Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1).

Transkript

1 Sensorveiledning ECON2310, UiO høst 2009, Halvor Mehlum I denne oppgaven vil du få bruk for følgende relasjoner. (1) Y= Y( PGT,,, d0 ) E 1 Y (2) P= ( 1 + µ ) P F(1, z), A AL Her er P prisnivå, P E er forventet prisnivå, G er offentlig kjøp av varer og tjenester, T er netto skatter, d 0 er en skiftparameter for pengepolitikken, µ er bedriftenes påslagsfaktor, A er arbeidsproduktiviteten, L er arbeidsstyrken, z er en lønnspressindikator, mens Y er BNP. Spørsmål: a) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Ps betydning for Y i relasjon (1). b) Forklar de økonomiske mekanismene som virker bak Gs betydning for Y i relasjon (1). c) Forklar de økonomiske mekanismene som leder til relasjon (2). d) Diskuter konsekvensene for økonomien av et fall i privat etterspørsel. Legg særlig vekt på hvordan gjennomføringen av pengepolitikken bestemmer hvordan økonomien påvirkes. Sensorveiledning ECON2310, UiO høst 2009, Halvor Mehlum Denne oppgaven er helt sentral i pensum. AD (1) og AS (2) er redusert form av sammenhenger som studentene har jobbet med hele semesteret. De er forklart i notatene til Steinar Holden som finnes her AD begrunnes tradisjonelt med utgangspunt i IS-LM. I ECON2310 har vi ( i motsetning til Blanchard) basert oss på en begrunnelse som bygger på Mundell-Flemming med sentralbank som setter renta. En formell utledning finnes her: AS er detaljert begrunnet i AD-AS heftet til Holden, i Blanchard og i Holden-heftet Arbeidsmarked og likevektsledighet. a) Y i 1) er samlet etterspørsel. P virker negativt på etterspørselen. Ps betydning for Y er IKKE som i vanlig konsumentteori (det har jeg terpet på). P s betydning skyldes effekter via realvalutakursen (for så vidt litt mikroaktig) og effekter via sentralbankens renterespons på prisøkning. Denne renteeffekten virker via privat etterspørsel (typisk investeringer) og realvalutakurs. b) G s betydning er positiv som i standard Keynes. Det er viktig at studentene her eller under d) får med at sentralbankens rentesetting kan dempe G s effekt (og kanskje totalt nøytralisere den).

2 c) Svaret her er rett og slett forklaring av AS som beskrevet i pensum. Omfanget vil nok begrenses av tidsskranken. Noen studenter vil nok konsentrere seg om de egenskapene ved (2) som har betydning for drøftingen i (d). d) Nedgang i privat etterspørsel (typisk privat konsum) skifter (1) til venstre i et Y-P diagram. Hvor stort skiftet er, for gitt nedgang i privat konsum, er bestemt av pengepolitikken (jmf b). Samtidig er helningen på (1) bestemt av pengepolitikken (jmf a). Det nye kort sikts likevektspunktet er derfor bestemt av pengepolitikken på to måter. Etter denne vesentligste delen av svaret er det to dimensjoner som kan brettes ut: For det første hvordan utviklingen blir på lang sikt og justering av P^E og bevegelse tilbake til lang sikts likevekt der Y er slik at P=P^E i (2). For det andre hvordan de forskjellige deler av økonomien påvirkes forskjellig avhengig av pengepolitikk. Spørsmål a)-c) er tenkt å understøtte d). Ved sensur bør man ha øynene åpne for at svaret på d) delvis kan være gitt under a) eller b) og at nyanser i svarene på a)-c) kan dukke opp under d). Det burde være mulig å få beste karakter med skikkelig formell drøfting basert på 1) og 2) sammen med stringent (men ikke nødvendigvis formalisert) forklaring av de bakerforliggende sammenhenger.

3 Sensorveiledning econ2310 h av HM 3 desember 2008 Spørsmål A (80%) I denne oppgaven kan du få bruk for følgende modell: (1) Y = C + I + G (2) C = c 0 + c (Y - T) c 0 > 0, 0 < c < 1 (3) I = b 0 - b 1 i + b 2 Y b 1 > 0, 0 < b 2 < 1, c + b 2 < 1 (4) i = d 0 + d Y d 0, d > 0, Her er Y bruttonasjonalproduktet (BNP), C privat konsum, I private realinvesteringer, G offentlig kjøp av varer og tjenester, T nettoskattene (skatter minus stønader), og i er rentenivået. Oppgave: (i) Forklar hvilke forhold som bestemmer de private investeringer. (ii) Forklar hvordan målet for pengepolitikken gjør renta avhengig av aktivitetsnivået. (iii) I høst har bankenes vilje til å låne ut penger sunket. Diskuter hvordan dette påvirker økonomien. (iv) Hvilke tiltak kan myndighetene ta i bruk for å stabilisere produksjonen i en slik situasjon? Spørsmål B (20%): I Pengepolitisk Rapport 2/2008 s.13 står det: "Etter flere år med høye eierinntekter fører nå lavere vekst i produktiviteten og sterk vekst i lønningene til at arbeidstakernes andel av inntektene øker. Det vil trolig dempe veksten i etterspørselen etter arbeidskraft fremover. Svakere vekst i produktiviteten vil samtidig kunne føre til noe lavere vekst i kapasiteten i økonomien." (i) Diskuter dette resonnementet.

4 A Modellen finnes i Steinar Holdens notat IS-RR-modellen. ( Sammen med Blanchard Macroeconomics er dette det vesentlige pensum for denne oppgaven. i) er oppvarming. Her bør studentene si noe om kapasitet og omsetning som begrunnelse for b2*y og noe om finansiering og alternativkostnad som begrunnelse for b1*i, ii) kan begrunnes mer eller mindre formelt, her bør det som et minimum påpekes at press i arbeidsmarkedet gir lønnsvekst. Studentene har også lært mye om Philipskurven i forskjellige varianter og noen vil nok trekke på det. iii)her begynner utfordringen. Studentene må ta stilling til om i er sentralbankrenta eller utlånsrenta. Dersom det er sentralbankrenta vil 3) påvirkes slik at b0 synker. (kanskje vil også b1 synke dersom sentralbankrenta ikke lenger er relevant for utlånsrenta) Dersom i er utlånsrenta vil d0 ha gått opp (kanskje også d i den grad sentralbankerenta ikke lenger påvirker utlånsrenta) Uansett vil investeringene synke. Dette vil ha kjente multiplikatoreffekter på resten av økonomien. En god besvarelse bør her diskutere mulighetene for at når man har banker med frykt for låntageres kredittverdighet og konkurser vil man kunne ende i en situasjon der utlånsrenten stiger når aktivitetsnivået synker. (dvs (4) erstattes med (5) i = f 0 - f Y). dette gir IS (1-3) synkende og (5) synkende i Y-i planet. Da vil vi kunne ende i en ustabil situasjon med stadig stigende rente og økonomi som kollapser. Her har vi også snakket om likviditetsfelle og tilgrensende herligheter. iv) Dersom utlånsrente ligger langt over sentralbankrenta vil det være begrenset hvor langt ned sentralbanken kan få utlånsrenta ved rentesetting alene. Da vil likviditetstiltak være en mulighet. I tillegg vil finanspolitikken kunne komme inn der pengepolitikken stopper. Noen vil kunne argumentere med at det må gis skikkelig finanspolitisk trøkk dersom økonomien er på gal side av en ustabil likevekt. (se forøvrig for å finne ut hva studentene har blitt eksponert for) B i) Denne oppgaven er en utfordring. Det er ikke opplagt hva fasit er på dette spørsmålet. En god besvarelse sier noe fornuftig med utgangspunkt i det de har lært. E 1 Y Studentene har jobbet mye med AS-kurven P 1 P F(1, z), som A AL de finner hos Blanchard og hos Holden ( AD-aug-03.doc). Den følger av prissettingen P=(1+ my)*w/a. Dette kan noen ha vært inne på i Aii. Dette gir eierandel my/(1+my) og lønnsandel 1/(1+my). Vi har stort sett tatt utgangspunkt i forutsetningen om at my er konstant. Studentene er i tillegg gjennom forelesningene kjent med hovedkursteorien, som også bygger på forutsetning om konstant eierandel. I denne oppgaven skal de altså kommentere et resonnement der det ( i forhold til det de er vant til) er byttet om på hva som er eksogent og endogent. I tillegg sies det at etterspørselen etter arbeidskraft følger av eierandelen. Det er de heller ikke vant til (det er mer i tråd med mikroteori). Det siste om at "Svakere vekst i produktiviteten

5 vil samtidig kunne føre til noe lavere vekst i kapasiteten i økonomien." bør de ikke ha problemer med. Vurdering: Det er ikke grenser hvor god en besvarelse kan bli. En oppgave med karakteren B bør svare greit på hele A. I tillegg bør kandidaten ha tatt utfordringen på Aiii og Aiv. Kandidaten må også ha sagt noe fornuftig på B, gjerne med utgangspunkt i P=(1+ my)*w/a. En besvarelse som får A trenger ikke være plettfri, men den må være mer overbevisende i sin turnering av de forskjellige temaene som oppgaven inviterer til drøftingen av. Vektleggingen av oppgavene (20 vs 80 prosent) var et hint om hvor mye tid kandidatene skulle bruke. Oppgave B er vanskelig og dersom den er i praksis er ubesvart bør ikke det alene bety stryk.