- Anvendt makroøkonomi og finansiell endring -

Transkript

1 Studentnummer: Mappeoppgave ved Handelshøyskolen BI - Anvendt makroøkonomi og finansiell endring - Eksamenskode og navn: SØK 2500 Anvendt makroøkonomi og finansiell endring Innleveringsdato: Studiested: BI OSLO

2 Innholdsfortegnelse Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 DEL 1: ANVENDT MAKROØKONOMI... 1 UKE 3: TRE ARTIKLER OG TANKEKART OVER FAGET... 1 UKE 4: TRE ARTIKLER... 3 UKE 5: SELVVALGT TEMA HVORDAN KAN SENTRALBANKEN PÅVIRKE PENGETILBUDET?... 4 UKE 6: RENTEKORRIDORSYSTEMET... 5 UKE 7: CASET: RIKETS TILSTAND... 6 UKE 8: CASET: RIKETS TILSTAND UKE 9: TRE ARTIKLER UKE 10: TRE ARTIKLER UKE 11: MEDSTUDENTRESPONS UKE 12: VALUTAMARKEDET UKE 14 FELLES PUBLISERING MED FINANSIELL ENDRING DEL 2: FINANSIELL ENDRING UKE 4: PENGEMENGDE, STRUKTUR OG OPPBYGGING AV BANKINDUSTRIEN UKE 4: MEDSTUDENTRESPONS UKE 8: EXCEL OPPGAVER, UTVIKLINGEN AV BANKSYSTEMET FØR 1920 OG AN ECONOMIC ANALYSIS OF FINANCIAL STRUCTURE UKE 8: MEDSTUDENTRESPONS UKE 14: ÅRSAKENE TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE, ÅRSAKENE TIL DEN AMERIKANSKE OG INTERNASJONALE FINANSKRISEN, OG EN SAMMENLINKING MELLOM BANKKRISEN OG FINANSKRISEN UKE 14: MEDSTUDENTRESPONS LITTERATURLISTE: REFLEKSJONSNOTAT Side 1

3 Del 1: Anvendt makroøkonomi Uke 3 Artikkel 1: Kinesisk vekst like viktig som kronekursen Artikkelen tar for seg den kraftige veksten (målt i BNP) som Kina har hatt de siste årene. I 2009 hadde Kina en BNP-vekst på 8,70 % mot 9,60 % i De siste årene har Kina ført en ekspansiv finanspolitikk, noe som har ført til sterk vekst, men også økt statsgjeld. En ekspansiv pengepolitikk fører til lavere rente, men også økt belåning og investeringer. Markedene tror nå at Kina vil føre en noe mer kontraktiv pengepolitikk som resulterer i økt rente og kan medføre økt sparing. Dette vil bremse noe av den sterke veksten de har hatt. Årsaken til dette er for å forhindre økt inflasjon. Artikkelen fokuserer på at den sterke veksten i Kina er like viktig som kronekursen (som overskriften tilsier). Den sterke kroneveksten har medført at norsk eksportindustri står ovenfor store utfordringer, men hvis den Kinesiske veksten fortsetter kan eksportbedriftene tåle en sterkere kronekurs. Artikkelen er relevant i forhold til faget, fordi den tar for seg makroøkonomiske forhold relatert til kronekurs, inflasjon, BNP-vekst og rentenivå. Dette er sentrale elementer i Anvendt makroøkonomi. Artikkel 2: Senk rentebanen nå! Artikkelen tar for seg Norsk Industris oppfordring til Sentralbanken om å senke rentebanen for styringsrenten. Norsk industri presenterte sin konjunkturrapport 21.januar i år, hvor de skriver om frykt for historiske lave industriinvesteringer som følge av økt rente og en sterkere krone. Denne artikkelen har relevans til faget på bakgrunn av forholdet mellom sentralbank og industrien. Artikkelen trekker også frem den høye kronekursen Side 1

4 som de omtaler som en sterk hodepine for Norsk Industri (+ 2 % siden desember). Artikkel 3: EU frykter sammenbrudd i eurosonen Denne artikkelen tar for seg EU-kommisjonens frykt for at valutasamarbeidet (Euro) skal kollapse. Årsaken er at det er ulik konkurranseevne blant EUlandene som har innført euro som valuta. Den kommende økonomi- og valutakommisæren, Olli Rehn setter pekefingeren på land som har bygd opp mye statsgjeld (Spania, Hellas og Irland). De får som følge av den økte statsgjelden, økte renteutgifter og budsjettunderskudd fremover. Hvis landene ikke klarer å betjene sine statslån, kan dette få følger som nedgradering av ratingen på deres obligasjoner. Artikkelens relevans i forhold til faget er primært nasjonalbudsjett- og regnskap. Tankekart Side 2

5 Uke 4 Artikkel 1: Rentefest litt til.. Artikkelen tar for seg rentemøtet i Sentralbanken, førstkommende onsdag. Gjedrem står ovenfor valgene om styringsrenten skal settes opp eller være uendret. Økt forbruk og stigende boligpriser er faktorer som er med på å underbygge valget for renteheving. De negative sidene ved renteheving er blant annet styrket krone. Dette vil svekke eksportindustrien ytterligere. Artikkelen er relevant med tanke på Artikkel 2: Bedre regulering av bankene aspx Kronikk som var publisert i Finansavisen av sentralbanksjef Svein Gjedrem 7. desember I kronikken tar han for seg likviditetskrisen i banksystemet samt hvilken lærdom man kan ta av dette. Kortsiktig finansiering innebærer høy risiko. Han trekker også frem konsekvensene av det å ha kortsiktig funding når internasjonale aktører kollapser. Kravene til bankenes soliditet bør endres slik at bankene holder mer kapital mot uventede tap. Artikkel 3: Angriper euroen Artikkelen tar for seg euroens svekkelse mot yen og dollar i Januar. Euroen har svekket seg med 6,10 % mot Yen i januar. Den norske kronen har også styrket seg mot euroen: 8,31 i begynnelsen av januar mot 8,21 nå (-1,2 %). Journalisten trekker frem krisen i Hellas som en av faktorene som er med på å svekke euroen og nevner at de greske statsobligasjonene har fått en økning i rentene på 0,7 punkter. Prisen på CDS (Credit Default Swaps) i Hellas er nå rekordhøy og Jessica Hoversen i HF Global har sagt til Bloomberg News at dette kan være med på å svekke euroens tillit. Side 3

6 Uke 5 Hvordan kan sentralbanken påvirke pengetilbudet? Det er to virkemidler en sentralbank kan utøve for å regulere pengetilbudet i et samfunn: - Endre bankenes reserver, (R) - Endre bankenes % -andel reserver, (r) Den generelle formelen for sammenhengen mellom innskudd (D) og reserver (R) kan skrives slik: Endring Innskudd (D) = (1/r) x Endring reserver (R) Bankenes reserver (R) er innskudd i sentralbanken (CB). Innskuddene er ofte svært korte og har sammenheng med at bankene har overskuddslikviditet ved dagsslutt. Her er det styringsrenten som er grunnlaget for srenten bankene får ved plassering over natten. Sentralbanken kan endre bankenes reserver ved å tilby bankene såkalte F-innskudd (fastrenteinnskudd) for å inndra likviditet i markedet. Renten på F-innskudd ligger normalt mellom styringsrenten og utlånsrenten til sentralbanken (ca 1 % over styringsrenten). Ved å inndra likviditet i markedet vil basispengemengden bli redusert. Likningen for basispengemengden kan skrives slik: MB = C + R C = Kontanter R = Bankenes reserver Det er tre operasjoner en sentralbank kan utføre for å tilføre likviditet: 1. F-lån 2. Gjenkjøpsavtaler 3. Valutaswapper Ved å tilføre likviditet vil basispengemengden øke og man får økt utlån til bedrifter og privatpersoner. En konsekvens er økt konsum, noe som medfører at bedrifter får større inntjening og større pengebeholdning. Denne pengebeholdningen kan defineres som innskudd i banker (D). Økt innskudd medfører økt utlån. Pengemultiplikatoren (m) kan skrives slik: m = 1 + cr+c Pengemultiplikatoren forteller hvor mye økning vi får i pengemengden, hvis vi øker basispengemengden med én krone. Side 4

7 Uke 6 Bruk rentekorridorsystemet (Mishkin kap 15) med tanke på høsten Drøft årsaker til at interbankrenten var betydelig over signalrenten. Hva er en rentekorridor? Rentekorridor er et pengepolitisk system som anvendes av sentralbanken. Rentekorridoren brukes for å styre pengemarkedets renter mellom døgnlånsrenten (i 1 ) og styringsrenten (i r ) slik at det oppstår likevekt mellom tilbud og etterspørsel. Bankene har mulighet til å plassere og låne penger i sentralbanken hvor plasseringsrenten (ir) utgjør gulvet og utlånsrenten (i1) er taket. Differansen mellom ir og i1 er 1,00 %. For tiden er ir = 1,75 % og i1 = 2,75 %. Når ir < i <i1 er R lik NBR (ikke lånte reserver) og bestemmes av åpne markedsoperasjoner. Rentekorridor Figur 1: Rentekorridorsystemet Som figuren viser, dannes interbankrenten (i* ff ) mellom døgnlånsrenten og styringsrenten, siden bankene under normale omstendigheter ikke er interessert i å låne til høyere rente enn døgnlånsrenten. Side 5

8 Rentekorridorsystemet med tanke på høsten ,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0, Foliorente Sight deposit rate Døgnlånsrente Overnight lending rate Tom/ next Figur 2: Renteutviklingen høsten 2008 (fra ) Tallene er hentet fra Norges Bank og er basert på daglige noteringer. Høsten 2008 var da finanskrisen skapte kaos i verdensøkonomien. Interbankmarkedene fungerte svært dårlig og mange banker gikk konkurs. Det medførte at bankene krevde høyere risikopremie på sine utlån og de holdt tilbake likviditet i pengemarkedet som følge av mangel på tillitt. Som vi ser på utviklingen av rentekorridorsystemet oversteg interbankrenten døgnlånsrenten til Norges Bank flere ganger i løpet av perioden. Bankenes totale reserveandel økte høsten 2008 grunnet at bankene var mer forsiktige med å gi kortsiktige lån i pengemarkedet. De valgte derfor å plassere pengene på foliokonto i NB. Når mange banker gjør dette skaper det økt etterspørsel etter penger. Økt etterspørsel og lavt tilbud gir et press på renten oppover. Det som kan ha vært en av årsakene til at interbankrenten var høyere enn signalrenten var at NB ikke la til rette for nok reserver slik at bankene fikk finansiert sitt reservebehov. Uke 7 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgaven knyttet til caset Forklar fast/flytende valutakurs Fast valutakurs: Fast valutakurs vil si at et land har et kursmål på deres valutakurs mot en utenlandsk valuta. Vekslingsforholdet skal holdes fast mot en annen valuta, eller Side 6

9 det kan være et veid snitt av flere andre valutaer (ofte viktige handelspartnere). Sentralbanken definerer da en basiskurs med et slingringsmonn rundt basiskursen. Her er et eksempel på styring etter fastkurs. Så lenge kursen holder seg innenfor slingringsmonnet trenger ikke sentralbanken å gripe inn, men hvis kursen nærmer seg topp eller bunnivået, griper sentralbanken inn. De kan da benytte disse to virkemidlene: - Kjøpe norske kroner (valutareserver) ofte kalt intervensjoner - Sette opp renten Hvis disse virkemidlene ikke fungerer kan landet øke slingringsmonnet / beltet rundt fastkursen, suspendere fastkurssystemet, oppgi fastkurssystemet, devaluere eller revaluere. Devaluering vil si at man løfter korridoren (basiskursen økes). Devalueringen innebærer at sentralbanken innretter sine virkemidler, som rente og intervensjoner for å støtte en ny kurs. Revaluering er det motsatte av devaluering, og vil si at sentralbanken innretter sine virkemidler for å holde en lavere valutakurs (basiskurs) mot ankerlandets valuta (valutaen som landet har fastkurssystem mot). Flytende valutakurs: Flytende valutakurs vil si at sentralbanken ikke prøver å påvirke valutakursen med sine virkemidler. Ved å ha flytende valutakurs vil renteendringer påvirke valutakursen, og dette er den mest brukte styringsmåten av valutaer i dag. Side 7

10 Forklar utsagnet:..landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd. Statsbudsjett: Et budsjettert anslag på et lands inntekter og kostnader for kommende år. I Norge blir statsbudsjettet utarbeidet av landets regjering og vedtatt i Stortinget. Ved at statsbudsjettet viser underskudd tyder det på at landet legger opp til en ekspansiv finanspolitikk. Med dette menes større offentlige utgifter enn inntekter. Landet befinner seg i en høykonjunktur, og ved at regjeringen legger opp til en ekspansiv finanspolitikk kan dette være med på å danne et press på varer i landet. Handelsbalansen: Handelsbalansen er en forskjell mellom landets import og eksport av varer og tjenester som kan uttrykkes slik: NX = X Q NX = Netto eksport X = Eksport Q = Import Ved at handelsbalansen viser underskudd tyder det på at landet importerer mer enn de eksporterer. Forholdet mellom import og eksport er Q > X. Netto eksport blir da negativ. Landet burde iverksette tiltak som stimulerer økt eksport. I og med at landet har et fastkurssystem, så kan en devaluering av valutaen være med på å skape importbarrierer (dyrere pris for importerte varer). Tollbarrierer er også et mulig tiltak. Forklar utsagnet:..landet har også opplevd tilløp til kapitalflukt til tross for fallende renter ute. Med kapitalflukt menes det at landet opplever at innenlandske investorer trekker ut sin kapital av landet til fordel for utenlandsk valuta. I den utenlandske valutaen kan investoren sitte i rentebærende fordringer. Til tross for at det er fallende renter i utlandet, så vil investorer anse dette som tryggere i og med at det bygger seg opp til finansiell uro i hjemlandet. Side 8

11 Forklar utsagnet:..nå må skattebetalerne bære hele risikoen på lån på 100 milliarder i et usikkert boligmarked. Det som menes med utsagnet er nasjonaliseringen av banken South Park. Det er nå skattebetalerne som påtar seg risikoen for bankens utlånsportefølje på 100 milliarder og hvis det blir økt mislighold fremover vil det være myndighetene som må stå for regningen (= skattebetalerne). Høy usikkerhet innenfor eiendomspriser kan medføre at prisene på eiendom faller. Hvis det da oppstår mislighold vil banken ikke få dekket inn sin pant i eiendommen. Forklar utsagnet:..jeg kan faktisk ikke huske en tilsvarende reprising av kredittpapirer. Kredittpapirer: Kan beskrives som et rentebærende gjeldsbrev mellom to parter om lån/finansiering. Et kredittpapir er for eksempel en obligasjon. Når kredittpapirer reprises er det markedsrenten på obligasjonen som endres. Øker markedsrenten (korrelert med styringsrenten) vil obligasjonen få en ny pris. Øker markedsrentene vil diskonteringsfaktoren av de fremtidige rentebetalingene bli redusert, og vi får en ny pris på obligasjonen. Figur 3: Formel for prising av obligasjoner (Hentet fra: dnbnor.no) Forklar utsagnet:..regjeringen bør ta kontakt med partene i arbeidslivet og tilby en pakke med skattelette som et bidrag i lønnsoppgjøret, sier Husbær. En pakke med skattelette vil fungere som en erstatning for den tiltagende lønnsveksten. Problemet her er at statsbudsjettet er budsjettert med underskudd, Side 9

12 og en eventuell pakke med skattereduksjon vil være med på å øke underskuddet ytterligere. På den andre siden, vil en mulig økning i reallønnen være å betrakte som en økt kostnad for de pressede bedriftene i landet og for bedriftene vil skatteletten kunne slå positivt ut. På makronivå kan det som nevnt, oppstå problemer i form av økt underskudd og prispress. Forklar utsagnet:..for ekspansiv finanspolitikk og pengepolitikk kan gjøre videre fastkurspolitikk umulig, og dermed ødelegge konkurransevilkårene for landets bedrifter. Lederen for partiet The Orange (Truls Fjor) er det som uttalte dette. Hans bakenforliggende tanke er at dette er en større bekymring enn selve lønnsoppgjøret. Sentralbankens pengepolitikk og myndighetenes finanspolitikk kan legge press på valutakursen. En finanspolitikk som er ekspansiv kan øke landets BNP, noe som videre vil kunne gi høyere rentenivå innenlands. Hvis landet hadde ført en flytende valutakurs, kunne vi sett at hjemlandets valuta ville appresiere som følge av rentepariet. Med dette menes at utenlandske investorer vil kjøpe hjemlandets valutaer og dermed skape et overskudd av etterspørsel. Som en løsning på dette kan sentralbanken akkumulere sine reserver av valuta ved å selge hjemlandets valuta internasjonalt. Sentralbanken må nok innrette sine aktiviteter for å en stabil valutakurs, fremfor å ha en pengepolitikk som er selvstendig. En ekspansiv pengepolitikk går ut på å øke pengemengden, eller justere styringsrenten ned. En sentralbank vil ved å føre denne type politikk i kombinasjon med fastkurssystem og interveneringer i valutamarkedet gjøre at sentralbanken ikke lenger får like stor kontroll over pengemengden. Årsaken er at pengemengden vil være varierende i samsvar med økt/redusert valutareserver (Mishkin 2010). Ved å føre en for ekspansiv pengepolitikk vil interveneringen i valutamarkedet bli vanskeligere (også omvendt). Hvis det er stor differanse i rentene (over landegrensene) vil dette medføre at penger flyttes, fordi investorene er ute etter å plassere kapital der de får høyest avkastning. Videre vil dette danne et press på valutakursen som vanskeliggjør et fastkurssystem. Side 10

13 Truls Fjor mener at en appresiering av innenlandsk valuta i forhold til utenlandsk valuta vil ødelegge konkurransevilkårene til landets bedrifter. Ved å føre for ekspansiv penge- og finanspolitikk vil dette gi følger som at interveneringene blir vanskelige. Fjor mener at hvis valutakursen blir endret til flytende, kan den ekspansive politikken gi uheldige konsekvenser for landets bedrifter i konkurranse med de utenlandske. Forbered et innlegg på 5 minutter hvor du tar stilling til følgende punkter: - Hvilke problemer oppstår på grunn av fast valutakurs? - Hvilke utfordringer står finansiell sektor overfor? - Hvilke virkemidler bør sentralbanken og regjeringen sette i verk for å unngå en finansiell krise og realøkonomisk negativ vekst? Problemer med fast valutakurs Man har redusert kontroll over landets pengepolitikk ved dette styringssettet, siden sentralbanken er forpliktet til å intervenere for å holde valutakursen fast i pariverdi. Virkemidlene er som nevnt tidligere, øke/redusere valutareservene. En forutsetning for at et fastkurssystem skal fungere slik som det skal, er at ankerlandet er i en tilsvarende økonomisk situasjon som hjemlandet. I caset kommet det frem at dette ikke er faktum. Dette gjør at hjemlandets sentralbank må intervenere for å kunne møte presset mot fastkurssystemet. Finansiell sektor Først og fremst er det stor usikkerhet mellom aktørene i finansiell sektor. Noen av utfordringene som sektoren står ovenfor er blant annet at prisen på penger har økt, marginpåslagene er blitt større. Dette gjør at pengemarkedsrentene har økt, noe som medfører dyrere innlån (funding) for bankene. Hvis bankene har fundet seg kort, vil deler av utlånsporteføljen gå med underskudd. Bankene på sin side blir tvunget til å øke renten på sine utlån, og risikoen for mislighold blant kundene øker i slike tider. Virkemidler som sentralbanken og regjeringen kan sette i verk En mulig løsning kan være å gå over til et flytende valutakurssystem. Dette vil som nevnt, kunne svekke bedriftenes konkurransekraft mot utlandet. Siden landet Side 11

14 er i en annen økonomisk konjunktur enn utlandet, vil det kreve store interveneringer hvis de ønsker å holde valutakursen pari. Dette på sin side vil gjøre det vanskelig for landet å ta hånd om uroen gjennom pengepolitikken. Uke 8 Forklar situasjonen landet har kommet opp i. Foreslå finans og pengepolitiske tiltak. Presiser mål! Begrens besvarelsen til 1 side. Oppgaven relaterer seg til caset Rikets Tilstand som var publiseringsoppgaven i forrige uke. Forklaring Landet beskrives å være i en høykonjunktur, hvor utlandet generelt er i en annen fase. Dette får følger ved at det er en rentedifferanse mellom landet og utlandet. Sett i lys av renteparitetsteoremet så gir dette effekter på den innenlandske valutaen som vil appressiere. Dette innebærer at landet som følge av sitt fastkurssystem, må intervenere i det internasjonale valutamarkedet. Handelsbalansens underskudd kan skyldes at landet fører en ekspansiv finanspolitikk (underskudd på statsbudsjettet). En ekspansiv finanspolitikk resulterer i økt etterspørsel innenlands og derfor kan den store importen fra utlandet være en forklaring på dette. Samlet etterspørsel for landet: Y = C + I + G + (X Q) Y = BNP/ Samlet etterspørsel C = Privat konsum I = Investeringer G = Offentlig konsum X = Eksport Q = Import Som likningen ovenfor viser, så vil en endring i G (offentlig konsum) medføre at etterspørsel øker. Når staten i landet fører en ekspansiv finanspolitikk vil offentlig konsum øke, og dermed øker den disponible inntekten for landet totalt sett. Dette gjør at etterspørselen øker. I landet er det stor usikkerhet i pengemarkedet og bankene opplever uro og finansiell ustabilitet. Dette har resultert i økte marginpåslag samt at kredittrisikoen har økt. Som konsekvens av uroen kan dette medføre at tilgangen på kapital via Side 12

15 bankene (mulighet for utlån) vil bli svekket. Den assymetriske informasjonen i finanssektoren er en av følgene og innenlandske investorer/publikum vil i større grad besitte kontanter i frykt for kollaps og tap av innskutt kapital. Forslag til finanspolitiske tiltak: - Ikke gi skattelette i forbindelse med lønnsforhandlingene. Et tilsvarende tiltak ble gjort under Per Kleppe (finansminister og ). Dette medførte at fagforeningene ikke modererte seg under forhandlingene, og de fikk både skattelette og økt lønn. Dette resulterte i økt inflasjon. - Redusere offentlig konsum slik at statsbudsjettet går i balanse. Landet har per i dag underskudd på handelsbalansen, og ved å redusere det offentlige konsumet vil dette kunne bidra til balanse. Forlag til pengepolitiske tiltak: - Avvikle fastkurssytemet / Gå over til flytende valutakurs. Hvis de ønsker å fortsette med fastkurssystemet blir landet tvunget til å intervenere i valutamarkedet og i verste fall måtte devaluere. De som rammes hardest ved å gå over til flytende kurs er bedriftene innenlands som eksporterer varer. På kort sikt kan dette bli en utfordring. - Sentralbanken kan redusere utlånsrenten (F-lånerenten) til bankene. Dette kan gjøre at prisen på penger vil falle. Siden landet opplever høye marginpåslag interbankmessig, vil en reduksjon i F-lånerenten kunne presse interbankrenten på et nivå lavere enn dagens, og forhåpentligvis samtidig innenfor rentekorridoren. Uke 9 Artikkel 1: 4,1 prosent lønnsvekst i prosent-lonnsvekst-i-2009.html?id= Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2008 til 2009 er anslått til 4,1 %, mot 6,3 % i Lønnsveksten i 2009 varierte mellom 1,75 % og 4,75 % i de store forhandlingsområdene med unntak av finanstjenester Side 13

16 hvor lønnsveksten var 0,5 %. Den lave lønnsveksten i finanstjenester skyldes klart lavere bonusutbetalinger enn forutgående år. Lønnsutviklingen i 2009 i enkelte områder er sterkt påvirket av andre forhold enn ordinære lønnstillegg. Dette gjelder bl.a. i HSH-bedrifter i varehandel hvor slike forhold trakk lønnsveksten kraftig ned. Lønnsoverhenget til 2010 anslås i gjennomsnitt til 1,25 %, om lag 1 prosentpoeng lavere enn til Lønnsoverhenget til 2010 varierer fra 0,5 % for ansatte i staten til 1,5 % for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Veksten i lederlønningene i 2009 i de næringene det foreligger lønnsstatistikk for, var i flere næringer lavere enn for lønnstakerne ellers. For administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i finansnæringen, falt gjennomsnittslønnen med 17,6 % i 2009 mot en vekst på hele 28,6 % i Bonuser inngår i disse tallene, mens opsjons- og naturalytelser ikke er med. Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt økte med 2,1 % fra 2008 til 2009, mot 2,3 % året før. Lavere lønnsvekst i 2009 enn i 2008 ble motvirket av lavere prisvekst. Utvalget anslår en gjennomsnittlig konsumprisvekst på 1,5 % til 2 % fra 2009 til I 2009 var prisveksten 2,1 %. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2010 er særlig knyttet til utviklingen i energiprisene og kronekursen. Den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien, målt ved relative timelønnskostnader i felles valuta, har svekket seg de siste årene. Fra 2008 til 2009 var lønnskostnadsveksten i Norge på linje med kostnadsveksten hos handelspartnerne. En gjennomsnittlig svekkelse av kronekursen fra 2008 til 2009 bidro imidlertid til at lønnskostnadene i Norge målt i felles valuta økte mindre enn hos handelspartnerne. Gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2009 var anslagsvis 23 % høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. For industriarbeidere alene anslås de norske timelønnskostnadene å ligge 46 % over handelspartnernes. Side 14

17 Artikkel 2: Norge inngår avtale med IMF om lån til lavinntektsland Regjeringen har utformet en proposisjon til Stortinget som angår en låneavtale mellom Norge og IMF (Det internasjonale valutafondet). Dette innebærer at Norge bidrar med 2,7 MRD NOK i funding i en låneavtale som er rettet mot verdens fattigste land. Det er IMF som vil administrere utlånet via ordninger som gir landene betalingsbalansestøtte på gunstige vilkår. Avtalen som regjeringen ønsker å legge opp til medfører at IMF får nok kapital til å dekke behovet for finansiering i u- landene. Rentene på tilsvarende lån ligger i dag på 0 0,25 %. Artikkel 3: Forsvarlig oljebruk? Sigbjørn Johnsens svar på Gunnar A. Gundersens leserinnlegg i Dagens Næringsliv, vedrørende regjeringens politiske vilje til å redusere bruken av oljepenger jfr. handlingsregelen (4 % ). Johnsen trekker frem at som konsekvens av finanskrisen så regjeringen at penge- og finanspolitikken måtte endres til ekspansiv. Han legger til at regjeringen kommer til å føre en mer kontraktiv politikk i tiden som kommer. Ved bruk av for mye oljepenger vil landet kunne måtte stå ovenfor utfordringer relatert til høye renter og en sterk valutakurs. Dette kan gi følger til redusert konkurransekraft for norske bedrifter mot utlandet. Regjeringen vil nå holde igjen budsjettpolitikken, noe som kan lette presset på pengepolitikken og konkurranseutsatt sektor. Side 15

18 Uke 10 Artikkel 1: Wen lar seg ikke presse til oppjustering av yuan Kinas statsminister Wen Jiabao gjorde det klart søndag at utenlandsk press på Kina for å oppjustere verdien av valutaen yuan, vil virke mot sin hensikt. USA og EU har uttrykt et ønske om at verdien på Yuan skal justeres ned. Bakgrunnen for dette er at Kina har store handelsoverskudd mot USA og USA på sin side ønsker å få ned importen slik at landet kan øke sin eksport. Et slikt tiltak kan tolkes dit hen som et proteksjonistisk ønske fra USA og EU sin side, mot billige kinesiske produkter. Artikkelen tar for seg en makroøkonomisk problemstilling relatert til valutakurs og internasjonale utfordringer valutakursen gir landets handelspartnere. Artikkel 2: Nå starter storkrangelen Artikkelen tar for seg den årlige fotoseansen foran Thorbjørnrud hotell på Jevnaker, der regjeringens budsjettkonferanse finner sted. Regjeringsmedlemmene, med Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen i spissen har gjort det klart at de ønsker å gå tilbake til normalen på 4 % handlingsregelen. Med prognoser som viser nedgang i arbeidsledighet og ønske om å holde rentene lave vil dette indikere at årets statsbudsjett vil være av en mer kontraktiv karakter. Artikkelen tar for seg en markoøkonomisk problemstilling knyttet til bruk av oljepenger og statsbudsjett. Artikkel 3: Japansk gjeldsfelle Artikkelen tar for seg de utfordringene Japan står ovenfor, med en belåningsgrad som er cirka 180 % av landets BNP. Renten på statsgjelden er høyere enn det landet får inn i form av skatter og avgifter. Dette har Side 16

19 resultert i flere år med underskudd på statsbudsjett og regnskaper. Mye av gjelden er i hende av innbyggerne selv: 94 %, hvor cirka 50 % er i hende av institusjonelle investorer og 50 % blant husholdningene. Sammenlikner man Japan og Hellas er det to land som står ovenfor store utfordringer relatert til statsgjelden. Japan har på sin side større mulighet til å øke skattenivået, siden de per i dag har et relativt lavt skattenivå. Artikkelen tar for seg problemstillinger innenfor makroøkonomi i korte trekk. Utfordringene som blir trukket frem i artikkelen går på hvordan landet kan imøtekomme utfordringer relatert til statsgjelden. Uke 11 Medstudentrespons Hjemmeside: makrorobert.wordpress.com Student: Robert Steira Innledningsvis ønsker jeg å fremheve Steiras oversiktlige og ryddige blogg. Den har et innbydende og ryddig oppsett. Steira har delt inn publiseringsoppgavene i to kategorier: Anvendt makroøkonomi og Finansiell endring. Dette er positivt, siden man lettere kan finne frem til de ukentlige publiseringene tilbake i tid. Oppgave 1 Er besvarelsen strukturert? (innledning, problemstilling, problemavgrensning, begrepsdefinisjoner, modell/teori anvendelse, konklusjon, avslutning/andre moment) Jeg har tatt utgangspunkt i Steiras publisering nr. 5 i anvendt makroøkonomi med publiseringsdato : Rikets tilstand Generell struktur: Oppgavens oppsett er i henhold til gjeldende formkrav for BI med forside, avsnitt og innholdsfortegnelse. Eneste jeg savner er at enkelte skrivefeil rettes opp og eventuelt konvertere oppgaven til PDF slik at leseren slipper å se røde og grønne streker. Dette anser jeg kun som bagateller (Sett i forhold til helheten). Problemstilling: Side 17

20 Problemstillingen er gitt og derfor velger jeg og heller å se på hvorvidt Steira har avgrenset oppgaven. Man ser gjennom hele oppgaven at besvarelsen er avgrenset uten at han trekker ut enkelte områder unødvendig. Generelt er besvarelsen konsis og er av en art som jeg mener er riktig. Begrepsdefinisjoner: Oppgave 1 omhandler definisjon av fast/flytende valutakurs. Steira har trukket frem definisjonen på de ulike valutakurssystemene for deretter å gå i dybden ved å forklare definisjonene han har lagt frem. Bra. Modell/Teori anvendelse: Steira trekker frem og viser god innsikt i faget. I oppgave 5 velger han å anvende kilder for så å besvare oppgaven i form av en forklarende besvarelse. Bra. På den andre siden kan det føyes til at oppgavene kan drøftes i større grad enn det som er gjort. Andre momenter: Savner fullstendige kildehenvisninger avslutningsvis i oppgaven. Uke 12 Oppgave a) Hvordan vil valutakurser mellom land med høyt prisnivå sett i forhold til land med lavt prisnivå utvikle seg i følge kjøpekraftparitetsteorien? Presiser teoriens forutsetninger og forklar grunner til at dette ikke gjelder i praksis. Kjøpekraftparitetsteorien (PPP) sier at forholdet mellom to lands valutakurs bestemmes av prisnivået og kjøpekraften i landene. Hvis man opplever at prisnivået stiger i forhold til det andre landet, skal landets valuta depresiere sett i mot det andre landet (Andre landet vil oppleve at valutakursen appresierer). Hvis prisnivået i land X øker med 10 % i forhold til land Y, vil valutakursen i land Y appresiere med 10 %. Hvis prisen på hvete i land X øker med 10 %, mens hveteprisene i land Y er uendret, vil valutakursen til Y appresiere med 10 %. PPP kan fungere godt som en langsiktig indikator på hva som vil skje, men på kort sikt vil den fungere dårlig med hensyn på forflytning av varer som krever homogene preferanser mellom landene samt ingen handelsbarrierer. Side 18

21 Oppgave b) Ved sammenlikning av BNP per innbygger land i mellom regner en om til en felles valuta (typisk USD). Da benyttes gjerne valutakurser justert for prisforskjeller (kjøpekraftspariteter). Forklar ved et eksempel hvilken forskjell vi får om dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter kontra ved hjelp av faktiske valutakurser. Presiser tydelig hvorfor det gjøres slik. Årsaken til at man velger å bruke valutakursene justert for prisforskjeller ved sammenlikning av BNP pr. innbygger målt i en felles valuta, er at dette gir et svar som faktisk er mulig å kunne benytte. Et tall basert på BNP per innbygger justert i forhold til valutakursen forteller intet om kjøpekraften til publikum. Forklart via eksempel: Land X har 2 ganger høyere tall for BNP pr. innbygger mot land Y, målt i felles valuta. Hvis samtidig land X sitt prisnivå er 2 ganger høyere enn Y impliserer dette at kjøpekraften mellom de to landene er lik. Konkret kan man si at årsaken til at man bruker valutakurser justert for prisforskjeller er for å kunne få frem den reelle forskjellen mellom landene. Uke 14 Felles publisering med Finansiell endring Oppgave 1 Forklar påstandens innhold og drøft et av alternativene nøye: Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid. Påstanden kalles Mundells Trilemma ( The Impossible Trinity ), og har sitt opphav hos økonomene Robert Mundell og Marcus Fleming som utviklet modellen på 1960-tallet. Trilemmaet går ut på at et land ikke kan ta hensyn til alle tre ønskede forholdene i en økonomi. Teorien bak modellen tilsier at en endring av ett forhold påvirker de to andre samtidig. Ett av hensynene må vike, og landet er nødt til å fatte en avgjørelse på hvilke to hensyn de ønsker å ta stilling til, ut i fra landets økonomiske utsikter. Følgende kombinasjoner kan velges: 1. Selvstendig rentepolitikk med frie kapitalbevegelser eller fast valutakurs 2. Fast valutakurs og frie kapitalbevegelser (Selvstendig rentepolitikk blir automatisk eliminert). Side 19

22 3. Frie kapitalbevegelser gjør at sentralbanken blir tvunget til å føre enten fast kurs eller selvstendig rentepolitikk. Figur 4: Mundells trillemma Fast valutakurs Fast valutakurs vil si at et land har et kursmål på deres valutakurs mot en utenlandsk valuta. Vekslingsforholdet skal holdes fast mot en annen valuta, eller det kan være et veid snitt av flere andre valutaer (ofte viktige handelspartnere). Sentralbanken kan enten intervenere aktivt i valutamarkedet for å holde kursen stabil, eller justere styringsrenten. Selvstendig rentepolitikk Selvstendig rentepolitikk vil si at sentralbanken besitter makten til å endre renten for å påvirke de økonomiske forholdene i landet. Hvis signalrenten er lav, fører sentralbanken en ekspansiv rentepolitikk og en kontraktiv hvis renten er høy. Fri kapitalflyt Fri kapitalflyt innebærer at det ikke er begrensninger eller reguleringer knyttet til flyt av kapital. Investorer står fritt til å investere i utlandet. Når et land med fast valutakurs mot et ankerland, vil det oppstå problemer hvis ankerlandet justerer styringsrenten. Eksempel: Landene H (hjem) og U (utland) har fri kapitalflyt over grensene. Land H opererer med flytende valutakurs og land U på sin side har fast valutakurs mot H. Hvis vi antar at land U fører en ekspansiv pengepolitikk, vil renten i land U være lavere enn i H. Det som skjer er at Side 20

23 kapitalen flyttes av investorer fra land U til A. Årsaken til dette er at investorer kan låne rimeligere i land U enn i A. Videre vil land U som har fast valutakurs, intervenere i valutamarkedet for å opprettholde den faste vekslingskursen. Siden land U kjøper sin egen valuta for å holde kursen stabil, vil dette før til at pengemengden til land U reduseres. Går valutareservene tomme, må land U devaluere eller revaluere valutakursen. Land B kan dempe kapitalflukten og depresieringen ved å justere renten opp på samme nivå som i land H. Dette vil redusere den økonomiske veksten, men ved at land U gjør dette for å opprettholde valutakursen så vil det si at landet ikke fører en rentepolitikk som er selvstendig. Dette underbygger trilemmaets påstand, siden landet justerer renten på et likt nivå som land H slik at landet unngår kapitalflukt. Rentenivået i land U er avhengig av land Hs rentenivå. Dette åpner for at land U kan ta i bruk andre virkemidler. Et virkemiddel som landet kan benytte er en ekspansiv eller kontraktiv finanspolitikk. Konsekvensen av en slike politiske valg gjør at land U kan få økt kapitaltilførsel og justert rente. De negative konsekvensene ved en slik politikk gir på kort sikt flere negative virkninger. Konkurranseevnen kan svekkes, importen kan øke og eksporten kan falle. Totalt sett vil finanspolitikken virke mindre effektiv enn justering av pengepolitikken. Alternativt kan land U endre sin valutakurs til flytende. Dette åpner for at staten kan påvirke pengepolitikken ved fastsettelse av styringsrenten og markedsoperasjoner. Resultatet blir da at landet får en flytende valutakurs (i stedet for fast), selvstendig rentepolitikk og fri flyt av kapital. Noen land benytter seg også av dirty float. En slik ordning innebærer at valutakursen beveger seg fritt, men myndighetene griper inn hvis de mener valutakursen ligger på et nivå som ikke er foretrukket. Det vil oppstå problemer som følge av fast valutakurs, til tross for fri kapitalflyt. Et land vil få vanskeligheter med å føre en selvstendig rentepolitikk, og endringer i renten vil kunne gi konsekvenser i form av over/undervurdert valutakurs. Renteendring i hjemlandet vil kunne også gi andre effekter som ikke var påtenkt. I 2001 omla Norges Bank sin finans- og pengepolitikk. De satte et operativt mål på 2,5 % prisstigning ( Dette gjorde at Norge valgte å se Side 21

24 bort i fra en stabil valutakurs, for i stedet ha en stabil prisstigning som operativt mål. Oppgave 2 Analyser hovedtrekkene i norsk pengepolitikk i perioden i lys av påstanden i oppgave 1 Pengepolitikken som ble ført i perioden 1920 til 1931 har sin bakgrunn fra perioden før Som følge av første verdenskrig kollapset det internasjonale handelssystemet og dermed gullstandarden sammen (Knutsen og Ecklund 2000: 54-57). Alle landene som inngikk avtale om å holde en fast pengeenhet mot gull (gullstandarden), gjorde at landene indirekte holdt en fast valutakurs seg i mellom. Dette gjorde at landene hadde restriksjoner på pengemengden, siden pengemengden var beskranket i hvor mye gull landet hadde. Det var fastkurs og frie kapitalbevegelser og ikke uavhengig pengepolitikk. Når første verdenskrig brøt ut, ble gullstandarden suspendert og i Norge opplevde man økende etterspørsel rettet mot eksportnæringen. Dette ga følger for Norge, som ved utgangen av første verdenskrig var å betrakte som en kreditornasjon. Norge hadde nettofordringer for 1,4 milliarder mot utlandet i mai 1919 (Knutsen og Ecklund 2000: 87-89). I de påfølgende årene ble kronekursen svekket som følge av underskudd på handelsbalansen. Norge hadde i april 1924 utenlandsgjeld på 1,6 milliarder og var nå en debitornasjon. I denne perioden var inflasjonen og økningen i pengemengden av en formidabel karakter. Gullstandarden i Norge ble opphevet i mars 1920 som følge av at kronekursen hadde verdi under gullverdien (Knutsen og Ecklund 2000: ). Årsaken til dette var frykt for utstrømming av gull, med den hensikt å gjøre profitt på forskjellen mellom krona og gullverdien. Dette var som følge av høy inflasjon og underskudd på handelsbalansen. Suspenderingen var et midlertidig tiltak, siden politikerne var samstemte om at førkrigspariteten var det de ønsket. Dette gjorde at politikerne fikk et felles mål om at krona skulle appresieres tilbake til nivået før krigen. Internasjonalt var man samstemte om dette, og man ville tilbake til den stabile valutakursen som gullstandarden medførte. Prosessen med å få krona tilbake i verdi ble gjort ved å føre en kontraktiv pengepolitikk. Iverksettelsen av denne politikken ble ikke gjort ført i 1924, og krona styrket seg kraftig frem til den nådde førkrigspariteten i Konsekvensene av denne pengepolitikken var Side 22

25 lavere lønnsomhet blant bedriftene, økt arbeidsledighet og flere konkurser. Mye av dette forklares av at den reelle gjelden til låntakerne økte. 27. September ble gullstandarden opphevet, siden Storbritannia forlot gullpariteten syv dager tidligere. Norge og de andre nordiske landene valgte å gjøre det samme, og lot valutaen bli flytende, men var villige til å gjøre inngrep hvis kursen fikk skadelige svingninger ( Metoden som ble brukt for å bringe kronen opp til førkrigsparitet, var ved å øke rentenivået. Norge brukte lengre tid enn andre land i denne prosessen, da man var innebefattet med hvilke konsekvenser en kontraktiv pengepolitikk ville medføre for produksjonslivet innenlands (tatt i betraktning av konjunktursituasjonen). Forsøket kan sees på som et forsøk for å ivareta den pengepolitiske uavhengigheten, slik at man ikke påførte bedrifter innenlands for store konsekvenser. Pengepolitikken som ble ført, var innrettet for å bringe kroneverdien tilbake til førkrigsverdi. Når pariteten ble oppnådd i 1928, hadde man ikke lenger behov for å føre en kontraktiv pengepolitikk for å øke kroneverdien. I store deler av perioden hadde ikke Norge en selvstendig rentepolitikk, men fri kapitalflyt og fast valutakurs som mål inntil Når førkrigspariteten ble nådd vedvarte denne til En følge av at pengepolitikken ble brukt til å oppnå stabilitet i valutakursen, kunne ikke Norges Bank bruke pengepolitikken til det økonomiske behovet innenlands. Som følge av det internasjonale konjunkturtilbakeslaget, beveget Norge seg inn i resesjon (Knutsen og Ecklund 2000: 88-89). Etter bankkrisens toppunkt i , var økonomien fortsatt i lavkonjunkturen. Den kontraktive pengepolitikken som ble ført på dette tidspunktet ga negative konsekvenser for aktivitetsnivået innenlands. Man valgte å se bort i fra dette hensynet, da man anså at stabil valutakurs og fri markedsflukt som langt mer viktigere. Resultatet av dette ble at mange norske bedrifter led store økonomiske tap. Side 23

26 Mappeoppgave i SØK Del 2: Finansiell endring Uke 4 Oppgave 1 Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengden (M0) Basispengemengden er innskudd, mynter og sedler i Norges Bank. Denne pengemengden blir også kalt sentralbankpenger. Pengemengden holdes av publikum (husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner). Sparebanker og ikke-finansielle foretak regnes også med. Det brede pengemengdebegrepet (M2) Kan defineres ved å ta summen av M1 (Det smale pengebegrepet) og pengeholdende sektors øvrige bankinnskudd inklusive deres beholdninger av banksertifikater. Innskudd som er bundet (f.eks BSU, pensjonssparing og premiefond) skal ikke medregnes, siden dette er midler som ikke kan benyttes på kort sikt. Oppgave 2 Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til at sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? , , , ,0 100,0 M0 monetary base M2 broad money 10,0 1,0 Side 24

27 (Tallene er i millioner (NOK). Logaritmisk skala er anvendt. Tallmaterialet er hentet fra ) Som det kommer frem av figuren ovenfor, så er veksten korrelert i den forstand at begge er voksende over perioden. Korrelasjonen er allikevel avvikende etter av en slik grad at M2 har vokst mer enn M0 (mengdemessig). En forklaring til at begge er såpass korrelert er at M0 er den del av M2. Veksten i sedler og mynt som andel av M2: 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 (Tallmaterialet er hentet fra Norges Banks nettsider) Veksten i M2 har vært signifikant større enn veksten av M0, noe som grafen viser og dette forklarer hvorfor andelen av M2 som består av mynter og sedler har falt. Oppgave 3 Skriv et sammendrag av Mishkin, Kapittel 12 Historie I USA ble banksystemet stiftet mot slutten på 1700-tallet. Den første etableringen var Bank of North America i Philadelphia. Etableringen av banken blir regnet som starten på banking industrien i USA. Penge- og kredittmengden ble styrt av Bank of the United States (etablert i 1791). Side 25

28 Det pågikk lenge en kamp/debatt om hvorvidt bankene skulle være styrt av de føderale myndighetene eller staten. De som var mest skeptiske til en sentralstyrt bank, var bøndene og deler av industrien. - Bank of the United States (som ble etablert i 1791) ble nedlagt i Dette var som følge av føderalistenes kamp. - I 1863 ble The National Bank Act etablert. Nytt banksystem kom, og US Treasury sørget for overvåking av bankene som var føderalt styrt. - I 1913 ble FED (Federal Reserve System) etablert. De nasjonale bankene ble tvunget til å være medlemmer av FED. FED-medlemskapet resulterte i strengere regulering av bankene. USAs banksystem er i dag et todelt system der man har banker som er styrt av føderale myndigheter, og banker som er underlagt på statsnivå. Innovasjoner innenfor finans/utviklingen Innovasjoner og konstruksjoner av finansielle instrumenter kalles Financial Engineering. I følge Mishkin er det tre årsaker til at financial engineering er etterspurt: - Respons til endring i etterspørsel - Respons til endring i tilbud - Unngåelse av reguleringer På 1960-tallet var rentemarkedet svært ustabilt og volatilt. Dette medførte at bankene ønsker å sikre seg mot risiko relatert til svingninger i renten. Hedging av renterisiko ble gjort ved å benytte futureskontrakter (1975). Utviklingen innenfor informasjonsteknologi har skapt mange finansielle innovasjoner som for eksempel visakort, minibanker, nettbank og kontofon. Dette har gitt lavere transaksjonskostnader og bedre informasjonstilgang. Den utstrakte graden av statlig regulering har gjort at finanshusene har lett etter måter å unngå reguleringene. Man kan si at økt regulering fører med seg incentiver for å utvikle finansprodukter som ikke faller innenfor reguleringene, og dermed kan gi økt profitt. Mishkin sikter til to typer reguleringer: Restriksjoner Side 26

29 vedrørende renter på innskudd og krav om at bankene må ha reserver. Som følger av disse reguleringene, har bankene konstruert finansielle instrumenter som en måte å unngå disse på. En bank i dag er ikke den samme som for 30 år siden. Utviklingen innenfor banksektoren har gjort at dagens banker kan eksistere uten noen form for filialer eller mulighet for å ta ut kontanter over skranke (nettbanker). Den utstrakte bruken av IT-baserte midler, som pc og telefon har gjort at kostnadene har sunket for bankene. På inntektssiden har utlånene til husholdninger og næringsdrivende sunket, noe som skulle tilsi at lønnsomheten har falt. I dag henter bankene mye av inntektene sine fra andre områder som ofte er finansielle innovasjoner. Bankvirksomheten i USA I 1927 ble McFadden Act of 1927 innført. Dette medførte at bankene kun fikk lov til å etablere filialer i de statene man var etablert i. Som resultat av dette, ble det etablert mange banker. I dag regner man 7500 banker i USA. McFadden Act of 1927 ble opphevet i 1980, og bankene har i dag lov til å etablere seg i alle stater. Resultatet av dette er en rekke oppkjøp og fusjoner. I 1933 ble The Glass-Steagall Act of 1933 innført. Den gikk ut på at banker som drev med tradisjonell banking samt verdipapirhandel måtte skilles/separeres. Forsikringssalg i bankene var heller ikke mulig. Bankindustrien i USA fikk dermed en svakhet i konkurransen med banker i utlandet. I 1999 ble The Gramm-Leach-Bliley Financial Services Modernisation Act of 1999 innført, denne opphevet forbudet mot å drive med forsikringer, eiendom og verdipapirhandel. Bankvirksomhet utenfor USA I dag er det om lag hundre banker som har filial/kontorer utenfor USA. Det blir anslått at deres eiendeler er cirka 2 billioner dollar. Til sammenlikning var det åtte amerikanske banker som hadde kontor/filial utenfor USA i 1960, og deres eiendeler var om lag 4 milliarder dollar. Side 27

30 Eurodollar (USD som overføres til utlandet, men som fortsatt er USD) er en av hovedårsakene til at amerikanske banker ønsker å etablere seg utenfor landets grenser. Ved å etablere filialer i andre land kan bankene unngå fordyrende mellomledd for lån og kapitaltransaksjoner. Av Eurodollarmengden er 75 % i besittelse av banker. Uke 4 Medstudentrespons Student: Jens Petter Skaug Blogg: jpsfinans.wordpress.com Oppgave 1 Definer begrepene basispengemengde og M2 Skaug beskriver basispengemengde, og M2 (det brede pengemengdebegrepet) på en tilfredsstillende måte. Han beskriver først definisjonen, før han går ytterligere i dybden. Han beskriver hvordan sentralbanken kan endre M0 ytterligere markedstransaksjoner og valutatransaksjoner. Bra! Han benytter kildehenvisning til relevant pensumlitteratur og utenomfaglige relaterte kilder. Oppgave 2 Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til at sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? Skaug bruker logaritmisk skala, noe som er helt korrekt bruk. I tillegg viser han sterk faglig kompetanse ved å fremstille M2 som andel av M0. Man bør legge merke til at han bruker en logaritmisk skala for å fremstille utviklingen av M2 og M0 fra basisåret 1819 (Indeks 100). Veldig bra. Oppgave 3 Skriv et sammendrag av Mishikin, kapittel 12 Side 28

31 Skaug har trukket frem de viktigste elementene i kapittel 12 og besvarer oppgaven konsist og på en god måte. Jeg noterer meg at han bruker overskrifter for å understreke det underliggende poenget i hvert avsnitt. Oppgaven viser god faglig innsikt og hvis jeg skal peke på noe vil det være manglende kildehenvisning avslutningsvis. Uke 8 Oppgave 1 Skriv et sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. tar for seg temaet Kapittelet handler i hovedtrekk om hvordan selskaper finansieres og finansinstitusjonenes rolle for å imøtekomme selskapenes behov for finansiering. - Aksjer er ikke hovedkilden til finansiering av selskaper - Tegning/Notering av omsettelig gjeld (obligasjoner) er ikke den primære finansieringskilden for selskaper - Selskapenes indirekte finansiering via finansinstitusjoner er en viktigere finansieringskilde fremfor direkte finansiering i finansmarkedet. - Banker er den viktigste samarbeidspartneren for ekstern finansiering av selskaper - Det er langt større regulering i finanssektoren fremfor andre sektorer i økonomien - For å kunne notere gjeld (obligasjoner) på finansmarkedene må selskapet være stort og veletablert - Gjeldskontakter er juridisk bindende kontrakter som stiller krav til låntaker samt pålegger låntaker begrensninger - Ved inngåelse av gjeldskontrakter stilles det ofte store krav til sikkerhet og pant (også skalt collateral) for de underliggende verdiene i kontraktene Asymmetrisk informasjon Et problem som er knyttet til omsetninger/transaksjoner i finansmarkedet. Asymmetrisk informasjon omhandler problemstillinger hvor den ene part besitter utilstrekkelig informasjon for å kunne ta en kvalifisert beslutning. Side 29