Notater til 2. avd. makro, H-2002 (#1)

Transkript

1 Notater til 2. avd. makro, H-2002 (#1) Ragnar Nymoen Formål med denne forelesningen: Forstå den grunnleggende beholdningsmodellen for valutamarkedet. Fortrolighet med tilhørende begrepsdannelse Forelesningen dekker OEM Ch. 1.1, 1.2, 1.4 og 1.5. Ch. 1.3, 1.6 og 1.7 forutsettes lest på egenhånd. 1 Valutamarkedet (OEM, Ch. 1) 1.1 Grunnleggende begreper (OEM, Ch. 1.1) Pris: NOK/USD S E Q kvantum USD Figur 1: Valutamarkedet (Fig. 1.1 i OEM). Aktørene i markedet Publikum, hjemme og ute bestemmer netto tilbud av valuta (Obs: hva betyr netto her?) Innenlandsk (penge)myndighet (ofte sentralbanken) bestemmer etterspørsel etter valuta 1

2 I figuren er etterspørselen tegnet som en vertikal linje i pris/kvantums diagrammet. Valutareserven er en betegnelse som vi vil bruke mye i fortsettelsen. Altså hele beholdningen av valuta (USD i figuren) i landets sentralbank fratrukket eventuell gjeld i utenlandsk valuta (USD) Tilbudskurven er merket S og er stigende i prisen. Anta nå at vi tar utganganspunkt i skjæringpunktet (A), det vil si at valutakursen E er likevektsvalutakursen. Så skjer det et positivt skift i tilbudet. Hvor den nye likevekten blir avhenger av valutakursregimet: Flytende kurs. Fast kurs. Sentralbanken foretar en intervensjon og øker sin etterspørsel etter USD (øker valutareservene). 2 Finansielle sektorbalanser (OEM, Ch 1.2) 3 sektorer ( aktører ), 2 finansobjekter: Fordringer i NOK og fordringer i USD. = government, dvs innenlandsk pengemyndighet/sentralbank, = private innenlandske investorer, = utenlandske investorer. 2

3 Sentralbank Private Utlendinger Sum Kr-fordringer 0 USD-fordringer 0 Netto fordringer De to første linjene gir Tabell 1: Finansielle sektorbalanser (Table 1.1) (1.1) + + =0 (1.2) + + =0 Kan også bruke tabellen til å definere sektorvis realformue = + = + = og er innenlandsk og utenlandsk prisnivå. Dersom vi multipliserer med summerer realformuene seg til null (konsistent med siste linje i tabellen) + + =0 For tydelighet skyld kan vi skrive som = ( + ) som viser at tilbudet av valuta til sentralbanken er lik negativen av de to andre sektorenes netto etterspørsel. La nå en ekstra fotskrift 0 indikere netto fordring ved inngangen til den tidsperioden vi betrakter. Dersom perioden er kort vil samlet finansiell formue være lik ved inngangen og utgangen av perioden: (1.5) + = 0 + 0, = I løpet av perioden kan både og endres (dramatisk!), ved kjøp og salg av beholdningene, men samlet nominell finansformue kan bare endres ved devaluering/revaluering. (Realformuen kan i tillegg endres ved prisnivåendringer). Hvordan definerer vi kort periode?. En periode som er så kort at den finansielle sparingen (en strøm) ikke rekker å påvirke samlet formue (en beholdning). Mer om dette i avsnitt 1.6, som leses på egenhånd. April 1992: Valutahandel: 300 mrd Varehandel (eksport + import) 30 mrd 3

4 3 En enkel porteføljemodell (OEM 1.4) = (1.11) = (1.12) = (1.13) = () (1.14) = ( ) 0, 0 1 (1.15) = ( ) (1.16) + + = 0 (1.17) (1.11), (1.12) og (1.17) er hentet fra balanselikningene. Likning (1.12) definerer risikopremien (se Ch 1.3). Her er nominell rente i utlandet og er forventet depresieringsrate = ( ) ln Likning (1.14) postulerer at forventet depresieringsrate er en funksjon av valutakursen: 0 0 regressive forventninger 0 0 ektrapolerende 0 = 0 konstante Likning (1.15) og (1.16) er etterspørselsfunksjoner etter valuta for henholdsvis innenlandske og utenlandske investorer (se Ch. 1.3). Det er 7 likninger. Endogene:,, og eller (regimeavhengig) Eksogene: og eller (regimeavhengig) Tilbudsfunksjonen av valuta til sentralbanken: Bruk (1.17) = ( + ) og sett inn funksjonsutrykkene for og fra de ø vrige likningene. Finner da likning (1.18) i boka som definerer tilbudsfunksjonen (*) = ( ) Øvelse 1 Deriver (1.18) i boka og vis at (1.19) = 2 0 4

5 der = (1 ) 0 +(1 ) 0 = + 0 Bruk dette til å vise at et sett av tilstrekkelige betingelser for en stigende tilbudskurve er ((1.21)) 0 0 0, 1, 1, 0 0. Øvelse 2 Hvilke av betingelsene er det mest trolig ikke er oppfylt? Hva er konsekvensen av en fallende tilbudskurve? 3.1 Kapitalmobilitet (OEM Ch.1.5) Merk at = + kan tolkes som grad av kapitalmobilitet: Hvor mye tilbudet av valuta endres når risikopremien øker med 1 prosentpoeng. Graden av mobilitet har stor betydning for sentralbankens mulighet til å styre rente og/eller valutakurs. Flytende kurs Anta ikke-fallende tilbudskurve, dvs: 0 0 og 0 Fra (1.19) (uttrykket for ) ser vi at jo større kapitalmobilitet, jo flatere ( mer elastisk ) tilbudskurve. Ved å derivere (1.18) finner vi = 0 som viser at en renteøkning fører til et større horisontalt skift i tilbudskurven jo større kapitalmobiliteten en. Dette betyr at en renteøkning medfører en større endring i valutakursen jo høyere kapitalmobiliteten er (gitt 0 0). Se Figure 1.4! Algebraisk, fra likevektsbetingelsen (1.18) der er eksogen: (3.1) = ( ) 0 = + altså = 2 0 = 1 0 Merk at = som er tilfellet med perfekt kapitalmobilitet. 0 (1.24) 5

6 Øvelse 3 Tegn en figur for tilfellet med perfekt kapitalmobilitet. Fast valutakurs I dette regimet har kapitalmobiliteten betydning for hvor store intervensjoner som behøves for å stabilisere kronen hvis det skjer et skift i tilbudsfunksjonen. Anta for eksempel at det skjer en økning i. Fra likevektsbetingelsen = = 0 Med stor nok kapitalmobilitet kan valutareservene tømmes øyeblikkelig. Sentralmyndighetene kommer gjeldspoisjon i utenlandsk valuta. Modellformulering med perfekt kapitalmobilitet Ingen risikopremie, så = 0. Det eksisterer ikke separate etterspø rselsfunksjoner etter de to valutaene så modellen reduseres til likningen for udekket renteparitet. = + () Med flytende kurs er endogen og eksogen. Med fast kurs er endogen og eksogen. 6