Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Transkript

1 Av Martin Mjånes, Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke banker, pengemarkedsfond og statlige låneinstitutter), pluss bankens innskudd i Norges Bank. M2 M2 er definert som den brede pengemengden. sparebanker og forretningsbanker. Dette inkluderer M0, pluss innskudd i Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Oppgave 2 I 1819 besto hele pengebeholdningen av sedler og mynt, så M0 var på den tiden like stor som M2. Utviklingen siden den tid har vært at M0 stadig utgjør en mindre del av M2.

2 Oppgave 3 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Sammendrag av kapittel 12 (Mishkin) Den historiske utviklingen av banksystemet i USA I 1782 startet Bank of North America opp sin bankvirksomhet i Philadelphia som den første banken i USA. Dette vart en stor suksess, noe som førte til at mange andre banker vart startet i de påfølgende årene. Etter hvert vart det stor uenighet mellom statene og regjeringen om hvem som skulle styre over disse bankene, noe som førte til at Bank of United States vart etablert i Dette var en bank som fungerte som en sentralbank, men også drev med privat bankvirksomhet. I 1811 vart det bestemt etter politisk press at denne banken ikke skulle få fortsette, og banken vart lagt ned da konsesjonen gikk ut samme året. Etter hvert så skjønte myndighetene at det likevel var behov for en sentralbank, spesielt da de fikk problemer med å finansiere krigen som startet i Dette førte dermed til at Second Bank of the United States startet opp i Da Andrew Jackson vart valgt til president i 1832, la han inn veto mot at denne banken skulle få fornyet konsesjon og i 1836 var også Second Bank Of the United States et avsluttet kapittel i den amerikanske bankhistorien. Fra 1836 var hadde hver stat ansvar for sine banker, men reguleringen vart omtrent ikkeeksisterende. Dette førte til at mange banker gikk konkurs både på grunn av dårlig likviditet og i noen tilfeller banksvindel. Som en følge av dette vart National Bank Act opprettet i Dette var et banksystem som ga myndighetene større kontroll over de statlige bankene, ved at de skjerpet kapitaltilgangen, mens de føderale bankene fikk kjøre sitt eget løp. Som et resultat av denne ordningen fikk de da et dobbelt banksystem, der bankene ble holdt under oppsyn av statlige eller føderale myndigheter. Først i 1913 vart det igjen etablert en sentralbank igjennom Federal Reserve System. Dette vart gjort for å få i stand en enda sikrere bankvirksomhet. Alle de nasjonale bankene ble påtvunget medlemskap, mens de statlige bankene kunne velge. Svært få valgte da å melde seg inn på grunn av høye kostnader forbundet med et slikt medlemskap. I løpet av depresjonsårene gikk rundt 9000 banker konkurs, og innskyterne i disse bankene mistet da innskuddene sine. Som en følge av dette vart Federal Deposit Insurance Corporation etablert i Dette var en forsikringsordning som forsikret kundens innskudd i tilfelle nye bankkonkurser. Samme året vart det også opprettet nye regler for hvilke aktiviteter bankene kunne ta del i under navnet Glass-Stegall Act. Bankene måtte da skille ut sine investeringsvirksomheter, som da vart videreført som egne investeringsbanker. Denne loven vart gjeldende helt frem til opphevelsen i 1999

3 Finansiell innovasjon og bankøkonomisk vekst I takt med utviklingen ellers, så har også banksektoren opplevd store forandringer. Før skjedde som regel all finansiering gjennom innskudd fra kunder og andre banker, men i den senere tid har stadig mer av denne kapitalen blitt finansiert gjennom obligasjonslån og andre verdipapirer. Utviklingen har også ført bankene nå tilbyr langt flere produkter og tjenester enn de gjorde tidligere. I boken har de delt inn den finansielle innovasjonen i 3 hovedkategorier: 1. Respons knyttet til etterspørselen 2. Respons knyttet til tilbudet 3. Produkter og løsninger for å vri seg unna nye reguleringer Innovasjon i forbindelse med endret etterspørsel Fra 1950 og frem til ca 1970 lå rentenivået på et ganske stabilt lavt nivå, men utover på 70- tallet begynte rentene å svinge mer enn de hadde gjort tidligere, det vart da behov for produkter som kunne redusere denne rente-risikoen. Løsningen på dette problemet ble da finansielle derivater og boliglån med fast rente. Innovasjon knyttet til endret tilbud Den største delen av innovasjonen på tilbudssiden har kommet som følge av den teknologiske utviklingen. Minibanker, bank- og kredittkort, nettbanker og virtuelle banker er eksempler som følge av teknologisk fremskritt. I tillegg har de kommet en rekke finansielle produkter som for eksempel tilbud av høyrisiko-obligasjoner og verdipapirifisering av produkter som i utgangspunktet er lite likvide. Innovasjon som følge av følge av strengere reguleringer Som følge av stadig strengere reguleringer tilknyttet banknæringen, har bankene laget nye produkter for å vri seg unna slike reguleringer. Finansiell Innovasjon og nedgang i tradisjonell bankvirksomhet Den tradisjonelle bankvirksomheten gikk i hovedsak ut på å plassere pengene langsiktig, ved hjelp av kortsiktige lån. Disse lånene var kontoer som innskyterne fritt kunne bruke via sjekker. Dette tjente bankene gode penger på siden denne formen for innlån var svært billig for bankene. Frem til 1980 betalte ikke bankene renter for slike innlån, men etter en ny regulering i 1980 vart det satt en øvre grense på 5 % rente. I 1960 finansierte bankene 60 % av all kapital ved hjelp av slike innlån, men denne andel er ikke større enn rundt 6 % i dag.

4 Bankenes andel av utlån til ikke-finansielle låntagere har også sunket kraftig. I 1974 hadde de kommersielle bankene en andel på nesten 40 % og sparebankene en andel på rundt 20 % av slike utlån. I dag er ikke disse andelene større enn 29 og 2,5 %. Grunnen til denne nedgangen er i hovedsak at andre finansielle selskaper har tatt over mye av bankenes andel, og i tillegg har en del mindre selskaper nå mulighet til å hente inn kapital i form av høyrisikoobligasjoner. Konsekvensen av slike endringer, er at det er langt mindre lønnsomt å drive med tradisjonell bankvirksomhet i dag enn det var tidligere. De betaler mer for kapitalen, som de i tillegg får dårligere avkastning får. Selv om bankene tjener mindre på sin lånevirksomhet, så tilbyr de i dag en rekke andre produkter som ikke eksisterte tidligere. Disse produktene genererer også inntekter. Når tradisjonell bankvirksomhet har blitt mindre lønnsom, har dette ført til at bankene har blitt villige til å ta mer risiko får å kompensere for lavere lønnsomheten. Bruken av off-balance instrumenter har eksplodert de seneste årene. Selv om slike instrumenter ble skapt for å redusere risikoen, blir de i enkelte tilfeller også brukt for å øke risikoen. Bankene har også økt risikoen på utlånene i et forsøk på å øke avkastningen. Dette gikk bra lenge, men finanskrisen som inntraff i 2007 er godt bevis på at når en stadig øker risikoen så smeller det før eller senere. Strukturen i den kommersielle bankindustrien I dag finnes det omtrent 7000 banker i USA, hvor størstedelen av disse er veldig små. Dette antallet står i stor kontrast til mange andre land, der kun noen få banker dominerer hele industrien. Over 40 % av bankene har en forvaltningskapital på under $100 millioner. Noe som er veldig lite i denne bransjen. Grunnen til at det er så mange mindre banker har nok mest å gjøre med tidligere lover. Hver enkelt stat hadde sine egne regler på hvor mange bankfilialer hvert selskap kunne drive, og hvem som skulle få lov til drive bank. Det var også sjelden at en bank med opphav fra en nabostat fikk lov til å starte opp sin bank. Konsolidasjon og landsomfattende baker Ut fra figuren (FIGUR 3 side 298, Mishkin) ser vi at det i 1934 var litt i overkant av kommersielle bankeri USA. Med tanke på at rundt 9000 banker gikk konkurs i årene , så vil det tilsi at det på slutten av 20-årene var snakk om langt over banker. Fra 1934 til rundt 1985 låg dette tallet ganske stabilt rundt 14000, men de siste årene har det vært en markant nedgang. Denne nedgangen skyldes konkurser, oppkjøp og sammenslåinger. Maine var den første staten som tillot interstat bankvirksomhet. Dette var i 1975, men det gikk ikke mange årene før alle de andre statene hadde fulgt etter. Bankene fikk nå muligheten til å diversifisere sine plasseringer, ved å spre sine utlån i flere stater. I 1994 kom Riegle-Neal Interstate Banking and Branching Efficiency Act. Denne loven tillot bankene å åpne filialer I alle de statene de måtte ønske. Dette førte blant annet til at Bank of America og Nationsbank fusjonerte i 1998, og de var da den første banken som opererte både på øst- og vestkysten av USA. I de senere årene har tendens vært at det blir stadig flere store banker samtidig som det totale antallet har gått ned. Enkelte av de største bankene opererer nå i nesten alle de 50 statene. Denne utviklingen kommer nok til å fortsette også i tiden fremover, og enkelte frykter

5 at det ikke vil være mer enn noen få hundre banker igjen om 10 år, men ser en på forskningen som har vært gjort på dette fenomenet, så vil USA fortsatt ha en unik bankvirksomhet med flere tusen banker i lang tid fremover. Selv om mange er positive til at det oppstår flere landsdekkende banker, så er også en del skeptiske til denne utviklingen. De frykter at mindre bedrifter vil få det vanskeligere med å ta opp lån, og at når noen få aktører dominerer, så vil de mindre bankene bli mindre konkurransedyktige. Seperasjon innenfor den finansielle industrien Som nevnt tidligere vart de amerikanske bankene tvunget til å kvitte seg med en rekke aktiviteter som forsikring og investeringsvirksomheter innenfor aksjer og eiendom etter at Glass-Stegall Act loven vart vedtatt i Selv om bankene klarte å finne smutthull som ga de lov til å investere deler av kapitalen i verdipapirer, så vart ikke denne loven fjernet før i Da vart den byttet ut med Gramm-Leach-Bliley Financial Services Modernization Act, som igjen tillot bankene å drive med forsikring, eiendom og verdipapirer, samtidig som andre finansielle institusjoner kunne kjøpe opp banker. Denne utviklingen har ført til at det har oppstått flere store finanskonsern som driver med alle slags tenkelige finansielle aktiviteter. Eurodollar og utenlandske banker i USA Eurodollar er dollar som er holdt i banker utenfor USA. I dag eksisterer det $5,2 billioner Eurodollar, noe som gjør dette til et av de største finansielle markedene i verden. Den minste tillatte transaksjonen i form av Eurodollar er $1milion, og 75 % av alle utestående Eurodollar er holdt av banker. Amerikanske banker som opererer i utlandet nyter godt av dette produktet siden de kan låne billigere i form av Eurodollar, enn de ville gjort ved å ta opp lån de respektive landene. Tidligere var det vanskelig for utenlandske banker å etablere seg i USA på grunn av alle reguleringene, men da loven om International Banking Act kom i 1978, førte det til at de utenlandske bankene vart mer sidestilt med de innlandske. Siden den tid har mange utlandske banker gjort stor suksess i USA, og de får stadig en større andel den totale bankvirksomheten. Kilder: Mishkin, Frederic S., Ninth edition (2010), The Economics of Money, Banking and Financial Markets