Makroøkonomiske analyser Internasjonalt, nasjonalt og per fylke

Transkript

1 Makroøkonomiske analyser 2015 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke

2 INTERNASJONAL ØKONOMI Veksten tar seg opp mot 2017 Sentrale internasjonale prognoser Vekst i BNP fra forrige år 2014 Prognose IMF USA 2,4% 2,6% 2,8% 2,8% Euro-sonen 0,9% 1,5% 1,6% 1,7% Japan -0,1% 0,6% 1,0% 0,5% Kina 7,3% 6,8% 6,3% 6,0% India 7,3% 7,3% 7,5% 7,5% Utviklingsland 4,6% 4,0% 4,5% 4,9% Verden 3,4% 3,1% 3,6% 3,8% 2

3 INTERNASJONAL ØKONOMI Turbulens i Kina skaper uro Verdensøkonomien bedrer seg sakte, men usikkerhet rundt kinesisk økonomi legger en demper på optimismen. Europa halter videre med moderat vekstøkning drevet av høyere privat forbruk. Inflasjoner øker, men er fremdeles lav og samlet sett ser veksten ut til å bedre seg i tiden framover. Samtidig er det en underliggende frykt for stagnasjon i økonomien. Turbulens i Kina kan spre seg videre. Veksten i landet avtar og det urolige finansmarkedet preges av frykt for både bolig- og aksjeboblesprekk. En potensiell bratt nedtur i Kinesisk økonomi kan få store konsekvenser internasjonalt. Fortsatt vekst i USA. Landet opplever økt sysselsetting, optimistiske forventninger og økt forbruk, og står dermed fram som det største lyspunktet i verdensøkonomien. Sør-Amerikas største økonomi, Brasil, sliter kraftig med høy og stigende inflasjon. Lavere vekst i landets petroleumsvirksomhet er dårlig nytt for norsk leverandørindustri som har satset tungt i landet. Verdens utviklingsøkonomier forventes å oppleve lavere vekst fremover som følge av et svakt råvaremarked. 3

4 INTERNASJONAL ØKONOMI Verdensøkonomien henter seg inn igjen 1,80% 1,60% 1,40% 1,20% 1,00% 0,80% 0,60% 0,40% 0,20% 0,00% ,90% 2,80% 2,70% 2,60% 2,50% 2,40% 2,30% 2,20% ,00% 4,00% 7,00% 3,50% 6,00% 3,00% 5,00% 2,50% 4,00% 2,00% 3,00% 1,50% 2,00% 1,00% 1,00% 0,50% 0,00% 0,00%

5 NORSK ØKONOMI Flat vekst mot 2016, før økonomien tar seg noe opp Prognose for norsk økonomi Norge 2014 Mrd kr. Prognose Menon Privat konsum ,0 % 1,0 % 2,0 % Konsum i offentlig forvaltning 690 2,5 % 3,5 % 3,5 % Brutto investeringer i fast realkapital 520 0,5 % 0,0 % 2,5 % Eksport til utlandet 669 3,0 % 1,5 % 4,5 % Import fra utlandet 932 3,0 % 2,5 % 2,9 % Sysselsettingsvekst 1,1 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % Registrert arbeidsledighet NAV 2,7 % 3,4 % 4,0 % 3,5 % BNP (verdiskaping) ,0 % 1,0 % 2,5 % 5

6 NORSK ØKONOMI Oljebremsen brer om seg Norsk økonomi er i ferd med å bremse kraftig opp. Vedvarende lav oljepris og lavere aktivitet på norsk sokkel trekker resten av økonomien med seg, og vi går noen magre år i vente oljejobber er borte, og ytterligere kan forsvinne. Nedgangen vil i første omgang ramme vare- og tjenesteleverandørene i tilgrensende næringer og regioner, men senere vil et bredere spekter av den norske økonomien påvirkes. Boligmarkedet splittes der de mest oljedominerte regionene opplever fallende boligpriser. På en annen side opplever Oslo, og noen andre byer, et brennhett marked. Veksten forventes å avta fremover og kan gi utslag i økt sparing og lavere forbruk. Økt eksport, men lite investeringsvekst. Den svake norske krona har gitt økt konkurransekraft til tradisjonell industri og eksport. Forsiktig bedring i de europeiske økonomiene gir håp om at eksportveksten vil fortsette. Investeringsveksten er lav både i næringslivet og blant husholdninger. Offentlig sektor begrenser nedturen og skatteletter er varslet. 6

7 UTVALGTE NØKKEPTALL FOR NORGE BNP flater ut før den tar seg opp i 2017 BNP (verdiskaping) Brutto investeringer i fast realkapital 2,50% 2,50% 1,00% 1,00% 0,50% 0,00% Privat konsum Konsum i offentlig forvaltning 2,00% 2,00% 2,50% 3,50% 3,50% 1,00% 7

8 Møre og Romsdal Veksten svekkes og 2016 blir et mer krevende år Møre og Romsdal 2014 Mrd kr. Prognose Menon Privat konsum ,0 % 0,0 % 1,0 % Konsum i offentlig forvaltning ,0 % 3,0 % 3,5 % Brutto investeringer i fast realkapital ,0 % - 5,0 % 1,0 % Eksport til utlandet ,0 % - 1,0 % 2,0 % Import fra utlandet ,0 % 0,0 % 2,0 % Eksport til resten av landet ,0 % 1,0 % 2,5 % Import fra resten av landet ,0 % 0,0 % 2,0 % Sysselsettingsvekst, registerbasert 1,2 % 0,0 % -1,0 % 1,0 % Registrert ledighet, NAV 2,5 % 3,0 % 4,0 % 3,5 % Samlet bruttoprodukt ,5 % 0,0 % 2,0 % 8

9 Møre og Romsdal Oljebrems både hjemme og ute Oppbremsingen innen olje og gass treffer nå Møre og Romsdal med full effekt. Oljeprodusenter nedbemanner, leverandørindustrien likeså, offshorebåter legges i opplag og verftenes ordretilgang faller. Med en halvering av oljeprisen har etterspørselen fra petroleumsvirksomheten utenlands også falt. Det viktig offshoremarkedet i Brasil er spesielt svakt, men også andre steder ser vi nå en klar tendens til oppbremsing. De siste årenes store vekstdriver er nå blitt en hemsko for fylket. Vi forventer derfor nullvekst i 2016, med fare for resesjon i fylket. Investeringene vil fortsette å falle. Offshorerederienes inntekter stuper og det er betydelig overkapasitet i markedet. Nær 20 skip ligger i opplag i fylket. Verdensproduksjonen av olje har holdt et stabilt nivå, og det er dermed få tegn til en snarlig økning i oljeprisen. Arbeidsmarkedet svekkes og de store leverandørene til norsk sokkel har sagt opp ansatte i fylket og ytterligere nedbemanninger er varslet. Ledigheten i fylket ligger langt under landssnittet, men dette er nå i ferd med å snu. Eksportveksten avtar, og eksporten til utlandet står for over femti prosent av verdiskapingen i fylket. Svak krone har bidratt til økt eksport av fisk og tradisjonelle varer, men lavere aktivitetsnivå i petroleumsrelatert industri vil hemme veksten. 9

10 Møre og Romsdal Privat konsum har bidratt til å holde veksttakten oppe BNP (verdiskaping) Eksport til resten av landet Import fra utlandet Import fra resten av landet Privat konsum Eksport til utlandet Konsum i offentlig forvaltning Brutto investeringer i fast realkapital

11 UTVALGTE NØKKEPTALL FOR MØRE OG ROMSDAL BNP flater ut før den tar seg opp i 2017 BNP (Verdiskaping) 2,00% Brutto investeringer i fast realkapital 1,00% 0,50% 0,00% -2,00% -5,00% Privat konsum Konsum i offentlig forvaltning 1,00% 1,00% 3,00% 3,00% 3,50% 0,00% 11

12 SØR-TRØNDELAG Møter konjunktursvingninger godt Sør-Trøndelag 2014 Mrd kr. Prognose Menon Privat konsum ,0 % 2,0 % 2,0 % Konsum i offentlig forvaltning ,5 % 3,5 % 3,5 % Brutto investeringer i fast realkapital ,0 % 0,5 % 3,5 % Eksport til utlandet ,0 % 3,0 % 3,0 % Import fra utlandet ,0 % 2,0 % 2,0 % Eksport til resten av landet ,0 % 1,0 % 2,5 % Import fra resten av landet ,5 % 3,0 % 3,0 % Sysselsettingsvekst, registerbasert 1,2 % 0,5 % 0,5 % 1,0 % Registrert ledighet, NAV 2,5 % 3,0 % 3,4 % 3,2 % Samlet bruttoprodukt ,5 % 1,0 % 2,5 % 12

13 13 Sør-Trøndelag Unngår de store konjunktursvingningene Med en stor tjenestesektor sentrert rundt helse- og omsorgstjenester, offentlig administrasjon og utdanning unngår Sør-Trøndelag de store svingningene i økonomien. Kraftig vekst i eksport av sjømat bidrar også til å opprettholde aktiviteten i fylket. Den nasjonale nedturen vil likevel merkes, spesielt blant tjenestebedrifter som er rettet tungt mot petroleumssektoren. Vi forventer derfor en svak vekst ut neste år før økonomien tar seg opp igjen i Helse- og omsorgstjenester, offentlig administrasjon og utdanning er lite konjunkturfølsomme. Det gjør at fylket er godt rustet til å stå imot den nasjonale økonomiske nedgangen. Forventer vekst i tradisjonell eksport, men petroleumsrettet tjenesteeksport vil bremse opp. Den svake norske krona og høy pris på laks har god innvirkning på eksporten. Vareeksporten har økt med 12 % på ett år. Investeringsveksten har vært beskjeden og bildet er todelt. Det er god investeringsvilje innen havbruksnæringen, mens bildet er gråere for maritim- og leverandørindustri. Arbeidsmarkedet forventes å holde seg stabilt til tross for nedgangstider nasjonalt. Arbeidstakerne i fylket kjennetegnes med å vøre høyt utdannede og kompetente og mange vil være i stand til å finne nye jobber rask dersom arbeidsplasser forsvinner.

14 Sør-Trøndelag Privat konsum har bidratt til å holde veksttakten oppe BNP (verdiskaping) Eksport til resten av landet Import fra resten av landet Privat konsum Import fra utlandet Konsum i offentlig forvaltning Brutto investeringer i fast realkapital Eksport til utlandet

15 UTVALGTE NØKKEPTALL FOR SØR-TRØNDELAG BNP flater ut før den tar seg opp i 2017 BNP (Verdiskaping) Brutto investeringer i fast realkapital 2,50% 3,50% 1,50% 1,00% 1,00% 0,50% Privat konsum 2,00% 2,00% 2,00% Konsum i offentlig forvaltning 2,50% 3,50% 3,50% 15

16 NORD-TRØNDELAG Oppbremsing i sikte Nord-Trøndelag 2014 Mill kr. Prognose Menon Privat konsum ,5 % 1,5 % 2,5 % Konsum i offentlig forvaltning ,5 % 4,0 % 3,5 % Brutto investeringer i fast realkapital ,0 % 2,0 % 2,5 % Eksport til utlandet ,0 % 2,0 % 5,0 % Import fra utlandet ,0 % 1,5 % 3,5 % Eksport til resten av landet ,0 % 1,5 % 3,0 % Import fra resten av landet ,0 % 2,0 % 2,0 % Sysselsettingsvekst, registerbasert -0,1 % 0,0 % 0,0 % 1,0 % Registrert ledighet NAV 2,7 % 2,3 % 2,5 % 2,9 % Samlet bruttoprodukt ,0 % 2,5 % 3,5 % 16

17 NORD-TRØNDELAG Oppbremsing i sikte Halvert oljepris og reduserte investeringer på norsk sokkel svekker Nord-Trøndelags vekstevne. En stor offentlig sektor og en betydelig andel primærnæringer begrenser likevel nedturen. Økt eksport innen tradisjonell industri og fiske bidrar også positivt. Den samlede veksten blir moderat, men positiv, de neste årene. Milliardkontrakt kompenserer for fall i eksporten. Kværner Verdal landet en milliardkontrakt for Statoil knyttet til utbyggingen av Johan Sverdrup. Dette kan alene gi en vekstimpuls på hele 0,5 prosentpoeng i fylket. Lavere investeringsaktivitet og optimisme i leverandørindustrien, men investeringer i offentlig sektor og i boliger demper påvirkningene fra konjunkturen. Boligbyggingen i fylket har vist positive tendenser. Stabilt arbeidsmarked i fylket, mye skyldes at offentlig virksomhet er en viktig arbeidsgiver og begrenser ledighetsveksten. Primærnæringens betydelige innslag i fylket bidrar positivt, men det forventes at arbeidsledigheten vil øke noe neste år. Konsumveksten avtar, og omsetningen i varehandelen har gått ned. Dette sammen med de negative signalene fra norsk økonomi gir forventninger om svekket vekst ut høsten og

18 NORD-TRØNDELAG Privat konsum har bidratt til å holde veksttakten oppe BNP (verdiskaping) Eksport til resten av landet Privat konsum Import fra utlandet Import fra resten av landet Konsum i offentlig forvaltning Brutto investeringer i fast realkapital Eksport til utlandet

19 UTVALGTE NØKKEPTALL FOR NORD-TRØNDELAG BNP flater ut før den tar seg opp i 2017 BNP (Verdiskaping) Brutto investeringer i fast realkapital 3,50% 2,50% 2,50% 2,00% 2,00% 2,00% Privat konsum 1,50% 1,50% 2,50% Konsum i offentlig forvaltning 3,50% 4,00% 3,50% 19

20 SAMMENLIGNING AV BNP Veksten i Midt-Norge er lavere enn nasjonalt snitt 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Verden Norge Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 20

21 UTVALGTE NØKKEPTALL TIL SAMMENLIGNING BNP (verdiskaping) Brutto investeringer i fast realkapital Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Privat konsum Konsum i offentlig forvaltning Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 21

22 UTVALGTE NØKKEPTALL FOR SAMMENLIGNING Eksport til utlandet Import fra utlandet Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Eksport til resten av landet Import fra resten av landet Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 22

23 EKSPORT MED TJENESTEPRODUKSJON Sammenligning Sammenligning av eksporttall fra SSB og MENON Kommentar Beregningene til Menon tar med eksport av tjenesteproduksjon, det gjør ikke SSB. Forskjellen gjør et spesielt tydelig utslag på statistikken for Møre og Romsdal. Differansen mellom beregningene til Menon og SSB er på milliarder kroner for fylket, tilsvarende en økning på ca. 75 % ved å ta hensyn til tjenesteproduksjonen Differanse, beregning Differanse i prosent % % Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal % SSB Eksport Menon Eksport NT ST MR NT ST MR 23

24 UTVALGTE NØKKEPTALL FOR SAMMENLIGNING

25 KORT OM METODE 25 Prognosene er utarbeidet med bakgrunn i ulike makroøkonomiske indikatorer utarbeidet for hvert enkelt fylke i tillegg makroprognoser for norsk og internasjonal økonomi vurdert opp mot næringsstrukturen i hvert enkelt fylke. De overordnede makroøkonomiske størrelsene prognosene bygger på, er hentet fra det fylkesvise nasjonalregnskapet til Statistisk sentralbyrå. Ettersom det fylkesvise nasjonalregnskapet kun viser tall for 2011 og bare for utvalgte hovedstørrelser, har det vært behov for å supplere regnskapet med statistikk og estimater fra andre kilder. Konsum: Privat konsum er hentet fra det fylkesvise nasjonalregnskapet. Offentlig konsum baserer seg på det fylkesvise nasjonalregnskapet og den regionaløkonomiske likevektsmodellen NOREG. Konsumveksten i hvert fylket følger nasjonal vekst i privat og offentlig konsum justert for befolkningsveksten i fylkene relativt til Norge som helhet. Investeringer: Investeringer i fast realkapital er hentet fra det fylkesvise nasjonalregnskapet fram til 011. Veksten er deretter estimert på bakgrunn av nasjonal vekst i realinvesteringer justert for næringssammensetningen i hvert enkelt fylke. Utenrikshandel: Eksporttallene for de tre fylkene i Midt-Norge baserer seg på MENONs rapport «Eksport fra norske regioner hvorfor så store forskjeller?» og SSBs tall for vareeksport etter produksjonsfylket. Veksten i tjenesteeksporten er estimert på bakgrunn av nasjonalvekst, men tar hensyn til at spesielt Møre og Romsdal har en betydelig maritim næring og leverandørindustri som har hatt en kraftig vekst i tjenesteeksporten. Tall for import til de tre fylkene er beregnet ved å bruke bruttoprodukttallet for hvert enkelt fylke fratrukket alle andre anvendelser. Eksport og import til og fra resten av landet: Eksport og import til resten av landet er hentet fra den regionaløkonomiske likevektsmodellen NOREG for Utviklingen i eksport til resten av landet vil bestemmes av innenlandsk etterspørsel og følger derfor utviklingen i BNP for norsk økonomi som helhet. Fylkenes etterspørsel etter varer og tjenester vil avgjøre hvor mye som importeres fra landet forøvrig og følger derfor veksten i bruttoproduktet for hvert fylke. Brutto fylkesprodukt: Det fylkesvise bruttoproduktet i 2011 er hentet fra det fylkesvise nasjonalregnskapet. Veksten fram til og med 2013 er deretter estimert på bakgrunn av nasjonal vekst i hver enkelt næring justert for næringsstrukturen i fylkene.