å holde takt med industrialiseringen i Norge. Pengemengden øker rundt 1915, dette skyldes at Gullstandarden ble suspendert og Norges Bank kunne trykke penger uten å måtte ha dekning i gull. 30

33 Utviklingen av Currency som andel av M2: Currency som andel av M2 120,00 % 100,00 % 80,00 % 60,00 % 40,00 % 20,00 % 0,00 % Prosent ) % År Currency som andel av M2 Figur 2 I figur 2 kan vi se at currency (som andel av M2) har hatt en betydelig nedgang siden begynnelsen av 1800 tallet. I 1819 besto currency kun av seddel og mynt, mens på begynnelsen av det 21 århundret utgjør currency kun en liten del av pengebeholdningen. Denne utviklingen kan skyldes at man i dag ikke lenger bruker penger på samme måte som tidligere på grunn av teknologiske utviklinger som internett, minibank osv. I motsetning til begynnelsen av 1800-tallet foregår mye av handelen over nett og ved hjelp av nettbaserte betalings løsninger dette er med på å redusere den fysiske bruken av penger. Oppgangen av currency mellom , kan skyldes annen verdenskrig. Skriv et sammendrag av Mishkin, kapitel 12 Banking Industry: Structure and Competition Historisk utvikling av banksystemet i USA: Kapitelet starter med en introduksjon av den historiske utviklingen av banksystemet i USA. Den moderne bank industrien vokste frem i USA på slutten av 1700-tallet. Bank of North America var den første autoriserte banken til å se dagens lys i 1782 med base i Philadelphia. Den Amerikanske sentralbanken (FED) ble etablert først i Hovedoppgave til FED var å få et sikrere banksystem hvor alle nasjonale banker var pålagt å være delaktig gjennom innskudd. 31

34 Tidsperioden , kjent som The Great Depression kan sies å være den mest dramatiske tiden i amerikansk bankhistorie. I denne tidsperioden gikk nærmere 9000 banker konkurs. The Glass-Steagall Act kom som en direkte konsekvens av denne perioden. Finansiell nyskapning og veksten i Skygge siden i Banksystem : Selv om banksystemet er fortsatt det viktigste apparatet i USA`s finansiell institusjon, har det i de siste årene vært en synkende tendens til at forretningsbankene gir ut lån. Mange av disse bankene har blitt erstattet av Skyggesiden i Banksystem, hvor lånene blir tatt direkte i verdipapirmarkedet i stede for de tradisjonelle banklånene. Som i alle industrier er markedsdeltagerne ute etter å maksimere profitt. For å kunne opprettholde eller forbedre avkastningen har deltagerne måttet tilpasse seg den enorme utviklingen som har skjedd. Internett har gjort transaksjoner billigere og markedsområdet globalt, samtidig som etterspørselen etter stadig nye finansielle produkter har økt som en konsekvens av mer volatile markeder. En endring i de finansielle omgivelsene vil stimulere til en innovasjon hos de finansielle aktørene som sannsynligvis vil vise seg å være profitabel Mishkin argumenterer at det er tre grunner som forklarer hvorfor det oppstår finansiell innovasjon: 1. Respons til endringer i etterspørsel 2. Respons til endringer i tilbud 3. Unnvike reguleringer Det er ca kommersielle banker i USA noe som er mye høyere enn i noe annet land. De fleste industriene i USA har mindre firmaer enn den kommersielle banknæringen. Grunnen for at det er så mange kommersielle banker i USA er fordi tidligere reguleringer hadde begrensninger på hvor mange filialer en finansinstitusjon kunne åpne, samt at hver stat hadde egne regler. 32

35 Bank konsolidering og landsdekkende banker: Bankindustrien hadde harde perioder mellom 1980 og I perioden ble det en reduksjon i antall banker med Noe av dette skyldes at flere av bankene gikk konkurs, men hovedgrunnen var at bankene slo seg sammen. The Riegle Neal Act of 1994 gjorde det mulig å åpne filialer i andre stater. Dette førte til mange konsolideringer og bank institusjonene ble større. Konsolideringer gjorde det nå mulig å økte produkter og tjenester som nå kunne tilbys, noe som førte til to konsekvenser: 1. Forskjellige typer finansinstitusjoner spiser opp hverandres områder, og de blir mer like. 2. Konsolidering fører til utvikling av det som Føderal Reserve kaller for large, complex banking organizations (LCBOs) Bnakkonsolidering i USA fikk mer stimuleringer ved at i 1994 ble vedtatt Riegle-Neal Interstate Banking og Branching Efficiency Act. Separasjon av bank- og andre finansielle tjenesteytende næringer: En annen viktig kjennetegn i strukturen til bankindustrien i USA var delingen av bankinstitusjoner og andre finansielle tjenester. Dette gjorde at bankindustrien hadde ikke lov til å drive med verdipapirhandel, men når Glass- Steagall ble opphevet og The Gramm-Leach-Bliley act of 1999 tredde i kraft, slo flere banker seg sammen med finansinstitusjoner og forsikringsselskap. I jakten på profitt og økonomisk innovasjon stimuleres både banker og andre finansinstitusjoner til å omgå loven. Glass-Stegall Act i 1987 gir bankene lov og mulighet til å drive med andre aktiviteter. Separasjon av bank- og andre finansielle tjenesteytende næringer på verdensbasis: Det var ikke mange stater, i lys av Den store depresjonen, som fulgte USA`s måte å separere bank og andre finansielle institusjoner. Rundt om i verden er det tre grunnlegende rammer for bank og verdipapirforetak: 33

36 1. Universal banking, som eksisterer i Tyskland, Nederland og Sveits. 2. The British-style universal banking system som finnes I England og land som har tette bånd til England, som Canada, Australia og USA 3. Inkluderer lovlige funksjoner om deling av bank og andre finansielle nærings tjenester, som i Japan. Sparebankbransjen: Reguleringer og struktur Reguleringer og struktur i sparebankbransjen har tette paralleller med reguleringer og strukturen i forretningsbankene. USA erfarte alvorlige vansker i 1980, fordi de nå engasjerte seg i mange av de samme aktivitetene som forretningsbankene. Gjensidige Sparebanker: Regleverket for utvidelsen av gjensidige sparebanker bestemmes av staten de operer i. Kredittforeninger: Kredittforeninger er små samarbeidsvillige låneinstitusjoner som er organisert rundt en bestemt gruppe personer med en felles obligasjon. Internasjonal banking: I 1960 var det kun 8 (med totale eiendeler på $ 4 billioner) amerikanske banker som hadde filialer i andre land, mens nå er det rundt 100 (med totale eiendeler på $ 2,1 trillioner) amerikanske banker som har filialer i utlandet. Dette utvidelsen kan forklares av tre faktorer: 1. Rask vekst i internasjonal handel og økning av multinasjonale selskaper som har skjedd siden Amerikanske banker har klart å tjene betydelige fortjenesete ved å være svært aktive i globale investeringsbanker, der de garanterer for utenlandske verdipapirer, og selger forsikring. 3. Amerikanske banker har ønsket å være med i det store utenlandske dominerte valutaen som er kjent som Eurodollars. 34

37 Publisering 2: Skriv et kort sammendrag av Mishkin kap. 8 An Economic Analysis of Financial Structure Det finansielle systemet har en kompleks struktur og funksjon i verden og inkluderer banker, forsikringsselskap, mutual fund, aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet som er under strenge reguleringer. Når man ser nærmere på den finansielle strukturen så er det 8 grunnleggende trekk: 1) Utstedelse av aksjer er ikke den viktigste eksterne finansieringskilden i en virksomhet. Dette skyldes skjevt utvalg av selskaper som er på børs og søker kapital. 2) Utstedelsen av obligasjoner er ikke hovedkilden til finansiering av prosjekter. 3) Indirekte finansiering gjennom finansielle mellomledd spiller en viktigere rolle enn direkte finansiering. 4) Finansielle mellomledd spesielt banker er det viktigste kilden til ekstern funding for å finansiere forretningen. 5) Finansnæringen er en av de mest regulerte næringene. 6) Kun store og veletablerte selskaper har enkel tilgang til finansiering gjennom verdipapirmarkedet. 7) Pantelån er et viktig kjennetegn ved gjeldskontrakter for både husholdninger og bedrifter. 8) Gjeldskontrakter er ofte ekstremt kompliserte juridiske dokumenter som setter begrensinger for lånetakers atferd. Transaksjonskostnader: Transaksjonskostnader er et stort hinder som spiller en stor rolle og skaper inngangsbarrierer for mindre aktører mot markedet. Transaksjonskostnader er med å hindre mange aktører i å kunne innta diversifiserte posisjoner. Mangelen på denne typen risikospredning i verdipapirmarkeder utsetter mindre aktører for usystematisk risiko som kunne vært eliminert. Asymmetrisk informasjon: adverse selection og moral hasard: Asymmetrisk informasjon: er en situasjon hvor den ene parten ved en handel har for lite informasjon (det vil si at den ene parten som er involvert i transaksjonen ikke har tilstrekkelig informasjon), noe som gjør det vanskelig å ta en riktig beslutning. Adverse selection : er et asymmetrisk informasjonsproblem som oppstår før en transaksjon. 35

38 Moral hasard: skjer etter at transaksjonen er gjort. Lånegiver løper risikoen for at lånetaker bruker lånet på noe som er uønsket fra utlåners side. Lemon problemet oppstår i den finansielle strukturen på grunn av asymmetrisk informasjon. Lemon problemet går ut på at småsparere som skal inn på børsen for å handle, kjenner lite til de forskjellige firmaene, de er dermed villige til å betale en snittpris. Denne prisen vil være uinteressant for eierne i gode firmaene da verdien er høyere enn hva småsparene re villige til å betale. Dette problemet vil kunne forsvinne hvis full informasjon er tilgjengelig, eller ved at en innhenter informasjonen privat. Her vil det oppstå problem med gratispassasjerer. Gratispasjasjerproblemet vil kunne fjernes hvis myndighetene setter offentlige reguleringer som kan være med å frigi informasjon om de forskjellige selskapene, men det er problematisk for myndighetene å frigi negativ informasjon om selskaper. En annen mulig løsning kan være å regulere markedene slik at selskaper bli oppfordret til å gi ut informasjon om seg selv, slik at investorer kan skille firmaene. Hvordan Moral Hasard påvirker valget mellom gjeld og egenkapital kontrakter: Egenkapital kontrakter er utsatt for prinsipal agent problematikken som kan typisk oppstå når ledelsen i en bedrift har målkonflikter med eierne. Vanligvis eier ledelsen en liten del av bedriften og har dermed har de ikke insentiver til å gjøre sitt beste for å forbedre resultatene, men heller mot bedre betingelser for ledelsen. Noe som ikke ville oppstått hvis eierne hadde informasjon om hva ledelsen gjorde. Det er flere tiltak for å redusere prinsipal- agent problemet som: offentlige reguleringer for å øke informasjonen, observasjon av selskapet, statlige reguleringer, finansielle mellomledd og gjeldskontakter, men disse tiltakene er både kostbare og ressurskrevende for eierne. Hvordan Moral hasard påvirker den finansielle strukturen i gjeldsmarkeder: Gjedskontraktene er gjenstand for Moralsk hasard selv om dette er mer dempet enn i forhold til aksjemarkedet. Siden gjeldskontraktene forplikter lånetagere å betale et bestemt beløp, vil lånetagere ha incentiver til å satse på mer risikable prosjekter enn hva lånegiver ønsker. Dette kan føre til at lånegiver ikke ønsker å gi lån. En måte å redusere utlåneres risiko kan være at det stilles spesifikke krav til lånetakers atferd gjennom kontrakter, som kan være øremerkede midler, krav 36

39 om forsikring, betingelser for kvalitetssikring av sikkerhet (pant) og krav om produksjon av økonomiske rapporter med angitte tidsintervall. Interesse konflikt: Interesse konflikter er en type Moral hazard problem som oppstår når en person eller institusjon har konfliktinteresser. Finansielle institusjoner (FI) spiller en viktig rolle i finanssystemet da de samler og distribuer informasjon. FI bruker informasjonen igjen og igjen i alle sammenhenger de måte ønske og de får dermed skalafordeler. Siden de også bruker denne informasjonen om igjen og på flere områder vil de også skape economic of scope, noe som både kan være lønnsomt, men kan også skape interessekonflikter. For å fjerne/redusere interessekonflikter er det iverksatt to store politiske tiltak i 2002: Sarbanes-Oxley Act og Global Legal Settlement Hva var BNP i 1920 C Privat konsum = NOK I Brutto investeringer = NOK G Offentlig konsum = NOK 525 (X Q) Eksportoverskudd = -11,28 % av BNP X Eksport Q Import BNP = C + I + G + X Q BNP = ( ) / = (X Q) = = BNP var på NOK millioner. 37

40 Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): År: Privat konsum Offentlig konsum Eksport Import Netto nasjonalprodukt Kapitalslit NNP 1925 = (I ) + ( ) = Bruttoinvesteringer I 1925 = = NNP 1930 = (I ) + ( ) = Bruttoinvesteringer I 1930 = = I 1925 og 1930 var bruttoinvesteringer henholdsvis NOK og NOK millioner. Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: , ,1 242,9 202,8 185,7 173,8 166,7 159,5 Tar utgangspunkt i opplysningene som er gitt tidligere i oppgaven. Bruttoinvesteringer i løpende kroner KPI ,9 159,5 Justeringsfaktor 3 2,429 1,595 Bruttoinvesteringer fast kroner 765,67 433,10 630,09 38

41 Justeringsfaktoren finner jeg slik: Justeringsfaktor = (KPI/100) => for 1920 = 300/100 = 3 hvor 100 kommer fra at KPI ble satt til 100 i 1914 Bruttoinvesteringer fast kroner finner jeg slik: Bruttoinvesteringer fast kroner = (Bruttoinvesteringer i løpende kroner / justeringsfaktor)= for 1920 = 2.297/3 =765,67 Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Utviklingen i pengemengden var løpende kroner År: M Justert med KPI Justert med KPI finner jeg slik: Justert med KPI = (M2*100)/KPI => i 1920= (5.649*100)/300 = (KPI er oppgitt under oppgave 2.3) M Figur 39

42 Som følge av krigsutbruddet i 1914 ble den tidligere stabile veksten i norsk økonomi avløst av en økonomisk boom. Som nøytralt land kunne Norge dra nytte av sterkt stigende priser internasjonalt og økt etterspørsel etter importvarer fra alle parter i konflikten. 11 Veksten kom raskt i gang igjen og steg jevnt fra 1915, spesielt innenfor skipsfart, hvalfangst og fiskeeksport. Den ekspansive pengepolitikk på denne tiden kan forklares av at gullstandardsystemet ble suspendert. Suspendering av gullstandardsystemet satte i praksis til side de tidligere beskrankningene på myndighetenes mulighet til å finansiere utgifter ved hjelp av seddelpressen. 12 Dette førte til sterk inflasjon, folk flest fikk mer penger, og det var billig å ta opp lån. Av de andre sektorene som ekspanderte kraftig var forretningsbanker og skadeforsikring. Denne perioden kan karakteriseres av økende lånefinansiering og stor tilbud av penger fra Norges Bank. Utvikling i bruttoinvesteringene på 1920 tallet. Av grafen ovenfor kan vi se at pengemengden (M2) faller mellom tallet, noe som tyder på lav økonomisk aktivitet. Fall i bruttoinvesteringer har flere årsaker. En av årsakene er den store bankkrisen i , hvor mange banker gikk konkurs, eller ble likvidert etter å ha vært underlagt offentlig administrasjon. 13 Norges Bank drev en sterk kontraktiv pengepolitikk fra 1924 og utover for å få kronen tilbake til parikursen, som førte til at Norges Bank trakk inn likviditet fra markedet. Dette var med på å forverre økonomien og resulterte i flere konkurser og arbeidsledighet. Krise i økonomien og redsel for synkende priser førte til fallende bruttoinvesteringer. Utlånsvirksomheter og nye investeringsmuligheter tørket opp som resultat av høyere renter, det ble dyrere å ta opp lån, og dermed gjorde investeringene mindre attraktive. 11 Knutsen & Ecklund 200:54 12 Knutsen & Ecklund 200:55 13 Knutsen & Ecklund 200:85 40

43 Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Av figur nedenfor kan vi observere at KPI utviklingen falt gjennom hele tallet bortsett fra noe som skyldes synkende priser "Real Money = M2/KPI" Figur Kronen ble presset til pari i perioden mellom , noe som forsterket den negative spiralen som startet med den store bankkrisen. I 1924 satte Norges Bank for alvor en restriktiv pengepolitikk for å få kronene til pari. 14 Banksektoren kom i likviditetsproblemer og situasjonen førte til flere uheldige følger; innskyttere klarte ikke å skille mellom gode eller dårlige drevne banker (bankkrisens verste år var i 1923). (Knutsen og Ecklund 2000:126) påpeker at bedrifter måtte betale ned billige kroner med dyrere kroner og at det var en økning i antall bankkonkurser og reduksjon i bankenes avkastning i Banktilsynet ble i hovedsak opprettet for å regulere informasjonsstrømmen, dette viste seg å være et smart trekk, da informasjonstrømen ble forbedret. 14 Knutsen & Ecklund 200:126 41

44 Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Gjennom århundret frem til 1920 erfarte Norge grunnleggende endringer. Det ble etablert et mer moderne finansvesen, nytt politisk styringssystem samt en industrialisering. I begynnelsen av 1800-tallet var det norske samfunnet preget av å ha vært politisk underlagt Danmark i nærmere 400 år. Finansvesenet var svært svakt utbygd og lite institusjonalisert, og mesteparten av den innenlandske kapitalformidlingen skjedde via private bankierer, advokater osv. 15 Det var ikke et operativt finansvesen før i 1820, mens fremveksten av brann og pensjonsforsikring ligget latent gjennom hele inngangen til 1800-tallet. Siden det ikke eksisterte noen form for reguleringer ble mange useriøse aktører etablert. Med bakgrunn i dette ble det i 1839 vedtatt en ny lov som gjorde at forsikringsselskapene måtte søke om konsesjon. Den første norske sparebank ble opprettet i Christiania i 1822, med hensikt å forvalte vanlige folks penger på en trygg og sikker måte. 16 Hensikten med etableringen av sparebank var å skape spareinstitusjoner. I 1824 ble opprettet et lov som gikk ut på at sparebanker primært skulle sikre innskyternes kapital ved å regulere og kontrollere driften av sparebankene. På samme måte som forsikringsselskapene fikk sparebankene muligheten til å søke om godkjenning fra staten for å oppnå større tillit hos sparerne. På midten av 1800-talet tok veksten av sparebanker seg kraftig opp og allerede i perioden fra 1840 til 1860 steg antall sparebanker fra 25 til 74, denne veksten beror mye på samspill mellom den fremgående økonomiske konjunkturen og den innledende fasen av industrialisering. 17 Siden veksten var så formidabel strammet finansdepartementet inn reguleringene rundt sparebankene. I 1886 kom Sverdrup regjeringen med et forslag om å lovfeste eksisterende praksis i reguleringene av sparebankene, og spesielt for ulånsvirksomhet. 15 Knutsen & Ecklund 200:21 16 Knutsen & Ecklund 200:23 17 Knutsen & Ecklund 200:25 42

45 Forslaget innbar også å ansette en offentlig sparebankinspektør. 18 Et av argumentene som ble brukt av motstanderne var at bankinspektørstillingen var problematikken rundt Moral hazard, mens andre argumenter gikk ut på at dette ville føre til økt byråkrati, svekkelse av det lokale nettverket og dermed undergrave lokalsamfunnet. Behandlingen av loven ble utsatt flere ganger av flere grunner. Til tross for vekst i forretningsbanker ønsket ikke myndighetene å innføre innsyn på samme måte i sparebankene, her skulle prinsippet Free banking gjelde. Dette fordi de mente at forretningsbankkunder er næringsdrivende og burde ha nok kunnskap om situasjonen og derfor kunne være trygge på sine avgjørelser. Nedgangskonjunkturen Norge befant seg i på 1800-tallet førte til at tre banker gikk konkurs og dette ble opphavet til det såkalte; Arendalskraket. Grunnet kraket i Arendal ble en mer moderne begrunnelse, knyttet til behovet for finansiell stabilisering. 19 Kraket bidro til å skape større tyngde for lovforslaget om økt kontroll av sparebankene som Venstre-regjeringen la frem i 1887, dette lovforslaget inneholdt få endringer i forhold til det som var blitt lagt frem tidligere. Flertallet ble enige om å skjerpe kravene til sparebenkenes rutiner, men kun gjennom å bedre kontrollen i bankene. 20 Ved inngangen til 1890-tallet sto de norske myndighetene i realiteten svak rustet til å kontrollere forholdene i finansmarkedene. 21 Denne perioden var preget av kraftige prisstigninger i både aksje- og boligmarkedet kombinert med befolkningsvekst i byer og ekspansiv pengepolitikk. I 1899 kuliminerte boomen i det såkalte Kristiania-kraket der boligpriser og aksjekurser stupte. 22 Det var for første gang i Norsk historie at Norges Bank grep inn ovenfor bankene som såkalt lender og last ressort. Dette førte til en vesentlig reduksjon av omfanget rundt krisen. Kristiania-kraket og overskred av seddelutsettelse gjennom Norges Bank bidro til at myndighetene endret sin holdning ovenfor forretningsbankvesenet. I 1899 ble tatt opp forslaget om å opprette en sparebankinspektør og forslaget fikk 18 Knutsen & Ecklund 200:33 19 Knutsen & Ecklund 200:35 20 Knutsen & Ecklund 200:38 21 Knutsen & Ecklund 200:39 22 Knutsen & Ecklund 200:39 43

46 denne gangen gjennomslag, året etter fikk Norge landets første sparebankinspektør. Knut Berhard Beruldesn Høsten 1914 brøt første verdenskrig ut, dette førte til at de økonomiske og institusjonelle rammebetingelsene for produksjon, handel og finansiell virksomhet endret seg fundamentalt. 23 I denne perioden var det allerede etablert et internasjonalt frihandelssystem med gullstandard som pengesystem, men dette systemet gikk i oppløsning i lys av første verdenskrig. Oppløsningen av gullstandarden skapte nye høykonjunkturer som igjen ble forsterket ytterlig av ekspansiv pengepolitikk. Den ekspansive pengepolitikken var en kombinasjon av at Norges Bank var ikke lenger forpliktet til å innløse sedler til gull og avgiften for overskridelse av seddelutstedelse ble senket radikalt. Dette førte til høy inflasjon og Moral hazard da det ble lønnsomt for bankene å overskride grensene. Det ble langt rimeligere å låne, noe som førte til stor vekst i antall forretningsbanker, deres utlån, aksjemarkedet og innen skadeforsikring. Vi ser dermed at alle de tre finansielle aktørene som ekspanderte mest under og rett etter første verdenskrig, manglet offentlig tilsyn og regulering. 24 I 1915 fikk Norge en ny sparebankinspektør Bjarne F. Haugaard, som satte rask i gang med bankundersøkelsene. Han undersøkte 263 sparebanker i perioden , som tilsvarte nesten halvparten av alle sparebankene. 25 I de undersøkelsene som ble foretatt viste det seg at en rekke banker hadde drevet mye spekulasjon og hadde pådratt seg høy risiko. Det ble også påvist mange feil og mangler. Undersøkelsene bidro med verdifull informasjon til myndighetene særlig knyttet til den ekstraordinære krigssituasjonen. Myndighetene hadde nå grunn til å gripe inn ovenfor sparebankene. 26 Et av grunnlagene for at undersøkelsene ble iverksatt var for å forhindre sparebankene i å spekulere og dermed pådra seg unormal høy risiko. Siden myndighetene ikke hadde noen virkemidler for å grippe inn ovenfor forretningsbankene så kunne disse ta høye risikoeksponering. 23 Knutsen & Ecklund 200:54 24 Knutsen & Ecklund 200:56 25 Knutsen & Ecklund 200:60 26 Knutsen & Ecklund 200:63 44

47 Finansdepartementets oppgave ble derfor å iverksette tiltak for å forhindre en eventuell krise i forretningsbankene som skulle kunne spre seg til sparebankene. 27 Et av tiltakene som ble iverksatt var at sparebankene skulle spre sine investeringer (også diversifisere), noe som bidro til at sparebankene ikke ble så hardt rammet i bankkrisen i 1920-tallet. Aksjemarkedet hadde opplevd høy vekst fra 1915, noe som også førte til en ekspansjon i meglervesenet. Myndighetene stod uten virkemidler til å regulere meglervesenet da boomen satte inn, grunnet at ingen meglere hadde søkt om offentlig autorisasjon. 28 I 1918 kom det nye lover om offentlig tilsyn av meglerbransjen, men denne loven kom for sent og bidro ikke til å forhindre Kristiania-kraket og den følgende krisen, som førte til at børsene sank radikalt og i perioden fra sank antall meglerhus fra 1304 til Knutsen & Ecklund 200:64 28 Knutsen & Ecklund 200:72 29 Knutsen & Ecklund 200:77 45

48 Medstudentrespons 1: Da jeg er nummer 16 i adresselisten for hjemmesidene til studentenes blogg, så vil min respons gå til den foran meg som tilsvarer nr 15 i listen. Roald Johannessen Brønstad Publisering 1 er hentet fra studentenes blogg den Her er linken til studentenes publisering: Definisjonen på M0 og M2 er hentet fra Wikipedia. Det hadde vært en mer troverdig kilde å hente definisjonene fra Norges Bank På oppgave 2 har medstudenten ikke laget en logaritmisk graf, samt at graf to er noe feil (andelen av M2 starter på 50 % og går nedover på ca 8 %, mens det burde starte på 100 %). Forklaringene på disse to grafene bør rettes etter de nødvendige rettelsene til grafene er gjort. Her er de korrekte grafene: Utvikling i pengemengden Pengemenge (LOG) it År M0 monetary base M2 broad money 46

49 Currency som andel av M2 120,00 % 100,00 % 80,00 % 60,00 % 40,00 % 20,00 % 0,00 % Prosent ) % År Currency som andel av M2 Når det gjelder sammendrag av kapitel 12 (Banknæring: Struktur og konkurranse) så mangler dette, da medstudenten har skrevet sammendrag av kapitel 13 (Central banken: et globalt perspektiv) i Mishkin ( ninth edition ). Jeg vet ikke om medstudenten har en eldre versjon av Mishkin (enn ninth edition ), som kan være en forklaring på hvorfor det er sammendrag av kapitel 13 i stedet for kapitel 12. Det hadde passet bedre å legge publiseringene i PDF format. Medstudenten har heller ikke brukt BI mal ved innføring av svarene. 47

50 Publisering 3: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene I begynnelsen av 1920-årene ble økonomien i Norge utsatt for eksogene sjokk som krig og andre negative eksternaliteter som virket destabiliserende. Veksten som hadde oppstått tidligere ble raskt revet bort under krigen og landet gikk inn i en lengre tid med depresjon. I følge Bordo (1998) er det historisk sett fire ulike forhold som kan observeres ved bankkriser: 1. Makroøkonomisk ustabilitet og særlig i prisnivået. 2. Mangel av intervenering fra myndighetene innen rimelig tid etter at ubalanser har kommet til syne. 3. Regulering er viktig. 4. Hvorvidt landet/økonomien har en sentralisert/ desentralisert bankstruktur er også av betydning. For å se nærmere på den norske bankkrisen i 1920, benytter jeg meg av Minskyog Kindlerbergermodellen. Bankkrisene i mellomkrigstiden gjennomløp en utvikling med flere distinkte faser: den første kan vi betegne kredittekspansjonen Perioden kan vi kalle vendepunktsfasen ble et vanskelig år for det norske bankvesenet, og en rekke mindre og mellomstore provinsbanker kom i likviditetsvansker. 30 Mange norske historikere hevder at paripolitikken både var en vesentlig årsak til selve bankkrisen, og hovedårsak til økonomisk stagnasjon og krise i mellomkrigstiden. Fase 1: Kredittekspansjonen Ved starten av første verdens krig ble gullstandarden suspendert. Avgift for bruk av seddelpressen var liten, slik at Norges Bank trykket mer penger siden kostnaden var liten i forhold til gevinsten, dette ble gjort for å finansiere den norske økonomien. Det var en kraftig vekst i inflasjonen som resultatet av dette 30 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:90-91) 48

51 dermed fikk det norske finanssystemet et alvorlig knekk i perioden mellom første og andre verdens krig. Økningen i pengemengden sammen med en lav utlånsrente bidro til en boom. Denne utviklingen kan knyttes til forskyvningen innenfor Minsky/Kindleberger teorien. Gullinnløsningen oppheves igjen, 19.mars Inflasjon og stor vareimport etter krigen førte til at kronen mistet tillit og falt kraftig i verdi. "Paripolitikken" førte til kursstigning, og i 1926 var kronen i pari mot pund. 31 Det ble en kraftig vekst i antall forretningsbanker og deres innbetalte aksjekapital i perioden Forvaltningskapitalen vokste med hele 39 % årlig, utlån økte med 36 % mens verdipapirbeholdningen nesten ble femdoblet. I 1918 var det henholdsvis 200 forretningsbanker og 550 sparebanker. Fra 1918 brøt imidlertid aksjemarkedet sammen 32, noe som kan tyde på at man er inne i den kritiske fasen av bobleutviklingen, der innsiderne begynner å trekke seg ut mens andre fortsatt kommer til i markedet. Særlig aksjemarkedet opplevde en formidabel utvikling fra sommeren 1915, med en stigning i totalindeksen ved Kristiania børs fra 106,1 i 1915 til 305,3 i mai Krigen hadde gjort at etterspørselen etter forbruksvarer var stor. Dette førte til at restriksjonene på inn og utenrikspolitikken ble mer eller mindre avviklet. Importen på forbruksvarer som steg mye, men eksporten ble derimot ikke større, derfor fikk Norge et betydelig underskudd på handelsbalansen. Norge hadde i mai ,4 milliarder netto tilgodehavende i utlandet, men allerede i april 1924 hadde dette blitt til 1,6 milliarder i gjeld. 34 Denne utviklingen kan knyttes til overoptimismen (euphoria) innenfor Minsky/Kindelrbergmodellen. Fase 2: Vendepunkt fasen: aspx# (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:260) 33 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:55) 34 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:88) 49

52 Allerede i 1920 ser man et vendepunkt. I løpet av sommeren og våren 1920 opplevde både jordbruksbaserte økonomien og de industrialiserte land et omslag i økonomisk virksomhet og priser. Boblen sprakk og eksport og priser falt, mens arbeidsledigheten økte. Eksporten falt nærmere 49 %, på et år. Arbeidsledigheten økte fra vel 2 % i 1920 til nærmere 18 % i Siden det var usikkerhet i markedet løste mange innskytere sine innskudd, noe som førte til en likviditetskrise i mange banker. Største parten av bankene hadde betydelige andeler plassert i interbankmarkedet der andre banker låner kortsiktige "overnattenlån". Siden flere banker måtte søke seg under offentlig administrasjon, gikk en del av den overskuddslikviditeten mange banker hadde med i konkurssluket. Dette førte til at flere banker havnet i en likviditetskrise som resulterte med en systemkrise for Norge. I 1920 økte systemrisikoen og derfor ble banker utsatt for innskyterflukt som var preget av asymmetrisk informasjon. Stortinget støttet Rygg`s oppfordring om å yte likviditets assistanse, men Rygg ville heller gi bankstøtte fremfor å holde "paripolitikk", uten at dette klarte å stoppe den uheldige utviklingen. Landets femte største bank var en av de første bankene som kom i problemer i 1920 Den norske Handelsbank, og allerede på høsten av 1922 opplevde banken innskyterrun, der det ble tatt ut 50 millioner kroner fra midten av oktober til midten av desember. Finnmarkens Handelsbank klarer ikke å innfri sine forpliktelser på grunn av likviditetsskvis og Norges Bank klarer heller ikke å redde banken. Finnmarkens Handelsbank ble derfor den første i rekken av flere banker som skulle gå konkurs. Under Kristiania-kraket klarte ikke Norges Bank å fungere som en likviditetsgarantist, da de drev utstrakt utlånsvirksomhet selv, derfor måtte Norges Bank henvende seg til Stortinget for å be om hjelp til å stille som likviditetsgarantist. Til tross for Rygg`s iherdige forsøk på å skaffe likviditet til banker i vansker var en spredning av systemrisiko et faktum.. 35 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:89) 50

53 Sammenbruddsfasen fra Sammenbruddfasen er karakterisert som et sammenbrudd av banksystemet noe som skjedde i Norge. I 1922 spredde problemene seg fra å være et provisjonsproblem til å gjelde de store Norske bankene i storbyene, derfor ble situasjonen verre. Det oppstod Too big to fail problematikken. Blant bankene som fikk problemer var Centralbanken som også var en av de største bankene. Centralbanken, Foreningsbanken og Den norske Handelsbank fikk nødhjelp, men fikk på ny problemer i 1923 og 1924 årene og opplevde store innskyterrun. Det er først i 1924 at det ble oppretter et nasjonalt tilsyn, dessverre ble tilsynet opprettet midt i en krise og kunne ikke bidra til å hindre en seriøs systemkrise. Før det nasjonale tilsynet ble opprettet hadde en kommisjon ledet av Bjarne Haugaard, senere Nils Haugaard (ca 1918) prøvd å hindre de spekulative utlån enkelte banker bedrev, de klarte å signalisere faren for spekulasjon, men hadde ikke tilstrekkelig myndighet for å hindre tap på utlån. 36 Det viste seg at inflasjonen her i landet var størst, selv om boomen og økning i priser ikke kun gjaldt Norge. I 1918 var gullverdien på 114 % av USD, mens den falt dramatisk og var nede i hele 52 % i En ny administrasjonslov ble vedtatt i 1924 etter forslag fra bankinspektør Rygg og Norges Bank. I henhold til denne loven skulle en bank som ble satt under offentlig administrasjon, praktisk talt kunne fortsette sin virksomhet som før, blant annet motta innskudd. Disse nye innskuddene hadde prioritert fremfor eldre. De gamle innskyteres midler ble derimot bundet og kunne ikke heves uten samtykke fra administrasjonsstyret. Nedbetaling på kreditorenes tilgodehavender kunne skje, men ikke i større omfang enn det administrasjonsstyret fant påkrevet. Lovens hovedformål var således å gi banker som var kommet i vanskeligheter, en pustepause under administrasjonsstyrets beskyttelse, slik at de fikk ro til å gjøre de nødvendige tiltak for å komme i fri virksomhet igjen (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:68) 37 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:94-95) 51

54 I årene ble 47 aksjebanker og 19 sparebanker satt under offentlig administrasjon. Disse 47 aksjebankene representerte en samlet forvaltningskapital på 2336 millioner kroner, hvorav 85 % henførte seg til perioden og 15 % gjaldt ytterlige 18 banker måte innstille sine betalinger og gikk enten konkurs, i likvidasjon eller ble kjøpt opp. 38 Ingen av disse bankene åpnet som bank igjen. Av de bankene som søkte seg under offentlig administrasjon finner en: Handelsbanken, Centralbanken og Foreningsbanken. Norges Bank ytet likviditetstøtte i den senere fasen av krisen så langt de kunne. Denne støtten holdt likevel ikke til å holde driften gående da innskyterne var preget av stor usikkerhet. Gjeldsbyrden ble for mange lånetakere så stor at det ble umulig å betjene lånet grunnet deflasjon. Siden bankene ikke klarte å kreve inn mange av sine utlån, og sluttet å finansiere deler av næringslivet, var det norske næringslivet i en dyp depresjon. Det var først i 1924 at det ble vedtatt ny banklov om forretningsbanker og banktilsyn, den nye bankloven ville kunne forhindre fremtidige bankkriser. Den 7. juli 1928 opphører adgangen til å sette banker under offentlig administrasjon. Dette markerer på sett og vis slutten på 1920-årenes bankkrise. 39 Mye av de lånte pengene gikk til investering i aksjer, da aksjemarkedet hadde en ekstrem økning under boomen, spesielt kystbankene satte pengene sine i spekulative virksomheter. Konklusjon: Årsakene til krisen lå i første rekke i utviklingen i perioden Etterspørselen etter eksportvarer økte betydelig gjennom krigsutbruddet, og inflasjonen steg. Inflasjonen ble også forsterket av en lovendring som reduserte avgiften for overskridelse av seddelutstedelsesrammene. Dette økte pengemengden voldsomt som førte til økte investeringer, økning i antall forretningsbankene som opererte under free banking prinsippet og var derfor i praksis ikke regulerte inntil konsesjonskravene ble innført i Det var prisstigning i aksjemarkedet noe som er et typisk boblefenomen (asset price inflation). Det ble derfor utviklet en betydelig sårbarhet i banksektoren mot 38 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:97) 39 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:97) 52

55 konjunkturomslag, som må trekkes frem som hovedårsaken bak den påfølgende bankkrisen i 1920-årene. Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen. Jeg vil legge vekt på tre momenter som kan ha ført til forskyvningen og den videre utviklingen i den amerikanske økonomien: deregulering, finansiell innovasjon og makroøkonomiske sjokk. Den manglende tilliten og usikkerheten i markedene blir hyppig konkretisert når aksjeindeksene på verdens børser den ene dagen faller som en stein, mens de neste dagene går aksjeindeksene i været. Et spørsmål blir da i hvilken grad dette slår over i realøkonomien. 40 Verden er blitt rammet av økonomiske og finansielle problemer den siste tiden, noe som har ført til bankkriser, arbeidsledighet, konkurser, fallende boligpriser og andre økonomiske tilbakefall. Noen hevder at starten av den nåværende krisen skyldes kan skyldes kollapset på den så kalte dot.com boblen i perioden 2000 til Mange økonomer har argumentert at mye av rikdommen som var akkumulert ble brukt til å øke boligprisene og den generelle etterspørselen etter boliger gikk opp. En deregulering Av Glass Stegall loven fra 1933 i 1999/2000, gjorde at bankene kunne nå ta mer risiko. Det ble derfor åpnet muligheten for etablering av nye former for finansielle organisasjoner. Stadig flere aktører gripes av eufori og overoptimisme i løpet av boblefasen. Adaptive forventninger om at prisene vil stige permanent fordi de har gjort det tidligere, synes å være en viktig mekanisme i slike euforifaser. 42 Av finansielle innovasjoner som vokste i omfang i tiden forut for den nåværende finanskrisen, er særlig verdipapirisering ( securitization ) av spesielt pantelån, der produktet kalles Mortgage-Backed Securities, Credit Default Swaps, og Subprime lån av betydning Eiteman K. D Stonehill I. A & Moffet H. M : Knutsen Knutsen

56 Et resultat av dette ble at bankene kunne nå konkurrerte aggressivt for å få tak i kundene, derfor ble det også lettere å få tak i lån, noe som åpnet for at de som tidligere ikke var klassifisert for lån var nå en ettertraktet kundemasse. Det ble i tillegg utøvd mer press på de gjenværende lovene. I årene 1980 til 2002 er det blitt registrert 167 finansielle kriser, hvorav 117 systematiske, mens for hele perioden 1945 til 1980 kun var enkeltinstitusjoner som ble kriserammet. 44 Volumet av ukonvensjonelle boliglån ble mer og mer utvidet og långivere ble mer og mer kreative. Da det var lettere å få boliglån ble presset i boligmarkedet større noe som bidro til økning av priser på leiligheter og boliger. Det er en del finansinstitusjoner som spekulerer i sub-prime lån, de kjøper opp disse lånene av bankene, da det er mulighet for fortjeneste så lenge boligprisene holder seg. Da det så ut som de gode tidene skulle vedvare, så forretningsbankene og andre profesjonelle aktører så store profittmuligheter, noe som førte til konkurranse om kundene og lån ble derfor også gitt til kunder som frem til det tidspunkt ikke var klassifiserte for å kunne få lån. Det ble gitt Sub-prime loan. Sub-prime loan er betegnelse på lån som blir gitt til personer som er usikre betalere. Sub-prime loan gis til en mye høyere rente enn andre type lån for å kompensere for økende risiko. 45, Bankene hadde pant i boligene hvis et lån ble misligholdt kunne de bare selge boligen fordi boligprisene skulle opp. Det er flere som mener at dette subprimeperioden er en av hovedgrunnene for dagens krise i det internasjonale finansielle markedet. Økonomien i USA så veldig optimistisk før krisen inntraff. Det var stor etterspørsel etter boliger og boligprisene steg, bankene opplevde stor etterspørsel etter utlån. Dette førte til at rentene på bolig lån steg og dermed fikk folk flest problemer med å betjene lån. Siden forbrukerne ikke lenger klarte å betjene lån, tok bankene over boligen for å selge dette i markedet. Men da antall boliger på markedet økte så var det ikke 44 Knutsen

57 lenger så enkelt å selge boligene noe som førte til at boligprisene stupte. Bankene begynte å få store tap og måte derfor kompensere for tapene i sub-prime lånene. En måte å kompensere for tapene var å endre betingelsene til vanlige lånetagere. De fikk dårligere lånevilkår og høyere renter, noe som naturligvis førte til at lånetagerens kjøpekraft ble svekket. Dette førte til at USA ble fanget i en nedadgående spiral. Mindre kjøpekraft førte til mindre konsum. Mindre konsum førte til mindre etterspørsel etter varer og tjenester, som igjen førte til arbeidsledighet og enda flere personer som ikke kunne betjene sine lån. USA ble hardest rammet av disse problemene men det førte også til store problemer over hele verden. Bordo 46 peker på et syn fra Krugman; at finansielle kriser sprer seg mellom land som følge av en rekke internasjonale forbindelser ( international linkages ), og at markedene drives av en rekke psykologiske krefter: atferden til outsiders og insiders, og såkalte bandwagon effects. Da det var et stort antall boliger til salgs på grunn av missligholdte lån startet et kraftig prisfall i det amerikanske eiendomsmarkedet på senhøstes Missligholdte boliglån økte dramatisk, og de fleste viste seg å være de som hadde fått innvilget subprimelån. Dette førte til at mange finansinstitusjoner kom i vansker, og flere gikk konkurs. OECD har anslått de samlede tapene på subprime til mellom 200 og 300 milliarder USD. 47 FED begynte å pumpe penger i den amerikanske økonomien på høsten 2001 som resultat av tapene. Styringsrenten ble redusert kraftig noe som var med på å forsterke prisboomen i eiendomsmarkedet. Spekulativt vekst i det amerikanske boligmarkedet ble også utløst og stimulert av sterk de facto liberalisering. Nye uregulerte nonbank finansielle institusjoner har forsterket denne utviklingen, samtidig som disse i kombinasjon med nye instrumenter har bidratt til å øke systemrisikoen i USA og internasjonalt Bordo 1998:20 47 Knutsen Knutsen

58 Konklusjon: Mange er uenige om på hva grunnen til dagens krise er. Vi har sett på flere årsaker og faktorer til finanskrisen, og det er umulig å peke på en konkret årsak eller faktor. A de mest relevante årsakene eller faktorene som vi kan påpeke er: Dereguleringer. En deregulering Av Glass Stegall loven fra 1933 i 1999/2000, gjorde at bankene kunne nå ta mer risiko. Lav rente i USA. Lav rente førte til at flere fikk lån (også de som ikke var lånekyndige). Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? I det første oppgaven er det beskrevet bankkrisen i Norge i 1920, i den andre oppgaven er beskrevet den siste krisen. Derfor er det naturlig å beskrive bankkrisen i Etter den formidable eksplosjonen i aksjemarkedet fra 1983, da omsetningen ved Oslo Børs ble mangedoblet i løpet av et år, ble verdens aksjemarkeder rammet av et kraftig krakk i oktober På begynnelsen av 1980 tallet ble kredittmarkedet liberalisert og myndighetene førte en ekspansiv penge- og finanspolitikk, noe som førte til en kredittekspansjon i Disse faktorene sies å være hovedårsaken til bankkrisen Denne utviklingen økte den finansielle sårbarheten og skjerpet systemrisikoen- og dermed faren for spredning i en grad som ingen av aktørene forsto rekkevidden av mens denne ekspansjonen fant sted. 50 Valutamarkedet ble også liberalisert noe senere slik at banker kunne nå hvis ønskelig skaffe seg utenlandske lån så lenge de var sikret. Det ble også gjort endringer i aksje markedet (skatten på gevinst ble satt ned fra 50 % til 30 %), samt at utenlandske investeringer maks grense ble fjernet og bindingstiden kortet ned. 49 Knutsen S. og Ecklund G. J 2000: Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:296 56

59 Disse dereguleringene førte til stor aktivitet i finansøkonomien i Norge og nok en ny boom var på vei. Voksende gjeldsoppbygning hos bankenes kunder dvs. bedriftene og husholdningene øker den finansielle sårbarheten, og dermed øker faren for bankkrise. Det var akkurat dette som skjedde i perioden Det var lønnsomt å låne penger da skattesystemet fungerte slik at store inntektsgrupper hadde negativ realrente pga. full rentefradrag. Pengepolitikken ble lagt om i 1986, og myndighetene forsøkte ikke lenger å styre renten. Mandag 19. oktober 1987 inntraff børskrakket på NYSE. Dette var det største krakket siden Både finansieringsselskap og banker kom i problemer, først ute med tap av egenkapital var Sunnmørsbanken i Banker som kom i samme situasjon ble satt under offentlig administrasjon, men denne gangen ble det ingen konkurser eller innskyterrun som i 1920-tallet. Denne perioden blir også omtalt som systemkrisen. I årene tapsførte norske banker hele76 milliarder kroner, hvorav 53 milliarder falt på forretningsbankene. 53 Sammenligning av årsaker til krisene Det er store likheter mellom krisene. Krisenes innledningsfase er like, de innledes med en ekspansiv penge- og finanspolitikk som fører til økonomisk vekst som senere snur til deflasjon. Alle tre periodene opplevde også at det stigende aksjemarkedet/boligmarkedet ga incentiver til spekulasjoner. Mye av spekulasjonen var lånefinansiert, og når boblen først sprak forsvant store verdier på få dager, folk satt igjen med lån de ikke klarte å betjene, bankene fikk likviditetsproblemer. Når inntjenningen til både bedrifter og privatpersoners sank fikk de problemer med å betale sine forpliktelser, dette førte til at bankene igjen måtte skrive av store tap, og aksjekursene/boligprisene sank. Innskytterne stormet til bankene for å få ut pengene sine i 1920 (i frykt av å miste alle sparepengene sine), men i 1987 og 51 Knutsen S. og Ecklund G. J 2000: Knutsen S. og Ecklund G. J 2000: Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:295 57

60 2008 opplevde ikke Norge innskyterrun mye på grunn av at myndighetene garanterte for innskytterenes midler gjennom sikringsfondet. I forkant av alle tre krisene opplevde bankene store ekspansjoner, det var store incentiver for få store inntekter på kortsikt fremfor å tenke langsiktig. De fleste aktørene forventet også at oppgangsperioden skulle vedvare og ingen sikret seg mot nedgang i markedet. En annen viktig faktor for at bankene spekulerte skyldtes manglende offentlig regulering, og ekspansiv penge- og finanspolitikk. En stor del av veksten var drevet av bankenes utlån, dette økte systemrisikoen. Rett før krisene inntraff var stor inflasjon som ble avløst av deflasjon. Det var flere andre faktorer som la grunnlaget for krisene. Blant annet ønsket myndighetene å holde en fast valutakurs (i 1920). Det var heller ikke mulighet å benytte renten for å stimulere økonomien når først krisen var et faktum. I tillegg var i 1920 innskytterrun med på å svekke bankenes likviditet som gjorde det ennå vanskeligere å komme seg ut av problemene. Et annet fellestrekk i de finansielle krisene var at krisene ble innledet av stigende realrente. Forskjellen mellom krisene var at på 20-tallet når banker gikk konkurs, tapte også innskyterne alle pengene sine, mens på 1987 og 2008 var det stilt sikring på innskyternes midler (dette førte også til at det ikke ble noe innskytterrun i de to siste bankkrisene). 58

61 Medstudentrespons 2: Roald Johannessen Brønstad Publisering 2 er hentet fra studentenes blogg den Her er linken til studentenes publisering: mishkin-3/ Oppgave 1 besto i å skrive et sammendrag av kapitel 8 i Mishkin. Medstudenten har skrevet en grei og oversiktelig sammendrag. Sammendraget er kort og konkret. Medstudenten tar for seg de mest viktige punktene i dette kapitelet. I oppgave 2 har medstudenten svart veldig kort på punkt 4 og 5. Det ville være lettere å forklare årsakene til utviklingen i bruttoinvesteringene i økonomien i 1920-årene samt ved å beregne utvikling av pengemendgen i denne perioden justert for med KPI. Samt ved å lage en grafisk oppstilling med tallene som var gitt i oppgaven. Utvikling av pengemengden justert med KPI kan beregnes slik: Pengemengden justert med KPI = (M2*100)/KPI => Eksempel i 1920= (5.649*100)/300 = (hvor KPI er oppgitt under oppgave 2.3) Oppgave 3: Medstudenten har skrevet i veldig korte trekk om hovedtrekkene av utviklingen i det norske banksystemet før En mer omfatende forklaring av denne perioden ville vært bedre. Det er ikke lagt referansekilder bakerst i oppgaven noe jeg syntes er veldig mangelfullt, samt at BI`s mal er ikke fulgt. 59

62 Publisering 4: Forklar påstandens innhold og drøft et av alternativene nøye: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid. The Impossible Trinity modellen ble utviklet av Robert Mundell og Marcus Fleming på tallet. 54 Grunnen til at de kalles The Impossible Trinity er fordi et land må gi opp et av de tre ønskede forholdene, siden økonomiske krefter ikke tillater at alle tre kan gjøres samtidig. 55 Det teoretiske grunnlaget for utsagnet er at en endring i et av forholdene, går utover en endring i et av de to andre forholdene samtidig. 56 Påstanden til trilemaet er: Det er umulig for at et land å oppfylle alle tre forhold samtidig; fast valutakurs fixed exchange rate, selvstendig rentepolitikk soveregin monetary policy og frie kapitalbevegelser free capital flow. Alle tre forholdene har sine fordeler, derfor er det opp til myndighetene i landet å bestemme hva som skal opprettholdes. Fri kapitalflyt Selvstendig rentepolitikk Fast valutakurs Figur 1 Et land kan derfor kun velge to av tre og ikke alle tre kombinasjonene. 1) Selvstendig rentepolitikk kombineres med enten frie kapital bevegelser eller fast valutakurs. 2)Fast valutakurs og frie kapitalbevegelser velger automatisk bort selvstendig rentepolitikk Eiteman et al 12. edition, s Eiteman et al 12. edition, s.61 60

63 3)Frie kapitalbevegelser tvinger myndighetene ved sentralbanken til å enten føre fast kurs eller selvstendig rentepolitikk. Begreper: Fast valutakurs: Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen. Ved flytende valutakurs slik Norge har, vil kursen gjenspeile tilbuds- og etterspørselsforhold i det internasjonale valutamarkedet. Kronekursen gir uttrykk for den internasjonale verdien av norske kroner. 57 For eksempel, NOK 6/$. Selvstendig rentepolitikk: Med selvstendig rentepolitikk menes at myndighetene ved sentralbanken har muligheten til å styre renten for å påvirke den økonomiske utvikling i landet. Dersom renten er lav føres en ekspansiv rentepolitikk og omvendt en kontraktiv politikk. Det vil si at et land kjører sin egen rentepolitikk uavhengig av andre land. Frie kapitalbevegelser: Frie kapitalbevegelser innebærer at det ikke er begrensninger, ved reguleringer, kostnader eller restriksjoner i forhold til kapitalstrømmer. Det vil si at kapital strømmer fritt mellom land, ved for eksempel å investere/plassere penger i utlandet for å få bedre avkastning enn i hjemlandet. Hvis et land har fast valuta kurs bundet opp mot en annens land valuta, vil det oppstå problemer når det landet som valutaen er bundet opp mot foretar renteendringer. Jeg velger å forklare dette nærmere i et eksempel. Hvis vi har to land med frie kapitalbevegelser: (land A og land B). Land A operer med flytende valutakurser mens land B opererer med fast valutakurser, som er bundet til land A. Hvis land B vil føre en ekspansiv pengepolitikk, for å få fortgang i sin økonomi, vil renten i land B bli lavere enn i land A. Denne renteendringen vil føre til store kapitalbevegelser, da investorer vil kunne låne i land B til en lav rente for så å investere i land A som har høyere renter. Dette vil aspx 61

64 føre til at verdien av land B`s penger vil bli mindre verdt og bedriftenes konkurranseevne øker, mer eksport enn import. Siden land B opererer med fast valutakurs innebærer dette at sentralbanken i land B har forpliktet seg til å holde kursen på et fastsatt nivå, og vil forsøke å eliminere virkningen av alle handlingene som fører til at valutaens verdi svinger kraftig og tvinger sentralbanken til enten å devaluere eller revaluere sin valuta. Siden land B vil må kjøpe sin egen valuta for å holde denne stabil mot land A vil dette føre til at valutareservene til land B tømmes, pengemengden minker som igjen fører til at valutaen blir overvurdert. En grei løsning ville da være hvis land B setter opp renten på samme nivå som i land A, dette vil til en viss grad dempe kapitalflukt og depresiering. Dette vil også kunne føre til redusert økonomisk vekst. Men ved at land B fastsetter sin rente for å forsvare valutakursen vil det si at de ikke fører en selvstendig rentepolitikk og underbygger trilemaets påstand, da land B setter opp renten på samme nivå som i land A for å forhindre kapitalflukt. Som vi ser av eksempelet vil rentenivået i land B være avhengig av rentenivået i land A. Det finnes andre virkemidler som land B kan ta i bruk, ved eksempelvis å føre en finanspolitikk som økt statlig forbruk og økt skattenivå. I dette tilfellet vil renta gå opp og land B får økt kapital innstrømming og landets penger blir mer verdt. En iverksettelse av en slik finanspolitikk vil på sikt ha flere negative virkninger, at konkurranseevnen svekkes, offentlig sektor vil øke på bekostning av privat sektor, samt at importen vil gå opp og eksporten vil gå ned. Derfor vil en slik justering av finanspolitikken virke mindre effektivt enn en justering av pengepolitikken. Et annet alternativ for land B kan være å bytte over til flytende valutakurs ved å la markedet bestemme valutakursen. Ved flytende kurs kan myndighetene påvirke sin egen pengepolitikk ved rentesetting og markedsoperasjoner, da ville fast valutakursen forsvunnet, mens vi har selvstendig rentepolitikk og fri flyt av kapital, altså to av tre ønskede forhold. Som vi ser av eksempelet er det vanskelig for et land å operere med en selvstendig rentepolitikk hvis de har fast valutakurs og fri kapitalflyt. 62

65 Mange land benytter seg av muligheten for en såkalt dirty float som innebærer at landet lar valutaen bevege seg fritt, men griper inn hvis de føler det er nødvendig. Det er flere grunner for at myndigheter griper inn for å regulere valutakursene: blant annet er myndigheter opptatt av endringer på valutakurser da disse endringene vil ha store effekter på import og eksport av varer og tjenester. En annen faktor kan være at myndigheter vil gjerne beskytte/hjelpe store eksportbedrifter slik at de kan være konkurransedyktige i forhold til andre land. Konklusjon: Vi ser at det oppstår problemer hvis et land låser kursen sin mot et annet lands valuta, selv om det er fri kapitalflyt. Dette gjør det vanskelig for land å drive en selvstendig rentepolitikk. En endring i renta vil kunne over/undervurdere valutaverdien hjemme, og endring i renta hjemme kan gi andre økonomiske effekter enn tenkt. I den vestlige verden er det mer eller mindre frie kapitalbevegelser. I Norge ble det en omlegging av penge- og finanspolitikken fra mars Det ble slått fast at Norges Bank skulle ha som operativt mål en årlig prisstigning på nær 2,5 %. I tillegg skulle pengepolitikken " sikte mot stabilitet i den norske krones internasjonale verdi, herunder også å bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen." 58 I praksis virker det som om Norges Bank har lagt så godt som all vekt på prisstabilisering, uten særlig hensyn til hvordan valutakursen utvikler seg

66 Analyser hovedtrekkene i norsk pengepolitikk i lys av påstanden i oppgaven ovenfor. Bakgrunnen for pengepolitikken i perioden må spores tilbake til perioden før Som følge av utbruddet av første verdenskrig brøt det internasjonale handelssystemet og dermed gullstandardsystemet sammen. 60 Landene som var med i Gullstandard-avtalen satte en fast kurs på sin pengeenhet mot gull. Det var restriksjoner på det enkelte lands pengemengde, da konvertibilitet mot gull var en beskrankning på pengemengden myndighetene kunne utstede. Som et resultat av den kraftige inflasjonen Norge opplevde under etterkrigsboomen, ble Norges Bank fritatt sine forpliktelser til å innløse sedler mot gull 19. mars Hvis vi ser dette i lys av Mundels trillema var det først nå at Norge stod fritt til å føre en selvstendig rentepolitikk. Dette ble muliggjort ved at det var tillatt med frie kapitalbevegelser og i praksis en flytende valutakurs, altså kun to av tre forhold var oppfylt. Da det var en viktig prioritering internasjonalt å holde stabile valutakurser, prøvde mange av landene få pengeverdiene tilbake til førkrigsparitet. Dette skulle nåes gjennom en kontraktiv pengepolitikk. Paripolitikken krevde en stram penge politikk og høyere renter, mens den Norske økonomien hadde godt av en lav rentepolitikk for å komme seg på bena etter første verdenskrig. I 1924 satte Norges Bank for alvor i gang for å føre paripolitikk, gjennom en restriktiv pengepolitikk, først og fremst ved hjelp av en stram diskontopolitikk. 62. Det var bred enighet mellom de politiske partier i Norge om at kronekursen måtte tilbake til den kursen som var fastsatt i loven, det vil si til førkrigsparitet. Dette skjedde imidlertid ikke de første årene på 20-tallet noe Knutsen og Ecklund argumenterer for. De mener å kunne vise at det faktisk ikke ble ført noe sterk form for kontraktiv pengepolitikk fra Som vist i tabell nedenfor: 60 Knutsen og Ecklund 2000: Knutsen og Ecklund 2000: Knutsen og Ecklund 2000:

67 ÅR M KPI, 1914 = ,2 231, ,1 242,9 204,8 185,7 Real Money =M2/KPI Tabell USA var det første landet som festet valutaen sin til gull, dette ble gjort i Fra og med 1924 satte Norges Bank inn støtet for å få kronen tilbake til pari. Dette ble gjort ved at man kjørte en restriktiv pengepolitikk gjennom en restriktiv rentepolitikk. Norge gjeninnførte gullstandarden først den 1. mai Det tok åtte år å få kronen tilbake til førkrigsverdi 65 Pengepolitikken var et av de virkemidlene som ble brukt for å bringe kroneverdien tilbake til sin førkrigsparitet. Fra trilemmaet i oppgave a) så vi at den selvstendige rentepolitikken ble en mulighet fordi vi ikke lenger hadde en fast valutakurs som under gullstandarden. Konklusjon: I første omgang ble Gullstandarden suspendert i forbindelse med utbruddet av første verdenskrig. For å få kronen opp til pariverdi brukte sentralbanken kontraktive tiltakk. Det var først i 1928 at Gullstandarden ble gjeninnført og Norge gikk over til fast valutakurs, og kunne dermed ikke styre sin egen selvstendige rentepolitikk. Da det var restriksjoner på det enkelte lands pengemengde, altså også her er det kun to av tre forhold oppfylt. 63 Knutsen og Ecklund 2000: Knutsen og Ecklund 2000: Knutsen og Ecklund 2000:

68 Medstudentrespons 3: Roald Johannessen Brønstad Publisering 3 er hentet fra studentenes blogg den Her er linken til studentenes publisering: Oppgave 1 bestod i å forklare årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene. Medstudenten har forklart på en grei måte årsakene til den norske bankkrisen. Det hadde vært mer oversiktlig å bruke kriseteorien av Hyman Minsky og Charles P. Kindelrberg for å forklare 1920 krisen. Denne teorien deler finansielle kriser i fem faser: 1) Displacement som tar for seg makroøkonomiske hendelser som blir omtalt som eksogent sjokk. 2) Credit Creation som forårsakes av det eksogene sjokket. 3) Euphoria som baser seg på overoptimisme. 4) Critical Stage/Financial Distress som kjennetegnes av økt antall konkurser, mislighold og negative forventninger. 5) Revulsion som forbindes med panikk. Oppgave 2 bestod i å diskutere årsakene til den aktuelle og internasjonale finanskrisen. Medtudentenes svar er veldig lett forståelig. Han forklarer på en lett måtte hvordan krisen oppstod. Også på denne oppgaven kunne medstudenten bruke kriseteorien av Hyman Minsky og Charles P. Kindelrberg. I oppgave 3 skulle vi sammenligne årsakene til den norske bankkrisen med krisene i 1920 og Medstudeneten starter med å beskrive bankkrisen i , noe som gjør det lettere å se om det er noe fellestrekk mellom bankkrisene. Det som jeg syntes er noe mangelfullt i denne oppgaven er at medstudenten ikke forklarer/trekker frem eventuelle fellestrekk og forskjeller mellom krisene. Sammenligningen av årsakene til den norske bankkrisen burde være mer utdypet. 66

69 Medstudentrespons 4: Siden medstudenten som jeg i utgangspunktet skulle komentere, Roald Johannessen Brønstad ikke har publisert sin siste innlevering pr så velger jeg å gi medstudentrespons til en annen. Saadia Naweed Publisering 4 er hentet fra studentenes blogg den Her er linken til studentenes publisering: Oppgave 1 besto i å forklare påstandenes innhold og drøfte et av alternativene nøye: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid. Medstudenten begynner med å presentere teorien vi skal forklare og gir en nærmere forklaring på de mest sentrale begrepene. Dette gjør det enkelt å følge fremstillingen. Videre gir medstudenten et eksempel på hvordan trilemaet oppstår, og hvilke muligheter et land har for å få orden på sin økonomi. Jeg mener at medstudenten har en bra forklaring av Mundellstrilema. Oppgave 2 besto i å analysere hovedtrekkene i norsk pengepolitikk i perioden i lys av Mundelltstrilema. Medstudenten tar for seg de viktigeste punketene for denne perioden og analyserer disse på en bra måte i lys av Mundellstrilemaet. Medstudentens deling av hovedtrekkene i perioder er med på å gi en oversiktlig bilde av situasjonen Norge var i, og hvilket to av tre forhold som var gjelddene for perioden. Jeg mener at medstudenten har en oversiktelig og bra forklaring av hovedtrekkene i norsk politikk i lys av Mundellstrilema. 67

70 Litteraturliste: Frederic S. Mishkin The Economics of Money, Banking and Financial Markets (Ninth Edition) Pearson Education kapitel 5, The behaviour of Interest Rates ; kapitel 8 An Economic Analysis of Financial Structure kapitel 12 Banking Industry: Structure and Competition kapitel 15. Tools of Monetary Policy Sverre Knutsen og Gunhild J. Ecklund. (2000) Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Knutsen, Sverre Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv. Eiteman, David K, Stonehill, Arthur I., Moffett, Michael H. Multinational Business Finance (Twelfth Edition). Boston. Pearson Education, Inc. Kapitel 3 The International Monetary System (side 60-61) Bordo, Michael D Currency Crises and Banking Crises in Historical Perspective Kindleberger, Charles P Manias, Panics, and Crashes John M. Keynes 1936 The General Theory of Employment, Interest and Money Forelesningsnotater fra Sverre Knutsen Forelesningsnotater fra Emanuel Blattner 68

71 Internettsider: aspx#B aspx#D aspx# aspx aspx aspx aspx aspx aspx aspx 69

72

73 Vedlegg: Eksempel 1: Hvis for eksempel inflasjonen hjemme er 3 % og inflasjonen i utlandet er 5 %, (1.03/1.05) 1, så vil den innenlandske valutaen styrke seg (appresiere) med 1,91 %. Eksempel 2: Noen valutaer er mer etterspurte enn andre, faste valutakurser, rentepolitikk og myndighetene kan blande seg i ved eksempelvis valutahandel. Eksempel 3: For eksempel hvis en kurv med varer selges for NOK i Norge og samme kurv med varer selges for $ i USA må valutakursen være: 6,5 $/NOK Hvis prisstigning i Norge er 15 % og i USA er 3 % så vil varene koste: NOK i Norge og $6.695 i USA om et år. Ny valutakurs vi da være $5.82/NOK det vil si en svekkelse med ca 12 % som er forskjellen på inflasjonen hvis vi ikke justerer med PPP. 71