Spørsmål (i): Hvilken rolle spiller prisforventninger og ledighet i prisutviklingen?

Transkript

1 Seminar nr.2 - uke 37: Phillipskurven Vi antar at lønnsnivået i økonomien bestemmes ved forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, dvs at det i hver bedrift er en forhandling mellom ledelsen i bedriften og fagforeningen hvor arbeidstakerne er medlemmer (eller ved individuelle forhandlinger). Spørsmål (i): Hvilken rolle spiller prisforventninger og ledighet i prisutviklingen? Den aggregerte tilbudsfunksjonen kan uttrykkes som et forhold mellom inflasjon, forventet inflasjon og arbeidsledighet. Det er dette som blir vår oppgave her, i tillegg til å forklare sammenhengene med ord. Vi tar mattebiten først. Tilbudsfunksjonen er gitt ved: [1] P = W(1 + µ) = P e F(u,z)(1 + µ) hvor P er prisnivået, P e er forventet prisnivå, µ er påslagsfaktoren og F(u,z) fanger opp at lønnen påvirkes av arbeidsledigheten og lønnspresset. Dette uttrykket kan skrives om til: [2] P = P e (1 + µ)(1 αu + z) Her har vi, slik Blanchard har gjort på s.166 i boka, altså erstattet F(u,z) med (1 αu + z), som betyr at den nominelle lønna antas å avta med ledigheten og å øke med lønnspresset. Jeg følger nedenfor oppskriften i Blanchard på s.188 (appendix til kap.8), for å vise hvordan man kan gå fra uttrykket for forholdet mellom prisnivå, forventet prisnivå og arbeidsledigheten til uttrykket for forholdet mellom inflasjon, forventet inflasjon og arbeidsledigheten: [3] π = π e + (µ + z) αu denne likningen skal vi altså komme frem til, hvor π er inflasjonen og π e forventet inflasjon; [3] er ikke annet enn en omskriving av [2] Merk aller først at inflasjon er definert som (P t P t-1 ) / P t-1. Vi begynner med å innføre en tidsdimensjon i [2]: [2*] P t = P t e (1 + µ)(1 αu t + z) Så deler vi på begge sider med P t-1. Dette gjør vi for å komme frem til et uttrykk med inflasjon. 1

2 Vi har altså: [2**] (P t / P t-1 ) = (P t e / P t-1 ) (1 + µ)(1 αu t + z) Venstresiden i uttrykket over kan omskrives slik: [*] (P t / P t-1 ) = (P t P t-1 + P t-1 ) / P t-1 = 1 + (P t P t-1 ) / P t-1 = 1 + π t (bare trekk fra og pluss på P t-1 i nevneren) På samme måte kan første ledd i høyresiden omskrives slik: [**] (P t e / P t-1 ) = (P t e P t-1 + P t-1 ) / P t-1 = 1 + (P t e P t-1 ) / P t-1 = 1 + π t e Vi setter nå [*] og [**] inn i [2**], dette gir oss: [2***] (1 + π t ) = (1 + π t e )(1 + µ)(1 αu t + z) Nå har vi et uttrykk for forholdet mellom inflasjon, forventet inflasjon og arbeidsledighetsraten. For å gjøre uttrykket mer vennlig, som Blanchard skriver, deler vi på begge sider med uttrykket (1 + π t e )(1 + µ). [2****] (1 + π t ) / (1 + π t e )(1 + µ) = 1 αu t + z Så en tilnærming: [*] (1 + π t ) / (1 + π t e )(1 + µ) 1 + π t - π t e - µ. en tilnærming som er sann så lenge π t, π t e og µ er små nok tall Forklaringen: Vi ser først på nevneren: (1 + π t e )(1 + µ) = 1 + µ + π t e + π t e µ 1 + µ + π t e Venstresiden i uttrykket vårt [2****] blir dermed: (1 + π t ) / (1 + µ + π t e ) Og videre gjelder tilnærmingen: [**] (1 + π t ) / (1 + µ + π t e ) 1 + π t - π t e - µ fordi produktet (1 + π t e + µ)(1 + π t - π t e - µ) = 1 + π t - π t e - µ + π t e + π t e π t (π t e ) 2 - π t e µ + µ + µπ t - µπ t e - µ 2 = 1 + π t + π t e π t (π t e ) 2 - π t e µ + µπ t - µπ t e - µ π t Vi fant altså at (1 + π t e + µ)(1 + π t - π t e - µ) 1 + π t, og dermed gjelder tilnærmingen [**]. Ved å sette inn tilnærmingen [*] inn i [2****] får vi: 2

3 1 + π t - π t e - µ = 1 αu t + z [3*] π t = π t e + (µ + z) αu t Dette uttrykket er det samme som i [3], dersom vi utelater tidsdimensjonen. Om forholdet mellom π, π e og u: Uttrykket sier at inflasjonen øker dersom forventet inflasjonen øker og at inflasjonen avtar dersom arbeidsledigheten øker. Hvordan kan vi forklare disse sammenhengene? En økning i forventet inflasjon gir en økning i faktisk inflasjon. Se på likning [2] for å starte forklaringen: En økning i forventet prisnivå gir en økning i faktisk prisnivå; dersom lønnsfastsetterne forventer et høyere prisnivå, setter de en høyere nominell lønn, som gir en økning i faktisk prisnivå. P t e P t Gitt forrige periodes prisnivå impliserer et høyere prisnivå denne perioden en større økning i prisnivået fra forrige periode til denne perioden, dvs. høyere inflasjon. P t π t For å virkelig forstå dette, husk at definisjonen av inflasjon er (P t P t-1 ) / P t-1. Inflasjon er lik prisstigning. Et enkelt talleksempel med prisstigning: Si at prisen dette året er 300, mens prisen året før var 200. Dermed er prisstigningen lik ( ) / 200 = 0.5, dvs. 50 %. La oss så si at prisen dette året i stedet er 350, mens prisen året før fortsatt er gitt ved 200. Dermed er prisstigningen lik ( ) / 200 = 0.75, dvs. 75 %, altså har vi økt prisstigning. På samme måte vil, gitt forrige periodes prisnivå, et høyere forventet prisnivå denne perioden implisere en høyere forventet økning i prisnivået fra forrige perioden til denne perioden, dvs. høyere forventet inflasjon. P t e π t e Dermed kan det at en økning i forventet prisnivå gir en økning i faktisk prisnivå omformuleres til at en økning i forventet inflasjon gir en økning i inflasjon. Vi sammenfatter: P t e π t e P t e P t P t π t 3

4 Setter vi dette sammen, får vi altså at π t e π t Gitt forventet inflasjon gir en økning i arbeidsledigheten en reduksjon i inflasjonen. Gitt forventet prisnivå gir en økning i arbeidsledigheten lavere nominell lønn, som gir et lavere prisnivå. Et lavere prisnivå vil, gitt priser året før, tilsi lavere inflasjon. Sagt i form av inflasjon og forventet inflasjon: Gitt forventet inflasjon vil en økning i arbeidsledigheten gi en reduksjon i faktisk inflasjon. Legg merke til at arbeidsledigheten ikke påvirker inflasjonen, men en endring i inflasjonen (dette skiller Phillipskurven på 50- og 60-tallet fra Phillipskurven man utviklet på 70-tallet). Spørsmål (ii): Hva er en lønns- prisspiral (se Blanchard s.168)? Lav arbeidsledighet gir høyere nominell lønn. Som svar på den høyere nominelle lønna, øker bedriftene prisene sine. Prisnivået øker. Som svar på det høyere prisnivået, ber arbeiderne om en høyere nominell lønn neste gang lønnen skal settes. Den høyere nominelle lønna gjør at bedriftene øker prisene ytterligere. Som et resultat øker prisnivået ytterligere. Som svar på denne ytterligere økningen i prisnivået, ber arbeiderne, neste gang lønna settes, om en økning i den nominelle lønna. Og slik fortsetter kappløpet mellom priser og lønninger, som resulterer i en jevn lønns- og prisstigning. Spørsmål (iii): Hvilket nivå på ledigheten sikrer konstant inflasjon? Merk at den originale Phillipskurven ikke åpnet for et naturlig nivå på arbeidsledigheten. Dersom politikerne tolererte høyere inflasjon, kunne de holde arbeidsledigheten lav for alltid. Per definisjon er det naturlige nivået på arbeidsledigheten den ledigheten som gjør at faktisk prisnivå er likt forventet prisnivå. På samme måte er u n den ledigheten som gjør at faktisk inflasjon er lik forventet inflasjon. Det naturlige nivået på arbeidsledigheten sikrer konstant inflasjon. Merk at ordet naturlig kan være misvisende, da denne ledigheten ikke er naturgitt eller uunngåelig (se svar på neste oppgave). La oss gå tilbake til likningen vi fikk fra [3*] og sette inflasjon lik forventet inflasjon: 4

5 π t - π t e = (µ + z) αu t 0 = (µ + z) αu n Per definisjon får vi dermed: u n = (µ + z) / α Vi skriver så om likningen vi fikk fra [3*]: π t - π t e = (µ + z) αu t π t - π t e = α (u t ((µ + z) / α)) π t - π t e = α (u t u n ) La oss anta at den forventede inflasjonen er tilnærmet lik inflasjonen året før: π t e = π t-1 som gir oss π t - π t-1 = α (u t u n ) Endringen i inflasjonen er altså avhengig av forskjellen mellom faktisk og naturlig arbeidsledighet. Når faktisk arbeidsledighet er høyere enn naturlig arbeidsledighet, avtar inflasjonen; når faktisk arbeidsledighet er lavere enn naturlig arbeidsledighet, øker inflasjonen. Hvordan forklarer vi så dette? Dersom u < u n, så følger det av likningen at forventet pris vil være mindre enn faktisk pris. Dermed får arbeiderne seg en negativ overraskelse og ber om høyere nominell lønn, som gjør at bedriftene setter opp prisene osv. Dersom lønns- og prisveksten øker, synker etterspørselen (sentralbanken setter opp renta) og ledigheten øker, slik at vi beveger oss mot likevektsledigheten. Dersom u > u n, så følger det av likningen at forventet pris vil være større enn faktisk pris. Dermed får arbeiderne seg en positiv overraskelse og stiller lavere krav til lønn, som gjør at bedriftene setter ned prisene osv. Dersom lønns- og prisveksten synker, øker etterspørselen (sentralbanken setter ned renta) og ledigheten avtar, slik at vi beveger oss mot likevektsledigheten. Spørsmål (iv): Hvilke faktorer bestemmer nivået på ledigheten du fant i (iii)? Per definisjon er u n = (µ + z) / α Jo høyere påslagsfaktoren er eller jo høyere lønnspresset er, desto høyere er den naturlige ledighetsraten. 5

6 Jo sterkere inflasjonen slår tilbake på arbeidsledigheten, desto lavere er den naturlige ledighetsraten. Dersom disse faktorene varierer mellom land er det ingen grunn til å forvente at alle land vil ha den samme naturlige ledighetsraten. I Blanchard kan du lese om forskjeller mellom USA og Japan som ett eksempel (hvor den lavere gjennomsnittlige ledigheten i Japan antas å skyldes at arbeidere beholder jobben sin lengre enn i USA). Lønnspress og påslagsfaktoren kan også variere over tid. Markedsmakten til bedrifter kan variere over tid, det samme kan faktorer ved lønnsforhandlingene, trygdesystemet osv. Spørsmål (v): Hva bestemmer formen på Phillipskurven på kort og lang sikt? Hvilken rolle spiller forventningene? Den enkle negative sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet gjelder kun på kort sikt, når forventet inflasjon holder seg konstant. Derfor er den fallende Phillipskurven (definert for en gitt forventet inflasjon) også kalt den kortsiktige Phillipskurven. Når forventet inflasjon øker, skifter Phillipskurven oppover. I det lange løp vil vi ha en likevekt hvor forventet inflasjon er lik faktisk inflasjon. Det er kun den naturlige ledighetsraten som kan gjelde i en slik likevekt. Den langsiktige Phillipskurven er vertikal og går gjennom u n. Det betyr at det ikke er noe permanent trade-off mellom inflasjon og arbeidsledighet. 6

7 SEMINAR nr.3 - UKE 38: IS-RR modellen Oppgave (i): Forklar hvilke forhold som påvirker de private investeringer. I denne modellen ser vi på to faktorer som påvirker bedriftenes investeringer, i tillegg til konstantleddet (som fanger opp blant annet teknologiske endringer og endringer i skattereglene). Bedriftene ser på hvor godt salget går når de bestemmer hvorvidt de vil gjøre investeringer. Legg merke til at salg og produksjon antas å være likt (sagt på en annen måte: dersom produksjonen øker, øker man salget med like mye), slik at Y betegner både salg og produksjon (se Blanchard nederst på s. 90). Dersom salget øker, vil det gjerne være behov for å øke produksjonskapasiteten (kjøpe nye maskiner, bygge en ny fabrikk). Med andre ord, investeringer blir nødvendig. I hvor sterk grad økte salg slår ut i økte investeringer uttrykkes ved b1. Motsatt vil en bedrift som ikke klarer å få solgt noe særlig ikke ha slike behov og dermed bruke lite eller ingenting på investering. Det er mindre lønnsomt å investere dersom det er et høyt rentenivå. Dersom bedriften må ta opp lån for å kjøpe en ny maskin, vil høy rente gi høye utgifter. Argumentet om at et høyt rentenivå gjør investeringer mindre lønnsomme er også gyldig dersom bedriftene bruker av egne midler, da det vil være mer attraktivt (jo høyere renta er) å få renteinntekter på disse midlene fremfor å bruke pengene til å for eksempel kjøpe nye maskiner. Ligningen sier at dersom rentenivået stiger med et prosentpoeng, reduseres realinvesteringene med b 1 kroner (mindre lønnsomt å investere). Dersom produksjonen (salget) øker med en krone, øker realinvesteringene med b 2 kroner (bedriftene ønsker å øke sin produksjonskapasitet). Oppgave (ii): Forklar hvordan målet for pengepolitikken gjør renta avhengig av aktivitetsnivået. Denne forklaringen finner dere i Holdens notater. Jo høyere produksjon, desto høyere sysselsetting, desto lavere arbeidsledighet. Lønnsveksten øker vanligvis ved lav arbeidsledighet. Dermed øker også prisveksten. Hvis sentralbanken tror at inflasjonen blir høyere enn inflasjonsmålet, settes renta opp for å dempe aktivitetsnivået gjennom investeringene. Lavere investeringer gir lavere aktivitetsnivå, som gir høyere arbeidsledighet, som gir lavere lønns- og prisvekst. 1

8 Sett opp en enkelt makroøkonomisk modell for en lukket økonomi der renta avhenger av aktivitetsnivået. PS! Husk oppskriften fra oppgavene til seminar 1. (1) Y = C + I + G (2) C = c 0 + c(y T) (3) I = b 0 - b 1 i + b 2 Y (4) i = d 0 + dy IS-kurven er representert ved de tre første ligningene, mens RR-kurven er representert ved den siste ligningen, slik at skjæringspunktet mellom kurvene viser likevekten i hele modellen. Parameterforutsetninger: c 0 > 0, 0 < c < 1 b 1 > 0, 0 < b 2 < 1 c + b 2 < 1 d 0, d > 0 Sentrale forutsetninger om modellen: Lukket økonomi: ingen handel Ledig kapasitet og gitte priser: kan justere produksjonen etter etterspørselen Market for the good (skiller ikke mellom ulike varer) Statisk modell: ingen tidsdimensjon Nye symbolforklaringer: (se ellers notatene til seminar 1) d 0 = dersom sentralbanken gjennomgående setter lavere rente enn tidligere (for et hvilket som helst produksjonsnivå), fanges dette opp i dette konstantleddet d = parameter som viser hvor mye sentralbanken endrer renta dersom produksjonen (aktivitetsnivået) endres Relasjonsforklaringer: se notater til seminar 1 I tillegg: renteligningen viser at renta er endogen (øker med Y); ligningen gir en atferdsrelasjon for sentralbanken. Sentralbanken setter høyere rentenivå, desto høyere produksjonen (aktivitetsnivået) er. Endogene variable: Y, C, I, i (det som forklares innad i modellen) G og T er eksogene variable (offentlige handlingsbarometere). c 0, c, b 0, b 1, b 2, d 0 og d er parametere som indikerer sammenhenger i økonomien, hvor de to sistnevnte er avhengig av sentralbankens atferd. Modellen har fire likninger og fire ukjente, så modellen er determinert ut fra telleregelen. 2

9 Oppgave (iii): Vis de kortsiktige virkningene på BNP, privat konsum, rente og investeringer av ekspansiv finanspolitikk. Forklar de økonomiske mekanismer som virker i modellen. Kort oppsummert er de kortsiktige virkningene av en ekspansiv finanspolitikk i IS-RR modellen vår som følger: BNP øker. Privat konsum øker. Renta øker. Den totale virkningen på investeringene er uklar. Når vi skal analysere dette problemet, kan det være greit å skille mellom hva IS-kurven sier alene for deretter å se på hvordan vi analyserer en ekspansiv finanspolitikk når renta avhenger av aktivitetsnivået, dvs. når vi innfører RR-kurven. Først ser vi altså se på ekspansiv finanspolitikk for et gitt rentenivå. Med finanspolitikk menes en endring i G eller T. Med ekspansiv finanspolitikk menes en økning i G eller en reduksjon i T. Ekspansiv finanspolitikk vil for et gitt rentenivå føre til at IS-kurven flyttes mot høyre. Vi ser at den økte etterspørselen gir økt produksjon. Økt produksjon tilsier økte salg og vi ser at for et gitt rentenivå øker investeringene, som igjen øker etterspørselen og forsterker økningen i produksjonen. I tillegg gir den økte produksjonen, som kommer av den økte etterspørselen, økt inntekt. Når konsumentene får økt sin disponible inntekt øker konsumentetterspørselen og produksjonen øker ytterligere av denne grunn. Generelt: Alle faktorer som reduserer etterspørselen, gjør at IS-kurven skifter mot venstre. Alle faktorer som øker etterspørselen, gjør at IS-kurven skifter mot høyre. La oss så innføre RR-kurven. Legg nå merke til at helningen på RR-kurven blir viktig. En bratt RR-kurve indikerer en sentralbank som setter renta kraftig opp dersom aktivitetsnivået øker. Dermed vil en ekspansiv finanspolitikk gå på bekostning av investeringene. Dersom helningen på RR-kurven er slakk, vil ikke renteøkningen bli så stor dersom aktivitetsnivået øker og investeringene kan stige på grunn av akselratoren. Tegn opp et diagram med IS- og RR-kurven. Prøv dere frem. Se hvordan økningen i produksjonen reduseres ved å gjøre renta avhengig av aktivitetsnivået. Se også hvordan denne reduksjonen i økningen av produksjonen varierer med helningen på RR-kurven. RR-kurven flyttes ikke. Vi beveger oss langsmed RR-kurven. Det økte aktivitetsnivået som oppstår gjennom økt produksjon vil gjøre at sentralbanken hever renten for å motvirke at et høyere aktivitetsnivå etter hvert skal slå ut i økt inflasjon. Et høyere rentenivå fører isolert sett til reduserte investeringer, som demper økningen i produksjonen. 3

10 Oppgave (iv): Drøft virkningene på BNP, privat konsum og investeringer av en mer ekspansiv pengepolitikk (redusert rente). Kort oppsummert er de kortsiktige virkningene av en ekspansiv pengepolitikk i IS-RR modellen vår som følger: BNP øker. Privat konsum øker. Investeringene øker. Tegn igjen opp diagrammet med IS- og RR-kurven. RR-kurven flyttes ned. IS-kurven flyttes ikke. Dersom sentralbanken endrer sin atferd i mer ekspansiv retning og gjennomgående setter lavere rente enn tidligere, kan dette fanges opp ved en reduksjon i konstantleddet d 0 i siste ligning. Sentralbanken kan da tillate et høyere aktivitetsnivå og RR-kurven skifter nedover (uansett aktivitetsnivå vil sentralbanken sette lavere rente enn tidligere). Redusert rente gjør realinvesteringene mer lønnsomme. Økte realinvesteringer gir økt etterspørsel som igjen betyr økt produksjon. Økt produksjon gir økt inntekt, som øker konsumet. Realinvesteringene øker også som følge av økt salg, som gir en multiplikatoreffekt. Merk at økningen i realinvesteringene reduseres noe ved at sentralbanken setter opp renta når aktivitetsnivået øker. Oppgave (v): Hvordan blir svaret på (iii) dersom pengepolitikken tar sikte på å stabilisere aktivitetsnivået fullstendig? Kort oppsummert er de kortsiktige virkningene av fullstendig stabilisering i IS-RR modellen vår som følger: BNP er da uendret. Privat konsum er dermed også uendret. Renta øker. Investeringene reduseres (siden BNP er uendret og renta øker). IS-kurven flytter til høyre. RR-kurven flytter opp. Siden IS-kurven flytter til høyre ved ekspansiv finanspolitikk, vil en fullstendig stabilisering av aktivitetsnivået i modellen innebære en kontraktiv pengepolitikk, dvs. en økning i d 0, slik at RR-kurven flyttes tilstrekkelig mye opp til at Y ikke endres. Å tolke en fullstendig stabilisering i form av en økning i d 0 betyr at sentralbanken gjennomgående ønsker å sette høyere rente enn tidligere, noe som tilsier en endring i atferden til sentralbanken, slik at de retter opp nå, men også senere (uavhengig av aktivitetsnivået). Alternativt kan man gi en tolkning i form av en vertikal RR-kurve (man velger da å se på d i stedet for på d 0 ), noe som 4

11 også innebærer en endring av atferden til sentralbanken (reagerer kraftigere på aktivitetsnivået også i fremtiden). Jeg ser her på en stabilisering i form av en økning i d 0. Ut fra modellen ser vi at det altså i prinsippet er mulig å stabilisere aktivitetsnivået fullstendig. 5

12

13

14

15

16

17

18 Seminar nr.4 - uke 39 IS-LM modellen Oppgave (i): Forklar hvilke forhold som påvirker pengeetterspørselen i en IS-LM modell. Pengeetterspørselen påvirkes av antall transaksjoner i økonomien og av renta. Det er mer attraktivt å ha penger for hånden dersom det er mange transaksjoner. Det er vanskelig å måle hvor mange transaksjoner som finner sted i økonomien, men vi kan anta at antallet transaksjoner beveger seg proporsjonalt med inntekt. Motsatt er det mer attraktiv å ha formuen sin i obligasjoner jo høyere renta er. Oppgave (ii): Hva er det pengepolitiske virkemiddelet i en IS-LM modell? IS-LM modellen skiller seg fra IS-RR modellen ved at sentralbanken nå påvirker renta indirekte i stedet for direkte. En økning i pengetilbudet av sentralbanken fører til en reduksjon i renta. Hvordan endrer så sentralbanken på pengetilbudet og hvorfor gir økt pengetilbud redusert rente? Sentralbanken kjøper og selger obligasjoner i markedet for obligasjoner. Obligasjoner er lånepapir. Renten på en obligasjon (et lånepapir) er gitt ved forholdstallet mellom prisen du blir lovet og prisen du betalte over prisen du betalte. Jo høyere prisen på obligasjonene er, jo lavere er renta på dem. Sagt på en annen måte, jo høyere renta er, jo lavere pris i dag. Utsagnet bond markets went up today betyr dermed at prisene på obligasjoner gikk opp og dermed at rentene gikk ned. Dersom sentralbanken ønsker å øke pengemengden i økonomien, kjøper den obligasjoner, dvs at sentralbanken driver en ekspansiv pengepolitikk (siden den øker pengetilbudet). Den trekker inn lånepapir og gir tilbake pengebeløp. Når sentralbanken kjøper obligasjoner, går etterspørselen etter obligasjoner opp og prisen på obligasjonene øker. Motsatt, renta på obligasjoner går ned. Hvis sentralbanken ønsker å redusere pengemengden, selger den obligasjoner, dvs at sentralbanken driver en kontraktiv pengepolitikk (siden den reduserer pengetilbudet). Den selger lånepapir og tar i mot et pengebeløp og dermed forhindrer disse pengene fra å sirkulere i økonomien. Når sentralbanken selger obligasjoner, går prisen på obligasjoner ned, som gir en økning i renta. Oppsummert: Sentralbanken kan påvirke renta ved å endre pengetilbudet. Sentralbanken endrer pengetilbudet ved å kjøpe og selge obligasjoner. 1

19 Sett opp en enkel makroøkonomisk modell for en lukket økonomi der pengemengden er gitt av sentralbaken. (1) Y = C + I + G (2) C = c 0 + c(y T) (3) I = b 0 b 1 i + b 2 Y (4) (M/P) E = g 0 + g 1 Y g 2 i (5) (M/P) T = (M/P) E Eksogene variable: G, T, M/P Endogene variable: Y, C, I, i Renta oppfattes som endogen, da den bestemmes av den gjensidige påvirkningen mellom pengeetterspørselen og pengetilbudet, dvs den bestemmes innad i modellen. Pengemengden anses som eksogent satt av sentralbanken. (se ellers notatene til første seminar om det å sette opp en makroøkonomisk modell, jeg gjentar ikke dette i disse notatene) IS-relasjonen ser på likevekt i varemarkedet, dvs at produksjon er lik etterspørsel. Renta er antatt å påvirke investeringene. En økning i renta fører til en reduksjon i produksjonen: ISkurven heller nedover i et diagram med i på y-aksen og produksjon på x-aksen. For en gitt rente vil en reduksjon i etterspørselen etter varer gjøre at IS-kurven flytter til venstre. For en gitt rente vil en økning i etterspørselen etter varer gjøre at IS-kurven flytter til høyre. LM-relasjonen ser på likevekt i pengemarkedet. Vi ser på renta som bestemt ut fra betingelsen om at pengetilbud er lik pengeetterspørsel. Vi tenker oss at sentralbanken kontrollerer pengetilbudet direkte. Hvordan forklare LM-relasjonen: En økning i inntekt fører, for en gikk rente, til en økning i pengeetterspørselen. Gitt pengetilbudet, fører denne økningen i pengeetterspørselen til en økning i likevektsrenta. Forklaringen er at renta må gå opp helt til økningen av pengeetterspørselen som følger av den økte inntekten blir kansellert av den økte renta (siden økt rente reduserer pengeetterspørselen). Likevekt i finansmarkedet impliserer at jo høyere nivået på produksjonen er, desto høyere er pengeetterspørselen og derfor, jo høyere må likevektsrenta være. Forholdet mellom produksjon og rente er representert ved en kurve som heller oppover i diagrammet (Blanchard: higher economic activity puts pressure on interest rates ). Oppsummert: IS-relasjonen sier at høyere rente gir lavere produksjon (og dermed lavere inntekt). LM-relasjonen sier at (høyere produksjon som gir) høyere inntekt legger press på renta. Dersom pengetilbudet øker (dvs dersom sentralbanken driver ekspansiv pengepolitikk), skifter LM-kurven nedover. Dersom pengetilbudet reduseres, skifter LM-kurven oppover. 2

20 Husk: Vi snakker om at IS-kurven skifter til høyre eller venstre, mens vi snakker om at LMkurven skifter oppover eller nedover. Dette er fordi varemarkedet bestemmer Y gitt i (Y er på den horisontale aksen og beveger seg til høyre eller venstre), mens pengemarkedet bestemmer i gitt Y (i er på den vertikale aksen og beveger seg opp eller ned). Ved å sette IS-relasjonen og LM-relasjonen, bestemmes både produksjonen og renta. Ethvert punkt på IS-kurven gir likevekt i varemarkedet. Ethvert punkt på LM-kurven gir likevekt i pengemarkedet. Det er kun når disse kurvene skjærer hverandre at vi har likevekt både i varemarkedet og i pengemarkedet. Slik Blanchard skriver, gir diagrammet med IS- og LM-kurven svar på mange spørsmål innenfor makroøkonomi. Oppgave (iii): Vis de kortsiktige virkningene på BNP, privat konsum, rente og investeringer av ekspansiv pengepolitikk. Forklar de økonomiske mekanismer som virker i modellen. Husk å skille mellom det at en kurve flytter seg og det at man beveger seg langsmed kurven. En kurve flytter seg som svar på en endring i en eksogen variabel kun dersom denne variabelen opptrer direkte i ligningen representert ved denne kurven (Blanchard s.101). Husk at ekspansiv pengepolitikk her betyr en økning i pengetilbudet (trekker inn lånepapir og gir tilbake pengebeløp). For et gitt prisnivå, fører en økning i den nominelle pengemengden til en økning i den reale pengemengden. La oss se på IS- og LM-kurven hver for seg først: Siden pengetilbudet ikke opptrer direkte i IS-relasjonen, gir ikke en endring i pengetilbudet noe skift i IS-kurven. Siden pengemengden inngår i LM-relasjonen, vil LM-kurven flytte på seg når pengetilbudet endres. En økning i pengetilbudet gjør at LM-kurven flytter nedover. Til et gitt inntektsnivå, fører altså en økning i pengemengden til at renta reduseres (for at pengeetterspørselen skal være like stor som pengetilbudet). Vi ser på IS- og LM-kurven sammen: en ekspansiv pengepolitikk gjør at LM-kurven flytter ned og økonomien beveger seg nedover langsmed IS-kurven til det nye likevektspunktet. Forklaring av det som skjer: Økningen i pengetilbudet fører til lavere rente. Den lavere renta fører til en økning i investeringene, som igjen øker etterspørselen og produksjonen. Siden 3

21 inntekt er høyere og skattene uendret, går disponibel inntekt opp og det samme gjør konsumet. Siden salgstallene er høyere og renta lavere, går også investeringene entydig opp. Oppsummert: Virkningene av ekspansiv pengepolitikk i en IS-LM modell: BNP øker. Privat konsum øker. Renta reduseres. Investeringene øker. Oppgave (iv): Drøft virkningene på BNP, privat konsum og investeringer av en mer ekspansiv finanspolitikk når det samtidig føres en pengepolitikk (der pengemengden justeres) som tar sikte på å stabilisere aktivitetsnivået. Slik vi så på forrige uke betyr ekspansiv finanspolitikk enten at G øker eller at T reduseres. Her velger jeg å se på redusert T. Vi ser først på virkningene av en ekspansiv finanspolitikk isolert og igjen tar vi først for oss IS- og LM-kurven hver for seg: IS-kurven flytter til høyre med en ekspansiv finanspolitikk. Til en gitt rente vil redusert T føre til at folk får en høyere disponibel inntekt, noe som fører til økt konsumentetterspørsel og dermed økt produksjon. Ingenting skjer med LM-kurven når vi kun ser på ekspansiv finanspolitikk. Forklaringen ligger i at verken G eller T opptrer i LM-relasjonen og dermed påvirker ikke finanspolitikken beliggenheten av kurven. Vi ser på IS- og LM-kurven sammen: Ved ekspansiv finanspolitikk isolert sett flytter ISkurven til høyre og økonomien beveger seg oppover langsmed LM-kurven til det nye likevektspunktet. Forklaring av det som skjer: Reduserte skatter gir høyere disponibel inntekt, som skaper økt konsumentetterspørsel. Den økte etterspørselen gir økt produksjon og dermed økt inntekt. Samtidig øker pengeetterspørselen med den økte inntekten, som gjør at det legges press på renta. Økningen i renta reduserer her, men oppveier ikke fullstendig, effekten som lavere skatter har på vareetterspørselen. Oppsummert: Virkningene av ekspansiv finanspolitikk, sett isolert, i en IS-LM modell: BNP øker. Privat konsum går helt klart opp. Virkningene på investeringene er uklare. Økt produksjon gir økning i salget, som gir økte investeringer. Samtidig gir den økte renta lavere investeringer og det er ikke gitt hvilken effekt som dominerer. PS! Det er en fin oppsummerings-boks for virkningene av de ulike politikkvariablene på IS- og LM-kurven på s.103 i Blanchard. 4

22 Nå skal vi så se på virkningene av en ekspansiv finanspolitikk, hvor det samtidig føres en kontraktiv pengepolitikk (der pengemengden justeres) som tar sikte på å stabilisere aktivitetsnivået fullstendig. En kontraktiv pengepolitikk betyr at pengetilbudet reduseres. Vi setter at endringen i produksjonen skal være lik null og flytter LM-kurven tilstrekkelig langt opp til at dette gjelder. Dermed ser vi at BNP ikke endres og ut fra ligningen for privat konsum ser vi dermed at privat konsum heller ikke endres. Siden renta settes opp og produksjonen ikke endres, reduseres investeringene. Oppgave (v): Husk hva du i oppgave (i) sa om g 0 og g 1. Tenk deg nå at pengetilbudet følger en regel (M/P) T = f 0 + f 1 Y. Hvordan må f 0 og f 1 velges for å realisere en renteregel som den i vi så på i forrige seminar, dvs. i = d 0 + dy. Vi antar altså at vi får en ny ligning for pengetilbudet, i tillegg til at renteregelen i = d 0 + dy innføres. De øvrige ligningene i modellen, inkludert ligningen som sier at pengetilbudet skal være lik pengeetterspørselen, gjelder fortsatt. Dermed får vi at: (M/P) T = f 0 + f 1 Y (M/P) E = g 0 + g 1 Y g 2 i i = d 0 + dy (M/P) T = (M/P) E Siden pengetilbudet skal være lik pengeetterspørselen, setter vi de høyresiden i første ligning til å være lik høyre side i andre ligning: f 0 + f 1 Y= g 0 + g 1 Y g 2 i Deretter innfører vi renteregelen og får: f 0 + f 1 Y= g 0 + g 1 Y g 2 (d 0 + dy) som er det samme som f 0 + f 1 Y= g 0 g 2 d 0 + (g 1 g 2 d)y Dermed ser vi at følgende må gjelde for at dette skal være sant: f 0 = g 0 g 2 d 0 f 1 Y = (g 1 g 2 d)y f 1 = (g 1 g 2 d) 5

23

24

25

26

27

28 Seminar nr.5 uke 41 Åpent finansmarked og åpent varemarked Vi har først sett på en lukket økonomi, dette for å skape forståelse for de grunnleggende makroøkonomiske mekanismene. Vi ser her på et åpent varemarked, dvs muligheten konsumenter og bedrifter har til å velge mellom innenlandske og utenlandske varer et åpent finansmarked, dvs muligheten investorer har til å velge mellom innenlandske og utenlandske verdier Legg merke til Blanchard sin definisjon på den nominelle valutakursen: E t = hvor mye en dollar er verdt målt i den utenlandske valutaen (for eksempel 1 dollar = 0.73 euro) For å sammenligne de to definisjonene på nominell valutakurs, se Blanchard s Før vi begynner med oppgavene, er det viktig å ha en forståelse for begrepet udekket renteparitet. Derfor velger jeg å begynne med å forklare dette (se Blanchard s ). La oss bruke som eksempel at man skal velge mellom en amerikansk obligasjon (i dollar) og en tysk obligasjon (i euro). Den ettårige renta på den amerikanske obligasjonen er gitt benevningen i t. For hver dollar du bruker på den amerikanske obligasjonen, får du (1 + i t ) dollar neste år. Den ettårige renta på den tyske obligasjonen er gitt benevningen i t *. Du må veksle til euro ved begynnelsen av året og ved slutten av neste år har du da E t (1 + i t *) euro. Du må veksle tilbake til dollar ved slutten av året. Dersom du forventer at den nominelle valutakursen neste år er E e t+1, vil hver euro være verdt (1/E e t+1) dollar. Dermed forventer du å ha E t (1 + i t *)(1/E e t+1) dollar neste år for hver dollar du investerer nå. Du ser altså ikke bare på renta, men også på den forventede utviklingen til valutakursen. Dersom begge obligasjonene skal holdes, må følgende gjelde: (1 + i t ) = E t (1 + i t *)(1/E e t+1) Vi bruker tilnærmingen: i t i t * - [(E e t+1 - E t ) / E t ] For at forventet avkastning skal være lik må den innenlandske renta være lik den utenlandske renta minus forventet appresiering av den innenlandske valutaen. 1

29 Hvordan gå fra det ene uttrykket til det andre? (1 + i t ) = E t (1 + i t *)(1/E e t+1) [18.2 i Blanchard] (1 + i t ) = (1 + i t *)(E t /E e t+1) Så skriver vi om E t /E e t+1 til [1 / (1/1 + (E e t+1 - E t ) / E t )] (NB! Merk at Blanchard har en skrivefeil her, se s.389) Denne omskrivingen gjelder fordi vi i nevneren til det omskrevne uttrykket får: 1/1 + (E e t+1 - E t ) / E t = (E t + E e t+1 - E t ) / E t = E e t+1 / E t og dermed gjelder [1 / (1/1 + (E e t+1 - E t ) / E t )] = E t /E e t+1 Så vi kan skrive om [18.2] til [18.3 i Blanchard] (1 + i t ) = (1 + i t *) / (1/1 + (E e t+1 - E t ) / E t ) [18.3 ] (1 + i t ) (1 + (E e t+1 - E t ) / E t ) = (1 + i t *) Den følgende tilnærmingen av venstresiden i [18.3 ] gjelder for små nok tall på renta og på forventet appresiering av valutakursen (se Proposition 3 i appendix 2 bak i Blanchardboka): (1 + i t ) (1 + (E e t+1 - E t ) / E t ) = 1 + (E e t+1 - E t ) / E t + i t + (i t )(E e t+1 - E t ) / E t 1 + (E e t+1 - E t ) / E t + i t Dermed har vi at: [18.3 ] 1 + (E e t+1 - E t ) / E t + i t (1 + i t *) [18.4 i Blanchard] i t i t * - (E e t+1 - E t ) / E t 2

30 Spørsmål 1 s.393 (kapittel 18, som ser på åpenhet i varemarkedet og finansmarkedet) i Blanchard: Basert på kapittelet du nettopp har lest, svar på om utsagnene er sanne, usanne eller usikre. Forklar kort. a) Land med underskudd på driftsbalansen må motta netto kapitalstrømmer (ingen statistiske avvik). Sant. Betalingsbalansen består av to komponenter, driftsbalansen og kapitalbalansen (se s.385 i Blanchard). Merk at med ingen statistiske avvik mener vi ingen målefeil, slik at underskuddet i driftsbalansen er nøyaktig av samme størrelse som overskuddet på kapitalbalansen (selv om det i teorien skal være slik, ser man avvik i praksis, da tallene hentes fra ulike kilder). Driftbalansen viser hjemlandets sum av betalinger til og fra resten av verden, det vil si summen av handelsbalansen, netto investeringsinntekt og netto overføringer fra resten av verden. Kapitalbalansen måler netto kapitalstrøm inn til Norge. Dersom netto betalinger fra resten av verden er et positivt beløp, har Norge et overskudd på driftsbalansen. Dersom netto betalinger fra resten av verden er et negativt beløp, har Norge et underskudd på driftsbalansen. Dersom netto kapitalstrømmer fra resten av verden er et positivt beløp, har Norge et overskudd på kapitalbalansen. Dersom netto kapitalstrømmer fra resten av verden er et negativt beløp, har Norge et underskudd på kapitalbalansen. Når et land har underskudd på driftsbalansen impliserer dette at landet må låne fra utlandet. For at betalingsbalansen skal gå i null (ekstern balanse) må kapitalstrømmen inn / ut av landet være like stort som underskuddet / overskuddet på driftsbalansen. b) Mens forholdstallet mellom eksport og BNP kan være større enn 1, som i Singapore, kan dette ikke gjelde for forholdstallet mellom import og BNP. Usant. Det er også mulig for et land at forholdstallet mellom import og BNP er større enn 1. Eksempelet som Blanchard bruker er når eksport og import utligner hverandre i verdi (og de andre etterspørselskomponentene holdes konstant) og landet importerer uferdige varer og gjør dem om til ferdige varer ved bruk av betalt arbeidskraft. Dersom landet importerer for 1 milliard, bruker 200 millioner til å betale arbeidskraften for å lage ferdigvarer og 3

31 eksporterer ferdige varer for 1 milliard, vil eksporten og importen være lik, mens BNP er value added, altså 200 millioner. Dermed er forholdstallet mellom eksport og BNP lik 1 mrd / 0.2 mrd = 5. På samme måte vil forholdstallet mellom import og BNP være lik 1 mrd / 0.2 mrd = 5. c) Det at et rikt land som Japan har et så lite forholdstall mellom import og BNP er et klart bevis på urettferdige forhold for amerikanske eksportører til Japan. Usant. Dette er ikke et klart bevis på urettferdige forhold. Forholdstallet mellom import og BNP er i stor grad avhengig både av landets beliggenhet og dets størrelse. Slik Blanchard skriver er avstanden til andre markeder mye av grunnen til den lave eksportandelen i Japan. d) Udekket renteparitet indikerer at renta må være lik i alle land. Usant. Renteparitetsbetingelsen sier at den innenlandske renta må være omtrent lik den utenlandske renta minus den forventede appresieringen til den innenlandske valutaen. Med mindre et land er villig til å tolerere store fluktuasjoner i valutakursen, vil den innenlandske og den utenlandske renta bevege seg sammen i stor grad. Dersom to land ønsker å binde valutakursen til en fast verdi (og dette er troverdig), vil den forventede endringen i valutakursen være lik null og udekket renteparitet vil da indikere at rentene beveger seg sammen eksakt i de to landene. Dette er riktignok stort sett ikke tilfelle, men styresmaktene prøver heller gjerne å unngå store fluktuasjoner, noe som begrenser hvor mye de kan tillate at den innenlandske renta avviker fra renta i resten av verden. e) Hvis man forventer en appresiering av dollaren mot yen, indikerer udekket renteparitet at den nominelle renta i USA er større enn den japanske nominelle renta. Usant. Dersom man forventer en appresiering av dollaren mot yen og udekket renteparitet gjelder, vil den nominelle renta i USA være mindre enn den japanske nominelle renta (dollaren forventes å stige i verdi sette i forhold til yen). Dette er enkelt å se fra det forenklede uttrykket for udekket renteparitet (ligning 18.4 i Blanchard). Legg merke til at en appresiering av dollaren mot yen betyr det samme som en depresiering av yen mot dollar. 4

32 f) Gitt definisjonen på valutakursen i dette kapittelet - dersom dollaren er vår valuta og euroen den utenlandske valutaen, betyr en nominell valutakurs på 1.10 at dollaren er verdt 1.1 euro. Sant. Gitt at valutakursen er definert som prisen på innenlandsk valuta målt i utenlandsk valuta, hvor den innenlandske valutaen i dette tilfellet er dollar og den utenlandske valutaen er euro, vil en nominell valutakurs på 1.10 bety at 1 dollar er verdt 1.1 euro. g) En realappresiering betyr at varene i hjemlandet blir mindre kostbare sett i forhold til utenlandske varer. Usant. Ut fra definisjonen i dette kapittelet, betyr en realappresiering at varene i hjemlandet blir mer kostbare i forhold til utenlandske varer. Spørsmål 3 s.393 (kapittel 18) i Blanchard: Se på to obligasjoner (lånepapir), en obligasjon i euro i Tyskland og en obligasjon i dollar i USA. Anta at utløpsdato er om ett år. Valutakursen, E, står på 1 dollar = 0.75 euro. Pålydende verdi Pris USA 1-årig obligasjon $ $ Tyskland 1-årig obligasjon a) Regn ut den nominelle renta på hver obligasjon. Definisjonen på renta til en obligasjon er (pålydende verdi pris) / pris. Renta på den ettårige obligasjonen i USA er dermed ($ $ ) / $ %. Renta på den ettårige obligasjonen i Tyskland er ( ) / %. b) Regn ut den forventede valutakursen neste år som samsvarer med udekket renteparitet. Udekket renteparitet indikerer at forventet avkastning skal være den samme uansett om du velger den amerikanske obligasjonen eller den tyske obligasjonen. Merk at udekket renteparitet ser bort fra transaksjonskostnader og risiko (du vet ikke hva valutakursen faktisk vil være ett år frem i tid). Vi har allerede sett at betingelsen for udekket renteparitet er: 5

33 i t = i t * - [(E e t+1 - E t ) / E t ] Vi skriver om og får at den forventede valutakursen er gitt ved: E e t+1 = E t i t * - E t i t + E t = 0.75( ) = Euro/$. Vi forventer altså en appresiering av dollaren. c) Dersom du forventer at dollaren skal depresiere relativt til euroen, hvilken obligasjon bør du kjøpe? Dersom du forventer at dollaren skal depresiere (en dollar er dermed mindre verdt målt i euro), bør du kjøpe den tyske obligasjonen, siden den betaler en høyere rente og du i tillegg tjener på å holde euro. d) Anta at du er en amerikansk investor. Du veksler dollar i euro og kjøper tyske obligasjoner. Et år fra nå viser det seg at valutakursen, E, faktisk er 0.72 (1 dollar = 0.72 euro). Hva er det realiserte utbyttet i dollar sammenlignet med det realiserte utbyttet du ville hatt dersom du holdt amerikanske obligasjoner? Vi ser igjen på uttrykket for udekket renteparitet: i t = i* t [ (E e t+1 - E t ) / E t ] Udekket renteparitet betyr som sagt at den innenlandske renta må være lik den utenlandske renta minus den forventede appresieringen til den innenlandske valutaen. Avkastning på den amerikanske obligasjonen: i t = 4 % Avkastning på den tyske obligasjonen: i* t [ (E t+1 - E t ) / E t ] = 0.06 [ ( ) / 0.75] = 0.06 (-0.04) = = 0.10 dollaren depresierer med 4 %, slik at den totale avkastningen på den tyske obligasjonen (i dollar) er omtrent 6 % + 4 % = 10 %. e) Er svaret i oppgave (d) i samsvar med udekket renteparitet? Hvorfor / hvorfor ikke? Udekket renteparitet angår likhet i forventet avkastning, ikke likhet i faktisk avkastning. 6

34 Med utgangspunkt i renteparitetsbetingelsen som er beskrevet i Holden - sammenlign sentralbankrenta i Norge og USA og anta at disse vil holde seg i ro det neste året. Utled hvilken valutakursutvikling som vil være forenelig med renteparitet. Holdens definisjon på den nominelle valutakursen er ikke den samme som Blanchard sin definisjon på valutakursen: E t = hvor mye den utenlandske valutaen er verdt målt i norske kroner (for eksempel 1 euro = 8.38 NOK) Legg merke til endringen i uttrykket for udekket renteparitet, som da skyldes ulik definisjon av valutakursen: i t = i* t + [ (E e t+1 - E t ) / E t ] Merk at vi her skal se på hvilken utvikling som er forenelig med renteparitet, mens det i praksis finnes avvik fra dette. Norges Bank sin styringsrente ligger på 5.75, mens sentralbankrenta i USA (federal funds rate) ligger på Dermed forventes en appresiering av valutakursen, det vil si en depresiering av krona, på 3.75 %. (Gitt at valutakursen er 6.1 (se vil en depresiering av krona på 3.75 % innebære at den forventede valutakursen er (6.1*0.0375) 6.33.) Spørsmål 1 a) e) s.330 (kapittel 15, som ser på finansmarkeder og forventninger) i Blanchard: Basert på kapittelet du nettopp har lest, svar på om utsagnene er sanne, usanne eller usikre. Forklar kort. a) Junk bonds er obligasjoner ingen vil ha. Usant. Junk bonds er obligasjoner som har en høy risiko i form av at man ikke er sikret tilbakebetaling av det fulle beløpet som obligasjonen lover. Det er ikke sant at ingen vil ha slike obligasjoner, noen er villige til å ta denne risikoen. Man blir kompensert for den høye risikoen i form av høyere rente. 7

35 b) Prisen på en 1-årig obligasjon synker når den nominelle renta øker. Sant. Prisen på en obligasjon i dag er den nåværende verdien av betalingen ved utløpsdatoen. Prisen på en 1-årig obligasjon er dermed gitt ved formelen: $ P 1t = $ beløp du er lovet / (1 + i 1t ) Det er lett å se fra denne formelen at prisen på den 1-årige obligasjonen synker når den nominelle renta øker (vi deler beløpet du er lovet på et større tall). c) Gitt Fisher-hypotesen, indikerer en yieldkurve som heller oppover at finansmarkeder er bekymret for inflasjon i fremtiden. Sant. En yieldkurve som heller oppover (når langtidsrentene er høyere enn korttidsrentene) impliserer at finansmarkedet forventer en økning i korttidsrentene. I det korte løp vil en monetær ekspansjon føre til en reduksjon i de nominelle rentene. Fisher-hypotesen indikerer at i det mellomlange løp reflekteres økninger i inflasjonen i en identisk økning i de nominelle rentene. Så det er, gitt Fisher-hypotesen, riktig at en yieldkurve som heller oppover indikerer at finansmarkeder er bekymret for inflasjon i fremtiden. d) Langtidsrenter varierer vanligvis mer enn korttidsrenter. Usant. Man ser større svingninger i korttidsrentene enn i langtidsrentene. e) En lik økning i forventet inflasjon og nominelle renter til alle utgangsdatoer skal ikke ha noen effekt på aksjemarkedet. Sant. En lik økning i forventet inflasjon og nominelle renter betyr at realrenta er uendret og dermed vil ikke dette ha noen effekt på aksjemarkedet. 8

36 Spørsmål 2 s.330 (kapittel 15) i Blanchard: Bestem the yield to maturity på hver av de følgende obligasjonene. Med yield menes utbytte / avkastning og med maturity menes den perioden du mottar utbetalinger i løpet av, enten da i form av løpende utbetalinger gjennom denne perioden eller i form av én utbetaling ved slutten av perioden. The yield to maturity er definert som den konstante årlige renta som gjør prisen på obligasjonen i dag lik den nåværende verdien av fremtidige betalinger på obligasjonen. ( The yield to maturity er tilnærmet lik den gjennomsnittlige renta utbetalt for obligasjonen gjennom hele livstiden til obligasjonen.) a) En discount obligasjon med pålydende verdi $ 1 000, en utgangsdato etter tre år og en pris på $ 800. En discount obligasjon er en obligasjon som lover én enkeltstående utbetaling ved utløpsdatoen. Den enkeltstående betalingen kalles pålydende verdi. Ut fra definisjonen på yield to maturity ser vi at vi må bruke følgende formel: $ P 3t = ($ beløp du er lovet) / (1 + i 3t ) 3 $ 800 = $ 1000 / (1 + i 3t ) 3 ($ 1000 / $ 800) 1/3 = (1 + i 3t ) i 3t 7.7 % b) En discount obligasjon med pålydende verdi $ 1 000, en utgangsdato etter fire år og en pris på $ 800. $ P 4t = ($ beløp du er lovet) / (1 + i 4t ) 4 $ 800 = $ 1000 / (1 + i 4t ) 4 ($ 1000 / $ 800) 1/4 = (1 + i 4t ) i 4t 5.7 % 9

37 c) En discount obligasjon med pålydende verdi $ 1 000, en utgangsdato etter fire år og en pris på $ 850. $ P 4t = ($ beløp du er lovet) / (1 + i 4t ) 4 $ 850 = $ 1000 / (1 + i 4t ) 4 ($ 1000 / $ 850) 1/4 = (1 + i 4t ) i 4t 4.1 % Finn rentekurven ( yieldkurven ) for norske obligasjoner. Forklar hvordan helningen kan tolkes. Bruk til å skrive ut dagens rentekurve. Skriv også ut rentekurven for juni 2008, januar 2008, fra september 2007 og fra januar Hva har skjedd? Rentekurve for norske obligasjoner, Dag 1 mnd. siden Siden vi hver dag observerer hva utbyttet på obligasjoner med ulik løpetid er, kan vi fremstille grafisk hvordan avkastningen avhenger av løpetiden til obligasjonen. Det er dette forholdet som kalles yieldkurven. Helningen på yieldkurven sier hva finansmarkedene forventer at skal skje med korttidsrentene i fremtiden. En yieldkurve som heller nedover (når langtidsrentene er lavere enn korttidsrentene) impliserer at finansmarkedet forventer en reduksjon i korttidsrentene; en yieldkurve som heller oppover (når langtidsrentene er høyere enn korttidsrentene) impliserer at finansmarkedet forventer en økning i korttidsrentene. Rentekurven for norske obligasjoner heller nedover. Dette betyr som sagt at langtidsrentene er lavere ennkorttidsrentene og impliserer at finansmarkedet forventer en reduksjon i kortidsrentene. 10

38 Dagens rentekurve finner dere ved å følge linken Sammenlikn med juni 2008, januar 2008, september 2007 og januar Prøv dere frem og gi en tolkning ut fra forklaringen av yieldkurven over. Hva er Marshall-Lerner betingelsen? Marshall-Lerner betingelsen finner støtte empirisk. Betingelsen sier at en realdepresiering fører til en økning i nettoeksporten. Besvar spørsmål 1 s.415 (kapittel 19, som ser på åpenhet i varemarkedet) i Blanchard: Vi skiller nå mellom innenlandsk etterspørsel etter varer og etterspørsel etter innenlandske varer. I en lukket økonomi var dette en og samme ting. I uttrykket for den totale innenlandske etterspørselen må vi nå trekke fra import (innenlandsk etterspørsel etter utenlandske varer) og legge til eksport (utenlandsk etterspørsel etter innenlandske varer). Basert på kapittelet du nettopp har lest, svar på om utsagnene er sanne, usanne eller usikre. Forklar kort. a) Et høyt handelsunderskudd reflekterer høy investering. Usikkert. Handelsbalansen er det samme som nettoeksporten. Et handelsunderskudd betyr altså at vi importerer mer enn vi eksporterer. Høy investering påvirker innenlandsk etterspørsel positivt. Noe av denne etterspørselen vil gå til import av utenlandske varer, som kan føre til et handelsunderskudd. (Merk at eksport ikke er avhengig av innenlandsk, men snarere av utenlandsk etterspørsel.) Det er riktignok andre ting enn høy investering som kan gi et høyt handelsunderskudd. Dersom den initiale økningen i den innenlandske etterspørselen skyldes en økning i G eller C vil også dette delvis vil slå ut i økt etterspørsel etter utenlandske varer. Ut fra modellen ser vi at importen heller ikke kun er avhengig av innenlandsk inntekt, men også av realvalutakursen, i Blanchard da definert som prisen på innenlandske varer i forhold til utenlandske. En høyere realvalutakurs, det vil si dyrere innenlandske varer sett i forhold til utenlandske varer, gir økt import. 11

39 b) Identiteten for nasjonal inntekt impliserer at budsjettunderskuddet fører til handelsunderskudd. Usant. (For å se hva som skjer som følge av et budsjettunderskudd må vi finne en eksplisitt løsning hvor vi ser hva som skjer med produksjonen og dens enkeltkomponenter ved å bruke antagelsene vi har gjort om konsum, investeringer, eksport og import.) c) Det er mye enklere for styresmaktene i en liten, åpen økonomi å holde produksjonen på et gitt nivå enn for styresmaktene i en stor, lukket økonomi. Usant. Det vil være vanskeligere for en liten, åpen økonomi å holde produksjonen på et gitt nivå, da den blir påvirket av hva som skjer med handelspartnerne sine (i større grad jo mer åpen den er). d) Den eneste måten et land kan bli kvitt handelsoverskuddet er gjennom en realappresiering. Usant. Et handelsoverskudd betyr at man eksporterer mer enn man importerer. En realappresiering betyr, ifølge Blanchards definisjon, at innenlandske varer blir dyrere sett i forhold til utenlandske varer. Dette vil, gitt Marshall-Lerner betingelsen, føre til en forverring av handelsbalansen. Dette er riktignok ikke den eneste måten man kan øke importen på. e) En liten, åpen økonomi kan redusere handelsunderskuddet gjennom kontraktiv finanspolitikk til en lavere kostnad i form av produksjonen enn hva en stor økonomi kan. Sant. Forklaringen er at en liten, åpen økonomi typisk vil ha en større importtilbøyelighet enn en stor, åpen økonomi. 12