Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8

Transkript

1 Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8

2 Disposisjon Arbeidsmarkedet så langt i kurset Arbeidsmarkedet i virkeligheten Hva bestemmer arbeidsledigheten? Hva er forholdet mellom arbeidsledighet og BNP? En modell for likevektsledigheten (En modell for variasjoner rundt likevektsledigheten og forholdet til inflasjon)

3 En Keynes-modell Q ay ) 2( 1 e I i b by z I ty z T T ) ( ) 1( 2 e c i c T Y c z C Q X G I C Y

4 Modellen Etterspørselsdrevet Økt etterspørsel gir økt produksjon Antar ledig kapasitet I virkeligheten er det grader av ledig kapasitet i en økonomi Høy arbeidsledighet, mye ledig kapasitet Lav arbeidsledighet, lite ledig kapasitet Antar faste, eller trege priser på kort sikt På lengere sikt vil prisene kunne endres

5 Noe å ha i bakhodet Inflasjon Kan økt etterspørsel gi utslag i økte priser heller enn økt produksjon? Forsmak på modellen: Ja, særlig om arbeidsledigheten er lav Vi ønsker å svare på dette spørsmålet, og inkorporere slike effekter i modellen For å gjøre dette må vi gå veien via arbeidsmarkedet og lønnsdannelsen (modellen kommer først på forelesningen i morgen)

6 Først: Hva er arbeidsledighet? Arbeidsstyrken (N) Summen av sysselsatte (L) og arbeidsledige (U) Sysselsatte (L) Personer i arbeid Arbeidsledige Personer uten arbeid, som aktivt søker arbeid Arbeidledighetsraten (u = U N = U L+U ) Andel av arbeidsstyrken som er arbeidsledige

7 To måter å måle på Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) SSBs spørreundersøkelse Registrert ledighet Tall fra NAV

8 Arbeidsledighet Oljeprisen halverte seg

9 Arbeidsledighet

10 Arbeidsledighet

11 Arbeidsledighet og sysselsetting Arbeidsledighet USA Sysselsetting USA

12 Arbeidsledighet og sysselsetting

13 Arbeidsledighet og sysselsetting

14 Arbeidsledighet og sysselsetting

15 Okuns lov Når BNP går ned, går som regel arbeidsledigheten opp Og omvendt Det er flere faktorer som kan drive BNPendringer, men potensielt BNP er definert slik at endring fra dette nivået gjerne er grunnet endret faktorbruk Deriblant arbeidskraft

16 Hvor mye høyere/lavere er enn «normalen» er arbeidsledigheten? Okuns lov Denne kurven er relativt slak i forhold til i andre land, det kan det være flere grunner til Hvor mye høyere/lavere enn «normalen» er BNP?

17 Konjunkturledighet Når ledigheten endrer seg på grunn av konjunktursituasjonen kalles dette konjunkturledighet Men det er også andre ting som bestemmer arbeidsledigheten Den delen av arbeidsledigheten som ikke bestemmes av konjunkturer kaller vi likevektsledighet

18 Konjunkturledighet

19 Friksjonsledighet Økonomien er i stadig endring og det tar tid for arbeidsgivere og arbeidstakere å finne hverandre Strukturledighet Nedgang i en næring og oppgang i en annen kan skape overskudd av en type arbeidskraft og underskudd av en annen Likevektsledighet

20 Likevektsledighet

21 Likevektsledighet

22 Likevektsledighet Likevektsledigheten kan også modelleres som et resultat av lønnsdannelsen Man tenker seg at det finnes et nivå for ledigheten som skaper stabilitet og likevekt i markedet

23 Reallønn Reallønn W P Hvor mange «varer og tjenester» tjener du på en time? W er lønn i kroner og øre P er prisnivå Om du tjener 200 kroner i timen, og en munkholm koster 20 kroner, tjener du 200 = munkholm i timen

24 Reallønn I praksis brukes en prisindeks for å konstruere reallønnen (mer om det på en senere forelesning) Poenget er å justere for prisendringer. Om du har fått 10% nominell lønnsøkning, men alle prisene i økonomien har doblet seg, sier vi at du har fått en reallønnsnedgang.

25 Lønnsdannelse Ulike modeller for lønnsdannelsen Markedsbestemt Effektivitetslønn Monopsoni Forhandlinger

26 Lønnsdannelse en modell Nominell lønn som forhandlingsutfall W = P e A e W(u, z w ) P e er forventet prisnivå Forventer man høyere priser vil arbeiderne kreve mer lønn, og bedriftene vil ha råd til å betale høyere lønn

27 Lønnsdannelse en modell Lønn som forhandlingsutfall W = P e A e W(u, z w ) A e er forventet produktivitetsnivå Forventer man høyere produktivitet forventer arbeiderne å produsere mer i timen, og vil kreve mer kompensasjon. Bedriftene vil ha råd til å betale høyere lønn

28 Lønnsdannelse en modell Lønn som forhandlingsutfall - + W = P e A e W(u, z w ) W(u, z w ) er lønnsfunksjonen Økt arbeidsledighet (u) gir mindre makt til arbeiderne, mer til arbeidsgiverne, dermed lavere framforhandlet lønn Lønnspressvariabelen z w fanger opp alle andre faktorer som påvirker utfallet

29 Lønnsdannelse en modell Land kan ha forskjellig form på lønnsfunksjonen Forskjellige nivå på lønnspressfaktoren kan også forklare forskjeller mellom land Organisasjonsgrad Trygdeytelser Koordinasjonsgrad i arbeidslivet Framtidsutsikter Ulikhet

30 Lønnsdannelse en modell Reallønn W P e = Ae W(u, z w ) Fremforhandlet forventet reallønn Arbeidsledighet

31 Lønnsdannelse en modell Reallønn Økt A e,eller z w Redusert A e, eller z w W P e = Ae W(u, z w ) Arbeidsledighet

32 Lønnsdannelse en modell Prissettingen P = 1 + μ W A Monopolistisk konkurranse mellom identiske bedrifter med konstant skalautbytte i bruk av arbeidskraft (marginalproduktiviteten til arbeidskraft er uavhengig av skala) μ er profittpåslaget W er marginalkostnad A

33 Lønnsdannelse en modell W A = lønn produktivitet Hvor mye koster det å øke produksjonen med én enhet? En arbeider koster 200 kroner i timen En arbeider produserer 2 stoler i timen En stol koster 200/2=100 kroner å lage

34 Lønnsdannelse en modell Prissettingen gir følgende reallønn W P = A 1 + μ Dette er den reallønnen som faktisk vil bli utfallet for en hver nominell lønn Bedriftene setter prisen slik at dette blir utfallet uansett

35 Lønnsdannelse en modell Reallønn W P = A 1 + μ Faktisk reallønn når bedriftene setter prisene. Uavhengig av forhandlingsresultat Arbeidsledighet

36 Lønnsdannelse en modell Reallønn Økt produktivitet, eller redusert profittpåslag Redusert produktivitet, eller økt profittpåslag W P = A 1 + μ Arbeidsledighet

37 Lønnsdannelse en modell Reallønn W P = A 1 + μ W P e = Ae W(u, z w ) u n Arbeidsledighet Likevektsnivået er der hvor forventningene blir oppfylt. Forventet reallønn blir lik faktisk oppnådd reallønn også etter at bedriftene har satt prisene mer om hvordan likevekten kan oppstå på lang sikt i morgen

38 Lønnsdannelse en modell Økt profittpåslag i økonomien Reallønn A 1 + μ 1 A 1 + μ 2 A e W(u, z w ) Oppnåelig reallønn i periode 1 Oppnåelig reallønn i periode 2 Framforhandlet forventet reallønn u 1 n u 2 n Arbeidsledighet

39 Lønnsdannelse en modell Økt lønnspress f.eks. pga mer generøs ledighetstrygd Reallønn A 1 + μ A e W(u, z 2 w ) A e W(u, z 1 w ) Oppnåelig reallønn Framforhandlet forventet reallønn i periode 2 Framforhandlet forventet reallønn i periode 1 u 1 n u 2 n Arbeidsledighet Arbeidere er mindre redde for å miste jobben, og krever høyere lønn for et hvert ledighetsnivå. Dette gjør at framforhandlet forventet reallønn ved den gamle likevekten nå er høyere enn det som er mulig. For at forhandlingsresultatet skal gi forventet reallønn lik den faktisk oppnåelige reallønnen, må ledigheten opp slik at lønnskravene går ned til der de var før. Dette er den nye likevektsledigheten.

40 Lønnsdannelse en modell Overraskende høy produktivitetsvekst Reallønn A μ A μ A e W(u, z w ) Oppnåelig reallønn i periode 2 Oppnåelig reallønn i periode 1 Framforhandlet forventet reallønn u 2 n *Denne likevektsledigheten vil ikke vare med mindre arbeiderne aldri oppdager at produktiviteten har økt. Det er dermed villedende å kalle dette en ny likevekt. Forventet prisnivå ved den gamle likevekten vil derimot være høyere enn den bedriftene faktisk setter, fordi W P > W P e u 1 n Arbeidsledighet

41 Lønnsdannelse en modell Forventet høy produktivitetsvekst Reallønn A μ A 1 e W(u, z w ) A e 2 W(u, z w ) A μ u 1 n = u 2 n Arbeidsledighet Se boks 7.3 i Holden (s. 192) for en god gjennomgang av effekten av lavere enn forventet produktivitetsvekst

42 Lønnsdannelse en modell Økt koordinasjon blant fagforeningene Reallønn A 1 + μ A e W(u, z 1 w ) A e W(u, z 2 w ) Oppnåelig reallønn Framforhandlet forventet reallønn i periode 1 Framforhandlet forventet reallønn i periode 2 u 2 n u 1 n Arbeidsledighet Arbeiderne (og bedriftene) koordinerer mer seg i mellom, og blir enige om å ha en lavere lønnsvekst. Dette fordi de vet at en høy lønnsvekst bare vil gi økte priser. Slik kan de oppnå en lavere likevektsledighet og flere folk i arbeid på sikt.

43 Organisasjonsgrad i Norge

44

45

46 Hvor godt stemmer modellen? Oljeprisen gikk opp, ble vi da mer produktive i Norge?

47 Hvor godt stemmer modellen? Bedrifter er ikke like og arbeidsledigheten er ikke lik for alle yrker Hvordan ledighet slår ut på lønns- og prisvekst kan dermed variere fra sektor til sektor Ved et godt koordinert arbeidsmarked kan man se for seg at man forhandler direkte om profittpåslaget? Import og eksport endrer dynamikken mellom lønns- og prisvekst, slik at valutakursendringer blir viktig for å forstå inflasjon

48 Utenfor likevekt Hva skjer når ledigheten i modellen er over eller under likevektsnivået?

49 Ledighet under likevekt Reallønn A B W P = A 1 + μ Oppnåelig reallønn W P e = Ae W(u, z w ) Framforhandlet forventet reallønn u 1 u n Arbeidsledighet Forhandlingsresultatet gir en nominell lønn W, som basert på prisforventningene P e gir en forventet reallønn i punktet A Lønnskostnadene W, gjør at bedriftene setter prisnivået slik at faktisk reallønn ender i punktet B Prisnivået blir dermed høyere enn aktørene forventet W > W P > P e Pe P

50 Ledighet under likevekt Når prisnivået i økonomien ble høyere enn aktørene forventet, betyr det at inflasjonen ble høyere enn forventet Ledighet under likevektsnivået gir altså høyere enn forventet inflasjon

51 Ledighet over likevekt Reallønn B A W P = A 1 + μ W P e = Ae W(u, z w ) Oppnåelig reallønn Framforhandlet forventet reallønn u n u 1 Arbeidsledighet Forhandlingsresultatet gir en nominell lønn W, som basert på prisforventningene P e gir en forventet reallønn i punktet A Lønnskostnadene W, gjør at bedriftene setter prisnivået slik at faktisk reallønn ender i punktet B Prisnivået blir dermed lavere enn aktørene forventet W < W P < P e Pe P

52 Ledighet over likevekt Når ledigheten er høyere enn likevektsledigheten blir altså inflasjonen lavere enn forventet Ved likevektsledigheten vil derimot inflasjonen bli akkurat som forventet Vi ser en sammenheng mellom ledighet og inflasjon Jo lavere ledighet, jo høyere blir inflasjonen i forhold til forventet, og omvendt

53 Inflasjon Ledighet og inflasjon Sammenhengen mellom ledighet og inflasjon vil dermed se ca slik ut: En lineær tilnærming av en slik funksjon vil se slik ut: π = π e b(u u n ) b > 0 n π e u n Arbeidsledighet

54 Ledighet og inflasjon En formell utledning Vi ser at en ledighet under likevektsledigheten vil gi en nominell lønnsvekst høyere enn forventet pris- og produktivitetsvekst. En ledighet over likevektsledigheten vil derimot gi en nominell lønnsvekst lavere enn forventet pris- og produktivitetsvekst. Reallønn W P = A 1 + μ W P e = Ae W(u, z w ) u n Arbeidsledighet

55 Ledighet og inflasjon En formell utledning Med visse antagelser kan vi anta denne formen på sammenhengen: ΔW W = ΔPe P + ΔAe A b u un Videre vet vi fra bedriftenes prissetting at prisendringer er gitt ved: ΔP P = ΔW W ΔA A

56 Ledighet og inflasjon En formell utledning Vi definerer prosentvis prisendring (inflasjon) som π, og forventet inflasjon som π e og får: ΔW = W πe + ΔAe b u A un ΔW ΔA = π + W A Disse to sammen gi π = π e b(u u n ) + ΔAe A ΔA A

57 Ledighet og inflasjon En formell utledning Vi definerer endringer i produktivitet og produktivitetsforventninger som en del av et inflasjonssjokk (z π ) og får følgende ligning: π = π e b(u u n ) + z π

58 Phillips-kurven Denne sammenhengen blir kalt Phillipskurven Inflasjon n π e u n Arbeidsledighet

59 Phillips-kurven Etter A.W. Phillips som så denne sammenhengen i USA fra

60 Phillips-kurven Flere økonomer mente det var en avveining mellom inflasjon og arbeidsledighet Etter hvert viste deg seg derimot at sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet var mindre tydelig

61 Phillips-kurven Inflasjon og ledighet i USA fra 1970

62 Phillips-kurven Dette kan likevel stemme overens med vår modell, fordi hele kurven vil skifte med forventningene Om inflasjonen blir overraskende høy et år, eller flere år på rad, vil aktørene muligens endre sine forventninger

63 Phillips-kurven Dette kan likevel stemme overens med vår modell, fordi hele kurven vil skifte med forventningene Om inflasjonen blir overraskende høy et år, eller flere år på rad, vil aktørene muligens endre sine forventninger Følgende eksempel har adaptive forventninger slik at man forventer fjorårets inflasjon for i år (π t e = π t 1 )

64 Phillips-kurven Inflasjon π e 4 = π 3 π e 3 = π 2 π e 2 = π 1 π 1 e n n n n u u n Arbeidsledighet

65 Phillips-kurven Vi ser at vedvarende ledighet under likevekt vil medføre eskalerende inflasjon om aktørene oppdaterer sine forventninger Motsatt ved ledighet over likevekt, dette kan gi deflasjon, som kan være vel så skadelig som høy inflasjon

66 Phillips-kurven Om aktørene begynner å se at inflasjonen øker over tid, kan de forvente det framfor at inflasjonen skal holde seg på fjorårets nivå Det vil gjøre at inflasjonen akselerer svært raskt Dette kan skade økonomien og gi økt ledighet, men om forventningene om økende inflasjon har «bitt seg fast» kan inflasjonsøkningen vedvare

67 Phillips-kurven Bevegelse mot likevekt Deflasjon kan gjøre eksport billigere Eskalerende inflasjon kan skade økonomien på flere måter Sentralbanken vil unngå eskalerende inflasjon i begge retninger ved å sette renta for stabilisering Dette modellerer vi senere i faget Sjokk er ofte midlertidige

68 Phillips-kurven Sentralbanken ønsker et troverdig inflasjonsmål for at publikum skal ha stabile inflasjonsforventninger Da unngår man at situasjoner utenfor likevekt «sklir ut»

69 Phillips-kurven I resten av dette kurset vil vi tegne Phillipskurven som en funksjon av BNP-gapet heller enn ledighet Ledighet over likevekt vil innebære negativt BNP-gap (BNP under potensielt) Og motsatt π = π e + β Y Yn Y n + z π

70 Phillips-kurven Inflasjon PK π e Y n BNP

71 Hva skjer? Adaptive forventninger og inflasjonssjokk? Adaptive forventninger og ekspansiv finanspolitikk i en periode? Troverdig inflasjonsmål og ekspansiv finanspolitikk i en periode? Adaptive forventninger og negativt etterspørselssjokk som gir deflasjon?