Beskrivelse av handel med CFD.

Transkript

1 Side 1 av 5 Beskrivelse av handel med CFD. Hva er en CFD?...2 Gearing... 3 Prising Markeder som stiger Markeder som faller... 5

2 Side 2 av 5 Hva er en CFD? CFD er en forkortelse for Contract For Difference. CFD er et syntetisk instrument, under kategorien derivater. Om vi holder oss til aksjemarkedet er en CFD en syntetisk, eller leke, aksje. La oss anta at du ønsker å kjøpe aksjer i Statoil fordi du tror kursen på Statoil skal stige på børsen. Kursen på Statoil er pr. 26. Februar 2004, 81,50 på børsen. Om du kjøper aksjer må du betale kr. + kurtasje. Om du i stede kjøper en CFD betaler du inn bare en margin, for eksempel 10 kroner pr. aksje. For aksjer betaler du derfor inn kroner. Det som skjer er at megleren skaffer til veie disse aksje og setter dem på egen meglerkonto. Han gjør det noen ganger ved å kjøpe inn aksjene, eller som oftest ved å gjøre en derivathandel med andre meglere. Dette betyr at disse Statoilaksjene ikke står i ditt navn, slik at du ikke vil kunne stemme på gereralforsamling eller få utbytte. Du vil heller ikke betale depokostnader dersom aksjene er utenlandske aksjer. Men megleren tar en rente for å sitte med disse aksjene for deg. Ofte er denne renten markedsrente (LIBOR, NIBOR, CIBOR etc) + 3 til 5 %. Dette er kostnader for deg. Konsekvensen av denne renten er at CFD kan være en dårlig løsning dersom du planlegger å sitte med posisjonen i mange år, og samtidig at kursen ikke beveger seg så mye. Du kan når som helst selge dine CFD er. La oss anta at kursen på Statoil stiger til 100 i løpet av 2 måneder. Du selger dine CFD er og tjener [(100 81,50) x 1 000] Du må betale renter på CFD som i dette eksempel kan være kroner. Den store fordelen i dette eksempel er at du bare har bundet kroner i stede for kroner. Det finnes CFD på aksjer, indekser, valuta, råvarer og andre instrumenter. Det er også mulig å shorte i CFD er.

3 Side 3 av 5 Gearing. De meglere som handler med CFD opererer med gearing. SaxoBank som er en av de største tilbydere i Skandinavia benytter en standard gearing på 5. Det betyr at om du investerer kroner av egne penger, vil de øke beløpet til , ved å legge på et lån på kroner. Om vi tar eksemplet tidligere vil det bety at eksponeringen i Statoil økte fra kroner til kroner. Om kursen øker slik som i eksemplet vil også din profitt øke fra til Dette betyr at gevinsten blir mye større enn ellers. Den prosentvise avkastningen blir mange ganger så stor som ellers. Pass på: Dersom kursen går feil vei, nedover vil også tapet være gearet. Om kursen reduseres til 63 kroner taper vi 18,50 for hver aksje. I stede for å tape kroner, taper vi på handelen. En fordel med Gearing er at du kan får høy avkastning på et begrenset investert beløp. Om du har kroner og lurer på Hvor skal jeg plassere dette, kan en gearet portefølje være lurt ettersom du tar en mye større posisjon enn om du kjøpte aksjene på vanlig måte. Din fortjeneste blir mye større om du får rett i strategien, samtidig som tapet blir mye større om du taper. Det er derfor smart å ha en limit eller maksimal grense for hvor mye du har råd til å tape uten at det ødelegger din privatøkonomi. Legg inn denne grensen i dine beregninger og sett en stop loss grense som inkluderer gearingen. Skulle aksjekursen falle under denne grensen, selg ut med en gang. Noen meglere har en automatisk stop loss funksjon som selger ut slike poster om det uheldige skulle skje. SaxoBank har en funksjon som kalles Garantert Stop Loss som gir denne effekt.

4 Side 4 av 5 Prising. Det er en kjøpskurs (bid) og en salgskurs (ask). Du kjøper CFD på bid kurs og selger på ask kurs. Det er alltid forskjell på disse to og bid-kursen normalt lavest. For eksempel Bid 110 og Ask 100. Om du ønsker å kjøpe gjør du det på kurs 110, om du ønsker å selge gjør du det på 100, gjør du begge deler samtidig vil du tape, og megler tjene, i dette tilfelle 10. Forskjellen på bid og ask kursen kaller vi spread. Spread her var 10. Prisen på en CFD bestemmes av market makere. Det er ikke en direkte sammenhang mellom kursen på aksjen og prisen på CFD. CFD er et internajonalt marked og det stilles internasjonale priser på CFD i mange av de største selskaper og papirer. I mer lokale papirer som skandinaviske børser er det ofte megler som stiller priser og er market makere. Det er en fare i dette ved at man får en stor motpartsrisiko. Dersom market maker en dag går konkurs eller velger å legge ned virksomheten kan man risikere å ikke komme ut av den posisjon man har, dersom ingen annen kan ta over. Man blir også avhengig av at market maker ikke beregner urimelig fortjeneste ved å ta en for stor spread, forskjell på kjøpskurs og salgskurs. I opsjonsmarkedet finnes det noen standard formler for å beregne opsjonspremie. Prisen på en CFD beregnes på en noe tilsvarende måte. Jo større volatilitet jo høyere pris. Men både opsjoner og futures har en bortløpsdag, det har ikke en CFD. Dermed beregnes ikke risikofri rente inn i kursen slik som hos de fleste derivater. Kurtasje kalkuleres inn i kursen på CFD. Du betaler normalt ikke kurtasje på CFD. Megler har allerede kalkulert inn sin fortjeneste i den kursen du bli tilbudt. I tillegg til kursen betaler du renter på posisjonen din. Renten er en interbank (LIBOR, NIBOR, CIBOR etc) + en prosentsats. Jo lenger du sitter med posisjonen, jo mer renter betaler du totalt. Denne rente kostnaden må du kalkulere inn i ditt totale regnestykke.

5 Side 5 av 5 Markeder som stiger. Dersom du tror markedet skal stige kan det være smart å investere ved å kjøpe CFD. Du kan også geare din investering for å øke avkastningen. Når markedet har steget så mye som du håper på kan du selge dine CFD, slik du ville solgt en aksje. Markeder som faller. Dersom du derimot tror at markedet skal falle kan det være smart å selge CFD, dvs shorte. Du selger en posisjon du ikke hadde. Det er enklere å shorte i CFD enne aksjer fordi du ikke behøver å gjennomføre et aksjelån, slik du er forpliktet til ved shorting av aksjer. Dersom markedet synker kan du kjøpe tilbake CFD posisjonen og ta gevinst.