Sak 10. Profesjonsetisk råd

Transkript

1 Sak 10 Profesjonsetisk råd 1

2 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge fram en sak om opprettelsen av et slikt råd på landsmøtet i Som kunnskapsgrunnlag har Utdanningsforbundet utarbeidet temanotat 5/2014 til aktivt bruk ute i fylkene. Fylkeslagene er oppfordret til å behandle saken på sine fylkesårsmøter. Sentralt er saken forankret som utviklingssak med tittelen «strategisk plan profesjonsetikk for landsmøteperioden » samt flere behandlinger på sentralstyremøter, i representantskapet og i landsmøteprosjektet Sentralstyret legger til grunn at Lærerprofesjonens etiske plattform er en støtte i yrkesutøvelsen, og at vi som profesjon er forpliktet til jevnlig å diskutere, reflektere og vurdere alle sider ved yrkesutøvelsen vår. Spørsmålet er da om et profesjonsetisk råd kan forsterke Utdanningsforbundets eget arbeid med profesjonsetikk og den vedtatte plattformen vår. Vil et råd bidra til økt bevissthet om profesjonsetikk ved å løfte fram profesjonsetiske utfordringer og verdispørsmål i det offentlige rom? Kan et etisk råd gi et ekstra driv og bidra til å skape tillit i omgivelsene for at arbeidet med profesjonsetikk blir tatt på alvor? Et vesentlig moment er også om et råd kan spille en rolle i å støtte lærere og ledere i arbeidshverdagen. Målet med et råd må være at det blir en tydelig stemme i samfunnsdebatten, støtter opp om lærerprofesjonens etiske verdigrunnlag og tar til orde for en etisk forsvarlig praksis.. Det er enighet om at det ikke er noe ønske om å ha en sanksjonerende funksjon, noe som bør stoppe en ny debatt og kobling opp mot sertifisering av lærere. Et konkret eksempel fra Norge er Sandefjordsaken. Saken har vakt internasjonal oppmerksomhet i presse og fagmiljøer. Samtidig pekte hendelsen på viktige etiske problemstillinger når det gjaldt vurderingspraksis, men også trender i politikken: Lokale politikere og eiere vil legge føringer for pedagogisk praksis, og gripe inn i læreres profesjonelle domene. Skal lærere få være lærere, må plattformens tre perspektiver på etisk ansvar tas på alvor. Ansvaret innebærer etisk forsvarlig praksis overfor det enkelte barnehagebarn, elev, forelder, kollega og andre samarbeidsparter, og for at skolen og barnehagen som samfunnsinstitusjon står for en etisk forsvarlig vurderingspraksis. Et råd kan kunne initiere og holde varm en debatt om hva som er god vurdering for læring i barnehage, skole og lærebedrift. De tre nordiske nabolandene våre har slike råd, og de forstår ikke debatten vi har på om det skal opprettes et råd eller ikke. De mener debatten bør gå rett inn på innhold og funksjon. Felles hovedmål er å styrke profesjonsstrategien knyttet spesielt mot profesjonsetikk. I Finland kan rådet komme med advarsel til medlemmer, mens i Sverige og Danmark skal rådene primært stimulere til etisk debatt og etisk bevissthet internt i profesjonen. Ingen av rådene fungerer ekskluderende. Tilknytningen til søsterorganisasjonene våre er noe ulik. I Danmark er rådet en integrert del av BUPL, mens i Finland og Sverige er rådene mer fristilt fra lærerorganisasjonen. Her følger mulige modeller for hvordan et profesjonsetisk råd kan se ut. 2

3 Element 1: Hva kan og bør et mandat til et mulig profesjonsetisk råd være? Mandat A: Etikk i den offentlige samfunnsdebatt Løfte fram profesjonens unike bidrag i offentligheten gjennom debatter og aktiv tilstedeværelse på vegne av profesjonsetikken. Initiere og følge opp aktuelle prinsipielle etiske problemstillinger og perspektiver som angår utdanningssektoren for å styrke etikkarbeidet og implementeringen av Lærerprofesjonens etiske plattform. Oppgaveeksempler: Eget nettsted med tips og råd, initiere og bidra til bruk av faglitteratur, forskning, artikler, kronikker ved å initiere og om mulig delta i debatter, konferanser og kursvirksomhet. Komme med uttalelser om saker av etisk prinsipiell karakter. Samle og formidle aktuell faglitteratur. Dette vil bety høy grad av autonomi for rådet. Mandat B: Etikk i samfunnsdebatt og profesjonsutvikling Være et retningsgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Belyse etiske perspektiver i saker av faglig/pedagogisk karakter, for å forankre arbeidet med profesjonsetikk og Lærerprofesjonens etiske plattform ved å initiere etiske debatter i offentligheten og i profesjonen. Oppgaveeksempler: Eget nettsted med tips og råd. Utarbeide materiell, initiere kurs, opplæring og konferanser. Samle og formidle aktuell faglitteratur. Komme med uttalelser/råd i aktuelle etikksaker/tematikk. Revidere Lærerprofesjonens etiske plattform. Dette vil kreve tettere samarbeid og arbeidsfordeling mellom lærerorganisasjoner og råd. Mandat C: Etikk for profesjonen Være et rådsutvalg for Utdanningsforbundet ved å koordinere og samarbeide med organisasjonsleddene internt. Reise debatter internt og eksternt. Øke kunnskapen om Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk og Lærerprofesjonens etiske plattform. Oppgaveeksempler: Videreutvikle nettsted til Utdanningsforbundet. Utarbeide materiell til kurs, konferanser og opplæring, samle faglitteratur. Arrangere erfaringskonferanser/samlinger. Samle og formidle aktuell faglitteratur. Revidere Lærerprofesjonens etiske plattform. Dette vil kreve et internt samarbeid som resulterer i en merverdi av utvalget og at profesjonsetikkarbeidet ikke parkeres i rådsutvalget. 3

4 Element 2: Hvordan kan/bør et råd settes sammen? Sammensetning A: Flertallet av rådsmedlemmene kommer fra forskjellige akademiske disipliner, f. eks. utdanningsforskning, psykologi, moralfilosofi, alle med særlig god etikk-kompetanse og kunnskap om utdanningssektoren. I tillegg representant(er) fra praksisfeltet/profesjonen med særlig etikkkompetanse. Mulig å ha med et begrenset antall medlemmer. Dette vil bety en svakere tilknytning til profesjonen. Sammensetning B: Rådsmedlemmer fra forskjellige fagfelt/ akademiske disipliner og/eller sektorer. Eksempel: barneombudet, FUG/FUB med særlig god etikk-kompetanse. Rådsmedlemmer fra lærerutdanninger. Dette forutsetter et noe større råd. Dette vil bety en sterkere tilknytning til profesjonen. Sammensetning C: Rådsutvalgets medlemmer kommer alle fra profesjonen, alle deler av praksisfeltet er representert. Alle må ha særlig etikk-kompetanse. Mulig å ta med rådsmedlemmer fra andre lærerorganisasjoner. Dette forutsetter et noe større råd. Dette vil bety kun tilknytning til profesjonen. 4

5 Element 3: Organisasjonstilknytning A: Eksternt råd Rådet opprettes med mandat og sammensetning av Utdanningsforbundet i et evt. Samarbeid med andre lærerorganisasjoner for en landsmøteperiode. Rådet gis stor frihet til å fylle mandatet. Dette vil gi en svakere tilknytning til lærerorganisasjonene. B: Samarbeidsmodell Rådet opprettes med mandat og sammensetning av Utdanningsforbundet, evt. i samarbeid med de andre lærerorganisasjonene. Mandat og sammensetning forutsetter samarbeid og oppgavefordeling mellom råd og lærerorganisasjonene. Dette vil gi en sterkere tilknytning til profesjonen, men ikke nødvendigvis sterkere tilknytning til lærerorganisasjonene. C: Internt råd/utvalg Rådet opprettes med mandat og sammensetning av Utdanningsforbundet, eventuelt i samarbeid med de andre lærerorganisasjonene. Dette vil gi sterkere tilknytning til profesjonen, og sterkere tilknytning til lærerorganisasjonene. 5

6 Element 4: Organisasjonslandskap Alternativ A: Utdanningsforbundets landsmøte vedtar å opprette et råd, uavhengig av de andre lærerorganisasjonene. Landsmøtet overlater til det nye sentralstyret å finne ut hvordan mandat og sammensetning av rådet realiseres, og om de andre lærerorganisasjonene skal inviteres inn i et samarbeid om å velge rådsmedlemmer. Finansiering: Utdanningsforbundet. Alternativ B: Utdanningsforbundets landsmøte vedtar å opprette et råd. Landsmøtet overlater til sentralstyret å realisere mandat og sammensetning av rådet. Sentralstyret forpliktes av landsmøtet til å invitere de andre lærerorganisasjonene til et samarbeid om rådet. Dette kan for eksempel skje ved at det inviteres til et samarbeid om rådssammensetningen. Finansiering: Utdanningsfrobundet, evt. i samfinansiering. Alternativ C: Utdanningsforbundets landsmøte vedtar å opprette et internt råd/utvalg. Rådets/utvalgets medlemmer kan bestå av kun Utdanningsforbundets medlemmer, alternativt en kombinasjon av Utdanningsforbundets medlemmer og medlemmer fra andre lærerorganisasjoner, alle med spesiell etikk-kompetanse. Finansiering: Utdanningsforbundet, evt. i samfinansiering. 6

7 Elementer i en mulig norsk modell Et profesjonsetisk råd kan altså bli gitt ulike mandat, settes sammen på ulike måter og være mer eller mindre tett knyttet til lærerorganisasjonen(e) som oppretter rådet. Vi ønsker at Årsmøtet diskuterer om vi ønsker et råd, og hvordan det evt. skal være med bakgrunn i de foreslåtte modellene og følgende spørsmål til debatt: Mandat Hva kan og bør være hovedoppgavene til et mulig profesjonsetisk råd i Norge? Skal det først og fremst være å reise prinsipielle etiske problemstillinger til debatt i det offentlige rom, eller skal det primært være å støtte Utdanningsforbundets og eventuelle andre organisasjoners interne arbeid med profesjonsetikk? I dette spennet mellom det eksterne og det interne kan en mulig norsk modell utformes. Sammensetning Sammensetningen av et eventuelt råd må speile mandatet. I et «eksternt» råd vil det være naturlig å ha en overvekt av medlemmer som ikke kommer fra profesjonen selv, for eksempel moralfilosofer og akademikere fra andre disipliner som utdanningsforskning, psykologi el. I et råd som er mer internt rettet i sine oppgaver, er det naturlig at rådets medlemmer kommer fra profesjonen selv. Uansett hvilken sammensetning et eventuelt råd måtte få, vil det være en selvfølge at medlemmene har en særskilt etikk-kompetanse. Organisering Råd kan organiseres med liten tilknytning til lærerorganisasjon(ene), med stor grad av autonomi, da har rådet stor frihet til å påvirke mandat og oppgaver. En slik ekstern organisering kan gi større legitimitet når rådet skal uttale seg i saker av allmenn interesse. Et råd som er organisert internt i lærerorganisasjonen kan ha stor legitimitet innad, men mindre legitimitet utad, fordi tilknytningen til lærerorganisasjonen kan begrense mulighetene for hva rådet kan uttale seg om. Rådets nærhet eller distanse til lærerorganisasjonen har betydning for skillet mellom politikk og etikk og jus og etikk. Lærerorganisasjoner kan velge å samarbeide om opprettelsen og drift av et råd. Et samarbeid er imidlertid ikke en forutsetning for å opprette et råd. Størrelsen på lærerorganisasjonen og hvem medlemsmassen består av, vil ha betydning for rådets virkefelt. Det norske organisasjonslandskapet ser slik ut: Utdanningsforbundet har ca medlemmer. Vi organiserer vel 90 % av lærere i grunnskolen, medlemmer i hele utdanningssektoren, fra barnehager til høgre utdanning. Skolenes landsforbund har ca medlemmer. Norsk lektorlag har ca medlemmer Skolelederforbundet har ca medlemmer 7

8 Årsmøtet i Utdanningsforbundet Hedmark fremmer saken åpen for debatt, og vil sende sin vedtatte innstilling med delegatene våre på Landsmøtet 2015 der saken skal endelig sluttføres. 8