Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer

Transkript

1 Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer Presteforeningens høringssvar Behandlet i Presteforeningens representantskap 2. juni 2014 Innledning I brev fra Kirkerådet av er Den norske kirkes presteforening bedt om å være høringsinstans for dokumentet Høring om vigsling og liturgisk drakt for kantorer. Innledningsvis vil vi uttrykke vår glede over Den norske kirkes kirkemusikere, som er en yrkesgruppe vi har et viktig og nært kollegafellesskap med. Presteforeningen støtter oppfatningen av at "det er ulike tjenester innenfor det totale tjenestefellesskapet i kirken" ( BM 3/2010). Hver av disse tjenestene har sin egenart, identitet og autoritet. Kirkemusikertjenesten representerer en bredpenslet profesjon og står i tradisjon fra Levittenes sangtjeneste i det gamle testamente. Å presentere kirkemusikerne som en "Kunstfaglig profesjonsgruppe" (Høringsdokument s 5) opplever vi noe reduksjonistisk i forhold til den reflekterte kirkelige identitet som karakteriserer profesjonen, samt ut fra forståelsen av kirkemusikken som et "sacrificium" og mer enn kunstfaglig utøvelse. Vi mener at det er et viktig felleskirkelig anliggende å arbeide for å befeste og bekrefte profesjonsgruppens forståelse av å stå i en sentral menighetsbyggende rolle. Vi mener også at de økonomiske konsekvenser som utredes i pkt 9 med fordel kunne vært utelatt her. En økonomisk analyse som avrunding på dokumentet framstår noe "umusikalsk" i forhold til sakens tunge personalmessige og teologiske side. Høringsspørsmål 1a: Slutter høringsinstansen seg til høringsforslaget om at vigsling av kantor endres fra å være en obligatorisk vigslingsordning til å bli en frivillig handling ved inngangen til tjenesten som kantor? Presteforeningen mener at dette er en sak som krever ytterligere utredning før det trekkes noen konklusjon. Kirken må gjøre et tydelig valg, og vi ser ingen opplagt vei å gå ut fra hvorledes saken er utredet og belyst inntil nå. 1

2 Vi vil i det følgende redegjøre nærmere for den diskusjon som saken har vært gjenstand for i vår forening. Kirkens forståelse av vigsling kan kort oppsummeres slik: Vigsling kan sees som både en gave og en forpliktelse for den som vigsles. Kirken bekrefter sitt kall og sin tillit til den vigslede. Den vigslede går inn i en livslang tjeneste og forplikter seg på liv og lære i tråd med kirkens krav. Dersom en tjenestegruppe vigsles, forutsettes det at alle som inngår i denne gruppen vigsles. Kirkemøtet i 1998 slo fast at tjenesteordning og vigslingsordning skal være to sider av samme sak og gjensidig bekreftende. Vigslingen forstås som viktig både hva gjelder personlig tilhørighet, faglig anerkjennelse og kirkelig tjenestestruktur. Man vigsles til kirkelig tjeneste, men også til en bestemt plass i kirkens grunnstruktur ift tjenesteordningene. Vigsling gir tjenesteidentitet, legitimitet og mandat til tjenesten. Den rammer inn profesjonstilhørigheten og den markerer starten på profesjonsutøvelsen. De som faller utenfor vigslingsordningen er de som i følge Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kantor (Kirkemøtet 2005) ikke har tilstrekkelig utdanning (som er 4 års kirkemusikerutdanning). Etter at vigsling av kantorer ble innført, har det vist seg at dette ikke var en enkel løsning for hele yrkesgruppen å akseptere. Kirken mangler et tydelig teologisk grunnlag for vigsling av kantorer, og det er ikke økumenisk tradisjon for å vigsle kantorer. Man kan derfor se for se som den meste realistiske løsning at kirkemusikergruppen deles seg i tre hovedgrupper: Ansatte med mindre enn 50% stilling og/eller utdanning som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav for kantor. Disse får tilbud om eller pålegges en forbønnshandling ved oppstart i yrket. Kvalifiserte kantorer i stilling over 50% som av personlige årsaker ikke ønsker vigsling vigsles ikke, men pålegges/tilbys forbønnshandling. Kvalifiserte kantorer i stilling over 50% som ikke har motforestillinger mot det, vigsles. Normalordningen vil i så fall være obligatorisk vigsling for kvalifiserte kantorer i over 50% stilling. Den enkelte må selv ta initiativ for å unngå vigsling i forbindelse med første tilsetting. En slik ordning vil være tråd med MFOs ønsker. De mener at vigsling av kantorer må være frivillig for å ivareta ulike oppfatninger blant kirkemusikere om vigsling. Mange kantorer er ikke vigslet og vil ikke vigsles. Heller ikke de alle nyutdannede som for så vidt skal vigsles som obligatorisk ordning, vigsles. Den store prosent musikere fra andre land og trossamfunn, de mange deltidsstillinger, og erfaringen av stor gjennomstrømning i stillingene er også kompliserende faktorer. På den ene side bryter ordningen radikalt med kirkens forståelse av vigsling og er verken teologisk eller logisk holdbar. Imidlertid tar den hele kantorgruppa på alvor med sine forskjellige behov. 2

3 På den annen side er det krevende å argumentere for å ta bort den praksis med vigsling av kantor som nå har vært gjeldende i 15 år. Det er mange av våre kirkemusikerkolleger som bærer sin kantortjeneste med vigsling som selve fundamentet for deres tjenesteforståelse. Dette bør veie tungt i den videre behandling og utredning. Høringsspørsmål 1 b: Hvis høringsinstansen sier ja til høringsspørsmål 1a, slutter en seg til valget av ordet «forbønn» om handlingen? Vi viser til våre kommentarer under 1 a. Høringsspørsmål 1 d: Hvis høringsinstansen sier ja til høringsspørsmål 1 a, anbefaler en også at en korkappe (eller svart cassock) kan brukes av alle kirkemusikere som liturgisk drakt, og med røklin (en kort messeskjorte) over denne for dem som har hatt en slik forbønnshandling for sin tjeneste som kantor? Uavhengig av høringen mener vi at der hvor det benyttes korkapper er det naturlig at også kirkemusikeren benytter denne. Alternativt er cassock med røklin allerede tatt i bruk flere steder og funnet tjenlig som plagg. Høringsspørsmål 1 e: Hvis høringsinstansen sier ja til høringsspørsmål 1a, anbefaler en at det fortsatt skal finnes en egen vigslingsliturgi for kantor, forestått av biskopen eller den biskopen bemyndiger til dettet? Vi viser til våre kommentarer under 1 a. Høringsspørsmål 3: Hvilke tiltak mener høringsinstansen gjennomføres nærmere for å styrke rekrutteringen til kantortjenesten? En tungvekter i rekrutteringsspørsmålet er hva den enkelte blir forespeilet av lønns- og arbeidsbetingelser. 3

4 Dernest ser vi fra andre kirkelige yrkesgrupper at å utlyse stillinger med ulik profil har positiv effekt. Erfaringen viser også at mange studenter tiltrekkes av studiet på grunn av egen deltakelse i ulike kirkelige aktiviteter, eller ved fascinasjon av orgelets og kirkemusikkens mange uttrykksformer. Her tiltrer vi høringsdokumentets kap 4 og understreker hvor viktig det personlige møte med kirkens brede virksomhet er, både i gudstjenester og konserter. Hva gjelder vigsling erfares dette å være et middel til å skape kirkelig yrkesidentitet og rolleforståelse, og det kan sees en sammenheng mellom vigsling og utholdenhet i tjenesten. Høringsspørsmål 4: Hvilke tiltak mener høringsinstansen bør iverksettes for å styrke utdanningen til kantortjenesten? Kirken må gi tydeligere bestillinger til utdanningsinstitusjonene. Disse arbeider jevnlig med å tilpasse fag og emner til å møte aktuelle yrkesmessige utfordringer. Samtidig må kirken erkjenne at kirkemusikken i kraft av sin tradisjon som kunstart har noen iboende krav til kvalitet, fag og ferdighet (praktisk håndverk). Studiet må gi faglig trygghet og god veiledet praksis. Man kan tenke en mentorordning/praksismenighet, samt profesjonsrettede arbeidsformer. Det må gis undervisningstilbud innen en kjernekompetanse med relevante emner i kirkekunnskap, liturgi og teologi, og spørsmål om tjenesteforståelse og vigsling bør tematiseres tydeligere og være gjenstand for refleksjon. Uansett bør det gjennom studiet være en kvalitetssikker prosessuell faglig og personlig forberedelse til tjenesten. Høringsspørsmål 5: Hvilke tiltak mener høringsinstansen kan gjennomføres for å forbedre kantortjenesten i menighetene? Vi ser dette spørsmål i sammenheng med spørsmål 3 og 4. Utdanningens prioriteringer og kirkens tjenestestruktur blir grunnleggende profesjonelle livsbetingelser for den nyutdannede. Ved siden av den enkeltes foredling av talent og ferdigheter er de arbeidsmessige vilkår grunnleggende. For mange musikere er det nødvendig med et allsidig "vekselbruk" (dokumentet s 5), da kirken som arbeidsgiver pr i dag ikke tilbyr stort nok antall stillinger med tilfredsstillende arbeidsvilkår. Kirkemusikergruppen framstår som meget uensartet, både med kulturbakgrunn, selvforståelse og grunnkompetanse. Dette er en realitet som utfordrer partene i arbeidslivet, og som krever å bli møtt med gode ordninger. Det bør være et uttalt mål å arbeide for bedre forutsigbarhet med flere heltidsstillinger, da dette normalt sikrer et bredere rekrutteringsgrunnlag og gir mer utholdenhet i tjenesten. Det må også 4

5 arbeides målrettet for at tjenestegruppen skal gis bedre muligheter til faglig fordypning, EVU og kompetansehevende kurs. Faglig vedlikehold og utvikling av egen kompetanse er av avgjørende betydning for at den enkelte skal ha mulighet til å løse sine oppgaver og møte de omstillinger som kirken og profesjonene hele tiden står overfor. Høringsspørsmål 6: Hvilke andre synspunkt vil høringsinstansen gi til høringsdokumentet? Det kan, slik vi oppfatter det, være nødvendig fra kirkelig hold å ha høy bevissthet på å "framsnakke" de kirkelige profesjoner. Kirken presenteres i mediebildet med oppslutningsog medlemstall i negativ statistikk, kirkens mange arenaer i samfunnet er under press, og flere av profesjonene opplever at kompetansekrav og stillingsprosenter reduseres, og at arbeidsvilkår generelt gir lite karrierevekst. Dette gjelder i stor grad kirkemusikergruppen. De blir musikere i kirken, mer en å være kirkens musikere. Vi vil rette en utfordring til Kirkerådet om å være et tydeligere talerør for kantorgruppens tjeneste og funksjon. For Presteforeningen Gunnar Mindestrømmen leder 5