Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Transkript

1 Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

2 Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går for seg i den andre. Kan ikke kommanderes frem 2

3 Noen forsøk på å beskrive dagens situasjon (1) Dagens tilstand med statistikk over testresultater og påfølgende rangering har over år skapt en tendens i retning av politisk og administrativ styring som i realiteten tar sikte på å instruere lærere i faglige spørsmål. Styring er legitimt og bra, men ikke overstyring. Grensen er ikke glassklar. Men det er kanskje også bra?

4 Noen forsøk på å beskrive dagens situasjon (2) Våre medlemmer ønsker seg aktive oppdragsgivere som tar ansvar for kvalitet og støtter og legger til rette for skolene og barnehagene. Mange lærere har sterk lagfølelse. De vil gjerne være stolte av den skolen/barnehagen de er en del av. De ønsker at det skal være et trykk for hele tiden å utvikle kvaliteten

5 Noen forsøk på å beskrive dagens situasjon (3) En del medlemmer er også tilfredse med at det tas politiske/adminstrative beslutninger om fremgangsmåter og metodebruk som ledd i ambisiøse kvalitetsstrategier Når en hendelse som skaper reaksjoner oppstår, har vi derfor ofte medlemmer på begge sider av konfliktlinjen. Vi mangler erfaring med håndtering av faglige spenningsfelt og konflikter.

6 Noen forsøk på å beskrive dagens situasjon (4) Vi har fått på plass en god profesjonsetisk plattform. Arbeidet med å følge denne opp er godt i gang. Men fremdeles er det langt igjen mht å få etablert den rolleforståelsen som plattformen bygger på hos medlemmer og tillitsvalgte. De tunge fagmiljøene deler vår forståelse av profesjonsrollen, men de forventer også at vi lever opp til ansvarsdelen, kanskje metodeansvar er bedre enn metodefrihet?

7 Læring er kompliserte prosesser Oppsummert så langt Tidsånden preger alle parter i utdanningssystemet En profesjon under (nødvendig) press I spenningsfeltet mellom profesjon og styring oppstår det friksjon Profesjonen samler seg om en etisk plattform

8 Noen kritiske perspektiv (på vår plattform) Det profesjonelle perspektivet kan skygge for alle elevers rett til en undervisning med gjennomgående sikker kvalitet. Skapes tillit til lærerstanden gjennom autonomi og metodefrihet? Når styresmaktene ønsker kontroll over lærerne, kan det bunne i et ønske om effektive metoder, positive læringsresultater og større likhet i elevtilbudet landet over. Det er taust (i plattformen)om undervisningskvalitet og læringsutbytte. De svenske prinsippene er tett på betydningen av å utvikle en vitenskapelig kunnskapsbase for å sikre utviklingen av yrket og innholdet i undervisningen. Fra boka «Pedagogikk, politikk og etikk», kap. 8, skrevet av Kari Berg.

9 En krevende og spennende posisjon Lærere kan ikke ty til felles evidensbaserte standardgrep som hovedstrategi i sin yrkesutøvelse. Hvordan kan da en selvstendig og sterk profesjonsrolle praktiseres, samtidig som samfunnet lokalt og sentralt får tilstrekkeleg trygghet for at oppdraget blir ivaretatt på en god måte? Det er ikke godt nok å si at det må bare samfunnet ha tillit til.

10 Den reelle profesjonsutøvelsen Pedagogisk arbeid handler om å bruke, forstå og justere seg selv i autentiske møter med andre det er svært krevende og det gjør deg sårbar, spesielt om du overlates til deg selv hele tiden Lærere foretar, under slike vilkår, rundt 700 valg pr dag! 10

11 Delegert oppdrag forpliktelse til kvalitetsprosedyrer - Politisk-rettslig anerkjennelse (fra staten) ved delegering av skjønnsmyndighet - Koplet med forpliktelse til å kontrollere egen yrkesutøvelse og innestå for kvalitet

12 Profesjonell standard. Vårt kollektive ansvar for god kvalitet! (Hva gjør vi, sammen og hver for oss, for å ivareta dette??) Statens/samfunnets betingelser og intensjon (personalets fortolkning!!!) Skjønnets innramming

13 Dworkin (1978)

14 Profesjonsperspektivet er avtaleuavhengig Profesjonsansvaret ligger i det delegerte oppdraget og anerkjennelsen av kompetansen Det skaper problemer dersom profesjonsutøvere ledes på en måte som underkjenner at de i sitt arbeid er delegert retten til å utøve skjønn Dermed har vi to grunnlag for samspill med ledelsen. Begge må vektlegges om dette skal fungere Ensidig vektlegging av partsperspektivet kan medføre overstyring, som i Sandefjord(«vi har drøftet, nå er det iverksettelse»)

15 Tillitsvalgtes rolle Tillitsvalgte kan velge/velges til å opptre som representant for profesjonen. Jeg tror det er en forutsetning for å kunne bygge dialogen med ledelsen på et profesjonsgrunnlag Klubben(e) kan velge å fungere som kollektiv profesjonsarena. Det er nødvendig for å kunne bruke klubben som arena for å utvikle faglig argumentasjon

16 Samspill om de kollektive prosessene, noen påstander: Det er mulig å få på plass kollektive prosesser der profesjonen er i dialog med ledelsen om det faglige tilbudet Det må innebære at profesjonen, ved tillitsvalgte, får være medansvarlig for hvordan fellestid disponeres og at det prioriteres strengt. Vi skal kunne innestå for kvalitet, men det kan ikke være noen universell garanti for at alt til enhver tid går på skinner. Det er uklokt og risikabelt å predike «full kontroll» Ledelse av profesjonsutøvere er mer krevende og mer prestisjefylt nettopp fordi ledelsen ikke kan forankre sin legitimitet i styringsrett alene, men må argumentere faglig

17 Hva sier de, etterpå? Dette har handlet om å stå opp for elevene, egne verdier og skolens verdier. Denne saken har ført til sterkere samhold blant lærerne, og det er kjempebra. Det er mer åpenhet og rom for å diskutere og være uenige. Den faglige argumentasjonen er i sentrum. Det er viktig at vi lærere blir flinkere til å bruke fagterminologi og fagkompetansen til å argumentere for hva som er bra for elevenes læring og utvikling

18 Nøkkelen til suksess er evnen til å gå fra det ene feilgrepet til det andre uten tap av entusiasme. Winston Churchill

19 Takk for meg. Steffen

20