- Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring -

Transkript

1 Studentnummer: Fagoppgave ved Handelshøyskolen BI - Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring - Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato: Studiested: BI Oslo

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 0 DEL 1: ANVENDT MAKROØKONOMI... 3 PUBLISERING 1:... 3 Lag et tankekart hvor du gir en oversikt over pensum i hele kurset... 3 Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler PUBLISERING 2:... 6 Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum kap 3, 5 og 14 på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler... 6 PUBLISERING 3:... 8 Ta utgangspunkt i temaene gjennomgått til nå i kurset. Velg deg ett tema. Formuler en problemstilling og drøft denne. Husk dybde fremfor bredde og struktur det vil si problemstilling, avgrensning, selve analysen, konklusjoner og andre moment. Et typisk eksempel på dybde vil være et tall eksempel. En god besvarelse inneholder også tydelig kildehenvisning til pensum og elektroniske lenker (Internett adresser) PUBLISERING 4: Bruk rentekorridor systemet i Mishkin kap 15 (Tools og Monetary Policy) med tanke på Norge høsten Drøft årsaker til at interbankrenten var betydelig over signalrenten. 10 PUBLISERING 5: Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset Forbered et innlegg på 5 minutter hvor du tar stilling til følgende punkter: PUBLISERING 6: Forklar situasjonen landet har kommet opp i. Foreslå finans og pengepolitiske tiltak. Presiser mål! PUBLISERING 7: Legg ut henvisninger til 3 aktuelle Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler PUBLISERING 8: Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer aktuelle makroøkonomiske problemstillinger på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler

3 PUBLISERING 9: Hver student skal gi den neste på listen (se adresseoversikt på fagansvarlig sin hjemmeside) medstudentrespons. (Hvis den neste på listen ikke har et operativt internett adresse med innhold går du videre på listen.) PUBLISERING 10: Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land med lavt prisnivå utvikle seg i følge kjøpekraftsparitetsteorien? Presiser teoriens forutsetninger og forklar grunner til at dette ikke gjelder i praksis Ved sammenlikninger av BNP per innbygger land i mellom regner en om til felles valuta (typisk USD). Da benyttes gjerne valutakurser justert for prisforskjeller (kjøpekraftspariteter). Forklar ved et eksempel hvilken forskjell vi får om dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter kontra ved hjelp av faktiske valutakurser. Presiser tydelig hvorfor det gjøres slik DEL 2: FINANSIELL ENDRING PUBLISERING 1: Definer begrepene basispengemengde og M Gå til Norges Banks Hjemmeside og finn frem til Historical Monetary statistics, Kapitlet Monetary aggregates: aspx. Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til å sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? Skriv et sammendrag av Mishkin, kapitel PUBLISERING 2: Skriv et kort sammendrag av Mishkin kap Hva var BNP i Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig ( ) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene?.. 39 Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før Medstudentrespons 1: PUBLISERING 3: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen

4 Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? Medstudentrespons 2: PUBLISERING 4: Forklar påstandens innhold og drøft et av alternativene nøye: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Analyser hovedtrekkene i norsk pengepolitikk i lys av påstanden i oppgaven ovenfor Medstudentrespons 3: Medstudentrespons 4: LITTERATURLISTE: INTERNETTSIDER: VEDLEGG:

5 Del 1: Anvendt Makroøkonomi Publisering 1: Lag et tankekart hvor du gir en oversikt over pensum i hele kurset 3

6 Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler. Artikkel 1: Obama strammer opp finansnæringen I denne artikkelen kommer frem at den nye regjeringen i USA vil regulere finanssektoren ytterlige, spesielt lånemeglere, hedgefond og byråer for kredittvurdering. Et av tiltakene som planlegges er en styrking av børstilsynet Securities and Exchange Commission SEC. Tilsynet skal få utvidede fullmakter til å overvåke handelen med verdipapirer som er sikret med lån. Samtidig arbeider regjeringen i Washington med planer om en strategi for styrking av den hardt pressede amerikanske banksektoren. I lys av finanskrisen har det vært mye snakk om reguleringer i finanssektoren. Det er veldig interessant å følge dette tema for å se hvilke reguleringer de forkjellige landene velger, og eventuelt hvordan disse vil slå ut. Artikkel 2: The Economist advarer om børsboble Denne artikkelen omhandler at indeksen på verdensbasis har økt med 70 % siden mars i fjor. En av de viktigste årsakene til den kraftige børsoppgangen er ifølge The Economist de lave rentene verden rundt. Rentenivået har fått investorer til å flytte penger fra banksparing og rentepapirer til risikofulle investeringer som aksjer og selskapsobligasjoner. Mange regjeringer har tatt over mye av gjelden fra privat sektor. Financial Times påpeker at oljeprisene er de høyeste siden før finanskrisen. Artikkelen konkluderer med at prisen på mange typer eiendeler er holdt oppe av statlige stimulanser. Dette er veldig interessant i lys av finanskrisen. 4

7 Artikkel 3: Wall Street ruster til kamp mot bankskatten Artikkelen tar for seg hvordan den amerikanske regjeringen skal få tilbake midlene som de brukte for å hjelpe de forksjellige bankene i lys av finanskrisen. Ifølge The Washington Post uttalte president Obama under et radiointervju: - Vi skal få tilbake skattebetalernes penger. Vi skal samle inn hver dime. Dette kan by på utfordringer, ifølge New York Times. Wall Streets viktigste lobby har allerede hyret inn jurister som skal se på mulighetene for en rettssak om bankskatten som er foreslått av Obama-administrasjonen. Juristene skal vurdere hvorvidt en skatt på en næring kan bli vurdert som tilfeldig og straffende, og om dette er i strid med grunnloven. Dette reiser et viktig makroøkonomisk spørsmål. Hvordan kan statene hente inn de midlene de brukte for å redde konkurstruende bedrifter i lys av finanskrisen? 5

8 Publisering 2: Legg ut henvisninger til 3 Internett artikler som du mener problematiserer pensum kap 3, 5 og 14 på en interessant og god måte. Til hver artikkel: Begrunn kort hvorfor du valgte artikkelen og hva den omhandler. Artikkel 1: Styringsrenten økes til 1,75 prosent aspx Artikkelen tar for seg hvorfor Norges Bank besluttet å øke renten. Videre kommer det frem at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp, og prisveksten er nær 2,5 %. Det er flere begrunnelse som hovedstyret legger til grunn ved fastsettelsen av rentene som blant annet: De ledende aksjeindeksene har steget. Hovedindeksen på Oslo Børs har steget med om lag 12 prosent. The Economists prisindeks for råvarer har økt med 6 prosent. Fra november i fjor til november i år steg konsumprisindeksen (KPI) 1,5 prosent. Ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap steg BNP for Fastlands-Norge med 0,5 prosent fra andre til tredje kvartal i år. Artikkel 2: Trolig verdens beste valuta Artikkelen tar for seg den økonomiske utviklingen i verdensøkonomien. Den viser at dollaren som er den dominerende reservevaluta, som har styrket seg i finanskrisen, vil få likviditetsproblemer. Det er to andre valutaer som også har styrket seg i lys av finanskrisen, sveitserfranc og japanske yen. Det er forventet at både de amerikanske og de japanske myndigheter vil stimulere økonomien gjennom både penge- og finanspolitikken, noe som vil gjøre at likviditetspremien som bygget seg opp i finanskrisen vil forsvinne. Dette vil gjøre at investorer og analytikere vil se etter nye tilfluktssteder. Artikkelen mener at det beste valutaene 6

9 i verden for tiden kan være den norske kronen, grunnet at kronen svekket seg i fjor høst i takt med den bratte nedturen i oljeprisen. Det kommer frem i artikkelen at den norske kronen faktisk er en av få valutaer som har utkonkurrert den amerikanske dollaren så langt i år. Artikkel 3: Hver tiende lånekrone er fastrentelån I denne artikkelen kommer det frem at Norges Bank opplyser i sin utlånsrapport for fjerde kvartal om vedvarende økning i etterspørselen etter fastrentelån de siste 15 månedene. I Fiannsnæringens Fellesorganisasjpon (FNO) er det opplyst at 10 % av lånene til husholdningene ble gitt som fastrentelån ved utgangen av tredje kvartal i fjor, som gjaldt alle lån til husholdningene. I følge artikkelen har andelen av fastrentelån økt med 3 % sammenlignet med fastrenteandelen for fem kvartaler siden. De fleste som tar fastrentelån i Norge velger å binde renta i tre til fem år. I Norges Banks utlånsrapport viser videre at bankene lettet ytterligere på lånepraksisen overfor bedrifter i siste kvartal i fjor. I følge artikkelen rapporterte bankene om økt etterspørsel etter lån fra både husholdninger og bedrifter i siste kvartal i fjor, samt at de venter en økningen i etterspørselen etter lån frem over. 7

10 Publisering 3: Ta utgangspunkt i temaene gjennomgått til nå i kurset. Velg deg ett tema. Formuler en problemstilling og drøft denne. Husk dybde fremfor bredde og struktur det vil si problemstilling, avgrensning, selve analysen, konklusjoner og andre moment. Et typisk eksempel på dybde vil være et tall eksempel. En god besvarelse inneholder også tydelig kildehenvisning til pensum og elektroniske lenker (Internett adresser). Likviditetspreferanseteorien tilbud og etterspørsel i pengemarkedet. I denne publiseringen har jeg tenkt å se på endringer ved tilbudssiden i henhold til likviditetspreferanseteorien. Jeg tar for meg problemstillingen: Hvordan kan renten påvirkes ved en økning i pengetilbudet? Likviditetspreferanseteorien som er utviklet av John Maynard Keynes 1 går ut på at likevektsrenten kan finnes med utgangspunkt i tilbud og etterspørsel etter penger i samfunnet. Forutsetning for teorien er at folk kun kan oppbevare formuen sin på to måter. 1) I form av penger/kontanter. Penger betaler ikke rente og har derfor en alternativkostnad. 2) I form av obligasjoner som gir rente. Hvis vi sammenligner penger/kontanter med obligasjoner så er penger/kontanter mer likvide og mer praktiske til bruk i hverdagen. Det er renten som avgjør hvor stor alternativkostnaden for å ha/beholde penger/kontanter i stedet for å kjøpe obligasjoner. Likviditetspreferanseteorien sier at den totale verdien i økonomien består av summen av obligasjoner og pengemengden totalt sett i økonomien. Dette kan utrykkes ved denne ligningen: Bs + Ms = Bd + Md (ligning1) Bs Bd = Ms Md (ligning2) (Hvor: Ms = tilbud etter penger; Md = etterspørsel etter penger; Bs = tilbud etter obligasjoner og Bd = etterspørsel etter obligasjoner) 1 The General Theory of Employment, interest and Money

11 Ligning 2 forteller oss at pengemarkedet er i likevekt når venstresiden er lik 0 (Ms Md = 0) når Ms og Md etter penger er lik. Dette betyr at også høyresiden må være i likevekt (Bs Bd = 0 Bs = Bd). Noe som leder til at likviditetspreferanseteorien er ekvivalent med teorien om tilbud og etterspørsel i obligasjonsmarkedet. På figuren nedenfor, ser vi at det er lite etterspørsel etter penger/kontanter når renten er høy. Fordelen med penger/kontanter er at de er mer likvide. Etterspørselen etter penger/kontanter vil øke med fallende rentenivå. Tilbudet av penger i Norge er styrt av sentralbanken. Når renten blir tilstrekkelig lav, vil mange foretrekke å ha likvide midler i stedet for å kjøpe rentebærende verdipapirer. Mens når renten er høy vil spekulanter kjøpe rentebærende verdipapirer. Ved å øke pengetilbudet, vil aktiviteter øke på lang sikt i form av større utlån og mindre sparing, renten vil synke, noe som vil føre til at verdien på landets valuta synker og dermed øker eksporten. Rente Pengemengde 9

12 Publisering 4: Bruk rentekorridor systemet i Mishkin kap 15 (Tools og Monetary Policy) med tanke på Norge høsten Drøft årsaker til at interbankrenten var betydelig over signalrenten. Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten Styringsrenten, også kaldt for bankenes innskuddsrente, kan sees som bunnpunktet (i er )og døgnlånsrenten, som er 1 % mer enn styringsrenten, kan sees som toppunktet (i d ), mens interbankrenten (i ff ) forventes å ligge mellom disse punktene. Fastsettelsen av interbankrenten beskrives via likevekt i markedet for bankenes reserveetterspørsel og reservetilbudet fra sentralbanken. (se figur 1) Interbankrenten skal i en frisk økonomi ligge på et slikt nivå at bankene kan låne ut til høyere rente enn sentralbankens innskuddsrente slik at denne er et incentiv for utlån, og at de låner billigere av hverandre enn ved å låne til døgnlånsrente toppunktet. I grafen nedenfor (figur 1) beskriver den fallende etterspørselskurven at jo lavere rente det er jo høyere er etterspørselen etter reserver, men den horisontale delen av etterspørselskurven beskriver at bankene vil da tjene på å låne i interbankmarkedet og plassere til en høyere rente. Tiltak som sentralbanken kan bruke i styringen av internbankrenten er: 1. Markedsoperasjoner som sentralbanken kan sette i verk for å stimulere økonomien (også tilbyr resurser ved hjelp av markedsoperasjoner uavhengig av renten), ved kjøp og salg av obligasjoner. 2. Sentralbanken setter tak på tilbudet av resurser ved hjelp av utlånsrenten. (Forelesning Blatner, E og Tveit, A.) 10

13 Rentekorridoren skal fungere som sikkerhet mot store endringer, da renteendringer vil ha store påvirkninger på økonomien. (alt fra generell økonomisk vekst, til privat husholdning) For bankene er en alternativ kostnad ved å holde reserver, det vil si at jo høyere renten er, jo dyrere er å sitte med reserver. Alternativkostnaden for å holde reserver er differansen mellom det bankene kunne ha fått hvis de lånte ut reservene og det de får hvis de setter reservene inn i sentralbanken. Interbankrenten høst 2008 Interbankrenten er renten banker krever for å låne ut til andre banker. D-lånsrenten er renten på overnattenlån i Norges Bank. 2 Signalrenten/Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. 3 Den er et også et av de viktigste virkemidlene og omfatter både døgnlånsrenten og styringsrenten. (Forelesning Blatner, E og Tveit, A.) I løpet av 2008 har pengemarkedet i Norge vært preget av stor usikkerhet og liten tillit. Det har vært vanskelig å få lånt penger, grunnet lav tillitt bankene mellom, samt at finanskrisen førte til usikkerhet og knapphet på likvider. Dette førte til at interbankrenten i Norge (NIBOR) økte betraktelig. Høsten 2008 var interbankrenten betydelig over signalrenten. Tall fra Norges Bank, for september 2008, viser at NIBOR var oppe i 7 %, mens døgn og styringsrentene hadde henholdsvis 6,75 % og 5,75 %. Det var frykt for store tap og konkurser i banknæringen, og det var stor usikkerhet rundt hvilke banker som drev godt og hvilke som ville kunne oppleve tap og problemer. Alle disse usikkerhetene førte til en stor misstillit til interbankmarkedet og man ønsket ikke å låne ut penger til andre banker. Vi kan derfor konkludere med at en reduksjon i penge tilbudet førte aspx#D aspx 11

14 til en større økning i etterspørselen etter penger, dette førte til en kraftig økning i interbankrenten. Mye av usikkerhet kan skyldes at Lehman går konkurs. Den kan vi lese på at: USA fjerde største investeringsbank går over ende. Samtidig går det mot at Bank of America rykker inn og overtar det som mange har spådd som finanskrisens neste offer, investeringsbanken Merrill Lynch. Mandag morgen er det også klart at verdens største forsikringsselskap AIG søker amerikanske myndigheter om krisehjelp. Resultatet av Lehmans konkurs vil bli et realt sjokk for verdens finanssystem. Banker verden over kan tape store summer på komplekse transaksjoner de har hatt med storbanken. i (rente) i d R S i ff i er R D R (bankenes reserver) Figur 1 Forklaring på forkortelser: R S R D = Tilbud av reserver = Etterspørsel etter reserver i d = Utlånsrente (I Norge er dette nå 2,75 %) i ff = Interbankrenten i er = Innskuddsrente (I Norge er dette nå 1,75 %)Publisering 5: 12

15 Publisering 5: Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset Fast/flytende valutakurs Definisjon: Prisen på et lands valuta målt mot andre lands valuta, for eksempel norske kroner per euro. 4 Fastvalutakurs: Sentralbanken garanterer et fast vekslingsforhold. Sentralbanken intervenerer i valuta markedet, handler/selger valuta slik at valutakursen holder seg stabil. Innebærer at et lands kjøpsvaluta er bunnet/låst med en fast verdi opp mot et annet lands valuta, ankervaluta. Landet styrer da ikke pengepolitikken selv, og myndighetene kan ikke trykke egne penger (eksempel EU-sonen i dag). Myndighetene vil bygge opp valutareserver som brukes for å justere verdien på hjemmevaluta dersom den utsettes for press. Eksempler på fastkurssamarbeid: Gullstandard Bretton Woods avtalen som gikk på at andrelands valuta var knyttet mot dollaren mens dollaren var knyttet mot gull Slangesamarbeid og fast kurs mot ECU Flytende valutakurs: Valutaen flyter opp og ned i det internasjonale markedet hvor den gjenspeiler tilbud, ved eksport av varer og tjenester samt kapitalinngang, dvs. utenlandske investorer plasserer midler i Norge, og etterspørsel, ved import av varer og tjenester samt kapitalflukt dvs. investorer plasserer midlene i utlandet eller ved at de utenlandske investorene forlater Norge, etter den enkelte valutaen. Flytende kurser er normalt i den vestlige delen av verden. I Norge har vi hatt flytende valutakurs lenge, men fra 1994 til 2001 hadde Norge et stabilitetsprogram knyttet opp mot Europeiske valuta aspx#V 13

16 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd. Underskudd på statsbudsjettet betyr at landet fører en ekspansiv finanspolitikk. Når handelsbalansen viser store underskudd så betyr det at vi importerer mer enn vi eksporterer. BNP = C + G + I + (X-Q) Hvor: C = privat konsum; G = offentlig konsum; I = investeringer; X = eksport og Q = import. Hvis: BNP < C I - G så har vi negativ BNP og dermed også handelsunderskudd. Dette vil være positiv hvis det meste går til investeringer og negativt hvis det meste går til forbruk. I et land med fast valutakurs så vil myndighetene inndra penger for å kompensere for handelsunderskuddet. Dette fører til at verdiene av pengene øker mens prisnivået synker, deflasjon. Ref. kvantitetsligningen M*v = P*T som kan skrives som P = v* (M/T). Hvor: M = Pengemengde, v = pengenes omløpshastighet, P = prisnivå, T = menge varer og tjenester i økonomien. Deflasjonen vil føre til at det blir billigere for landet å produsere og dermed vil eksporten øke. Landet har også opplevd tilløp til kapitalflukt til tross for fallende renter ute. Da det er stor usikkerhet angående bankene i landet, info som kommer frem i caset, så er det forståelig at kapitalflukten øker, selv om rentene i andre land er lavere. I tillegg frykter investorer devaluering av den hjemlige valutaen, for å unngå dette så velger de å flytte pengene til andre land selv om renten der er lavere. Tilløp til kapitalflukt kan også skyldes at det kan være bedre investeringsmuligheter i andre land, frykt for deflasjon eller økte skatter. Økt kapitalflukt kan dempes ved: depresering av valuta eller ved å devaluere valutaen. Nå må skattebetalerne bære hele risikoen på lån på 100 milliarder i et usikkert boligmarked. Skattebetalerne sitter med boliglånene, og det er de som i utgangspunktet sitter med hele kredittrisikoen, mens aksjeeiere vil trolig få redusert avkastningen. En 14

17 mulig kollaps kan ha store ringvirkninger, multiplikator effekter og signaleffekter, både intern og eksternt i landet. Ved at staten tar over banken betyr det at også skattebetalerne tar over banken, dette fordi staten i høy grad er finansiert av penger fra skattebetalerne. I caset får vi vite at boligmarkedet er preget av stor usikkerhet, ved en renteoppgang kan lån bli misligholdt. Dette vil slå kraftig utover banken som er eid av staten, men er finansier av skattebetalerne. Dersom banken viser lønnsomhet på lang sikt kan staten selge seg ned og tilføre midlene tilbakke. Nasjonalisering av banken er for å bedre/øke tilliten i markedet. Noe som er positivt i for å hjelpe økonomien i landet, men negativt hvis dette går på bekostning av andre tiltak. Jeg kan faktisk ikke huske en tilsvarende reprising av kredittpapirer. På grunn av den usikre utviklingen i kredittmarkedet, vil det skje en oppfatnings endring rundt risiko ved lån. I caset kommer det frem at samtlige renter øker i forhold til styringsrenten i Central Banken. Usikkerheten av utviklingen i kredittmarkedet vil gi høyere risiko og dermed vil neddiskonteringsrenten være høyere. Det er vanlig at boliglån blir finansiert via obligasjoner. Da obligasjonene er veldig sensitive til rentenivået vil risikoen bli enda større. Dette fører til at kortrenten øker noe som leder til smitteeffekt på de lange rentene. Regjeringen bør ta kontakt med partene i arbeidslivet og tilby en pakke med skattelette som et bidrag i lønnsoppgjøret, sier Husbær. Ettersom landet går inn i en periode med mindre aktivitet i økonomien, siden skattebetalerens penger skal brukes til banknæringen, vil et dyrt lønnsoppgjør gi høyere rente som igjen kan føre til at eksportbedrifter vil få problemer, i form av høyere utgifter, høyere inflasjon osv. En skattelette rettet mot bedriftene kan lette disse forholdene. Skatteletten vil også redusere statens inntekter i stor grad, samt at skattelette er ingen garanti mot lønnsveksten. På 70 tallet under finansminister Kleppe ble brukt såkalte skattepakker. Da denne pakken ikke førte til et moderat lønnsoppgjør som tiltenkt så økte inflasjonen på opptil %. 5 5 Forelesnings notater av Blatner E og Tveit A 15

18 For ekspansiv finanspolitikk og pengepolitikk kan gjøre videre fastkurspolitikk umulig, og dermed ødelegge konkurransevilkårene for landets bedrifter. En ekspansiv finanspolitikk dvs. lav rente, lave skatter osv vil kunne føre til depressiering av landets valuta, økt inflasjon. På kort sikt vil ekspansiv finanspolitikk redusere arbeidsledighet ved at samlet etterspørsel av varer og tjenester øker, grunnet lave skatter og lav rente. Dette vil også føre at samlet eksport overstiger import og landet får en handelsoverskudd. Hvis arbeidsledigheten går mot null vil lønn og prisvekst øke og vi får økt inflasjon. For å motvirke den økende inflasjonen vil Central Banken øke renten, dette vil føre til at landets valuta styrkes. På kort sikt vil økte innenlandske priser føre til svekket konkurranseevne både ved fast og flytende valutakurser. Eksempel: Hvis en vare koster 100 NOK før prisstigning. Hvor valuta kurs er: NOK 5/$ dvs. denne varen vil koste 20 dollar. Hvis denne varen vil koste 130 NOK på grunn av økt inflasjon, så vil dette tilsvare en kostnad på 26 = (130 /5) dollar ved fast valutakurs Forbered et innlegg på 5 minutter hvor du tar stilling til følgende punkter: Hvilke problemer oppstår på grunn av fast valutakurs? Man mister kontroll over egen pengepolitikk ved fast valutakurs. Landet vil over tid tømme valutaresursene ved å kjøpe egen valuta i forsøk for å holde valutaen stabil. Renteendring i andre land vil også legge press på fastvalutakursen og eventuelt kapitalflukt. Det at landet må kjøpe egen valuta fører til at det er mindre penger i omløp siden publikum veksler fra landets penger til annet valuta. I gullstandard var det ikke lov å devaluere ved å øke pengemengden. Eneste midlet et land kunne bruke var å endre styringsrenten. Landet fører en ekspansiv finanspolitikk som gjør at innenlandsk etterspørsel øker og gir dermed underskudd i utenriksøkonomien. 16

19 Hvilke utfordringer står finansiell sektor overfor? Det er stor usikkerhet innen finansiell sektor som er tilknyttet utviklingen innenlandsk og utenlandsk. Et usikkert i boligmarked vil utgjøre risiko knyttet opp mot boligprisene, og vil sannsynligvis påvirke utlånsvirksomheten i betydelig grad. I tilegg kommer det frem i caset at rentene øker i forhold til styringsrenten og på toppen øker marginspåslaget, noe som vil gi enda større risiko og dyrere finansieringskostnader for banker. Da landet også står over en periode med mindre aktivitet, er det viktig å tenke hvordan lønnsoppgjøret skal tilrettelegges for alle partene som er involvert. Det eksisterer Asymmetrisk informasjon for publikum, de kan ikke skille mellom bankene og betrakter bankenes soliditet under ett. Dette vil føre til at publikum ikke stoler på bankene og vil derfor ta ut midler. I en slik situasjon vil det oppstå likviditetsproblemer i bankene, samt at bankene får problemer med å tilfredsstille eventuelle pålagte reserve krav. Hvilke virkemidler bør sentralbanken og regjeringen sette i verk for å unngå en finansiell krise og realøkonomisk negativ vekst? Siden landet opplever en økonomisk konjunktur som er forskjellig fra andre land så vil en endring fra fast valutakurs til flytende valutakurs vil være en god løsning, men i en overgangs periode er vil det være lurt å ha Dirty Float valutakurs. Dirty Float betyr et sted mellom flytende og fast valutakurs i en overgangsperiode. Dette vil gjøre at både bedriftene og bankene vil få en lettere overgang fra fast til flytende valuta kurs. En ekspansiv finanspolitikk vil være positivt for bedrifter, men det kan også føre til økt inflasjon. Sentralbanken bør gå ut med en pressemelding og garantere for folks innskudd. I Norge garanteres innskuddene gjennom bankenes sikringsfond. Banker med likviditetsproblemer må tilføres likviditet fra Central Banken under spesielle vilkår. Sterilisering: kan gjennomføres ved både fast og flytende valutakurs. Når investorer flytter penger ut av landet, etterspør annet valuta og tilbur NOK, så blir det mindre penger i omløp, noe som fører til at eks NOK svekkes. Central Banken intervenerer i valutamarkedet, kjøpe NOK og selge annet valuta eksempelvis $. Noe som fører til at det blir redusert i valuta reservene og det blir mindre penger i omløp. For å motvirke sterilisering kan Norges Bank kjøpe verdipapirer i obligasjonsmarkedet i fra bankene. 17

20 Publisering 6: Forklar situasjonen landet har kommet opp i. Foreslå finans og pengepolitiske tiltak. Presiser mål! Dagens situasjon: I caset kan vi lese at landets økonomi er i en høykonjunktur der både sysselsetting og lønnsvekst øker. Det er høy usikkerhet og uro i boligmarkedet, fallende børskurser, i tillegg brukes mye av midlene for å redde bank South Park. Landet befinner seg i en realøkonomisk ubalanse, hvor statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd, noe som skyldes at landet fører en ekspansiv finanspolitikk. Da landet har fast valuta kurs og underskudd i handelsbalansen så brukes mye ressurser for å kjøpe egen valuta for å holde den stabil, noe som myndigheten blitt kritisert for. Tiltak: Det er flere virkemidler myndighetene kan ta i bruk for å stoppe utviklingen. En innstramming i privat og offentlig forbruk kan bidra til å dempe den uheldige utviklingen. Dette vil styrke budsjettet og minke underskuddet. Et underskudd i handelsbalansen er ikke nødvendigviss bare negativt forutsatt at underskuddet relaterer seg til investeringer i blant annet teknologi. Det at landet tar over South Park Bank vil i første omgang svekke tillitten til banksektoren, men hvis myndighetene stiller som garantist for innskudd vil tilliten til banknæringen komme tilbake. Dette vil føre til at publikum fortsetter med innskudd, og bankene vil dermed øke/forbedre likviditeten. Central Banken kan også gå inn i sin rolle som Lender of last resort og føre likviditet til banker som har likviditetsproblemer, samt at Central Banken reduserer styrings og døgnlånsrenten. Noe som vil føre til at presset mot landets valutakurs reduseres. Ved at landet går over til flytende valutakurs, vil de få muligheten til å føre egen penge/rente politikk og dermed vil landet ved Central Banken kunne devaluere sin valuta, samt øke skatter og avgifter. En devaluering av valutaen vil virke positivt for eksportnæring, samt dempe forbruket. Det 18