Lavere oljepris og petroleumsproduksjon

Transkript

1 1 Lavere oljepris og petroleumsproduksjon Tilpasninger i norsk økonomi Basert på bidrag til NOU 2013:13 (Holden III-utvalget) Cappelen, Eika og Prestmo, Økonomiske analyser 3/2014 og Rapporter 59/2013 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr «Petroleumsmeldingen» antesiperer den akademiske litteraturen fra slutten av 1970-tallet Politisk-økonomiske analyser av «resource curse» vs empiriske økonomiske analyser av «booming sectors» Mye fokus på temaet i Norge i senere tid. Analyser på BI, Norges Banks siste Finansiell stabilitet, Holden III osv. Min presentasjon basert på et av SSBs bidrag til Holden III Fokus er på effekter i Norge under forutsetning av uendrete politikkregler og atferdsmønstre hos aktørene i økonomien 2 1

2 Næringseffekter av oljesektoren trad. DD Tre sektorer, O(lje), S(kjermet) og K(onkurranseutsatt). Ricardo-Viner-Jones modell en felles, homogen,mobil faktor og en spesifikk faktor i hver sektor. Uten «paradokser» O reduseres => ressurser flyttes fra O andre næringer. => Resource movement-effekt (RME). Mindre etterspørsel etter arbeidskraft. Klarering => Lønn ned => S-priser ned. => K-sektor øker sin konkurransekraft innenlands og ute Inntektene fra olje synker. Det gir lavere etterspørsel etter S og K-produkter innenlands. Lønn og S-priser reduseres => K ekspanderer, mens S synker. Spending-effekt (SE) Standard resultat: mindre O => økt K og mindre S 3 Makroøkonomiske effekter av oljesektoren Lavere oljepris => RME og SE gir lavere etterspørsel i produkt- og arbeidsmarkeder => priser og lønninger ned Det gir lavere konsum og import, men økt trad. eksport Valutakurser påvirkes av oljepris og effekter via rente og inflasjonsforskjeller => Krona depresierer Pengepolitikken reagerer på lavere aktivitet og priser => lavere renter => svekker valutakursen ytterligere Finanspolitikken reagerer lite på kort sikt handlingsregel. Over tid gir mindre SPU lavere utgifter/økte skatter Et stort SPU gir andre effekter enn i 1986 da vi var uten SPU 2000 tallet: positive RME og SE. Nå negativ RME, men fortsatt positiv SE ikke symmetrisk reaksjon 4 2

3 Ref.banen: RME det doble av SE i Omvendt i Samlet nettoetterspørsel, andel av BNP Stabil olje/gass produksjon til 2022 så halvering til ressursdrevet Oljepris: 94 USD 2015-priser RME gir årlig knapt 0,4 pst. poeng negativt BNP bidrag fra Trend-BNP-vekst ned til 2 % fra 2020 AKU-ledigheten 3,5-4 % til 2030 Inflasjon nær målet. Finanspolitikk: SOBU < 4 %-banen Tallrevisjonen reduserer andelen i figuren med et drøyt prosentpoeng 5 Effekter på oljeproduksjon ved et fall i realprisen fra 94 til 60 USD per fat Referansebanen har også et stort fall i produksjonen fordi ressursene tømmes Små produksjonseffekter før 2020, men økende avvik til 2032, deretter mer stabilt Store, lønnsomme felt også med 60 USD! Store effekter på 2020-tallet. Mindre når produksjonen er blitt moderat og sektoren er liten i forhold til økonomien 3

4 Nettoetterspørselen fra petroleumsvirksomheten Årlige, negative vekstbidrag med 0,75 prosentpoeng av BNP-F-N Faktisk Prognose Lavere oljepris Impuls fra lavere oljepris Offentlige finanser og finanspolitisk respons Redusert etterspørsel fra offentlig forvaltning som prosent av BNP FN i alternativbanen Avstanden fra 4-pst.banen reduseres raskere enn i ref.banen Ingen motkonjunkturpolitikk Utgiftskutt => uendret standard og dekningsgrad fra nivået i 2016 Nullvekst i sivile off. investeringer Økt skattenivå =>1 prosentpoeng økning i 2017 og 2018 Økte skatter fom I 2040 er gjennomsnittsskatten for husholdningene økt med 3,6 pst.poeng i forhold til ref.banen Omtrent samme kutt i utgifter som økte direkte personskatter BNP FN i ref.banen 4

5 Store makroeffekter på mellomlang sikt. På lang sikt er disse effektene moderate Norge mister 1 %-poeng vekst i produksjon i 5 år Ledigheten øker med 1 % poeng og sysselsettingen faller med 3 prosentpoeng Lavere arbeidstilbud og innvandring demper økningen i ledigheten Etter 10 år er BNP-fallet mye mindre. K-sektor en «vinner» Litt fall i arbeidsproduktiviteten Pengepolitikk, valutakurs, pris og lønn Kronekursen svekker seg med om lag 3 % på kort sikt Konsumprisene øker litt på kort sikt ledigheten likeså. Derfor små renteresponser på kort sikt? Men 1-2 %-poeng ned etter 5 år. Økt renterespons med mindre vekt på KPI Krona svekkes ytterligere (9 %) når rentene kommer ned Reallønn ned pga mindre oljesmitte og økt ledighet KPI synker først etter 10 år (svakere krone øker KPI) Valutakursresponsen viktig flott at vi ikke har kursmål! 10 5

6 Effekter på næringsstrukturen av oljeprisfall Verkstedindustrien (K-sektor) påvirkes mye av RME Varehandel (S-næring) påvirkes negativt av SE Kraftkrevende industri (Ksektor). Små direkte impulser. Ekspanderer mye over tid Effekter i tråd med teorien Merk at verkstedindustrien omstiller seg over tid fordi SE gradvis blir viktigere enn RME Effekter på verdiskaping = bruttoprodukt «Nu går alt så meget bedre» Arbeidskraften blir billigere og importert vareinnsats dyrere. Mindre bruk av vareinnsats og mer arb.kraft Arbeidskraftproduktiviteten vil derfor falle isolert sett. Dette er en omstilling fra import til økt bruk av innenlandske ressurser Fint for handelsbalansen og offentlig budsjettbalanse 6

7 Gjennomgående: K øker mer enn X men ikke Y (=X-V) Lavere renter gir fall i brukerpriser på kapital og mer K Der hvor K består av mye importerte produkter blir kapitalprisen høyere. Motsatt der hvor K er bygninger hvor prisen faller (varehandel) Ingen økning i sysselsetting i varehandel, men i verksted og utekonkurrerende sektor Store K-prosjekter allerede i startgropa. Sysselsettingseffekter i noen næringer Generelt økt sysselsetting i konkurranseutsatte næringer Mindre sysselsetting i S-nær. som dominerer i makro.. K-sektor er liten og kapitalintensiv i Norge. Ikke stor nok til å absorbere ledige folk fra S-næringer og oljesektor Det gir høyere ledighet - selv om lavere lønn trekker i motsatt retning på litt sikt 7

8 Oppsummering Klar nedgang i petroleumssektoren, men intet sjokk/krise Rente- og valutakurs demper nedgangen og gir økt omstilling Lavere arbeidstilbud (og innvandring) demper ledighetseffekt Finanspolitikken justeres gradvis (Handlingsregel og SPU) Lavere reallønn og kronekurs øker kjøpekraften av SPU innenlands RME bidrar til omstilling og vekst i andre K-næringer SE trekker veksten i S-næringene ned og bidrar også økt K Alle kvalitative trekk er kjente fra norsk og int. faglitteratur Vårt bidrag: å kvantifisere alle effektene i en norsk kontekst 15 8

9 Referansebanen lavere BNP-vekst Vekst BNP u/petro per innbygger i snitt 1,2 pst, 0,5 pst.p lavere enn i siste 25 år Vekst i samlet konsum per capita: 1,6 pst. mot 2,0 siste 25 år Aldringen av befolkningen medfører at arbeidsstyrken øker mindre enn befolkningen Vridning i etterspørsel mot næringer med lavere produktivitetspotensiale Kontinuerlig negative impulser fra petroleumsvirksomheten Mindre positive budsjettimpulser En del store effektiviseringsgevinster er tatt ut Utenriksøkonomi Fremdeles betydelige eksportinntekter fra olje og gass men negativ handelsbalanse fra 2032 Driftsbalansen stabiliseres Bedring av handelsbalanse utenom olje og gass Netto fordringer fortsetter å øke 9

10 Virkning på kort sikt 1,5 % lavere BNP-vekst Arbeidsledighetsrate Lav oljepris Referansebane Hva demper nedgangen i norsk økonomi? Renta går ned Valutakursen svekkes, bedrer konk.even og øker isolert sett verdien av SPU Responsen i petroleumsvirksomheten tar tid Fleksibelt arbeidsmarked, redusert arbeidsinnvandring Intet umiddelbart behov for finanspolitisk innstramming Lavere lønninger bedrer kjøpekraften til avkastningen av fondet 10