Markedsrapport 2. kvartal 2016

Transkript

1 Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene ble store. Hovedårsaken til uroen var britenes avstemming der «Brexit»-siden vant. April ble en god måned for norske aksjer med en oppgang på knappe 5 %. Økt oljepris, samt en del sterke førstekvartals-rapporter, forklarte mye av oppgangen. Også internasjonalt steg aksjemarkedene i april, men mindre enn i Norge. Oppgangen fortsatte i mai, da Oslo Børs steg med rundt 2 %. Fortsatt stigende oljepris dro olje- og offshore-relaterte aksjer videre opp. Bedre balanse i oljemarkedet, og mindre frykt for at vi skal tilbake til nivået tidlig på året (under USD 30 per fat) førte til økt optimisme innen denne viktige næringen. Juni måned, og spesielt siste halvdel av måneden, ble preget av britenes avstemming om videre medlemskap i EU. Til tross for svært jevne meningsmålinger i ukene før valget, ser det ut til at mange aktører i finansmarkedene ble overrasket over resultatet. Aksjemarkedene falt dramatisk på nyheten, men de tok seg raskt inn igjen. Ved utgangen av juni var nedgangen etter Brexit-avstemmingen nesten reversert for de toneangivende aksjemarkedene. Pundet som styrket seg i dagene før valget falt tilbake 8-10 % mot euro og dollar. Pundsvekkelsen etter Brexit-avstemmingen er ikke reversert, så pundet er fremdeles på det svakeste nivået siden 1985 mot dollaren. Rentene har falt som følge av at penger er flyttet inn i sikre obligasjoner. I tillegg står de store sentralbankene klare til å tilføre markedene likviditet for å bevare roen i finansmarkedene. Som grafen under viser er avkastningen ved slutten av første halvår minus 2 % for Norge, pluss 1 % for verdensindeksen, pluss 3,5 % for USA og minus 7 % for Europa. I andre kvartal isolert ble avkastningen pluss 4 % i Norge, pluss 1 % for verdensindeksen, pluss 2 % for USA og flatt for Europa. 1

2 Aksjekursutviklingen hittil i 2016 i utvalgte regioner. Avkastning i lokal valuta. Olje Oljeprisen bunnet ut i januar på rundt USD 27 per fat. Siden da har prisen steget til USD 48 per fat ved utgangen av juni. I april møttes OPEC-landene og flere store oljeprodusenter utenfor OPEC. Målet med møtet var å komme frem til en avtale der oljeproduksjonen holdes fast på dagens nivå. Dette målet ble ikke nådd. Saudi Arabia ville ikke være med på en slik avtale så lenge ikke Iran ble med. Iran er i ferd med å bygge opp sin produksjon etter at internasjonale sanksjoner nå løftes. Oljeprisen falt i etterkant av møtet, men prisfallet ble kortvarig. Konsensus blant oljeanalytikerne ser ut til å være at oljemarkedet er i balanse sent i 2016 eller tidlig Etterspørselen etter olje fortsetter å stige jevnt og trutt, mens det på dagens nivå er begrenset hvor mye tilbudssiden kan øke. Om oljeprisen ligger på dagens nivå eller noe høyere kan mer amerikansk skiferolje komme inn i markedet, men det tar litt tid å starte opp produksjonen. Sannsynligheten for at oljeprisen skal ned på nivåene vi så i januar har falt. Dette har bidratt til å øke verdien av oljerelaterte aksjer, som det er mange av på Oslo Børs. Andre faktorer som kan være med å forklare prisoppgangen er større trekk enn forventet på de amerikanske oljelagrene. I tillegg ble deler av den kanadiske oljeproduksjonen satt ut som følge av store skogbranner. Oljeproduksjonen i Nigeria og Venezuela er også lavere enn tidligere antatt. Statistisk Sentralbyrås oljeinvesteringsundersøkelse viste som ventet fortsatt nedgang i forventede investeringer i Anslåtte investeringer er på 153 mrd. kr. Sammenlignet med tilsvarende anslag for 2016 gitt ett år tidligere, er forventet nedgang i investeringene på hele 19 %. Til sammenligning ligger samlede investeringer innen kraft og industri i fastlands- Norge på rundt 50 mrd. kr. Også sysselsettingen innen olje- og oljerelaterte næringer har gått ned de seneste årene. I følge SSB har antallet ansatte falt fra 232,000 i 2013 til 207,000 i 2015, dvs. en reduksjon på 25,000. Dette inkluderer ansatte i selve oljenæringen og i leverandørindustrien. 2

3 Oljeprisen hittil i 2016 Valuta Kronen har styrket seg mot euroen og dollaren inneværende år. EUR-NOK har gått fra 9,61 til 9,29, en kronestyrkelse på drøye 3 %, mens USD-NOK har gått fra 8,84 til 8,36, dvs. en kronestyrkelse på 5,5 %. De siste årene har kronen svekket seg kraftig mot de fleste valutaer, så sett i et lengre perspektiv er kronen fremdeles nokså svak. Inneværende år har valutasikrede utenlandske aksjefond gjort det bedre enn de usikrede fondene på grunn av denne utviklingen. Kronen svekket seg da det ble klart at britene ville forlate EU, men hentet seg litt inn igjen på tampen av halvåret. Endring i valutakurser hittil i år (venstre graf) og valutakursnivåer på lengre sikt (høyre graf). USD-NOK og EUR-NOK Renter Rentene har fortsatt å falle gjennom første halvår. Tidlig i andre kvartal steg de norske, risikofrie statsrentene. Men som følge av at kredittpremiene falt mer enn statsrentene steg, gikk fondskursene opp. De norske høyrente-obligasjonsfondene har også hatt en god utvikling de siste par månedene som følge av at kredittpremiene har sunket. Spesielt innen olje- og offshoresegmentet har kursene steget, i takt med oppgangen i oljeprisen og noe mer optimisme i denne sektoren. Samme trend så vi internasjonalt i april, med flate eller stigende statsrenter, og reduserte kredittpremier. Senere i andre kvartal falt også statsrentene, som følge av at penger gikk fra usikre aktiva inn i sikre obligasjoner. Så selv om rentenivået absolutt sett er svært lavt, har avkastningen i rentefond generelt vært bra så langt i år. 3

4 Det ble avholdt flere sentralbankmøter i april. Riksbanken i Sverige beholdt styringsrenten på -0,5 % men varslet ytterligere økning av sine obligasjonskjøp. Den europeiske sentralbanken senket renten i mars og gjorde som ventet ingen endringer i sin pengepolitikk i april. Og sentralbankene i USA og Japan holdt sine renter uendret på møter på tampen av måneden. Mye av fokuset i rentemarkedet i andre kvartal var på når neste renteheving kommer i USA. Sentralbanksjef Janet Yellen kommuniserte i april at det kunne komme en renteheving i løpet av de nærmeste månedene, men at den videre utviklingen i økonomiske nøkkeltall og finansmarkedene ville være avgjørende. Den amerikanske sentralbanken valgte å holde styringsrenten uendret etter sitt møte midt i juni. Beslutningen var som ventet ettersom spesielt arbeidsmarkedstallene den siste tiden hadde overrasket på nedsiden. Sentralbankens egne anslag for styringsrenten ved utgangen av 2016 innebærer to rentehevninger frem til da. Men renteanslagene lenger ut i tid ble senket. Brexit har ført til økt risiko i finansmarkedene. Markedets forventninger til renteøkninger ligger lavere enn sentralbankens, og de falt ytterligere etter britenes beslutning. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 0,5 % på siste møte 23. juni. I pressemeldingen etter rentebeslutningen står det at prognosen for styringsrenten er lite endret siste kvartal. Sentralbanken sier at veksten i norsk økonomi ser ut til å forbli svak den nærmeste tiden, selv om økningen i oljeprisen kan redusere usikkerheten og bidra til noe høyere etterspørsel. Dersom den høye boligprisveksten vedvarer, vil det kunne gjøre husholdningene mer sårbare. Sentralbankens renteprognose tilsier at styringsrenten kan settes ned ytterligere i løpet av Lange renter har falt over hele verden i løpet av andre kvartal. Tysk tiårig statsrente er nå negativ, og den britiske tiårs-renten er for første gang under 1 %. I Japan er statsrentene enda lavere og ligger på negative nivåer helt ut til 30 års løpetid. Også norsk 10-års statsrente har falt mye og ligger nå rundt 1,0 %. Fallende renter fører til kursgevinst på obligasjonsfondene. Men på sikt fører lave renter til lav avkastning på disse fondene. Det ser ut til å være økende fokus på den ekspansive pengepolitikken som føres av mange sentralbanker. Til tross for lave eller til og med negative styringsrenter nås ikke inflasjonsmålene. Og den økonomiske veksten forblir lav i mange land til tross for løs pengepolitikk. Kritikerne av denne politikken mener at de lave rentene fører til økte svingninger i rente- og aksjemarkedene. Og et svakt bankvesen i mange land får nye utfordringer med negative renter. Kritikerne peker også på at lave renter over lang tid kan føre til bobler og misallokeringer i økonomien. I tillegg blir det vanskeligere å heve renten når man har vent seg til et lavt nivå over lang tid. 4

5 10-års statsrenter i Norge, USA og Eurosonen fra 2010 til i dag. Hva tror vi om markedene de nærmeste månedene? I vår allokering for de nærmeste tre måneder har vi ikke gjort endringer sist måned. Vi beholder en liten undervekt for norske aksjer. Årsaken er frykt for at vedvarende lav oljepris fremdeles ikke er fullt reflektert i prisingen av norske aksjer. Utenlandske aksjer og aksjer i fremvoksende markeder forblir nøytralvektet. For obligasjoner er vi nøytrale for utenlandske obligasjoner og har en overvekt for norske obligasjoner. Overvekten innen utenlandske obligasjoner er tatt bort som følge av at god avkastning den siste tiden har ført til at avkastningspotensialet er blitt mindre. I tillegg er utenlandske obligasjonsfond mer utsatte enn de norske dersom rentene stiger. Vi har overvekt innen globale høyrenteobligasjoner. Vi tror den relativt gode løpende avkastningen gir en god kompensasjon for risikoen for denne typen obligasjoner. Pengemarkedsfond forblir undervektet. 5