Lærerprofesjonens etiske råd

Transkript

1 Lærerprofesjonens etiske råd et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet Temanotat 5/2014

2 Temanotat 5/2014 Lærerprofesjonens etiske råd et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, september 2014 Ført i pennen av Jorunn Dahl Norgård. Kommentarer og innspill fra Milena Adam, Marianne Løkholm Lewin, Line Gjersø og Nina Nordvik Foto omslag: ellge Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn og tematikk Problemstillinger Kunnskapsgrunnlag og metode... 7 Profesjonsteori... 7 Nordiske case... 8 Komparativt blikk Begrepsavklaring og videre oppbygging Lærerorganisasjonenes etablering av etiske råd Etikk som en vesentlig del av en profesjonsstrategi Hvorfor etiske råd? Ulike organisasjonsmessige prosesser Det organisasjonsmessige landskapet Oppsummerende kommentarer De etiske rådenes mandat, sammensetning og plassering Mandatene løft de etiske diskusjonene! Mandatene i teori og praksis Sammensetningen nærhet eller distanse til profesjonen? Forholdet organisasjon versus råd Oppsummerende kommentar Arbeidsform, virkemidler, rolleavklaring og betydning Eksempler på arbeidsform og virkemidler Antologier og uttalelser i Finland Svensk seminarvirksomhet Danske «roadshow» og utvidet etisk grundlag Mer om forholdet organisasjon, sekretariat og råd Betydningen av etiske råd Oppsummerende kommentar Hovedfunn og mulige veivalg for Utdanningsforbundet Oppsummering av hovedfunn Nødvendige avklaringer organisasjonslandskapets betydning Mulige veivalg spørsmål til diskusjon i organisasjonen... 35

4 Litteratur Vedlegg 1: De etiske rådenes mandat... i Finland... i Danmark... iii Sverige... iv Vedlegg 2: Intervjuguide... v Informanter... vi 4

5 5

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og tematikk Arbeidet i barnehage og skole har alltid vært forankret i noen grunnleggende verdier. Selv om forsøkene har vært flere, har ikke lærerprofesjonen i Norge før helt nylig hatt sin etikk nedskrevet eller samlet i et felles dokument. Utdanningsforbundets landsmøte i 2009 vedtok derfor at organisasjonen skulle skape et konkret og felles uttrykk for de verdiene og det felles ansvaret lærere og ledere i barnehage og skole har for å utvikle etisk forsvarlig praksis. Etter omfattende organisasjonsmessige prosesser, vedtok sentralstyret i Utdanningsforbundet Lærerprofesjonens etiske plattform høsten Dermed var en viktig milepæl i et langsiktig arbeid nådd. Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens integritet, og er avgjørende for å skape gode vilkår for barn, unge og voksnes læring, utvikling og danning. Derfor er etikkarbeidet et prioritert satsingsområde for Utdanningsforbundet. Da organisasjonen trådte sammen på landsmøtet i november 2012 var plattformen vedtatt, og hovedspørsmålet nå var hvordan arbeidet med profesjonsetikk burde forankres og videreutvikles. Målet var og er et levende dokument som bidrar til at profesjonsetikk får større betydning i barnehagen og skolens virksomhet. Landsmøtesak 5/2012 Profesjonsetikk i praksis, omhandlet en rekke tiltak som samlet skulle understøtte og styrke profesjonens etikk-kompetanse generelt og arbeidet med profesjonsetikk spesielt. Et av de foreslåtte tiltakene i landsmøtesaken var etableringen av et profesjonsetisk råd, som skulle ha som overordnet mål å bidra til økt bevissthet om profesjonsetikk ved å løfte fram profesjonsetiske utfordringer og verdispørsmål i utdanningssektoren i det offentlige rom. I landsmøtedokumentet het det blant annet: «Et profesjonsetisk råd kan sende viktige signaler til omverdenen om at vi mener alvor når vi påtar oss ansvaret for å videreutvikle etisk forsvarlig praksis i barnehager og skoler. Rådet vil kunne bli en ny stemme i offentligheten som kan uttale seg prinsipielt når saker av etisk karakter dukker opp. Det bør også selv få sette agenda, uten å bli beskyldt for å ha andre motiver enn nettopp å løfte fram etiske perspektiver på oppdraget barnehagen og skolen er gitt. Rådet kan på denne måten opptre som «et positivt gnagsår», også overfor Utdanningsforbundet.» (Utdanningsforbundet 2012 b) Landsmøtesaken gikk relativt langt i å skissere mulige oppgaver for et profesjonsetisk råd. I innstillingen til vedtak var forslaget at et profesjonsetisk råd skulle etableres i inneværende landsmøteperiode ( ). Landsmøtet ønsket imidlertid et bedre kunnskapsgrunnlag, og fattet derfor vedtak om at mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd skulle utredes nærmere, og at en sak om en eventuell etablering først skulle behandles på landsmøtet i 2015 (Utdanningsforbundet 2012c). Utredningen som er gjort i dette temanotatet er en oppfølging av det landsmøtet vedtok i 2012, og har som mål å utgjøre en 6

7 viktig del av kunnskapsgrunnlaget før det kommende landsmøtet i november I temanotatet blir det imidlertid ikke tatt stilling til om det bør etableres et råd eller ikke. 1.2 Problemstillinger Temanotatet legger vekt på å belyse følgende to overordnede problemstillinger: 1. Hva kan og bør mandatet til et mulig profesjonsetisk råd være? 2. Hvordan kan og bør et mulig profesjonsetisk råd settes sammen? Disse to problemstillingene må nødvendigvis sees i nær sammenheng. Som vi skal se, vil de oppgavene et råd er tiltenkt å ha, ha betydning for hvordan det settes sammen i form av blant annet fagkompetanse, institusjonstilknytning og/eller organisasjonstilhørighet. Når det gjelder mandat og sammensetning lå det en del føringer i landsmøtesaken som også fikk stor tilslutning i debatten. Ikke minst gjaldt dette prinsippet om at et eventuelt råd ikke skal ha en sanksjonerende eller ekskluderende funksjon. Her er signalene så tydelige at vi i utredningen ikke går inn på eventuelle fordeler og ulemper ved en slik funksjon. Som vi skal se i kapittel 3 er dette et valg også andre nordiske lærerorganisasjoner har gjort når de har etablert tilsvarende råd. I debatten på landsmøtet kom det også enkelte konkrete innspill til mulig mandat og sammensetning som er relevant for utredningen (Utdanningsforbundet 2012c). Disse kommer vi følgelig tilbake til. 1.3 Kunnskapsgrunnlag og metode Profesjonsteori En faglig-teoretisk innramming for etablering av profesjonsetikk og etiske råd for lærere finner vi i profesjonssosiologien. Hva vi skal forstå med «profesjon» er imidlertid gjenstand for debatt blant profesjonsteoretikere: kriterier og definisjoner blir vektet ulikt, dels i tråd samfunnsendringer. Det finnes likevel noen kjennetegn som det er relativt bred enighet om, og som blir benyttet som utgangspunkt i blant annet studier av profesjoner. Disse er at profesjoner har en felles vitenskapelig kunnskapsbasis, en yrkesmessig autonomi og et felles fagspråk. Profesjoner anses videre å ha kontroll over hvem som får utøve yrket, og har en egenjustis i form av en eksplisitt yrkesetikk. Et siste viktig kjennetegn er at profesjoner deler et samfunnsoppdrag som profesjonen som kollektiv må handle i samsvar med. I den sammenheng framheves det i dag at en profesjon også er en organisasjon, både i den forstand at det er en måte å løse bestemte oppgaver på, og at de som utøver yrket utgjør en organisasjon. Organisasjonen er kollektiv fordi den innebærer et samarbeid mellom likeverdige partnere, og helt sentralt er det at organisasjonen har et samfunnsoppdrag som er forankret i et politisk mandat. For lærere og ledere i barnehagen og skolen er dette mandatet gitt av formålsparagrafene i henholdsvis rammeplanen og opplæringsloven. Tillit er her et nøkkelbegrep, og en egendefinert yrkesetikk kan sees som helt nødvendig for at samfunnet skal ha den nødvendige tillit til at profesjonen fyller det mandatet og ansvaret den har påtatt seg (Molander og Terum 2008, Ohnstad 2011, Granlund mfl. 2011). 7

8 Til tross for at definisjonen av profesjoner endres, kan medisin og jus fortsatt sies å være de klassiske eksemplene. Tilsvarende stilles det fortsatt i noen grad spørsmål ved om læreryrket er en profesjon. Det er både kriteriene om autonomi i yrket, forskningsbasert kunnskap og egne etiske standarder lærerne kan sies å ha hatt problemer med å oppfylle. Siden begynnelsen av 1990-tallet har det imidlertid pågått en utvikling i retning økt status og anerkjennelse av lærerne som profesjon, ikke minst drevet fram av lærerorganisasjonene selv. Det å tydeliggjøre det etiske grunnlaget for yrkesutøvelsen gjennom etablering av etiske retningslinjer og etiske råd, må derfor forstås som en del av en profesjonsstrategi. I kapittel 2 vil vi se at dette har vært sentrale begrunnelser for andre lærerorganisasjoners arbeid med profesjonsetikk. Nordiske case Da landsmøtet i 2012 ga Utdanningsforbundet i oppdrag å utrede mandat og sammensetning for et profesjonsetisk råd, var det nærliggende å gjøre dette i lys av modeller og erfaringer fra tilsvarende organ hos søsterorganisasjoner i andre land. Kunnskapsgrunnlaget i denne utredningen består derfor av dokumentstudier og innhenting av erfaringer fra følgende lærerorganisasjoner i henholdsvis Finland, Sverige og Danmark: OAJ, Opetusalan Ammattijärjestö, på svensk Undervisningssektorns Fackorganisation Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund 1 BUPL, Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund Ulikheter til tross, kan man på mange måter snakke om en nordisk tradisjon når det gjelder barnehage, skole og lærerprofesjon. Det finnes mange eksempler på at utdanningsforskere har et nordisk komparativt perspektiv som empirisk grunnlag for sine studier. Nettopp fordi historiske og kontekstuelle faktorer har relevans for arbeidet med profesjonsetikk, var det naturlig også for oss å se til nordiske land i vårt utredningsarbeid. Fra forarbeidet fram mot landsmøtet i 2012 og utviklingen av temanotatet Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk (Utdanningsforbundet 2011), viste vi i tillegg at de tre casene som ble valgt utgjorde en interessant blanding av likhet og ulikhet i forhold til faktorer eller variabler som vi anså som viktige. Dette gjaldt ikke minst ulikheter med hensyn til organisasjonslandskapet, rådenes mandat og sammensetning, samt nærhet eller distanse til lærerorganisasjonen. Komparativt blikk Vår utredning har altså et komparativt blikk. Generelt vil man sjelden finne to eller flere case som oppfyller strenge vitenskapelige krav til komparasjon. Målsettingen vår er heller ikke å peke på en avgjørende forskjell eller likhet (Korsnes 1988; Kjeldstadli 1988). Snarere er styrken ved en komparativ tilnærming at forskjeller eller nyanser som man ellers ikke ville ha tillagt vekt, trer tydeligere fram. Det gir et bedre grunnlag for å belyse og vurdere de aktuelle problemstillingene. Møtene med de nordiske lærerorganisasjonene ble for oss et godt eksempel på dette. Gjennom studiebesøkene og samtalene ble kunnskap tilegnet hos én organisasjon den ene dagen, raskt satt i perspektiv hos en annen organisasjon 1 Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund arbeider sammen om profesjonsetikken, inkludert det etiske rådet. 8

9 den neste. Dette ga retning til det videre utredningsarbeidet og til analysen av materialet, men også en visshet om at utredningen ville gi Utdanningsforbundet et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for videre diskusjoner og prosesser. Derfor har vi også valgt å avgrense utredningen til å omhandle lærerprofesjonen, og ikke se nærmere på andre profesjoners etiske råd. Dokumentene vi har studert er i hovedsak hentet via hjemmesidene til organisasjonene og/eller de profesjonsetiske rådene. I tillegg har vi hatt tilgjengelig en del skriftlig materiale som organisasjonene hver for seg utarbeidet til et felles etikkseminar i regi av NLS 2 i mars Det ble videre utarbeidet en semi-strukturert intervjuguide (jf. vedlegg 2), som representanter for organisasjonene fikk tilsendt i forkant av møtene. Dermed var de forberedt på hvilke tema vi ønsket å belyse. Intervjuene ble gjennomført i form av gruppesamtaler i januar Det var henholdsvis 5 6 deltakere på hver av de tre møtene. Informantene var nøkkelpersoner i organisasjonene, det vil si at de hadde god innsikt i arbeidet med så vel profesjonsetikk som de profesjonsetiske rådene. I Sverige og Danmark møtte vi i tillegg til administrativt ansatte et medlem av det etiske rådet. Dette gjorde at særlig spørsmål knyttet til erfaringer med hvordan rådet har fungert, kunne belyses ut fra ulike ståsted og roller i organisasjonen. 1.4 Begrepsavklaring og videre oppbygging I faglitteraturen benyttes begrepene yrkesetikk og profesjonsetikk mer eller mindre synonymt (Ohnstad 2011), og som vi skal se gjelder det også for de nordiske lærerorganisasjonene. Tilsvarende vet vi at lærerorganisasjonene benytter ulike betegnelser på sine etiske grunnlagsdokumenter (Utdanningsforbundet 2011). Ulik begrepsbruk vil i noen tilfeller kunne være en indikasjon på hvilken rolle det etiske grunnlaget er ment å spille. Tidligere sammenlikninger av nordiske lærerorganisasjoners profesjonsetikk viste at Island er det landet som skiller seg ut ved å ha en mer imperativ form, og hvor man raskere assosierer etikken med regler eller anvisninger for rett eller gal handling utført av den enkelte yrkesutøver. Når Utdanningsforbundet benytter begrepet lærerprofesjonens etiske plattform er det et bevisst valg, ikke minst for å understreke det kollektivet ansvaret. 3 Lærere og ledere i barnehage og skole har komplekse oppgaver, og må manøvrere mellom ulike mål og ofte motstridende verdier og hensyn. Den enkelte lærer har et etisk ansvar i det pedagogiske møtet med barn og elever, men også et etisk ansvar for skolen eller barnehagen som arbeidsplass eller samfunnsinstitusjon (Lærerprofesjonens etiske plattform). Et forsøk på å foreskrive etiske handlingsregler for ulike situasjoner som fordrer etisk refleksjon, vil ikke være formålstjenlig. Den samme måten å tenke på synes å ligge til grunn for etikken i Finland, Sverige, og Danmark, og vi legger derfor ikke vesentlig vekt på ulikhetene i begrepsbruk. Benevnelsene hos de andre organisasjonene er slik: 2 Nordiska Lärarorganisationers Samråd, et samarbeidsorgan der de fleste nordiske lærerorganisasjoner er medlem. 3 For mer om endringene i begrepsbruken fra yrkesetiske retningslinjer (2009) til profesjonsetisk plattform (2012), se Utdanningsforbundets temanotat 5/

10 Tabell 1: Benevnelser etikk og råd Forbund Etikk Råd OAJ Lärarens yrkesetik och yrkesetiska Undervisningssektorns etiska råd principer Lärarförbundet/ Yrkesetiska principer Lärarnas yrkesetiska råd Lärarnas Riksförbund BUPL Etisk grundlag for pædagoger BUPL s etiske råd Det komparative perspektivet gjør at temanotatet er bygd opp rundt de to problemstillingene omtalt i kapittel 1.2. Vi presenterer derfor ikke det enkelte land og/eller organisasjon for seg. Kapittel 2 gir et innblikk i bakgrunnen for etableringen av profesjonsetikken, og ser på enkelte viktige kontekstuelle trekk. Her belyses både de organisasjonsmessige prosessene og organisasjonslandskapet. I kapitlene 3 og 4 ser vi nærmere på mandat og sammensetning for de etiske rådene, forholdet organisasjon versus råd, samt hvilke erfaringer de nordiske landene har med sine råd. Trådene trekkes sammen i kapittel 5: Vi oppsummerer hovedfunn og forskjeller rådene i mellom, og stiller helt avslutningsvis noen sentrale spørsmål som vi mener det vil være viktig for Utdanningsforbundet å diskutere i prosessen fram mot et eventuelt vedtak om etablering av råd. Landsmøtet i 2012 ga som nevnt foran enkelte signaler knyttet til både mandat og sammensetning. Dette trekkes inn i diskusjonen i kapittel 5, og vil selvsagt være en viktig ramme for de veivalgene som antydes. Det er imidlertid ikke vår oppgave å presentere et endelig forslag til mandat eller sammensetning. Det er det organisasjonen, og endelig landsmøtet, som må gjøre. 10

11 2. Lærerorganisasjonenes etablering av etiske råd Vi skal i dette kapitlet kort se på bakgrunnen for etableringen av profesjonsetiske råd i Finland, Sverige og Danmark. I tilknytning til dette berøres også de organisasjonsmessige prosessene rundt etableringen, samt sentrale kontekstuelle faktorer i de enkelte landene. 2.1 Etikk som en vesentlig del av en profesjonsstrategi Både studier av dokumenter og samtalene med representanter for lærerorganisasjonene, viser at etableringen av først en profesjonsetikk og deretter et etisk råd, må forstås i lys av en profesjonsstrategi hvor målet har vært å styrke lærernes egen yrkesstolthet, profesjonens status, tillit, og legitimitet i samfunnet, og ikke minst å oppnå anerkjennelse som profesjon. Samtidig blir etikkens betydning for kvalitet i utdanningen til beste for barn og unges læring, utvikling og danning understreket. Det har vært helt sentralt også i Utdanningsforbundets arbeid med etikk. Finland På 1990-tallet, før alles øyne ble rettet mot Finland som følge av resultatene på PISA-undersøkelsene, opplevde man fra OAJ sin side et behov for å styrke finske læreres selvbilde og status som yrkesgruppe i samfunnet. I prosjektet «Framtiden som livsuppgift», inngikk en rekke tiltak som samlet skulle bidra til å løfte lærerprofesjonen og læringsarbeidet. En satsing på etikk, og mål om økt oppmerksomhet på etiske spørsmål og dilemmaer, var en del av dette prosjektet. Sverige I samme periode ble profesjonsstrategier en stadig viktigere del av Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund sitt arbeid. Da organisasjonene inngikk nye avtaler for kommunalt ansatte lærere i 1996, inneholdt denne også en del om skoleutvikling, «En satsning til tvåtusen». Som en del av denne påtok begge organisasjonene seg å utarbeide yrkesetiske grunnstandpunkter for lærere, også for å tydeliggjøre at profesjonen fylte det ansvaret den ble gitt. Dette innebar et strategisk veivalg med den hensikt å styrke og utvikle læreryrket til en profesjon, og var starten på et samarbeid organisasjonene imellom på dette området. Danmark Etikkarbeidet i BUPL er forankret i en profesjonsstrategi som kongressen (tilsvarende vårt landsmøte) sluttet seg til i 2004, og som ble forsterket i I likhet med utviklingen i blant annet Utdanningsforbundet de senere årene, lå det i strategien en dreining fra å være en klassisk fagforening til å bli en profesjonsorganisasjon, hvor man i tillegg til lønns- og arbeidsvilkår styrker det profesjonspolitiske arbeidet. Satsingen omhandlet både profesjonens forskningsmessige kunnskapsgrunnlag og etikken, og på kongressen i 2008 ble det vedtatt at det skulle utarbeides et såkalt etisk grundlag (BUPL 11

12 2008). Våre informanter kommenterer at det for dem var viktig å oppfylle et av de sentrale kjennetegnene ved profesjoner, nemlig at de har en eksplisitt uttalt yrkesetikk, slik vi så i kap På hvilke tidspunkt etikken ble vedtatt og rådene etablert, framgår av tabell 2: Tabell 2: Tidspunkt for etablering av etikk og råd Forening Profesjonsetisk dokument Profesjonsetisk råd etablert endelig vedtatt OAJ Lärarförbundet/ Lärarnas Riksförbund BUPL Utdanningsforbundet 2012? Kilde: Temanotat 5/2011: Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk I både Finland og Sverige vedtok man altså først profesjonsetikken, deretter ble det fattet vedtak om etableringen av et råd. I Sverige gikk det noe lenger tid før rådet ble etablert. Hos BUPL ble vedtak om etablering av et råd fattet samtidig med at kongressen i 2010 vedtok det etiske grundlaget. Dermed var også rådet på plass i løpet av relativt kort tid. Vi skal under se nærmere på hvordan organisasjonene begrunner etableringen av etiske råd. 2.2 Hvorfor etiske råd? «Lärarnas yrkesetik har stor betydelse för kvaliteten i mötet mellom lärare och elev. Lärarförbundet ska arbeta aktivt för att lärares yrkesetiska principer ska få genomslag hos alla lärare. En levande yrkesetisk diskussion ska upprätthållas. Lärarnes yrkesetiska råd är ett stöd och en motor i denna diskussion.» (Lärarförbundet 2007) Sitatet fra Sverige er illustrerende for de begrunnelsene vi finner hos de organisasjonene vi har sett nærmere på. I Finland så man tidlig behov for et organ som fulgte og støttet oppunder prosessen med implementeringen av etikken. BUPL fattet parallelt med vedtaket om det etiske grundlag, også vedtak om å sette ned et etisk råd. Spørsmålet om «... hvordan arbejdet med det etiske grundlag skal fortsætte efter, at det er besluttet» var sentralt (BUPL 2010). Kort sagt viser både dokumenter og gruppesamtaler at selve begrunnelsen for etableringen av råd er mye den samme på tvers av våre søsterorganisasjoner. Vi vet fra tidligere at det er mange fellestrekk i de etiske plattformene både med hensyn til oppbygging, innhold og intensjon. Plattformene skal styrke den enkelte og profesjonskollektivet, fremme en etisk praksis, og er ment å være en støtte for barnehagelærere, lærere og ledere. Dokumentene har som mål å bidra til etisk refleksjon og vurderinger, til å identifisere og håndtere etiske dilemmaer og samlet styrke profesjonens etiske bevissthet. 4 For å bidra til at profesjonsetikken får denne funksjonen og blir godt forankret i lærerprofesjonens virke, har det altså blitt etablert egne råd, som ikke minst gjennom eksempelvis rådgiving, oppretting av debattsider på nettet, seminarer og ulike publikasjoner skal bidra til 4 En mer detaljert framstilling finnes i temanotat 5/2011: Et blikk på lærerorganisasjoners profesjonsetikk. 12

13 at profesjonsetikken blir holdt levende. I tillegg er rådene ment å spille en vesentlig rolle ved at de signaliserer overfor omgivelsene at profesjonen tar etikken på alvor. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 3 om mandat og kapittel 4 om arbeidsformer og virkemidler. Utfra dette er det naturlig å forvente en nær kopling mellom etikkens hovedintensjon og de oppgavene rådene er gitt. Når bakgrunnen for etablering av etiske retningslinjer, prinsipper eller grunnlag er så vidt like, er det heller ikke overraskende at begrunnelsen for etablering av råd samsvarer på tvers av organisasjonene. Vi vet også fra andre profesjoner at profesjonsetiske retningslinjer eller lignende som hovedregel eies av en fagforening (eller sammenslutning av flere), og følges av en eller annen form for profesjonsetisk råd. Ser vi utover lærerprofesjonen, finner vi større forskjeller i etikkens utforming og funksjon. Det er likevel tydelig at ulike profesjoners fagforeninger ser behovet for at deres etikk støttes, håndheves og/eller videreutvikles av et eget organ som er mer eller mindre knyttet opp til organisasjonens øvrige arbeid. Slik sett vil Utdanningsforbundet kunne sies å være på både trygg grunn og i godt selskap, dersom landsmøtet i 2015 fatter vedtak om å etablere et etisk råd. Men som vi skal se senere er det, likheter til tross, også vesentlige forskjeller i mandatene og sammensetningen av lærerorganisasjonenes etiske råd. Denne variasjonen bidrar imidlertid til å styrke kunnskapsgrunnlaget for de vurderingene Utdanningsforbundet må gjøre. 2.3 Ulike organisasjonsmessige prosesser I Utdanningsforbundet ble lærerprofesjonens etiske plattform vedtatt av sentralstyret etter en omfattende organisasjonsmessig prosess, mens en sak om eventuelt å etablere et profesjonsetisk råd altså skal fremmes for landsmøtet i Prosessene i Danmark minner delvis om våre egne. I BUPL ble organisasjonen og medlemmene først trukket med i avgjørelsen om et etisk grundlag skulle vedtas eller ikke (kongressene i 2006 og 2008), og deretter i utformingen av selve dokument. Det ble gjennomført to relativt omfattende debattopplegg, først et våren 2009, og på den bakgrunn en fase to våren 2010, med et konkret forslag til etisk grundlag det siste med rom for innspill i forkant av kongressvedtaket. Målet med prosessene var «et etisk grundlag udviklet af pædagoger for pædagoger» (BUPL 2008:3, BUPL 2010b). Til forskjell fra Utdanningsforbundet, var det imidlertid kongressen i 2010 som endelig vedtok det etiske grundlaget. På samme kongress fattet man også vedtak om å etablere et råd. Spørsmålet om etableringen av et råd var også gjenstand for et debattopplegg i forkant av kongressen, men under selve kongressbehandlingen var det det etiske grundlaget og ikke rådet som preget debatten. I Sverige ble beslutningen om å etablere Lärarnas yrkesetiska råd tatt av Lärarnas samverkansråd, et samarbeidsorgan bestående av den politiske ledelsen i Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund. Det skjedde fem år etter at de yrkesetiske prinsippene var en realitet. Det fantes et skriftlig underlag for beslutningen, som senere ble utgangspunkt for rådets arbeid (Lärarförbundet / Lärarnas Riksförbund 2006a). I motsetning til arbeidet med selve etikken, der medlemmer og lokale organisasjonsledd ble involvert i utformingen, var etableringen av rådet en sentralt fattet beslutning som medlemmer og 13

14 tillitsvalgte ble informert om gjennom en felles uttalelse (Lärarförbundet / Lärarnas Riksförbund 2006b). Det ble ikke utarbeidet et mandat for rådet, imidlertid var det enighet om rådets overordnede oppdrag og sammensetning (jf. kapittel 3). Dermed kunne man samtidig med at informasjonen gikk ut, invitere lokale ledd og enkeltmedlemmer i de to organisasjonene til å foreslå lærere til å inngå i det yrkesetiske rådet. I Finland var det noe mindre omfattende prosesser, man «gjorde det på finsk vis», for å sitere fra gruppesamtalene. De etiske prinsippene ble utarbeidet sentralt i organisasjonen, men i samarbeid med lærere og ulike sakkyndige på området. Den endelige godkjenningen ble gjort av OAJs fullmäktige 5, som i 1999 også ga styret i oppdrag å etablere et etisk råd. Det var også styret som senere vedtok retningslinjene for dette (jf. kapittel 3). 2.4 Det organisasjonsmessige landskapet Det organisasjonsmessige landskapet i det enkelte land er en viktig kontekstuell faktor for etablering av så vel profesjonsetikk som etisk råd. Som nevnt foran er det naturlig at fagforeninger, som de sterkeste faglige sammenslutninger og tydeligste talerør for profesjoner, «eier» sin profesjons etikk. Men hva når flere organisasjoner har aksjer i samme profesjon? Dette er en sentral problemstilling for Utdanningsforbundet. Lærerprofesjonens etiske plattform er ment å gjelde for alle lærere og ledere i barnehager og skoler, men Utdanningsforbundet er som kjent ikke alene om å organisere disse gruppene. Derfor er det heller ikke snakk om en medlemsetikk eller en etikk som medlemmer aktivt må forplikte seg på som forutsetning for medlemskap i organisasjonen og/eller profesjonen, slik tilfellet er for enkelte andre profesjoner, eksempelvis medisin, og noen steder også for lærerprofesjonen (jf. note 11). Derimot er det en etikk for profesjonen, og som klart største lærerorganisasjon så Utdanningsforbundet det som naturlig å ta et særlig ansvar for å tydeliggjøre lærerprofesjonens etikk. Øvrige lærerorganisasjoner ble invitert med, imidlertid er det bare Skolenes landsforbund som formelt har sluttet seg til plattformen. Hverken Norsk lektorlag eller Skolelederforbundet har så langt valgt å gjøre det samme. Vi skal komme tilbake til hvilken betydning dette har for en eventuell etablering av et profesjonsetisk råd i Norge. 5 Dette er OAJ sitt øverste organ, og har 150 medlemmer som blir valgt for en fireårsperiode. De fullmäktige trer sammen to ganger per år. 14

15 Tabell 3: Det organisasjonsmessige landskapet* Organisasjon og medlemmer OAJ: ca medlemmer Organiserer ca. 95 prosent av de finske lærerne. Medlemmer i hele utdanningsløpet, fra barnehage til universitetsnivå. Finlands Svenska Lärarförbund, FSL (5000) 6 Lärarförbundet: ca medlemmer Lärarnas Riksförbund: ca medlemmer Organiserer samlet sett lærere fra barnehage til videregående opplæring og universitet og høyskoler. BUPL: ca medlemmer Hovedsakelig ansatt i barnehager og fritidsklubber. Utdanningsforbundet: ca medlemmer Organiserer vel 90 prosent av lærerne i grunnskolen. Medlemmer i hele utdanningsløpet fra barnehage til universiteter og høyskoler. Andre lærerorganisasjoner** Sveriges Skolledarförbund (7000) (har egen yrkesetikk) Socialpædagogerne (36 000) (har egen yrkesetikk og et etisk utvalg) Skolenes landsforbund (6000) Norsk lektorlag (4000) Skolelederforbundet (3100) * Det finnes også andre organisasjoner innenfor utdanningssektoren i alle landene. Her har vi imidlertid konsentrert oss om de som har størst relevans med hensyn til hvilke grupper etikken er ment å gjelde for, og hvilke medlemsgrupper det enkelte forbund organiserer. **= omtrentlige medlemstall i parentes, slik det framgår per juni 2014 (Kilde: organisasjonenes nettsider / Wikipedia) Når vi sammenlikner Finland, Sverige og Danmark, finner vi ulike organisasjonsmessige landskap. I Finland er OAJ, til tross for stor bredde i medlemsmassen, enerådende. OAJ er dermed i en unik posisjon med hensyn til å «eie» og forvalte etikken, noe som selvsagt forenkler de organisasjonsmessige prosessene rundt etablering og implementering. I Danmark er det, som det framgår av tabell 3, flere store lærerorganisasjoner. 7 Ser vi på BUPL spesifikt, så har organisasjonen en relativt konsentrert medlemsmasse og har kunnet utviklet et etisk grundlag spesifikk rettet mot denne, uten at det er naturlig for andre organisasjoner å påberope seg eierskap. Det finnes riktignok en annen organisasjon for yrkesutøvere med samme utdanningsbakgrunn som BUPLs medlemmer, Socialpædagogerne, men denne er innrettet mer mot sosialt arbeid og medlemmene der har døgninstitusjoner som sin arbeidsplass. I følge våre samtaler i Danmark, vurderes derfor det å ha en felles etikk og råd som lite naturlig. I Sverige er det to store lærerorganisasjoner, med dels overlappende nedslagsfelt. Begge har medlemmer i grunnskole, videregående opplæring og universitets- og høyskolesektoren, men medlemsmassen til Lärarförbundet er mer lik Utdanningsforbundets ved at de også har en stor andel medlemmer i barnehagen og i tillegg organiserer ledere i skoler og barnehager. Lärarnas Riksförbund organiserer ikke 6 FSL er et selvstendig forbund under OAJ, og organiserer svenskspråklige lærere, lektorer og rektorer. De ca medlemmene utgjør drøye 95 prosent av det svenskspråklige undervisningspersonalet. FSL etablerte i 2011 et eget yrkesetisk organ, og har nedfelte retningslinjer for forbundets arbeid med etikk som springer ut av de yrkesetiske retningslinjene som gjelder for hele undervisningssektoren. Høsten 2013 lanserte FSL nettsiden et åpent web-forum hvor lærere anonymt kan løfte fram eller kommentere yrkesetiske spørsmål. Vi kan også merke oss at enkelte medlemsgrupper i OAJ med utspring i de felles retningslinjene har utviklet egne etiske anvisninger, eksempelvis skolelederne. 7 Danmarks Lærerforening har så langt ikke etablert en eksplisitt profesjonsetikk, men har satt etikk på dagsordenen gjennom såkalte profesjonsidealer. I Gymnasieskolernes Lærerforening kan etikken sies å inngå som del av et arbeid med såkalt profesjonell kapital (jf. Etikkarbeidet framstår imidlertid ikke som veldig tydelig i denne organisasjonen. 15

16 ledere, og lederne er derfor ikke omfattet av de yrkesetiske prinsippene, slik de er i Norge. Lärarförbundet er klart større enn Lärarnas Riksförbund, men sammenliknet med organisasjonslandskapet i Norge framstår de to som mer jevnbyrdige. Dette må sees som en viktig årsak til at de har gått sammen om yrkesetikken og rådet. Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund har ulik politikk på mange sentrale områder, men for begge organisasjonene er profesjonsstrategien viktig, og med tanke på overlapp i nedslagsfelt hva medlemmer angår, kan ingen av dem «eie» etikken alene. De er på sett og vis tvunget til å samarbeide, dersom det etiske arbeidet skal ha tillit i omgivelsene. Våre informanter i Sverige omtaler profesjonsetikken som «gullegget» hva samarbeid organisasjonene i mellom angår. 2.5 Oppsummerende kommentarer Vi har i dette kapitlet sett at det er mange likhetstrekk i organisasjonens arbeid med etikk og etiske råd. Både kvalitet og profesjonsstrategi er sentrale forklaringsfaktorer. Vi finner ulikheter i organisasjonens beslutningsprosesser, som dels må kunne tilskrives ulike tradisjoner med hensyn til involvering av medlemmer og vertikal forankring. I tillegg har vi sett at organisasjonslandskapet har stor betydning. Dette kommer vi tilbake til senere. 16

17 3. De etiske rådenes mandat, sammensetning og plassering Hvilken rolle er de etiske rådene tiltenkt? Hvordan er rådene sammensatt? Og hva kjennetegner forholdet mellom organisasjon og råd? Disse spørsmålene blir belyst under. 3.1 Mandatene løft de etiske diskusjonene! Av kapittel 2 så vi at bakgrunnen for etikkarbeidet og etableringen av råd, er noenlunde den samme på tvers av de tre landene. Dermed er det rimelig å forvente relativt mange likhetstrekk også i rådenes oppgaver, slik de er nedfelt i mandatene (jf. vedlegg 1). Ser vi nærmere på disse, finner vi som følger: Finland I den engelske oversettelsen av mandatet til Undervisningssektorns etiska råd heter det at «The purpose of the committee is to promote the implementation of ethical principles in teaching». En viktig hensikt er å ha et organ som kan ta stilling til etiske problemstillinger og søke svar i skjæringsfeltet mellom jus og etikk. Rådet behandler og tar stilling til allmenne etiske spørsmål. Spørsmål om å avgi uttalelser kan komme fra både OAJ, nasjonale utdanningsmyndigheter, medlemmer, arbeidsgivere, foreldre og elever. Rådet har i henhold til sitt mandat anledning til å gi advarsler i saker hvor et medlem av profesjonen har opptrådt i strid med de yrkesetiske prinsippene. Mandatet er ikke endret vesentlig siden etableringen i Sverige Rådet har et særlig ansvar for at de yrkesetiske prinsippene forankres og holdes levende gjennom kontinuerlig diskusjon og refleksjon. Hovedformålet er å bidra til bevissthet blant lærerne om yrkets etiske dimensjoner. Rådet har derfor som mål å fremme og støtte oppunder Ökad kunskap om lärares yrkesetiska frågor Kontinuerliga yrkesetiska diskussioner Utvecklandet av ett gemensamt yrkesspråk Lärares röst i debatten En utveckling och revidering av lärares yrkesetiska principer 9 Det er rådet selv som har utarbeidet disse punktene, og på bakgrunn av disse utarbeider rådet så en handlingsplan for sitt arbeid. 8 Constitution of the Ethical Committee for the Teaching Profession, 9 Jf. 17

18 Danmark Igjen er hovedformålet å fremme debatten om etikk og etiske dilemmaer i pedagogisk arbeid. I mandatet, på dansk «kommisorium», står det at rådets oppgaver skal være: At udbrede kendskabet til det etiske grundlag og praksisstandarder At være debatskabende, støttende og retningsgivende i forhold til etiske dilemmaer i pædagogisk praksis, herunder fremme medlemsinddragende aktiviteter om etik Bringe professionsetiske dilemmaer til debat i det omgivende samfund 10. Mandatene i teori og praksis Rent umiddelbart er den mest framtredende forskjellen mellom de tre landene at det etiske rådet i Finland er gitt i mandat å kunne gi advarsler i saker hvor enkeltmedlemmer av profesjonen har handlet i strid med de yrkesetiske prinsippene. Det dreier seg imidlertid ikke om en eksklusjonsrett. Våre samtaler i Finland viste forøvrig at denne paragrafen ikke har vært tatt i bruk. 11 Likevel er forskjellen der, og illustrerer at et etisk råd kan ha ulik rolle, ulik grad av makt, og ikke minst ulikt ansvar når det gjelder forvaltning av profesjonens etikk. Også en annen forskjell er interessant. I både Sverige og Danmark tyder mandatene på at rådet først og fremst skal stimulere til etisk debatt og etisk bevissthet internt i profesjonen, og at en viktig rolle nettopp er å bidra til en levendegjøring og implementering av de yrkesetiske prinsippene eller det etiske grundlaget. I Finland er ikke denne rollen like framtredende i mandatet, selv om etableringen av rådet også her var begrunnet i å støtte oppunder prosessen med å implementere etikken (jf. kap. 2.2). Derimot synes rådets rolle å være mer orientert mot synliggjøring av etikk i offentligheten (jf. også kap. 3.2). Samtalene i Finland viste imidlertid at mye av det materialet som det etiske rådet står bak brukes aktivt på ulike nivåer i organisasjon for å styrke nettopp implementeringen, og at det etiske rådet også er involvert i medlemsnære aktiviteter som konferanser og seminarer. Tilsvarende vet vi at det svenske rådet har en tydelig stemme i offentligheten. Fra Danmark vet vi at spørsmålet om rådets makt stod sentralt i forbindelse med etableringen av rådet, og da særlig hvorvidt rådet kunne ekskludere dersom en yrkesutøver brøt med det etiske grundlaget. Det var generelt lite diskusjon om man skulle ha et råd, men desto mer om hva rådet skulle være. Debatten om eksklusjon ble raskt parkert, men ble etterfulgt av et spørsmål om pedagogene skulle avlegge et etisk løfte, slik praksis er i eksempelvis legeprofesjonen. Det ville gjøre det etiske grundlag mer forpliktende, og også ha betydning for rådets rolle. Spørsmålet om et etisk løfte ble overlatt til rådet å utrede i første rådsperiode, men er ikke lenger et sentralt tema. En viktig grunn til dette finner vi i organisasjonslandskapet: I Danmark har medlemmene i BUPL og Socialpædagogerne samme utdanningsbakgrunn, men arbeider i forskjellige virksomheter (jf. 10 Kommissorium for Etisk råd, 11 I hele rådets virkeperiode fra har de mottatt kun et fåtall klager på enkeltlærere. Av disse har saken vært av juridisk og ikke etisk karakter, og er dermed blitt henvist videre. 18

19 tabell 3). Skillelinjene er ikke alltid opplagte, men etikken som ligger til grunn for yrkesutøvelsen har en noe ulik profil (pedagog- versus sosialarbeidertradisjon). Dermed meldte det seg blant annet et spørsmål om når et etisk løfte skulle avgis. Ved endt utdanning eller i tilknytning til yrkesutøvelsen og medlemskap i organisasjonen? Det siste er ikke uproblematisk, siden vi her snakker om en profesjonsetikk og ikke en medlemsetikk. Tilslutning til en etikk i form av eksempelvis et etisk løfte er ikke en forutsetning for medlemskap i noen av landene vi har sett på. Organisasjonene har ikke påtatt seg å forvalte etikken på denne måten, og kan vanskelig gjøre det når bredden i medlemsmassen er så vidt stor og/eller de ikke «eier» profesjonen alene. 12 Dermed blir mandatene «mykere», og rådenes rolle er primært å være debattskapende. Dette illustrerer at ulike kontekstuelle faktorer har stor betydning for hva slags mandat et råd faktisk kan ha, og at jo mer avgrenset og unik en profesjon er, jo større rolle kan organisasjonen som en forvalter av etikk spille (jf. kap 1.3). 3.2 Sammensetningen nærhet eller distanse til profesjonen? De tre rådene er ulikt sammensatt, og forskjellen dreier seg om hvilken vekt som blir lagt på å ha henholdsvis eksterne representanter i rådet kontra rådsmedlemmer som er yrkesutøvere i praksisfeltet. Selv om begge grupper, om enn med ulike perspektiver kan ha solid kompetanse i etikk, dreier dette seg egentlig om valg og vurderinger som er gjort med hensyn til nærhet eller distanse til den gruppen yrkesutøvere etikken primært er ment å gjelde for og/eller til den organisasjonen som har initiert og «eier» rådet. Finland I Finland består rådet av fem medlemmer. Det er OAJ sitt styre som utpeker medlemmer til rådet, men i henhold til rådets vedtekter kan kun ett av rådsmedlemmene være medlem av OAJ. I inneværende periode har ett av rådsmedlemmene bakgrunn som rektor i videregående opplæring, men er nå tilknyttet Universitet i Helsinki. Også de øvrige har sitt virke ved eller er tilknyttet universitetene. Samlet dekker de ulike fagdisipliner (utdanningsvitenskap, sosialetikk, psykologi, teologi og filosofi), men alle har skole og utdanning som et sentralt kunnskaps- og interesseområde. Det er ikke et krav i mandatet at ett eller flere av medlemmene skal ha praksisfeltet som sitt hovedvirke. Det nåværende rådet er nå inne i sin tredje fireårsperiode (januar 2011 desember 2014). Professor Hannele Niemi fra Universitet i Helsinki har vært leder av rådet siden oppstarten i Ifølge våre samtaler med representanter for OAJ er sammensetningen et bevisst valg, de ønsket faglig-vitenskapelig kompetanse i etikk båret fram av stemmer som allerede hadde en solid posisjon i offentligheten. Prinsippet om armlengdes avstand til organisasjon og profesjonen var viktig, og det samme gjaldt tillit fra samfunnet, ved at rådet ikke var en forlengelse av OAJ og vokter av lærernes interesser primært. Rådets arbeid er underlagt konfidensialitet. 12 Det finnes eksempler på at profesjonsetikken eies og forvaltes på mer eksplisitt måte også blant lærerorganisasjoner. I provinsen Alberta i Canada er medlemskap i Alberta Teachers Association (ATA) en forutsetning for jobb som lærer i den offentlige skolen. ATA er gitt i mandat av myndighetene å forvalte lærernes «Code of conduct». Dermed kan vi snakke om en forpliktende medlemsetikk, hvor ATA også har rolle som disiplinærnemnd i saker hvor det brytes med etikken. 19

20 Sverige Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund har gjort andre valg. Sammenliknet med Finland legges det mer vekt på tilknytningen til lærerprofesjonen. I tillegg må sammensetningen sees i lys av at det er to ulike lærerorganisasjoner som sammen eier etikken og rådet. Rådet har seks medlemmer, hvorav fire er yrkesaktive lærere i grunnopplæringen. Organisasjonene nominerer her to representanter hver på bakgrunn av innspill fra medlemmene. De to siste er vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Det er en forutsetning at disse skal ha lærerbakgrunn, og i tillegg må minst en være tilknyttet lærerutdanningen. De to vitenskapelig ansatte skal i prinsippet utpekes av samarbeidsorganet Lärarnas samverkansråd, som også utpeker rådets leder (jf. kap. 2.3). Danmark I Danmark er koplingen til profesjonen og organisasjonen enda tettere, særlig etter at sammensetningen ble justert etter første rådsperiode. Rådet består nå av åtte ordinære medlemmer, valgt på bakgrunn av «deres viden om etik i pædagogisk praksis» (jf. vedlegg 1). Samtlige er medlemmer av BUPL. Det er fem pedagoger som har praksisfeltet som sitt daglige virke og tre tillitsvalgte i BUPL. Disse skal samlet utgjøre en bredde i bakgrunn, praksiserfaringer og etisk kunnskap, men den enkelte er ikke representant for hverken et spesifikt arbeidsområde eller en geografisk region. Ett av medlemmene skal være representant for lederne. I første rådsperiode ( ) var det i tillegg ytterlige tre rådsmedlemmer, hvorav to fra universitets- og høyskolesektoren og en arbeidsgiverrepresentant. Dette er nå endret til to, i tillegg er de ikke lenger ordinære rådsmedlemmer, men eksterne fageksperter. De skal delta på rådsmøtene, og deres rolle er primært å utfordre og kvalifisere de perspektivene som inngår i rådets debatter og virksomhet. Ekspertene blir utpekt av rådet, men inngår nærmere avtale med BUPL om betingelser tilknyttet ekspertrollen. Vi kan blant annet merke oss at dersom det etiske rådet skal uttale seg offentlig, så inngår ikke de eksterne ekspertene i uttalelsene. Vi ser altså at med Finland som det ene ytterpunktet og Danmark som det andre, så plasserer lærerorganisasjonene seg ulikt med hensyn til hvor tett rådene i sin sammensetning er koplet til profesjonen og organisasjonen. Kanskje handler dette om tillit, men i så fall tillit og legitimitet fra hvem? I Finland synes tillit fra omverdenen gjennom en bevisst valgt distanse til profesjonen og vektlegging av ekstern ekspertise i etiske spørsmål, å veie tungt. I Danmark så vi i kap. 2 at det er lagt stor vekt på å utvikle «en etikk for pedagoger, av pedagoger». Da blir det kanskje mer tungtveiende at det etiske rådet har tillit hos profesjonen selv og primært består av praktiserende pedagoger. Den siste endringen av rådssammensetningen støtter en slik fortolkning, ikke minst når denne endringen skulle være en tydeliggjøring av «at etik i pædagogisk praksis er det centrale og rådsmedlemmer fra praksis er rygraden i rådets arbejde» 13 Sverige synes i noe større grad å balansere de to hensynene, selv om tilknytning til lærerprofesjonen også her er nærmere den danske modellen enn den finske. 13 Etik for pædagogprofessionen i Danmark. Resumé av BUPL s etikarbejde

21 3.3 Forholdet organisasjon versus råd Et viktig spørsmål for Utdanningsforbundet vil være forholdet mellom organisasjonen på den ene siden og rådet på den andre. Vi skal se nærmere på dette. Finland Det etiske rådet er uavhengig av OAJ, det vil si ikke underlagt organisasjonens politiske eller administrative ledelse. Når rådet avgir uttalelser, skal imidlertid ledelsen i OAJ informeres før offentliggjøring. Det er også OAJ sitt styre som utpeker rådsmedlemmer for fireårsperiodene og som står for rådets kostnader. I tillegg er rådets sekretær ansatt i OAJ sitt sekretariat. OAJ har også et ansvar for kontinuiteten i arbeidet. Både OAJ sitt styre og rådet selv kan initiere endringer i mandatet. Ifølge våre informanter har det hverken vært nødvendig eller ønskelig å endre mandatet. Det er rådet selv som setter dagsordenen for sine møter og sin virksomhet, men uttalelser kan komme som resultat av innspill eller henvendelser fra enkeltlærere, foreninger under OAJ eller andre. Sverige Også i Sverige er rådet fristilt lærerorganisasjonene, men en representant fra hvert av styrene i de to organisasjonene er utpekt til å møte på rådets møter. Generelt er tilretteleggingen for rådets virksomhet preget av at det er to organisasjoner som står sammen om etikken og det etiske rådet. Forbundene deler på finansieringen, og bidrar hver med like store andeler, selv om størrelsesforholdet organisasjonene imellom kunne ha tilsagt en annen fordelingsnøkkel. Videre er det tett samarbeid på sekretariatsnivå, og da særlig mellom de sekretariatsansatte som har etikken som ansvarsområde. De to organisasjonene finansierer også i fellesskap andre aktiviteter tilknyttet etikken, der rådet i noen grad har innflytelse på aktivitetenes innhold. Rådet er ikke vedtektsfestet hos noen av organisasjonene, men i de grunnleggende verdiene til Lärarförbundet (Stadgar för Lärarförbundet, 1.1) omtales lærernes yrkesetikk som veiledende i den daglige yrkesutøvelsen. Tilsvarende skal Lärarnas Riksförbund «arbeta för upprätthållandet av en yrkeskunnig och ansvarskänande yrkeskår samt för ett yrkesetiskt förhållningssätt» (Stadgar för Lärarnas Riksförbund, 1). Danmark I Danmark framkommer nærheten til organisasjonen også ved at det etiske rådet er nedfelt i vedtektene, både at BUPL skal ha et etisk råd og hovedformålet med rådet, dvs. å fremme debatten om etikk og etiske dilemmaer i pedagogisk arbeid, er hjemlet her (BUPL s love 3 14 ). Opprinnelig så man for seg at ytterligere detaljer med hensyn til mandat og sammensetning skulle nedfelles i vedtektene. De er imidlertid fornøyd med at det kun er valgt én overordnet vedtektsformulering, ikke minst fordi man allerede etter rådets første virkeperiode valgte å gjøre endringer i mandatet. En mer detaljert vedtektsformulering ville i så fall ha stilt krav til omfattende organisatoriske prosesser, noe man hverken ser som nødvendig eller særlig hensiktsmessig (jf. reglementer knyttet til vedtektsendringer). Det er vårt inntrykk at rådet er relativt tett koplet på organisasjonen. Vi kommer tilbake til dette i kapittel BUPL har et etisk grundlag, som skal medvirke til at fremme debatten om etik i pædagogisk arbejde. Stk. 2. Der nedsættes et etisk råd, hvis formål er at rejse etiske debatter om aktuelle pædagogiske dilemmaer. Stk. 3. Hovedbestyrelsen fastsætter nærmere retningslinjer for det etiske råd. 21

22 Tabell 4 under gir en skjematisk framstilling av likheter og forskjeller med hensyn til rådenes mandat og sammensetning. Tabell 4: Mandat, sammensetning og kopling til organisasjonen Antall rådsmedlemmer Rådsmedlemmenes bakgrunn/tilhørighet Mandatperiode, møtehyppighet Mandat Drifting av rådet Forholdet organisasjon råd Undervisningssektorns etiska råd (Finland) Lärarnas yrkesetiska råd (Sverige) fra universitetssektoren, 1 fra praksisfeltet. Kun en kan være medlem av OAJ Bredde i vitenskapelig fagbakgrunn Svak tilknytning til lærerprofesjonen Fire år 4 5 møter årlig Forankre de yrkesetiske prinsippene og støtte implementeringen av disse Ta stilling til etiske problemstillinger i skjæringsfeltet mellom jus og etikk Kan avgi advarsler OAJ Sekretær fra OAJ Finansiert av OAJ Uavhengig råd Svak kopling 4 fra praksisfeltet 2 forskere (Medlemmer fra praksisfeltet også medlem av organisasjonene, forskermedlemmene kan være det) Sterk tilknytning til lærerprofesjon og lærerutdanning Fire år 4 6 møter årlig Forankre de yrkesetiske retningslinjene og støtte implementeringen av disse Bidra til etisk bevissthet blant lærerne Gi råd og støtte til lærere som tar kontakt Revidere profesjonsetikken Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund Sekretær fra Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund Finansiert av Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund Uavhengig råd Noe tettere kopling Etisk råd (Danmark) 5 fra praksisfeltet (medlemmer av BUPL) 3 tillitsvalgte fra BUPL 2 eksternt tilknyttede eksperter Sterk tilknytning til organisasjonen og profesjonen To år 3 4 møter årlig Forankre de yrkesetiske retningslinjene og støtte implementeringen av disse Fremme debatten om etikk i pedagogisk arbeid BUPL Sekretær fra BUPL Finansiert av BUPL Uavhengig råd Tett kopling 3.4 Oppsummerende kommentar Til nå har vi sett at det er mange likhetstrekk i profesjonsetikken, i begrunnelsene for etablering av råd og følgelig også i rådenes mandater. Selv om Finland skiller seg ut, er likevel likhetene større enn forskjellene hva mandatene angår. Gjennomgangen viser dessuten at ordlyden i mandatene ikke må tolkes for absolutt. Mandatene er selvsagt retningsgivende for rådenes arbeid. Samtidig viser gjennomgangen at vektingen av de ulike punktene i mandatene varierer. Det er heller ikke nødvendigvis alt som framgår eksplisitt av mandatteksten. Eksempelvis ble de yrkesetiske prinsippene i Finland revidert i Rådet 22