N o t a t 001 / Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011
|
|
- Laurits Aase
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 N o t a t 001 / Rapport om arbeidsmarkedet Januar
2 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling og arbeidsvilkår for våre medlemmer samt analyser som lages av OECD, Statistisk sentralbyrå og NAV. Formålet er å gi et bedre grunnlag for Teknas lønns- og interessearbeid, og gi et grunnlag for de råd og anbefalinger som Tekna gir innenfor næringspolitikken. Norsk økonomi har bedret seg i løpet av Det betyr også at arbeidsmarkedet for Tekna-gruppene har endret seg betydelig siden januar På slutten av 2010 rapporterte NAV om betydelig mangel på arbeidskraft med teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Det er resultat av oppsving i hele økonomien, inkludert eksportrettet industri. De fleste spår en videre positiv utvikling i 2011, slik at norsk økonomi vil ha sterkere vekst enn de siste årene. Lav rente også i 2011 gir et viktig bidrag til vekst sammen med en gunstigere utvikling i internasjonale markeder. Imidlertid er det usikkerhet. Høy gjeld i flere europeiske land truer stabiliteten i Eurosonen, og gir på kort sikt behov for stramme statsbudsjett som senker veksttakten. Det er usikkerhet om fremtidig veksttakt i amerikansk økonomi, og Kina har etablert en politikk som vil gi flere renteøkninger fram mot sommeren Det kan påvirke etterspørsel etter innsatsvarer til vareproduksjon i negativ retning, noe som kan ramme store deler av eksportrettet virksomhet i Norge. Den økonomiske situasjonen Internasjonalt Finanskrisen har i flere land blitt en statsfinansiell krise. Figuren under viser at mange land nå gjennomfører endringer for å redusere gjeld. Reaksjonene høsten 2010 har vært sterke i land som Irland, UK og Frankrike hvor det har vært streiker og demonstrasjoner mot innstramminger. I Eurosonen er det bekymringer knyttet til utviklingen i enkelte land, og om det er mulig med nye europeiske redningspakker hvis nye land skulle komme i lignende situasjon som Hellas, Irland og Portugal. Foreløpig er rammen for redningspakker i Eurosonen på 850 mrd Euro, men denne rammen vil sprekke hvis Spania opplever lignende problemer som Irland. Behovet for å redusere gjelden vil svekke handlingsrommet for å styrke sysselsetting og verdiskaping gjennom offentlig politikk. 2
3 Avvikling av krisepakker samt behov for innstramminger gjør at anslagene for økonomisk vekst er beskjedne i OECD-området. Situasjonen er annerledes for land utenfor OECD-området. Dels er dette fordi disse landene ikke ble truffet av finanskrisen på samme måte som OECD-landene, og dels er dette fordi det er underliggende årsaker til vekst som her preger utviklingen. Listen av land under streken kunne vært lengre, og mange omtaler nå en ny gruppe land, CIVETS-landene, på samme måte som BRIC-landene ble omtalt på tidligere. Dette er land hvor uro og voldelige konflikter er redusert, og hvor innfasing av ny teknologi sammen med økt utdanningsnivå utløser sterk økonomisk vekst 1. Beskjeden økonomisk vekst og manglende evne til å øke økonomisk aktivitet gjennom offentlige budsjetter gjør også at ledigheten bare går sakte nedover i OECD-området. Dette kan i seg selv gi et problem, og representere utfordringer for å igangsette ny virksomhet. Figuren under viser ledighet som prosent av arbeidsstyrken. For Norge er utviklingen internasjonalt åpenbart viktig, fordi vi er en liten økonomi med virksomheter som er avhengig av samhandling med omverden. På 2000-tallet har vi vært i en heldig situasjon fordi 1 BRIC landene er Brasil, Russland, India og Kina. CIVETS-landene er Colombia, Indonesia, Vietnam, Egypt, Tyrkia og Sør Afrika 3
4 bytteforholdet til utlandet har vært svært gunstig: Vi har levert innsatsvarer til vareproduksjon som har vært høyt etterspurte, og importert varer som har gått ned i pris som følge av at større deler av handelen i land som Kina og India har blitt internasjonalisert. Prisen på norske innsatsvarer er avhengig av at internasjonale markeder fungerer godt, og at land med store økonomier går godt. Kriser i Hellas, Irland eller Spania er i den sammenheng mindre betydningsfullt enn hvis det oppstår problemer i USA, Tyskland og Kina. Det er imidlertid grunner for usikkerhet om utviklingen videre. Krisepakken i USA, hvor statsbanken kjøper egne statsobligasjoner for 660 mrd dollar, reduserer prisen på amerikanske varer, men er avhengig av justeringer i den kinesiske valutapolitikken for å ha effekt. Kina har varslet flere rentehevinger fram mot sommeren Dette vil bedre situasjonen for virksomheter i USA, men vil redusere veksten i den kinesiske økonomien. Hvis dette skal ha gunstig effekt i Norge, bør summen av endringene gjør at veksten i amerikansk økonomi mer enn kompenserer for lavere veksttakt i Kina. I Tyskland er det få uromomenter, men tyske banker forvalter store deler av lånene til stater i Euro-sonen. Hvis rammen for krisepakken på 850 mrd Euro sprekker, og EU ikke er villig til å øke rammen, vil en rekke europeiske og særlige tyske banker få problemer. De fleste analytikere oppfatter likevel det som lite sannsynlig at verden vil oppleve en ny økonomisk krise, selv om det eksisterer drivkrefter som kan lede oss mot en ny krise eller gi lavere veksttakt i OECD-området i mange år fremover. Nasjonalt Det har vært en positiv utvikling for norsk økonomi i 2010, som er antatt å fortsette i Statistisk sentralbyrå konkluderte i sin siste konjunkturanalyse 2 at utviklingen for tredje kvartal 2010 var over antatt utvikling, og at norsk økonomi derfor er på vei inn i en konjunkturoppgang. Investeringer fra bedriftene har økt, og det er vekst i eksporten særlig til nye vekstland utenfor OECD-området. Det er usikkerhet om utviklingen internasjonalt, men uansett vil innenlandsk etterspørsel øke og være en drivkraft for vekst. Grunnen er ikke bare at Norge har en stor skjermet og offentlig sektor, men også at lavt rentenivå gir husholdningene en gunstig økonomisk situasjon. 2 Økonomiske analyser 6/2010 4
5 En viktig vekstimpuls for norsk næringsliv er investeringer fra petroleumssektoren i en rekke ulike leverandørbedrifter. I årene fram mot finanskrisen var investeringene på et høyt nivå som følge av høy oljepris. Det er imidlertid ikke slik at investeringene øker i det øyeblikket oljeprisen øker. Det er betydelig tidsgap mellom økt oljepris og investeringsbeslutninger, noe som kan delvis forklare at investeringene fra petroleumssektoren fortsatt var på et lavt nivå andre halvår 2010 på tross av økt oljepris. I følge Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet er det nå igangsatt mange prosjekter, og det er ventet at investeringene vil øke betydelig i 2011, som vist i figuren under. I fastlandsnæringene har aktiviteten økt, men investeringene har økt beskjedent også her. For industrien har nedgangen fortsatt. Fra 2008 til 2009 falt investeringene i norsk industri med 30 prosent. Antagelsen for er 17 prosent. Det er ventet at investeringene vil øke beskjedent i 2011, som følge av bedringer i verdensmarkedet men her er det noe usikkerhet. Til en viss grad kan politiske beslutninger påvirke investeringene i næringslivet. Det er særlig synlig for energisektoren, hvor investeringene økte med 10 prosent Mesteparten av investeringene er knyttet til forbedringer av el-nettet. 5
6 For industrien startet året med noe større optimisme enn i Utsiktene til oppgang internasjonalt gjorde at industriproduksjonen var nærmere 2 prosent høyere i mars 2010 enn i mars 2009.I sum økte industriproduksjonen med 3,3 prosent i forhold til Økningen er beskjeden sammenlignet med andre land i Eurosonen, hvor industriproduksjonen økte med nærmere 6 prosent ifølge Eurostat. Dette har sammenheng med at industrien i Eurosonen ble truffet hardere av finanskrisen enn norsk industri. Samtidig kan det være at mange virksomheter, særlig i Asia, hadde store lagre bygget opp under kriseårene som ble tilgjengelig for verdensmarkedet ettersom prisene økte. Dette kan ha medført lavere avsetning for ny produksjon, og senket tempoet i å få opp igjen ny produksjonskapasitet. Statistisk sentralbyrå spør også industriledere om utviklingen, og hva som kan være begrensede faktorer for ytterligere vekst. Figuren under viser tydelig at det er etterspørsel og konkurranse som fortsatt oppfattes som de viktigste problemene. Det kan noteres at i hvert fall på kort sikt oppfattes ikke tilgang på elektrisk kraft som viktig sammenlignet med andre faktorer. Arbeidsmarkedet Den registrerte arbeidsledigheten blant medlemmer av Tekna har vært relativt lav og stabil de siste årene, på tross av finanskrisen. NAVs registrerte ledighet blant Tekna-utdannede er på vei ned, og antallet registrerte ledige stillinger er langt flere enn antall registrerte ledige. NAV gjennomfører også spørreundersøkelse blant norske bedrifter. Undersøkelsen 4 gjennomføres hver vår og høst der de undersøker hvilke forventninger bedriftene har i forhold til sysselsettingsutviklingen det kommende året, og om bedriftene har rekrutteringsproblem. På bakgrunn av svarene om rekrutteringsproblem, blir det estimert en mangel på arbeidskraft for landet som helhet, ulike regioner, enkeltnæringer og for ulike yrker. I høstundersøkelsen kom det frem at det for gruppen Andre sivilingeniører og tilsvarende yrker, var det en mangel på høsten 2010 mot 0 høsten Legges NAV bedriftsundersøkelse 6
7 det til sivilingeniører innenfor bygg samt maskin og marinteknikk er det behov for 2600 flere innenfor denne utdanningskategorien. Til sammenligning er det behov for 2000 økonomimedarbeidere og revisorer, som er utdanningsgruppen som kommer nærmest. På bakgrunn av tallene lager NAV en stramhetsindikator, som viser prosenten mangelen på arbeidskraft utgjør i forhold til antall sysselsatte. For sivilingeniører og tilsvarende yrker er denne 37,5 prosent. Det er kun blikkenslagere som opplever å være mer etterspurt. Stramhetsindikatoren for økonomimedarbeidere og revisorer er kun 9,5 %. Det betyr at for sivilingeniører er behovet, i form av antall som bedriftene trenger, størst. Samtidig er tilgangen på arbeidskraft vanskelig, noe som i sum gir et stramt arbeidsmarked. Registrerte ledige medlemmer av Tekna. Ved utløpet av desember 2010 var det registrert 59 ledige medlemmer av Tekna, som er under 0,5 prosent (laveste tall vi bruker pga usikkerhet etc) av Teknas yrkesaktive medlemmer. Dette er omtrent som de foregående årene. For at Tekna skal registrere et medlem som arbeidsledig, må medlemmet ha meldt seg ledig på NAV, vært ledig i 3 måneder og søkt om kontingentfritak i Tekna. Medlemmet får da kontingentfritak i et halvår om gangen. Tekna registrerer også arbeidsledig som yrkesstatus på medlemmer som oppgir at de er arbeidsledige uten at dette er dokumentert fra NAV. Denne statusen står inntil medlemmene melder fra om at de har fått seg arbeid. Ved utgangen av desember 2010 var det 337 medlemmer med yrkesstatus Arbeidsledig, noe som tilsvarer 0,8 prosent av Teknas Yrkesaktive medlemmer. Tilsvarende antall ved utløpet av 2009 var 317. Nyutdannede Tekna-medlemmer Figuren under viser arbeidsledige medlemmer av Tekna pr 1. november det året de tok eksamen (vårkullet). Det er de som er helt arbeidsledige og de som kombinerer jobbsøking med kortere studier som vi regner som arbeidsledige. Arbeidsledigheten har gått noe ned fra 2009 til 2010, men er samtidig en del høyere enn toppårene 2007 og Figur: Prosent av nyutdannede Tekna-medlemmer som er arbeidsledige Vi registrerer også hvor mange som har fått jobb før de er ferdige med utdannelsen. Av de som svarte på undersøkelsen i 2010 var det 67 prosent som hadde fått jobb før de var ferdige med utdannelsen. Ser vi bare på de som hadde jobb pr 1. november, var det 78 prosent som hadde fått jobb før de var ferdige med eksamen. Tilsvarende tall for 2007 og 2008 var rundt 85 prosent. 7
8 Figur: Prosent av nyutdannede Tekna-medlemmer som hadde jobb før fullførte studier Samlet sett betyr disse tallene at arbeidsmarkedet for nyutdannede Tekna-medlemmer er i bedring, men at det fortsatt er et stykke igjen før situasjonen er tilbake i høykonjunktur-perioden fra 2006 til september Registrerte arbeidsledige fra NAV. Tall fra NAV med registrerte arbeidsledige tyder på at veksten i arbeidsledigheten er stoppet opp og arbeidsmarkedet er i ferd med å bedre seg. Det har vært en nedgang i arbeidsledigheten de siste månedene, men arbeidsledigheten er likevel høyere ved utgangen av 2010 enn ved utgangen av Ved utgangen av desember 2010 var det registrert helt arbeidsledige i Norge, dette tilsvarer en arbeidsledighetsprosent på 2,7. Tilsvarende tall ved utgangen av 2009 var og 2,7 prosent. For yrkesgruppen ingeniør- og ikt-fag er det en enda sterkere vekst i ledigheten målt ved helt ledige, men arbeidsledighets tallene er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for alle yrker. Pr utgangen av 2010 var registrert som helt arbeidsledige, noe som utgjør 1,3 prosent av arbeidstyrken for ingeniør- og ikt-fag. Dette er en økning på 6 prosent fra utgangen Beholdningen av ledige stillinger innen ingeniør- og ikt-fag var ved utgangen 2010, mot Tabell 1 Tall fra NAV. Arbeidsledige i november og desember og 2010 Helt arbeidsledige 8 Utløpet av nov 2009 Utløpet av des 2009 Utløpet av nov 2010 Utløpet av des 2010 Ingeniører- og ikt-fag i alt Herav: Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende Hele samfunnet Helt ledige i prosent av arbeidstyrken Ingeniører- og ikt-fag i alt 1,2 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende 0,9 % 0,9 % 1,0 % 0,9 % Hele samfunnet 2,5 % 2,6 % 2,7 % 2,7 % Beholdning av ledige stillinger ved utgangen av måneden I alt Ingeniører- og ikt-fag Herav: Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende I alt, alle yrkesgrupper Tall vi har fått fra NAV viser at ledighetsraten for sivilingeniører ligger lavere enn gruppen Ingeniørerog ikt-fag totalt. Ved utgangen av 2010 var den registrerte ledigheten for sivilingeniører på 0,7 prosent, det samme som i Samtidig er det ca 130 flere registrerte ledige jobber/stillinger for sivilingeniører enn registrerte ledige.
9 Figuren under viser utvikling i antall arbeidsledige, antall ledige stillinger og arbeidsledighetsprosent for Tekna-utdannede. De siste 3 månedene har det vært flere ledige stillinger enn registrerte ledige for denne gruppen. Blant de Tekna-utdannede er det høyest ledighet blant biologer og Sivilagronomer. Figur: Arbeidsledighet og beholdning av ledige stillinger Tall over arbeidssøkende fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Det er to mål på arbeidsledighet i Norge: NAVs tall for registrerte arbeidsledige, og SSBs tall basert på spørreundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Til forskjell fra NAVs tall inkluderer AKUtallene også arbeidsledige som ikke registrerer seg ved arbeidsformidlingen, og en del av dem som går på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsledighetstallene fra SSB ligger derfor over de registrerte tallene fra NAV. Tabell 2 Arbeidsmarkedstall fra SSB (AKU) Prognose Utførte timeverk i Fastlands-Norge (vekst) 3,1 4,3 3,4-1,9 0,4 1,2 1,6 1,8 Sysselsatte personer (vekst) 3,6 4,1 3,2-0,4-0,1 1,1 1,8 2,3 Arbeidstilbud (vekst) 2 2,5 3,4 0 0,4 1,5 1,8 1,8 Yrkesandel (nivå) 72 72, , ,1 72,4 73 Arbeidsledighetsrate (nivå) 3,4 2,5 2,6 3,2 3,5 3,7 3,6 3,2 Tallene er fra desember 2010, og prognosen for 2010 var da en arbeidsledighetsrate på 3,5 prosent. Det er antatt at ledigheten vil øke til 3,7 prosent i 2011 før den begynner å avta igjen. Grunnen til økningen er ikke nye problemer i norsk øknomi, men infasing av nye, større ungdsomkull i arbeidsmarkedet. For øvrig antar SSB at andelen i arbeidsstyrken også vil gå noe ned de neste årene, fordi mange i de nye, store ungdsomkullene vil velge høyere utdanning fremfor arbeid. 9
N o t a t 006/2011. Rapport om arbeidsmarkedet August 2011
N o t a t 006/2011 Rapport om arbeidsmarkedet August 2011 1 Innledning Administrasjonen i Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser
DetaljerN o t a t 001 / 2012. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2012
N o t a t 001 / 2012 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2012 1 Innledning Administrasjonen i Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten
DetaljerN o t a t 002 / 2 0 1 0. Rapport om arbeidsmarkedet Juli 2010
N o t a t 002 / 2 0 1 0 Rapport om arbeidsmarkedet Juli 2010 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er de analyser som lages av OECD, Statistisk
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerFra vekst til stagnasjon i sysselsettingen
Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerØkonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015
Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
DetaljerSaksframlegg Vår dato 14.02.2014
Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.
DetaljerKjell Senneset, Prognosesenteret
Krise i utlandet? Hva så??? Utsiktene for byggemarkedene i Norge Norsk Ståldag november 211 Kjell Senneset, Prognosesenteret SSBs siste prognoser, fra september: Litt svakere enn i juni-prognosen, men
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2018
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå mai 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerNorsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars
Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerMakroøkonomiske utsikter
Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08
DetaljerUtsikter for norsk økonomi
Utsikter for norsk økonomi Partnernettverk Økonomistyring 20.oktober 2010 Statssekretær Ole Morten Geving 1 Den økonomiske politikken virker Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv.2007
DetaljerUkesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015
Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre
DetaljerArbeidsmarkedet nå september 2018
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå september 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2007
Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august
DetaljerNorsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt
Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global
DetaljerNorsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig
Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå februar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
DetaljerArbeidsmarkedet nå - april 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - il 215 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er
DetaljerArbeidsmarkedet nå desember 2006
Arbeidsmarkedet nå desember 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 21. desember
DetaljerNorges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september.
Månedsrapport 9/14 Rentemøtet i Norges Bank i fokus Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på 1,5 % ved rentemøtet 18. september. Ved forrige rentemøte, 19. juni, kommenterte Sentralbanken at
DetaljerBLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele
DetaljerOppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet
Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2006
Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerSaksframlegg Vår dato 14.02.2013
Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar
DetaljerNORCAP Markedsrapport. Juni 2010
NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.
DetaljerEndringer i energibildet og konsekvenser for Forus
SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerNAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen
NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting
DetaljerSaksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på
Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2016
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå august 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerBedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet
Bedriftsundersøkelsen For Sør- og Vestlandet Oppdatering April 216 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Hovedpunkter Nokså stabil utvikling samlet sett Våren har vært noe mindre krevende enn høsten - bedring
DetaljerArbeidsmarkedet nå juli 2007
Arbeidsmarkedet nå juli 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 2. august 2007.
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
DetaljerInnvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
DetaljerMakro- og markedsoppdatering. 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom
Makro- og markedsoppdatering 4. mars 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Det har vært en interessant uke. Finansmarkedene har ristet av seg litt av frykten som har preget inngangen
DetaljerKonjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge
Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet
Detaljer// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016
// Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...
DetaljerArbeidsmarkedet nå november 2006
Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 30. november
DetaljerOddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013
KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea
DetaljerMakrokommentar. September 2015
Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling
Detaljer// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015
// Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon
DetaljerHovedstyret. 3. februar 2010
Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.
DetaljerArbeidsmarkedet nå juli 2006
Arbeidsmarkedet nå juli 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Tormod Reiersen, tormod.reiersen@nav.no, 27. juli
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2007
Arbeidsmarkedet nå juni 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no og Jorunn Furuberg
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2018
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå august 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerArbeidsmarkedet nå august 2006
Arbeidsmarkedet nå august 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Håkon Hagtvet, hakon.hagtvet@nav.no, 31. august
DetaljerVerdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013
Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
Detaljer71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerUtfordringer for norsk økonomi
Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet
DetaljerNedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige?
Nedgangskonjunkturen til nå hva skiller denne fra de forrige? Av: Johannes Sørbø og Jørn Handal sammendrag Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen på arbeidsmarkedet i de tre siste nedgangskonjunkturene.
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerIsland en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006
Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken
DetaljerArbeidsmarkedet nå - september 2014
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - september 214 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
DetaljerBrüssel, Lørdag 24. september 2011
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerKraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.
Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale
DetaljerArbeidsmarkedet nå september 2007
Arbeidsmarkedet nå september 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 27. september
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerNAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.
NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets
DetaljerMarkedskommentar. 3. kvartal 2014
Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - oktober 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerArbeidsmarkedet nå januar 2018
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / KUNNSKAPSAVDELINGEN Arbeidsmarkedet nå uar 218 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
Detaljer2016 et godt år i vente?
2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst
DetaljerArbeidsmarkedet nå oktober 2006
Arbeidsmarkedet nå oktober 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 2. november
DetaljerMarkedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no
Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst
DetaljerØkonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
DetaljerHovedstyret. 11. august 2010
Hovedstyret. august Verdenshandel og global industriproduksjon Tre måneders glidende gjennomsnitt. Volum. Sesongjustert. Prosent. Januar mai Tremånedersvekst Nivå 5 5 8 Verdenshandel Industriproduksjon
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå januar 2008 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2017
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN Arbeidsmarkedet nå mai 217 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 2012 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet
Detaljer