Notater til 2. avd. makro. 31/

Transkript

1 Notater til 2. avd. makro. 31/ Ragnar Nymoen ² Hittil har vi tenkt oss at økonomien har vært ekstremt åpen: Det er ingen forskjell på innenlandsk og utenlandsk produserte varer, og derfor heller ikke prisforskjell mellom innland og utland, jf: = E. Formelt forutsetter sse modellene at det er den samme makrovaren som produseres hjemme og ute. ² Nå: Innenlandsk og utenlandsk produserte varer har ulike kjennetegn, jf. tittel Home and foreign goods. Dette gir grunnlag for ulike priser. Forelesningen dekker OEM Ch

2 1 Marshall-Lerner betingelsen (OEM Ch. 6.1) Handelsbalansen X er gitt ved (6.1) X = Z RZ = Z E Z der Z er eksport og Z er import. R =(E = ) er realvalutakursen (basert på produsentpriser). Merknad 1 Det empiriske motstykket til X er handelsoverskuddet i (mill) faste norske kroner. Vi sier at handelsoverskuddet her er målt i enheter av den innenlandske varen. Import- og eksportrelasjoner: Z = Z(R; Y ) Z R < 0; Z Y > 0 (6.2) Z = Z(R; Y ) Z R > 0; Z Y > 0 (6.3) der Y betegner utenlandsk aktivitetsnivå (BN eller liknende). En reell depresiering (R %) har en tvetyg e ekt på X 1. Z % og Z & bidrar til å øke X, mens 2. R % betyr at et gitt importvolum blir dyrere i enheter av den innenlandske varen. Betingelsen for at 1 dominerer 2 er kjent som Marshall-Lerner betingelsen (M-L) El R Z El R Z > 1 der El betegner en (partiell) elastisitet. Kommentar: Den deriverte av X mhp = Z R RZ R Z = R Z Z R Z R R Z Z R Z Z = El R Z Z R El RZZ 1 = El R Z ³ El R Z 1 der ³ = Z RZ ³>1 Handelsoverskudd M-L tilstrekkelig ³ =1 Handelsbalanse M-L nødv og tilstrekkelig ³<1 Handelsunderskudd Nødveng En tilstrekkelig betingelse når ³<1 er El R Z>1.

3 Med notasjonen Z ;R = El R Z Z R = El R Z blir M-L betingelsen Z ;R + Z R > 1 slik som der er skrevet i boka, side 168. J-curve e ect: Henspeiler på at empiriske stuer tyder på at en varig devaluering først vil redusere X;for deretter å føre til en økning som er større enn den initiale svekkelsen.

4 2 Mundell-Fleming-Tobin modellen Sammensmeltning av eldre Mundell-Fleming model (1962,1963) med porteføljetilnærmingen i Ch. 3. (Tobin m.. på 1980-tallet). Mundell-Fleming betraktet tilbudet av valuta til sentralbanken som en strøm valutatilbud = X+ frie kapitalinnstrømning. I Ch. 1 og 3 lærte vi i stedet å betrakte valutatilbudet som negativen av summen av de to (netto) beholdningene F og F p. Disse beholdningene kan endres umiddelbart når avkastningsforholdene endres.

5 Y = C(Y p ;W p ;½;½ )+I(½ ; ½ )+G + X(R; Y; Y ) (6.6) EF Y p = Y ½ T (6.7) W p = B 0 + M 0 + EF p0 (6.8) ½ = i p e (6.9) R = E (6.10) r = i i e e (E) (6.11) M = m(i; Y ); m i < 0; m Y > 0 (6.12) B = W p f(r; W p ) m(i; Y ) (6.13) VF p = f(r; W p );fr 0 < 0, f W 0 > 0 (6.14) F g + F p = F (6.15) Merk: 1. Samme sektorbalanse som i Ch. 3. Vi utelater ligningene for W p og W. 2. C(Y p ;W p ;½;½ ) er en konsumfunksjon: C Yp > 0;C Wp > 0, C ½ < 0, C ½ < 0: 3. I(½; ½ ) er en investeringsfunksjon: I ½ < 0, I ½ > G er o entlig konsum og investering 5. X(R; Y; Y ) er handelsbalansefunksjonen: X R > 0, X Y < 0, X Y > 0 6. T er netto overføringer til det o entlige (se fotnote 47). 10 (uavhengige) ligninger. Vissevariableeralltideksogene: virkemidler: G; T; gitt fra utlandet: ½ ;i ;Y predeterminerte: F ; ;; M 0 ;B 0 ;F p0 andre: p e : 7 variable er alltid endogene: Y;Y p ;W p ;½;R;r;F p. Hvilke 3 andre som er endogene blant M ; B;F g ;E og i avhenger av regime: Samme oppstilling som i Ch. 3.

6 I II III IV V VI Regimer Fast kurs Fast rente Ingen steril. Full steril. Flytende kurs Fast rente Ingen steril. Full steril. Variabler E F g i M B

7 3 Fast valutakurs (OEM Ch. 6.3) Løsningen av modellen ² Regime III: Simultan likevekt i produkt- og pengemarkedet ² Regime II: Simultan likevekt i produkt- og obligasjonsmarkedet. roduktmarkedet: (6.6), (6.7) og (6.9) de nerer Y som en funksjon av i, dvs IS-kurven. Di erensiering av (6.6) = C p d½ Y p + C ½ + I d½ ½ + X Y Har at (6.16) = p og d½ =1. Helning på IS-kurven blir: C ½ + I ½ = < 0 IS 1 C Yp X Y Merknad 2 Helning på IS-kurven er uavhenging av pengepolitisk regime, så lenge vi ser på fast kurs. engemarkedet/obligasjonsmarkedet: Regime III: (6.12) de nerer LM-kurven. = m Y (6.17) > 0 LM m i IS- og LM kurvene de nerer likevekts Y og i. Gitt dette følger B fra (6.13) og F g fra (6.14) og (6.15). Regime II: (6.8), (6.11) og (6.13) de nerer i som en funksjon av Y og eksogene størrelser BB-kurven: 0= [f r m i ] m Y (6.18) = m Y BB (f r + m i ) > 0 > LM BB,sidenf r < 0 Høyere Y øker M E og redusererer B E. Damåavkastningsratenopp. Menden må mindre opp enn i LM-tilfellet, siden i % ikke bare reduserer M E,menogså f(r; W p ). Finanspolitikk Skifter IS-kurven, se gur 6.1.

8 engepolitikk Skifter LM, eller BB kurven, se gur 6.2. Devaluering IS-kurven: Høyere E påvirker Y gjennom der 1. sponibel inntekt (konsumfunksjonen) 2. privat formue (konsumfunksjonen) 3. handelsbalansen Uttrykket for skiftet i IS-kurven er E = de 1 C i=i0 Yp X Y E =( C Yp ½ F + C W F p0 + X R )= Antar at E > 0. Tilstrekkelig betingelse: F < 0, (fordringer på utlandet) og F p0 > 0. LM-kurven: Skifter ikke. BB-kurven: Denne skifter: jf (6.13) innsatt (6.8) og (6.11). Implisitt derivasjon: 0 = F p0 f r( e 0 e de ) f F p0 W p Y =Y0 = F p0(1 f Wp )+f r e 0 e < 0 de Y =Y0 (f r + m i ) m i de Y =Y0 når vi antar F p0 > 0 og e 0 e < 0. Altså et negativt vertikalt skift i BB-kurven. Se gur 6.3.