Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet

Transkript

1 Forelesning 6: Økonomien på kort sikt: Introduksjon og finanspolitikk Formål: å gi oversikt over økonomiske problem på kort sikt med fokus på konjunktursvigninger oversikt over finanspolitikk = hvordan den offentlige budsjettbalansen kan brukes til å "glatte" konjunktursvigningene Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1:28 Produksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet McDowell m.fl. (22), Frank & Bernanke (10) Konjunktursvigninger :: produksjonsgapet :: avvik potensiell og faktisk produksjon virkninger på arbeidsmarkedet (tap av velferd og kompetanse) s hva slags arbeidsløyse Politikkalternativ finanspolitikk (Keynesiansk motkonjunktur) pengepolitikk (forelesning 7) 2:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 6 1-2

2 Konjunkturer og arbeidsløyse (1) Typer av arbeidsløyse: friksjonell arbeidsløyse: kortsiktig matching problem - ikke sett på som negativt for velferden strukturell arbeidsløyse: (langsiktig) mangel på samsvar mellom kompetanse/egenskaper hos den arbeidssøkende og de som etterspør arbeid Restarbeidsløyse (untatt friksjonell og strukturell) er tema i konjunkturpolitikken kan utvikle seg til strukturell arbeidsløyse :: folk uten jobb mister (gradvis) kompetanse velferdstap, spes for de som blir arb.lause 3:28... konjunkturer og arbeidsløyse (2) Arbeidsløyse viktig element i økonomiske svigninger stort antall arbeidslause e samla etterspørsel o e avsetning for produksjon o e lager m e priser o e forbrukerne utsetter kjøp av varige konsumgoder e arbeidsløyse m i disse bransjene :: negativ spiral Hvordan bryte denne "onde sirkelen"? midlertidig auke samla etterspørsel når privat sektor feiler 4:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 6 3-4

3 ... konjunkturer og arbeidsløyse (3) Konjunkturbestemt arbeidsløyse (anna arb. løyse enn friksjonell og strukturell) = Tot.arb.løyse - friksjonell - strukturell Kort sikt friksjonell og strukturell arbeidsløyse uungåelig e "full sysselsetting" = arbeidsstyrke - friksjonell - strukturell "full sysselsetting" ( N F ) = 0 i konjunkturbestemt arb.løyse 5:28 Potensielt BNP (1) På et gitt tidspunkt: potensielt BNP: oppnåelig BNP når all ledig kapasitet er i bruk Ledig kapasitet i økonomien den delen av arbeidsstyrken som ikke er ansatt (den konjunkturmessige arbeidsløysa = 0) e "full sysselsetting" ubrukt/ledig produksjonsutstyr (realkapital) POT Potensielt BNP: Y POT BNP = Y når det ikke er ledig kapasitet på kort sikt 6:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 6 5-6

4 ... potensielt BNP (2) Ligger fast på veldig kort sikt Svigninger rundt ei trendlinje Produksjonsgapet (1) Y POT = (Y - Y POT ) / Y POT x 100 (Produksjonsgapet = forskjellen i potensielt og faktisk BNP delt på potensielt BNP) BNP Faktisk BNP Høgkonjunktur Potensielt BNP Resesjon Lågkonjunktur Tid 7:28 Produksjonsgapet svinger rundt 0 Y POT > 0 :: høgkonjunktur: "full sysselsetting" og ansatte jobber mye overtid, kostnadspress Y POT < 0 :: lågkonjunktur: ikke "full sysselsetting" og ledig produksjonskapasitet, press for lågere priser 8:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 6 7-8

5 ... produksjonsgapet (2) Okuns lov: en % endring auke i arbeidsløysa gir to % nedgang i BNP: Y POT = (Y - Y POT ) / Y POT x 100 = -2 x (u - u POT ) der u er arbeidsløyse og u POT er arbeidsløyse ved "full sysselsetting" (estimert sammenheng) Indikerer at endring i sysselsetting har: direkte effekt på tilbudssida: det produseres meir indirekte effekt via etterspørselssida: kjøpekrafta auker e prisene går opp e verdien av prod m 9:28 Årsaker til konjunktursvingninger Prisstivhet på kort sikt er produksjon fastsatt gjennom kontraktspriser (eller forventninger om faste priser) manglende samsvar mellom kontraktspriser/ forventa priser og realiserte priser - cob weg (Nerlove og svinesykluser) Eksterne sjokk tilbudsside sjokk, f.eks. uår i landbruket, kriger/konflikter, ny teknologi etterspørselssjokk, f.eks. uventa endringer i etterspørselen, endringer i preferanser (miljø, politikk) eller vektlegging av attributter ved goder 10:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

6 Konjunkturpolitikk... retta inn mot å glatte svigninger i økonomien To typer konjunkturpolitikk Finanspolitikken ulempe: "treg" respons s skatter, avgifter og off. forbruk (g) skjer normalt i tilknytning til statsbudsjett/revidert statsbudsjett Pengepolitikken fordel: "kjappere" respons, spes. når nasjonalbankene har en friere rolle (= rammestyring, som stadig fleire land legger opp til),... men ikke like sterke virkemiddel (g + T) som finanspolitikken Oppsum. konjunktursvingninger Skaper ubalanse i økonomien spes. bekymringsfullt: arbeidsmarkedet delmål i politikken: "full sysselsetning" (for å redusere velferdstap, jfr. problem m/arb.løyse) Potensielt BNP og produksjonsgapet koplinger til arbeidsmarkedet (Okuns lov - som ikke er teoretisk utleda men en empirisk sammenheng) "2 ganger'n" viser betydninga av arb.markedet i makroøkonomien 11:28 12:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

7 Forbruk, produksjon og finanspolitikk McDowell m.fl. (23+25), Frank&Bernanke (10-11) Bakgrunn for finanspolitikken (30-tallet): Likviditetsfella (Keynes): sjøl om aktørene får meir penger (f.eks. ved at sentralbanken redu- serer rentekravet), så fører ikke dette til meir økonomisk aktivitet Keynes løysing: auke off. forbruk for en periode for å auka økonomisk aktivitet, men vanskelig å stramme inn når økonomien bedres staten pådrar seg gjeld e skade langsiktig vekst? 13:28 Finanspolitikk (1) To element: endre skatter og avgifter e endra kjøpekraft til forbrukerne (c) e endra samla etterspørsel endre off. forbruk (g) e endra samla etterspørsel Merknad: Finanspolitikken knytta til statsbudsjettet (e litt tregere justering enn pengepolitikken) Ved en resesjon mest vanlig å senke skatter/avgifter, dvs. T o e c m e E(p) m auke off.forbruk, dvs. g m e E(p) m problem: S off = T - g (budsjettoverskudd) o (i verste tilfelle - budsjettunderskudd ) e E(p) o 14:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

8 ... finanspolitikk (2) Rikardiansk ekvivalens (Ricardian equivalence): S off = T - g (budsjettoverskudd) o e E(p) o: Barro-Richardo teoremet: forbrukerne innarbeider effekten av budsjettunderskuddet, og forventer framtidig skatteauke (eks. USA og budsjettkrisa) Rikardiansk Ekvivalens sentralt i kritikken mot finanspolitikk, men kontroversielt - noen hevder: det krever "super-rasjonelle" forbrukere (som ikke finnes) inntil nylig - lite empirisk belegg... men nylig?... finanspolitikk (3) Ekstra mulig problem m/ reduserte skatter viss forbrukerne ikke forventer at økonomien bedres (men at nedgangen fortsetter) forsiktige med å kjøpe varige konsumgoder og kapitalgoder forventa auke i samla etterspørsel skjer ikke forbrukerne sparer i stedet e renta går ned (men trenger ikke å føre til auka investering viss bedriftene også har pessimistiske forventninger) Likviditetsfella (Keynes) 15:28 16:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

9 ... finanspolitikk (4) Motivasjon til Keynes depresjonen på 30-tallet: rikelig med kapital, men lite investering = likviditetsfella Keynes forslag: auke g (offentlig forbruk) off.sektor ikke følsom på samme måte som privat sektor for denne typen endringer Rikardiansk ekvivalens fortsatt et mulig problem, men dette er en indirekte effekt, og indirekte effekter sjelden større enn direkte effekter 17:28 Keynes modellen Sentrale forutsetninger (usikkert om er oppfylt) bedriftene ser på prisene som faste i det korte løp planlagte samla utgifter = faktiske samla utgifter viss dette ikke stemmer for noen av elementa y = c + i + g + nx, kan aktørene endre forventninger og tilpasning blir ikke som planlagt likevekt på kort sikt manglende likevekt: {p,q } e ytterligere korreksjoner nødvendig (men mulig og ønskelig?) fleksibilitet i finanspolitikken : rules rather than discretion (Kydland & Prescott JPE '77 - "Nobelprisen" i økonomi 2004) 18:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

10 Spesielle norske forhold Oljefondet (Pensjonsfond utland): ca tusen mrd. kr (> 1,3 mill kr/pers - pr. jan 2014) Finanspolitikk i Norge Rikardiansk ekvivalens mindre av et problem: tvilsomt om "oljepenger" i økonomien vil føre til at folk ser på framtidig gjeldsbyrde som en realitet e liten risiko for at folk sparer for å dekke framtidige gjeldsforpliktelser til staten (kan tom. tenke seg det motsatte :: høg off. sparing e husholdningene sparer lite i likvider + betydelig boligsparing 19:28... spesielle norske forhold (2) Handlingsregelen: kan ikke ta ut meir av fondet enn at verdien av fondet opprettholdes men fondet har blitt så stort at viss man kun lar dette styre uttaket av midler, så blir det et stort kostnadspress i norsk økonomi e Hollandsk sjuke: konkurranseutsatt sektor rammes av at et land overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs kostnadsnivået blir høgere (pga. større samla innenlands etterspørsel) 20:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

11 Norsk økonomi/statsbudsjett (1) BNP: 3050 mrd kr (ca 600 K kr/innbygger) "Fastlands-BNP" = 77 % av totalt BNP (skillet "Fastlands-BNP" vs. BNP litt kunstig s folk som jobber i olje- og gassrelatert næring ville ha jobba i "fastlandsøkonomien" e høgere "fastlandsbnp" uten olje/gass) Offentlig andel av BNP: ca 45 % (relativt stabilt de siste åra) overføring fra "oljefondet" til offentlige utgifter 2014: ca 140 mrd kr (2,8% av fondsavkastninga) 2015: ca 170 mrd kr (3,0% av fondsavkastninga) 21:28... norsk økonomi/statsbudsjett (2) Viktigste utgiftsposter (hovedkategorier) Kilde: Finasdept (ung økonomi) Folketrygd + Andre overføringer ca 65% av statsbudsjettet 22:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

12 ... norsk økonomi/statsbudsjett (3) Viktigste inntektsposter (hovedkategorier) Kilde: Finasdept (ung økonomi) 23:28 Skattepolitikk (1) Norge - liten forskjell i samla. offentlig forbruk (30-50 mrd kr) mellom Ap og FrP < 5% av statsbudsjettet (< 3% av BNP) spes. FrP: mindre motvilje til bruk av "oljepenger"... men forskjeller i innretting mellom "ytterpunkta" H+FrP: skattereduksjon (i første omgang redusert arveavg., formueskatt, bedriftskatt) og noen innstramminger i helse/sosial uttalt målsetting: auka privat investering e BNP m Ap+SV: samme skattenivå, større vekt på off. forbruk uttalt målsetting: opprettholde velferdsytelsene 24:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

13 ... skattepolitikk (2) 25:28... skattepolitikk (3) Norge "med olje": gjennomgående overskudd i statsbudsjettet (oljeroyalties + T > g) "uten olje": noen år T > g, andre år T < g (spes. under Finanskrisa og etter dot.com bobla, dvs. balansert Keynesiansk økonomistyring) Internasjonalt EURO-sona: T < g e statsgjelda me opp kraftig stimulans til økonomien, også i perioder når det "går godt" (er dette god økonomistyring?) OECD-området: store budsjettunderskudd i USA bidrar til sterkere ubalanse enn i EURO-sona 26:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

14 ... skattepolitikk (4) Oppsummering - finanspolitikk Mål: auke samla etterspørsel når denne er for låg til å gi "full sysselsetting" Skattelette: tvilsom effekt s likviditetsfella Auka off. forbruk (Keynes) ikke offer for likviditetsfella... men bygger på noen sterke forutsetninger Finanspolitikk generelt problem: Rikardiansk ekvivalens ikke-problem i Norge - her truer "hollandsk sjuke" 27:28 28:28 E. Romstad: ECN 120 Forelesning