Innhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Forord Sammendrag Innledning Påstand Bakrunn Problemstilling Forklaringer Fast valutakurs..."

Transkript

1 HANDELSHØYSKOLEN BI MAN Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: Seneste publiserings dato: Forord I en økonomi er det umulig å forene fri kapital flyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk samtidig slår Robert Mundell og Marcus Fleming fast. De utviklet en modell, Mundell-Fleming modellen, også kjent som IS-LM-FE-modellen. Modellen ser på etterspørselsdelen av en økonomi, og kan brukes til å se på de makroøkonomiske forholdene i en liten åpen økonomi, det vil si et land som ikke kan påvirke verdenspriser, -renten og -inntekten. Modellen har hovedsakelig to bruksmåter: under fast og flytende kurs. I begge tilfellene gir modellen en likevekt i skjæringspunktet mellom IS-, LM- og FE- grafen. Innhold Forord... 1 Sammendrag... 2 Innledning... 2 Påstand... 2 Bakrunn... 2 Problemstilling... 2 Forklaringer... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valuta kurs... 3 Selvstendig pengepolitikk... 3 Frie kapitalbevegelser, kapitalmobilitet... 3 Mundel-Fleming modell... 3 Virkemidler i pengepolitikken... 4 Utslag i Mundell-Fleming modellen... 5 Flytende valutakurs... 5 Fast valutakurs... 7 Drøfting... 9 Påstandens innhold... 9 Alternativer... 9 Vurdering/oppsummering Referanser

2 Sammendrag I verden i dag er det enorme kapitalbevegelser og et lands økonomi kan bli satt under enormt press. Det gir store utfordringer for pengepolitikken. Videre er det viktig å ha en effektiv finans- og penge politikk som styrer utviklingen i den retning et demokrati ønsker. Med den globalisering vi har er fri kapitalflyt etter hvert uungåelg. Videre er fri kapitalflyt et grunnleggende krav skal en moderende økonomi fungere. Når en tar i betraktning langsiktig konkurranse evne, inflasjonsmål, bærekraftig utvikling og krav om full sysselsetning vil et regime med selvstendig pengepolitikk være det optimale. Innledning Påstand Det skal her løses følgende oppgave: Forklar påstandens innhold og drøft hvilke alternativ vi står overfor: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid. Bakrunn For å løse denne oppgaven brukes Mundell-Fleming modellen, også kjent som IS-LM-FE-modellen. Det er en makroøkonomisk modell oppkalt etter økonomene som la grunnlaget for modellen, Robert Mundell og Marcus Fleming. Modellen ser på etterspørselsdelen av en økonomi, og kan brukes til å se på de makroøkonomiske forholdene i en liten åpen økonomi, det vil si et land som ikke kan påvirke verdenspriser, -renten og -inntekten. Et eksempel på et slikt land er Norge. Problemstilling IS-LM-FE-navnet refererer til de tre likevektene modellen er bygget opp av. Modellen brukes her for å forklare to tilfeller: fast- og flytende valutakurs. I begge tilfellene gir modellen en likevekt i skjæringspunktet mellom IS-, LM- og FE- grafen. Mundell-Fleming modellen er ofte brukt til å argumentere for at en i en økonomi ikke kan forene fast valutakurs, fri kapitalflyt og en selvstendig pengepolitikk (rentepolitikk)samtidig. Dette prinsippet er ofte kalt den umulige trekant eller Mundell-Fleming "trilemma." Selvstendig pengepolitikk Fri kapital flyt Fast valutakurs Figur 1 viser Mundell-Flemings trilemma. Av de tre faktorene er bare to mulig å kombinere samtidig. 2

3 En må velge to av alternativene for å få en effektiv pengepolitikk. To alternativer som ofte er brukt er: Fast valutakurs => føringer for pengepolitikk Flytende valutakurs => selvstendig pengepolitikk Forklaringer Fast valutakurs Fast valutakurs eller låst valutakurs er et system der kursen til innenlandsk valuta er knyttet kursen til en annen valuta eller en samling av andre valutaer, ofte kalt ankervaluta. Ved fast valutakurs er det sentralbankens oppgave å etterkomme svingninger i etterspørselen etter landets valuta Flytende valuta kurs Ved flytende valutakurs er det ikke sentralbanken som styrer valutakursen og kursen vil i stedet bli bestemt av tilbud og etterspørsel i markedet. Selvstendig pengepolitikk Pengepolitikk er betegnelsen på regulering av pengemengden i et land for å styre landets økonomi. Det gjøres som regel av Sentralbanken på oppdrag av et lands myndigheter. Målet med pengepolitikken er typisk å holde inflasjonen under kontroll, men det kan også være å påvirke valutakurser. Når en Sentralbank fører en selvstendig pengepolitikk mens det at politiske myndigheter har gitt noen føringer som sentralbanken styrer etter, og sentralbanken setter renten ut i fra hva som vurderes som riktig for økonomien. Frie kapitalbevegelser, kapitalmobilitet Kapitalmobilitet forutsetter at aktører i markedet vil kunne plassere kapital uavhengig av landegrenser og valutasorter og at det er et minimum av valutareguleringer. Det betyr at alle fritt kan kjøpe og selge valuta samt at markedsaktørene opptrer rasjonelt ved å plassere penger i den valuta som gir høyest forventet avkastning. Mundel-Fleming modell Modellen er en utvidelse av IS-LM modellen. IS-LM modellen ser på innenlandsk rentenivå i forhold til BNP, mens Mundel-Fleming betrakter valutakurs i forhold til BNP. Forutsetninger for modellen er fri kapitalfly, faste priser og slakk i økonomien. 3

4 Figur 2, markedene i likevekt IS: IS-kurven viser alle kombinasjoner av BNP og rentenivå som gir likevekt i varemarkedet. Varemarkedet består her av privat konsum og investeringer, offentlig forbruk og nettoeksport. Finanspolitikk vil flytte på denne kurven. LM: LM-kurven viser kombinasjonene av BNP og rente som gir likevekt i pengemarkedet. Ekspansiv eller kontraktiv pengepolitikk, med tilhørende endringer i pengemengden vil flytte denne kurven. FE: FE-kurven viser likevektspunktene i valutamarkedet. Ved perfekt kapitalmobilitet er FE lik rentenivået i verden ( i w ). A er likevektspunktet når alle tre markedene er i likevekt samtidig. Virkemidler i pengepolitikken Det er to aktører som er sentrale i styring og utvikling av økonomien i et land. Det er sentralbanken og politiske myndigheter. Deres innvirkning er avhengig av om en har fast- eller flytende valutakurs. Regjering, politiske myndigheter Fast valutakurs Stor innvirkning. Flytende valutakurs Ingen innvirkning. Økning i offentlig forbruk blir crowded out. Sentralbanken Ingen innvirkning. Er tvunget til intervenering. Stor innvirkning. 4

5 Norge har flytende valutakurs og Norges Banks(Sentralbanken) viktigste virkemiddel er styringsrenten, som er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Styringsrenten påvirker de kortsiktige pengemarkedsrentene. Styringsrenten og forventningene om den fremtidige utviklingen i styringsrenten er avgjørende for bankenes innskudds- og utlånsrenter og for renten i obligasjonsmarkedet. I tillegg til å endre styringsrenten kan Norges Bank kjøpe eller selge kroner (intervenere) i valutamarkedet for å påvirke kronekursen. Norges Bank har beredskap for å kunne intervenere i valutamarkedet, men vil normalt ikke bruke intervensjoner. Valutaintervensjoner, enten det er kjøp eller salg av valuta, er ikke egnet som virkemiddel til å påvirke kronekursen over lengre tid. Intervensjoner kan imidlertid være aktuelt dersom kronekursen kommer vesentlig utenfor det banken vurderer som rimelig ut fra fundamentale forhold, og kursutviklingen samtidig svekker utsiktene til å nå inflasjonsmålet. Det kan også være aktuelt med intervensjoner ved store kortsiktige svingninger i kronekursen når likviditeten i valutamarkedet er sterkt redusert. Norges Bank har ikke intervenert i valutamarkedet siden januar Kilde [1] Utslag i Mundell-Fleming modellen Alt etter om det er flytende - eller fast valutakurs vil forskjellige grep I finans- og pengepolitikk ha ulik virkning. Flytende valutakurs Forandring i pengemengden En økning I pengemengden vil presse LM kurven til høyre til LM 1. Dette vil presse innenlandsk rente under global rente. I< i w,. Investorer vil nå flytte sine investeringer til utlandet der utsikter til avkastning er bedre enn hjemme. De selger dermed innenlandsk valuta. Den økning som det nå er blitt i pengemengden fører til depresiering (svekkelse) av innenlandsk valuta. Dette fører til at innenlandske varer og tjenester blir billigere og eksporten øker. Denne økningen i BNP fører til at IS kurven skyves mot høyre til IS 1. I punkt B er likevekt. Figur 3. Virkning av økning i pengemengde ved flytende valutakurs. 5

6 En reduksjon av pengemengden ville hatt motsatt virkning. Økning i offentlige utgifter En økning i offentlige utgifter vil presse IS kurven til høyre til IS 1, og skjæringspunktet mellom IS og LM vil komme over FE-kurven, noe som legger press på renten oppover.. Dette fører til at innenlandsk rente vil øke i forhold til global rente. i > i w. Denne renteøkningen vil gjøre investeringer innenlandsk attraktive og kapital strømmer til landet. Valutakursen appresierer (styrkes). En sterkere krone vil gjøre det dyrere for utlendinger å kjøpe norske varer, og eksporten vil derfor falle. Virkningen av dette er at IS kurven skyves tilbake til punkt A og likevekt er oppnådd på samme nivå som tidligere. Figur 4. Virkning av økning i offentlig forbruk ved flytende valutakurs. En reduksjon i offentlige utgifter vil gi motsatt prosess, men en kommer tilbake til samme utgangspunkt. Dette viser at finanspolitikk med flytende valutakurs er lite effektivt. Virkningene blir crowded out. Forandring i global rente En økning i global rente vil føre til et press på innenlandsk rente. Dette presset vil vedvare til rentenivåene er utjevnet. Dersom global rente er høyere enn innenlandsk rente og LM kurven holdes konstant vil kapital flyte ut av landet. Dette svekker valutaen og fører til økning i netto eksport. Økning i netto eksport skyver IS kurven til høyre. Denne prosess vil pågå til vi treffer punkt B der innenlandsk rente er lik global rente. Markedene er da i likevekt igjen. 6

7 Figur 5. Virkning av økning i global rente ved flytendevalutakurs. En reduksjon i global rente vil gi motsatt prosess. Fast valutakurs Forandring i pengemengden Sett at pengemengden øker. LM presses til høyre, og det blir press på rentene nedover. Dette fører til en kapitalflukt fra Norge, tilbudet av NOK blir større enn etterspørselen, og NOK skulle ha depresiert (svekket seg). Men på grunn av fastkurspolitikken, må sentralbanken kjøpe opp overskuddstilbudet (for å holde valutakursen fast), noe som gjør at pengemengden synker igjen. Denne prosessen fortsetter helt til LM-kurven er tilbake i den gamle posisjonen. Dersom pengemengden skulle falle, vil det motsatte skje, og LM-kurven vil først presses mot venstre. Norge blir attraktivt å innvestre i og kapital strømmer til landet. Valutaen skulle da ha appresiert, men på grunn av fastkurspolitikken, må sentralbanken selge overskuddstilbudet (for å holde valutakursen fast), noe som gjør at pengemengden øker igjen. LM kurven presse da tilbake mot høyre til likevektpunktet. 7

8 Figur 6. Virkning av økning i pengemengde ved fast valutakurs. Økning i offentlige utgifter Økning i offentlige utgifter skyver IS kurven til høyre. Dette vil gjøre at skjæringspunktet mellom IS og LM vil komme over FE-kurven, noe som legger press på renten oppover. Dette fører til økning BNP og renten blir høyere enn global rente. I > i w. Dette fører til økt etterspørsel etter innenlandsk valuta, og behovet kan ikke dekkes ved appressiering fordi myndighetene har bestemt at vi skal ha fast valutakurs system. I stedet er sentralbanken pålagt å tilføre markedet den nødvendige mengde med penger som er nødvendig for å oppnå likevekt igjen. To ting hender: 1. Valutakursen kan ikke appressiere, dvs. IS kurven komme til venstre igjen. Den forblir i sin nye posisjon. 2. Innenlandsk pengemengde øker fordi sentralbanken er pålagt å intrevernere valutamarkedet. LM kurven skyves nedover/høyre. I punkt B er likevekt oppnådd igjen ved en høyere BNP. Figur 3, økning av pengemengden og flytende valutakurs vil illustre det som skjer ved fast valutakurs og øking/minking i offentlige utgifter. Når en går fra flytende valutakurs til fast valutakurs blir rollene til finans- og pengepolitikk ombyttet. Ved et flytende valutakurs er det pengepolitikken som setter grenser og kan fullstendig crowded out økt offentlig forbruk. Ved fast valutakurs system så er det finans politikken som er drivende. Sentralbanken/pengepolitikk må bare gjøre det de er pålagt. 8

9 Forandring i global rente Dersom global rente øker over innenlandsk rente vil kapital flyte ut. Investeringer blir gjort i utlandet. Dette vil depressiere (svekke) egen valuta. Sentralbanken må da kjøpe egnen valuta og selge utenlandsk valuta fra reservene for å offset kapital flukten. Minking i pengemengde presser LM kurven til venstre til innenlandsk rente er lik global rente. Dersom global rente går under innenlandsk rente skjer det motsatte. Investorer strømmer til og egen valuta vil appresierer (styrkes). Sentralbanken griper inn og øker pengemengden (selger egen valuta og kjøper utenlandsk valuta). LM kurven presses til høyre og innenlandsk rente blir lik global rente. Drøfting Figur 7. Virkning som følge av endring i global rente ved fast valutakurs. Påstandens innhold Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid. Norge er avhengig av andre land for å ha en velfungerende økonomi. Globalisering gjør sitt til at økonomiene i de forskjellige land knyttes tettere sammen. Dette fører til at det er uungåelig at vi har store kapitalbevegelser mellom land. Generelt, skal en moderne økonomi fungere så er frie kapitalbevegelser en forutsetning for det. I og med at frie kapital bevegelser er en forutsetning, må det da tas et valg mellom de to andre faktorene i Mundell-Fleming trilemma. Skal vi ha en selvstendig pengepolitikk eller skal vi holde valutakursen fast? Alternativer I og med at det ikke er mulig å kombinere alle tre faktorene i trilemmaet samtidig og vi har slått fast at fri kapitalflyt er nødvendig i en moderende økonomi så blir alternativene: 9

10 Fri kapitalflyt og selvstendig pengepolitikk Fri kapitalflyt og fast valutakurs I 1992 gikk Norge over fra fastkurs til flytende kurs for valutaen. Grunnen til det var flere men et viktig moment var nok at ved den store grad av mobilitet som det da var blitt i kapitalmarkedet var det svært vanskelig å holde valutakursen fast. Selv små renteforskjeller mellom Norge og utlandet satte i satte i sving store kapitalbevegelser. Fri kapitalflyt og selvstendig pengepolitikk Ved flytende valutakurs vil ikke sentralbanken være underlagt et strengt mandat, men vil i stedet gjøre disposisjoner og grep som styrer økonomien i ønsket retning. Her enten kontraktiv- eller ekspansiv pengepolitikk. Når en har fri kapitalflyt og selvstendig pengepolitikk blir finanspolitikken begrenset ved at virkningene blir delvis crowded out. Bakdelen kan være for en liten økonomi som Norges at den blir lett påvirket av svingninger i utlandet og vi arver problemene fra ellers i verden. Fri kapitalflyt og fast valutakurs I et fastkursregime har sentralbanken begrenset kontroll over innenlandsk rentenivå. Sentralbanken kjøper eller selger valuta for å stabilisere egen valuta mot en ankervaluta. Hovedtanken bak fast valutakurs var at virksomheter og personer skal ha forutsigbare rammevilkår. For at et system med fastkurs skal kunne fungere og vedvare må landet som har et slikt system ha tillit hos sine handelspartnere. For en liten økonomi kan det være problematisk. Pga. mangel på tillit kan renten lett hjemme bli høyere enn global rente. Ved fri kapitalflyt vil det sette stort press på Sentralbanken. Vurdering/oppsummering Når en skal vurdere hvilket pengepolitisk regime en bør velg er det iflg. Steinar Holden [5] to temaer som bør drøftes og hensyntas. 1. Innenlandsk stabilt 2. Vår langsiktige konkurranseevne. Videre bør pengepolitikken i Norge ha som mål å holde inflasjonen på samme nivå som i de land vi samarbeider/konkurerer med. I tillegg til momentene ovenfor vil jeg fremheve finansiell stabilitet som et viktig moment. Med det menes at vi bør ha et robust system. Med de store kapitalbevegelsene vi har i dag, vil en liten økonomi som Norge ikke klare i det lange løp å stabilisere valutakursen og opprettholde tillit i markedet. 10

11 Konklusjon Slik samfunnet har utviklet seg syntes det å ha kommet i en situasjon hvor kontinuerlig oppnåelse om stabilitet i valutakursen ikke er forenlig med grunnleggende mål i Norge om full sysselsetting og bærekraftig økonomisk vekst. Når en tar dette i betraktning sammen med momentene nevnt ovenfor så er nok et regime med flytende valutakurs og selvstendig pengepolitikk det som vil møte utfordringene økonomien i Norge står overfor best. Dersom økonominen må reguleres blir det gjort med at pengemengden forandres. Enten direkte eller ved å justere renten. Virkningen forplanter seg så til faktorer som påvirker IS kurven. Figur 8. Virkning av økning i pengemengde ved flytende valutakurs.robust system Her får en først økning i pengemengden (pil 1)og så vil multipliseringsfaktoren slå inn og gi økning i BNP (pil 2). Kilde [7] Referanser [1] aspx [2] [3] Macroeconomics, Manfred Gartner, third edition [4 ] [5] [6] aspx [7] aspx 11

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Makroøkonomi Mundells trilemma

Makroøkonomi Mundells trilemma Makroøkonomi Mundells trilemma Skrevet av Runar Søndersrød Brøvig 1. Innledning Påstanden, Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frikapitalbevegelser er ikke forenelig på samme tid, kalles Mundells

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og drøft

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Oppgave a) Forklar påstandens innhold

Detaljer

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14 Introduksjon til emnet Påstanden ble analysert av den kjente økonomen og nobelprisvinneren Robert Mundell i hans paper Capital Mobility and Stabilization

Detaljer

Notater til 2. avd. makro H-2002 (#2)

Notater til 2. avd. makro H-2002 (#2) Notater til 2. avd. makro H-2002 (#2) Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Utvide grunnmodellen fra OEM Ch.1 til å inkludere to finansobjekter: Penger og obligasjoner. Bruke modellen til å definere

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 18.10.2016 Disposisjon Kort oppsummering fra sist Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud a.g.kjelsrud@econ.uio.no 13.3.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 3.4.2018 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

Renter og pengepolitikk

Renter og pengepolitikk Renter og pengepolitikk Anders Grøn Kjelsrud 12.10.2017 Disposisjon Utvide Keynes-modellen med Phillipskurven (IS-PK-modellen) Se bredt på virkningene av endring i styringsrenten (tre hovedkanaler) Utvide

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

ANVENDT MAKROØKONOMI UKE 7

ANVENDT MAKROØKONOMI UKE 7 Page1 SPØRSMÅL TIL CASET RIKETS TILSTAND Forklar følgende begrep/utsagn 1- Fast/flytende valutakurs Innledning Fast valutakurs innebærer at prisen for landets pengeenhet holdes fast mot enten en annen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Notater til 2. avd. makro til 23 og 24/ Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen:

Notater til 2. avd. makro til 23 og 24/ Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Notater til 2. avd. makro til 23 og 24/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Utvide grunnmodellen fra OEM Ch.1 til å inkludere to finansobjekter: enger og obligasjoner. Bruke modellen til

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310

Seminaroppgaver ECON 2310 Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2007 Denne versjonen: 7-11-2007 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h07/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard

Detaljer

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y

Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 10

Løsningsforslag kapittel 10 Løsningsforslag kapittel 10 Oppgave 1 a) Valutakursen angir hvor mye vi må betale i vår valuta for en enhet av utenlands valuta. 108 NOK / 100 DKK = 1, 08 NOK/DKK b) Kronekursen angir hvor mange enheter

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene

Detaljer

Notater til 2. avd. makro til 31/ Ragnar Nymoen

Notater til 2. avd. makro til 31/ Ragnar Nymoen Notater til 2. avd. makro til 31/10 2001 Ragnar Nymoen Hittil har vi tenkt oss at økonomien har vært ekstremt åpen: Det er ingen forskjell på innenlandsk og utenlandsk produserte varer, og derfor heller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018

Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018 Seminaroppgaver i ECON1310 våren 2018 Økonomisk aktivitiet og økonomisk politikk Hensikten med seminarene er å lære å anvende pensum gjennom å løse oppgavene. Det forventes at alle studenter forsøker å

Detaljer

Notater til 2. avd. makro, H-2002 (#1)

Notater til 2. avd. makro, H-2002 (#1) Notater til 2. avd. makro, H-2002 (#1) Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse Forelesningen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005

Sensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005 Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som

Detaljer

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16

Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.

Detaljer

Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z

Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: C = 50 + 0,5(Y T) 600(r + x) I = 0,25Y 1.000(r + x) Y = Z Videre er T = 300, G = 300, normalt BNP Y = 450. Pengepolitikken

Detaljer

Pengepolitikken i Norge

Pengepolitikken i Norge Pengepolitikken i Norge Forelesning Øistein Røisland Pengepolitisk avdeling, Norges Bank Rolledeling i den økonomiske politikken Finanspolitikken: - Inntektene fra petroleumssektoren overføres til Petroleumsfondet

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum

ECON 1310 Valuta og valutamarked. 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum ECON 1310 Valuta og valutamarked 8. November 2016 Pensum: Holden kap. 14 Foreleser: Øystein Børsum Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: 28. 03. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Notater til 2. avd. makro. 31/

Notater til 2. avd. makro. 31/ Notater til 2. avd. makro. 31/10 2000 Ragnar Nymoen ² Hittil har vi tenkt oss at økonomien har vært ekstremt åpen: Det er ingen forskjell på innenlandsk og utenlandsk produserte varer, og derfor heller

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 10 Uke 12. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 10 Uke 12 Innleveringsdato: 28. 03. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave a)...3 Oppgave b)...3 Litteraturliste:...4 Vedlegg:...4

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Norges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk

Norges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk Makrokonkurransen 2019 Norges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk Illustrasjonsfoto Barcode i Oslo, foto: Jiroch. M. G (2018) Graf av rentebane, hentet fra Finans Norge

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Oppgave digital mappe uke 7: Studer caset Rikets tilstand (caset finner du vedlagt) Publiser dine svar på oppgavene

Detaljer

Hvor går du Norge? - Norge et land i verden

Hvor går du Norge? - Norge et land i verden Hvor går du Norge? - Norge et land i verden Per Richard Johansen, Høstkonferansen i Østfold, 11. oktober 2017 Finanspolitikken Renta Globaliseringen på lang sikt Finanspolitikken Illustrasjon: Aftenposten

Detaljer

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018

Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018 Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018 Spørsmål kan rettes til helene.onshuus@econ.uio.no For at en bevarelse skal godkjennes bør den ha Minst tre

Detaljer

Valuta og valutamarked

Valuta og valutamarked Forelesningsnotat nr 9, desember 2010, Steinar Holden Valuta og valutamarked Sentrale begreper... 1 Valutakursregimer... 3 Valutamarkedet... 4 Spot versus terminmarkeder... 4 Etterspørsel og tilbud etter

Detaljer

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen

Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Notater til 2. avd. makro til 16 og 17/10 2001 Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse

Detaljer

Forskrift om pengepolitikken (1)

Forskrift om pengepolitikken (1) Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Detaljer

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005

Sensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005 Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Globaliseringens økonomiske og politiske motkrefter. Per Richard Johansen, Samfunnsøkonomenes høstkonferanse, 10. oktober 2017

Globaliseringens økonomiske og politiske motkrefter. Per Richard Johansen, Samfunnsøkonomenes høstkonferanse, 10. oktober 2017 Globaliseringens økonomiske og politiske motkrefter Per Richard Johansen, Samfunnsøkonomenes høstkonferanse, 10. oktober 2017 2 Det valutapolitiske trilemmaet: Velg to av tre ønskede egenskaper C Selvstendig

Detaljer

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON april 2017 Pensum: Holden 14 Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON 1310 4. april 2017 Pensum: Holden 14 Lave renter virker via gjeld Hele beløpet på faktura hver måned Gjeldsregister Forby aggressiv markedsføring

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16

UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT. Oppgaveverksted 3, v16 UNIVERSITETET I OSLO, ØKONOMISK INSTITUTT Oppgaveverksted 3, v16 Oppgave 1 Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C = z c + c 1 (Y-T) c 2 (i-π e ) der 0 < c 1 < 1,

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 a og c) b) Høy ledighet -> Vanskelig å finne en ny jobb om du mister din nåværende jobb. Det er dessuten relativt lett for bedriftene å finne erstattere. Arbeiderne er derfor villige til å godta

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17

UNIVERSITETET I OSLO. ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, v17 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 25%, oppgave 2 vekt 50% og oppgave 3 vekt 25%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

PENGEPOLITISK HISTORIE

PENGEPOLITISK HISTORIE PENGEPOLITISK HISTORIE GULLSTANDARDEN 1870-1914 Valuta var i form av gullmynter Hovedsenter var England Gull hadde en iboende verdi Sentralbankens hovedmål var å oppholde fast valutakurs med gull Behøvde

Detaljer

Renter og finanskrise

Renter og finanskrise Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise

Detaljer

Eksamensoppgaver

Eksamensoppgaver Eksamensoppgaver 1996-2002 Dette er en samling av eksamensoppgaver som ble gitt i kurset Makro - åpne økonomier i perioden 1996-2002. Eksamen var den gangen på seks timer. Pensum var størstedelen av A.

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

ECON Introduksjonsforelesning

ECON Introduksjonsforelesning ECON 1310 - Introduksjonsforelesning Helene Onshuus 15.januar 2018 Makroøkonomi handler om de store spørsmålene Hvorfor blir arbeidsledigheten høy i hele landet når oljeprisen faller? Hva skjer i økonomien

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Kursstruktur = makro.struktur

Kursstruktur = makro.struktur Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1

IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken 1 IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel i pengepolitikken Steinar Holden, 9. september 004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no IS-RR - modellen: IS-LM med rente som virkemiddel

Detaljer

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON november 2017 Pensum: Holden 14

Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON november 2017 Pensum: Holden 14 Valuta og valutamarked, pluss finansielle ubalanser (fra sist) ECON 1310 9. november 2017 Pensum: Holden 14 Finanskrisen «The Great Moderation» Finanskrisen «The Great Moderation» Lav inflasjon Lav volatilitet

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18. april 1 Pengepolitiske regimer i Norge etter 181 181 183 18 187 1931 1933 19

Detaljer

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk

Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk Forelesningsnotat nr 6, februar 2010, Steinar Holden Stabiliseringspolitikk i en enkel Keynes-modell. Del 2 Investeringer og pengepolitikk av Steinar Holden Kommentarer og spørsmål er velkomne: steinar.holden@econ.uio.no

Detaljer

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen?

Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Boken har en anvendt tilnærming til makroøkonomisk teori i et lettfattelig språk der bruken av matematikk holdes på et moderat nivå, blant annet ved hjelp

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 10, Pengepolitikk i åpne økonomier

ECON 1310: Forelesning nr 10, Pengepolitikk i åpne økonomier ECON 1310: Forelesning nr 10, Pengepolitikk i åpne økonomier Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 3. april 2008 1 1 Pengepolitiske kanaler I en åpen økonomi er mye av pengepolitikkens

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0

Innholdsfortegnelse. Oppvarming... 19. Kapittel 0 0000 Makroøkonomi Book.fm Page 11 Tuesday, December 9, 2003 11:44 AM 11 Innholdsfortegnelse Kapittel 0 Oppvarming................................................... 19 0.1 Hvorfor?...................................................

Detaljer

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.10 Introduksjon Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser Konjunkturer og arbeidsledighet

Detaljer