Navn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring.

Transkript

1 Navn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: Finansiell Endring Side 0

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene... 2 Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? Litteraturliste: Side 1

3 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene I begynnelsen av 1920-årene ble økonomien i Norge utsatt for eksogene sjokk som krig og andre negative eksternaliteter som virket destabiliserende. Vekksten som hadde oppstått tidligere ble raskt revet bort under krigen og landet gikk inn i en lengre tid med depresjon. I følge Bordo (1998) er det historisk sett fire ulike forhold som kan observeres ved bankkriser: 1. Makroøkonomisk ustabilitet og særlig i prisnivået. 2. Mangel av intervenering fra myndighetene innen rimelig tid etter at ubalanser har kommet til syne. 3. Regulering er viktig. 4. Hvorvidt landet/økonomien har en sentralisert/ desentralisert bankstruktur er også av betydning. For å se nærmere på den norske bankkrisen i 1920, benytter jeg meg av Minskyog Kindlerbergermodellen. Bankkrisene i mellomkrikstiden gjennomløp en utvikling med flere distinkte faser: den første kan vi betegne kredittekspansjonen Perioden kan vi kalle vendepunktsfasen ble et vanskelig år for det norske bankvesenet, og en rekke mindre og mellomstore provinsbanker kom i likviditetsvansker. 1 Mange norske historikere hevder at paripolitikken både var en vesentlig årsak til selve bankkrisen, og hovedårsak til økonomisk stagnasjon og krise i mellomkrigstiden. Fase 1: Kredittekspansjonen Ved starten av første verdens krig ble gullstandarden suspendert. Avgift for bruk av seddelpressen var liten, slik at Norges Bank trykte mer penger siden kostnaden var liten i forhold til gevinsten, dette ble gjort for å finansiere den norske økonomien. Det var en kraftig vekst i inflasjone som resultatet av dette dermed fikk det norske finanssystemet et alvorlig knekk i perioden mellom første og andre verdens krig. Økningen i pengemengden sammen med en lav utlånsrente bidro til 1 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:90-91) Side 2

4 en boom. Denne utviklingen kan knyttes til forskyvningen innenfor Minsky/Kindleberger teorien. Gullinnløsningen oppheves igjen, 19.mars Inflasjon og stor vareimport etter krigen førte til at kronen mistet tillit og falt kraftig i verdi. "Paripolitikken" førte til kursstigning, og i 1926 var kronen i pari mot pund. 2 Det ble en kraftig vekst i antall forretningsbanker og deres innbetalte aksjekapital i perioden Forvaltningskapitalen vokste med hele 39 % årlig, utlån økte med 36 % mens verdipapirbeholdningen nesten ble femdoblet. I 1918 var det henholdsvis 200 forretningsbanker og 550 sparebanker. Fra 1918 brøt imidlertid aksjemarkedet sammen 3, noe som kan tyde på at man er inne i den kritiske fasen av bobleutviklingen, der innsiderne begynner å trekke seg ut mens andre fortsatt kommer til i markedet. Særlig aksjemarkedet opplevde en formidabel utvikling fra sommeren 1915, med en stigning i totalindeksen ved Kristiania børs fra 106,1 i 1915 til 305,3 i mai Krigen hadde gjordt at etterspørselen etter forbruksvarer var stor, dette førte til at restriksjonene på inn og utenrikspolitikken ble mer eller mindre avviklet. Importen på forbruksvarer som steg mye, mens eksporten ble derimot ikke større, derfor fikk Norge et betydelig underskudd på handelsbalansen. Norge hadde i mai ,4 milliarder netto tilgodehavende i utlandet, men allerede i april 1924 hadde dette blitt til 1,6 milliarder i gjeld. 5 Denne utviklingen kan knyttes til overoptimismen (euphoria) innenfor Minsky/Kindelrbergmodellen aspx# (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:260) 4 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:55) 5 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:88) Side 3

5 Fase 2: Vendepunkt fasen: Allerede i 1920 ser man et vendepunkt. I løpet av sommeren og våren 1920 opplevde både jordbruksbaserte økonomien og de industrialiserte land et omslag i økonomisk virksomhet og priser. Boblen sprakk og eksport og priser falt, mens arbeidsledigheten økte. Eksporten falt nærmere 49 %, på et år. Arbeidsledigheten økte fra vel 2 % i 1920 til nærmere 18 % i Siden det var usikkerhet i markedet løste mange innskytere sine innskudd, noe som førte til en likviditetskrise i mange banker. Største parten av bankene hadde betydelige andeler plassert i interbankmarkedet der andre banker låner kortsiktige "overnattenlån". Siden flere banker måtte søke seg under offentlig administrasjon, gikk en del av den overskuddslikviditeten mange banker hadde med i konkurssluket. Dette førte til at flere banker havnet i en likviditetskrise som resulterte med en systemkrise for Norge. I 1920 økte systemrisikoen og derfor ble banker utsatt for innskyterflukt som var preget av asymmetrisk informasjon. Stortinget støttet Rygg`s oppfordring om å yte likviditets assistanse, men Rygg ville heller gi bankstøtte fremfor å holde "paripolitikk", uten at dette klarte å stoppe den uheldige utviklingen. Landets femte største bank var en av de første bankene som kom i problemer i 1920 Den norske Handelsbank, og allerede på høsten av 1922 opplevde banken innskyterrun, der det ble tatt ut 50 millioner kroner fra midten av oktober til midten av desember. Finnmarkens Handelsbank klarer ikke å innfri sine forpliktelser på grunn av likviditetsskvis og Norges Bank klarer heller ikke å redde banken. Finnmarkens Handelsbank ble derfor den første i rekken av flere banker som skulle gå konkurs. Under Kristiania-kraket klarte ikke Norges Bank å fungere som en likviditetsgarantist, da de drev utstrakt utlånsvirksomhet selv, derfor måtte Norges Bank henvende seg til Stortinget for å be om hjelp til å stille som likviditetsgarantist. Til tross for Rygg`s iherdige forsøk på å skaffe likviditet til banker i vansker var en spredning av systemrisiko et faktum. 6 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:89) Side 4

6 Sammenbruddsfasen fra Sammenbruddfasen er karakterisert som et sammenbrudd av banksystemet noe som skjedde i Norge. I 1922 spredde problemene seg fra å være et provisjonsproblem til å gjelde de store Norske bankene i storbyene, derfor ble situasjonen verre. Det oppstod Too big to fail problematikken. Blant bankene som fikk problemer var Centralbanken som også var en av de største bankene. Centralbanken,Foreningsbanken og Den norske Handelsbank fikk nødhjelp, men fikk på ny problemer i 1923 og 1924 årene og opplevde store innskyterrun. Det er først i 1924 at det ble oppretter et nasjonalt tilsyn, dessverre ble tilsynet opprettet midt i en krise og kunne ikke bidra til å hindre en seriøs systemkrise. Før det nasjonale tilsynet ble opprettet hadde en kommisjon ledet av Bjarne Haugaard, senere Nils Haugaard (ca 1918) prøvd å hindre de spekulative utlån enkelte banker bedrev, de klarte å signalisere faren for spekulasjon, men hadde ikke tilstrekkelig myndighet for å hindre tap på utlån. 7 Det viste seg at inflasjonen her i landet var størst, selv om boomen og økning i priser ikke gjaldt kun Norge. I 1918 var gullverdien på 114 % av USD, mens den falt dramatisk og var nede i hele 52 % i En ny administrasjonslov ble vedtatt i 1924 etter forslag fra bankinspektør Rygg og Norges Bank. I henhold til denne loven skulle en bank som ble satt under offentlig administrasjon, praktisk talt kunne fortsette sin virksomhet som før, blant annet motta innskudd. Disse nye innskuddene hadde prioritert fremfor eldre. De gamle innskyteres midler ble derimot bundet og kunne ikke heves uten samtykke fra administrasjonsstyret. Nedbetaling på kreditorenes tilgodehavender kunne skje, men ikke i større omfang enn det administrasjonsstyret fant påkrevet. Lovens hovedformål var således å gi banker som var kommet i vanskeligheter, en pustepause under administrasjonsstyrets beskyttelse, slik at de fikk ro til å gjøre de nødvendige tiltak for å komme i fri virksomhet igjen. 8 7 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:68) 8 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:94-95) Side 5

7 I årene ble 47 aksjebanker og 19 sparebanker satt under offentlig administrasjon. Disse 47 aksjebankene representerte en samlet forvaltningskapital på 2336 millioner kroner, hvorav 85 % henførte seg til perioden og 15 % gjaldt ytterlige 18 banker måte innstille sine betalinger og gikk enten konkurs, i likvidasjon eller ble kjøpt opp. 9 Ingen av disse bankene åpnet som bank igjen. Av de bankene som søkte seg under offentlig administrasjon finner en: Handelsbanken, Centralbanken og Foreningsbanken. Norges Bank ytet likviditetstøtte i den senere fasen av krisen så langt de kunne. i tillegg til midler fra staten. Denne støtten holdt likevel ikke til å holde driften gående da innskyterne var preget av stor usikkerhet. Gjeldsburden ble for mange lånetakere så stor at det ble umulig å betjene lånet grunnet deflasjon. Siden bankene ikke klarte å kreve inn mange av sine utlån, og sluttet å finansiere deler av næringslivet, var det norske næringslivet i en dyp depresjon. Det var først i 1924 at det ble vedtatt ny banklov om forretningsbanker og banktilsyn, det nye bankloven ville kune forhindre fremtidige bankkriser. Den 7. juli 1928 opphører adgangen til å sette banker under offentlig administrasjon. Dette markerer på sett og vis slutten på 1920-årenes bankkrise. 10 Mye av de lånte pengene gikk til investering i aksjer, da aksjemarkedet hadde en ekstrem økning under boomen, spesielt kystbankene satte pengene sine i spekulative virksomheter. Konklusjon: Årsakene til krisen lå i første rekke i utviklingen i perioden Etterspørselen etter eksportvarer økte betydelig gjennom krigsutbruddet, og inflasjonen steg. Inflasjonen ble også forsterket av et lovendring som reduserte avgiften for overskridelse av seddelutstedelsesrammene. Dette økte pengemengden voldsomt som førte til økte investeringer, økning i antall forretningsbankene som opererte under free banking prinsippet og var derfor i praksis ikke regulerte inntil konsesjonskravene ble innført i Det var prisstigning i aksjemarkedet noe som er et typisk boblefenomen (asset price inflation). Det ble derfor utviklet en betydelig sårbarhet i banksektoren mot 9 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:97) 10 (Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:97) Side 6

8 konjunkturomslag, som må trekkes frem som hovedårsaken bak den påfølgende bankkrisen i 1920-årene. Diskuter årsakene til den aktuelle amerikanske og internasjonale finanskrisen. Jeg vil legge vekt på tre momenter som kan ha ført til forskyvningen og den videre utviklingen i den amerikanske økonomien: deregulering, finansiell innovasjon og makroøkonomiske sjokk. Den manglende tilliten og usikkerheten i markedene blir hyppig konkretisert når aksjeindeksene på verdens børser den ene dagen faller som en stein, mens de neste dagene går aksjeindeksene i været. Et spørsmål blir da i hvilken grad dette slår over i realøkonomien. 11 Verden er blitt rammet av økonomiske og finansielle problemer det siste tiden, noe som har ført til bankkriser, arbeidsledighet, konkurser, fallende boligpriser og andre økonomiske tilbakefall. Noen hevder at starten av den nåværende krisen skyldes kan skyldes kollapset på den så kalte dot.com boblen i perioden 2000 til Mange økonomer har argumentert at mye av rikdommen som var akkumulert ble brukt til å øke boligprisene og den generelle etterspørselen etter boliger gikk opp. En deregulering Av Glass Stegall loven fra 1933 i 1999/2000, gjorde at bankene kunne nå ta mer risiko. Det ble derfor åpnet muligheten for etablering av nye former for finansielle organisasjone. Stadig flere aktører gripes av eufori og overoptimisme i løpet av boblefasen. Adaptive forventninger om at prisene vil stige permanent fordi de har gjort det tidligere, synes å være en viktig mekanisme i slike euforifaser. 13 Av finansielle innovasjoner som vokste i omfang i tiden forut for den nåværende finanskrisen, er særlig verdipapirisering ( securitization ) av spesielt pantelån, der produktet kalles Mortgage-Backed Securities, Credit Default Swaps, og Subprime lån av betydning Eiteman K. D Stonehill I. A & Moffet H. M : Knutsen Knutsen 2008 Side 7

9 Et resultat av dette ble at bankene kunne nå konkurrerte agresivt for å få tak i kundene, derfor ble det også lettere å få tak i lån, noe som åpnet for at de som tidligere ikke var klassifisert for lån var nå en ettertraktet kundemasse. Det ble i tillegg utøvd mer press på de gjenværende lovene, I årene 1980 til 2002 er det blitt registrert 167 finansielle kriser, hvorav 117 systematiske, mens for hele perioden 1945 til 1980 kun var enkeltinstitusjoner som ble kriserammet. 15 Volumet av ukonvensjonelle boliglån ble mer og mer utvidet og långivere ble mer og mer kreative. Da det var lettere å få boliglån ble presset i boligmarkedet større noe som bidro til økning av priser på leiligheter og boliger. Det er en del finansinstitusjoner som spekulerer i sub-prime lån, de kjøper opp disse lånene av bankene, da det er mulighet for fortjenneste så lenge boligprisene holder seg. Da det så ut som de gode tidene skulle vedvare, så forretningsbankene og andre profesjonelle aktører så store profittmuligheter, noe som førte til konkurranse om kundene og lån ble derfor også gitt til kunder som frem til det tidspunkt ikke var klassifiserte for å kunne få lån. Det ble gitt Sub-prime loan. Sub-prime loan er betegnelse på lån som blir gitt til personer som er usikre betalere. Lånene gis til en mye høyere renter enn andre type lån for å kompansere for økende risiko. 16, Bankene hadde pant i boligene hvis et lån ble misligholdt kunne de bare selge boligen fordi boligprisene skulle opp. Det er flere som mener at dette subprimeperioden er en av hovedgrunnene for dagens krise i det internasjonale finansielle markedet. Økonomien i USA så velig optimistisk før krisen inntraff: det var stor etterspørsel etter boliger og boligprisene steg, bankene opplevde stor etterspørsel etter utlån. Dette førte til at rentene på bolig lån steg og dermed fikk folk flest problemer med å betjene lån. Siden forbrukerne ikkke lenger klarte å betjenne lån, tok bankene over boligen for å selge dette i markedet. Men da antall boliger på markedet økte så var det ikke lenger så enkelt å selge boligene noe som førte til at boligprisene stupte. Bankene 15 Knutsen Side 8

10 begynte å få store tap og måte derfor kompensere for tapene i sub-prime lånene. En måtte å kompansere for tapene var å endre betingelsene til vanlige lånetagere. De fikk dårligere lånevilkår og høyere renter, noe som naturligvis førte til at lånetagerens kjøpekraft ble svekket. Dette førte til at USA fanget i en nedadgående spiral. Mindre kjøpekraft førte til mindre konsum, mindre konsum førte til mindre etterspørsel etter varer og tjenester, som igjen førte til arbeidsledighet og enda flere personer som ikke kunne betjene sine lån. USA ble hardest rammet av disse problemene men det også ført til store problemer over hele verden. Bordo 17 peker på et syn fra Krugman; at finansielle kriser sprer seg mellom land som følge av en rekke internasjonale forbindelser ( international linkages ), og at markedene drives av en rekke psykologiske krefter: atferden til outsiders og insiders, og såkalte bandwagon effects. Da det var en stor antall boliger til salgs på grunn av missligholdte lån startet et kraftig prisfall i det amerikanske eiendomsmarkedet på senhøstes Misligholdte boliglån økte dramatisk, og de fleste viste seg å være de som hadde fått innvilget subprimelån. Dette førte til at mange finansinstitusjoner kom i vansker, og flere gikk konkurs. OECD har anslått de samlede tapene på subprime til mellom 200 og 300 milliarder USD. 18 FED begynte å pumpe penger i den amerikanske økonomien på høsten 2001 som resultat av tapene. Styringsrenten ble redusert kraftig noe som var med på å forsterke prisboomen i eiendomsmarkedet. Spekulativt vekst i det amerikanske boligmarkedet ble også utløst og stimulert av sterk de facto liberalisering, nye uregulerte nonbank finansielle institusjoner har forsterket denne utviklingen, samtidig som disse i kombinasjon med nye instrumenter har bidratt til å øke systemrisikoen i USA og internasjonalt. 19 Konklusjon: Mange er uenige om på hva grunnen til dagens krise er. Vi har på flere årsaker og faktorer til finanskrisen, og det er umulig å peke på en konkret årsak eller faktor. 17 Bordo 1998:20 18 Knutsen Knutsen 2008 Side 9

11 A de mest relevante årsakene eller faktorene som vi kan påpeke er: Dereguleringer. En deregulering Av Glass Stegall loven fra 1933 i 1999/2000, gjorde at bankene kunne nå ta mer risiko. Lav rente i USA. Lav rente førte til at flere fikk lån (også de som ikke var lånekyndige). Sammenlign årsakene til den norske bankkrisen med krisene i spm. 1 og 2. Er det noen felles trekk? I det første oppgaven er det beskrevet bankkrisen i Norge i 1920, i den andre oppgaven er beskrevet den siste krisen. Derfor er det naturlig å først beskrive bankkrisen i Etter den formidable eksplosjonen i aksjemarkedet fra 1983, da omsetningen ved Oslo Børs ble mangedoblet i løpet av et år, ble verdens aksjemarkeder rammet av et kraftig krakk i oktober På begynnelsen av 1980 tallet ble kredittmarkedet liberalisert og myndighetene førte en ekspansiv penge- og finanspolitikk, noe som førte til en kredittekspansjon i Disse faktorene sies å være hovedårsaken til bankkrisen Denne utviklingen økte den finansielle sårbarheten og skjerpet systemrisikoen- og dermed faren for spredning- i en grad som ingen av aktørene forsto rekkevidden av mens denne ekspansjonen fant sted. 21 Valutamarkedet ble også liberalisert noe senere slik at banker kunne nå hvis ønskelig skaffe seg utenlandske lån så lenge de var sikret. Det ble også gjort endringer i aksje markedet (skatten på gevinst ble satt ned fra 50 % til 30 %), samt at utenlandske investeringer maks grense ble fjernet og bindingstiden kortet ned. Disse dereguleringene førte til stor aktivitet i finansøkonomien i Norge og nok en ny boom var på vei. 20 Knutsen S. og Ecklund G. J 2000: Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:296 Side 10

12 Voksende gjeldsoppbygning hos bankenes kunder dvs. bedriftene og husholdningene øker den finansielle sårbarheten, og dermed øker faren for bankkrise. Det var akkurat dette som skjedde i perioden Det var lønnsomt å låne penger da skattesystemet fungerte slik at store inntektsgrupper hadde negativ realrente pga. full rentefradrag. Pengepolitikken ble lagt om i 1986, og myndighetene forsøkte ikke lenger å styre renten. Mandag 19. oktober 1987 inntraff børskrakket på NYSE. Dette var det største krakket siden Både finansieringsselskap og banker kom i problemer, først ute med tap av egenkapital var Sunnmørsbanken i Banker som kom i samme situasjon ble satt under offentlig administrasjon, men denne gangen ble det ingen konkurser eller innskyterrun som i 1920-tallet. Denne perioden blir også omtalt som systemkrisen. I årene tapsførte norske banker hele76 milliarder kroner, hvorav 53 milliarder falt på forretningsbankene. 24 Sammenligning av årsaker til krisene Det er store likheter mellom krisene. Krisenes innledningsfase er like, de innledes med en ekspansiv penge- og finanspolitikk som fører til økonomisk vekst som senere snur til deflasjon. Alle tre periodene opplevde også at det stigende aksjemarkedet/boligmarkedet ga incentiver til spekulasjoner. Mye av spekulasjonen var lånefinansiert, og når boblen først sprak forsvant store verdier på få dager, folk satt igjen med lån de ikke klarte å betjene, bankene fikk likviditetsproblemer. Når inntjenningen til både bedrifter og privatpersoners sank fikk de problemer med å betale sine forpliktelser, dette førte til at bankene igjen måtte skrive av store tap, og aksjekursene/boligprisene sank. Innskytterne stormet til bankene for å få ut pengene sine i 1920 (i frykt av å miste alle sparepengene sine), men i 1987 og 2008 opplevde ikke Norge innskytterrun mye på grunn av at myndighetene garanterte for innskytterenes midler gjennom sikringsfondet. 22 Knutsen S. og Ecklund G. J 2000: Knutsen S. og Ecklund G. J 2000: Knutsen S. og Ecklund G. J 2000:295 Side 11

13 I forkant av alle tre krisene opplevde bankene store ekspansjoner, det var store incentiver for få store inntekter på kortsikt fremfor å tenke langsiktig. De fleste aktørene forventet også at oppgangsperioden skulle vedvare og ingen sikret seg mot nedgang i markedet. En annen viktig faktor for at bankene spekulerte skyldtes manglende offentlig regulering, og ekspansiv penge- og finanspolitikk. En stor del av veksten var drevet av bankenes utlån, dette økte systemrisikoen. Rett før krisene inntraff var stor inflasjon som ble avløst av deflasjon. Det var flere andre faktorer som la grunnlaget for krisene. Blant annet ønsket mundighetne å holde en fast valutakurs (i 1920). Det var heller ikke mulighet å benytte renten for å stimulere økonomien når først krisen var et faktum. I tillegg var i 1920 innskytterrun med på å svekke bankenes likviditet som gjorde det ennå vanskeligere å komme seg ut av problemene. Et annet fellestrekk i de finansielle krisene var at krisene ble innledet av stigende realrente. Forskjellen mellom krisene var at på 20-tallet når banker gikk konkurs, tapte også innskyterne alle pengene sine, mens på 1987 og 2008 var det stilt sikring på innskyternes midler (dette førte også til at det ikke ble noe innskytterrun i de to siste bankkrisene). Side 12

14 Litteraturliste: Sverre Knutsen og Gunhild J. Ecklund. (2000) Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Eiteman K. D Stonehill I. A & Moffet H. M Multinational Business Finance Twelfth Edition Knutsen, Sverre Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv. Bordo, Michael D Currency Crises and Banking Crises in Historical Perspective Kindleberger, Charles P Manias, Panics, and Crashes aspx# Side 13