Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Transkript

1 Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B. Wollebæk

2 Problemstilling: Hvordan legger diskursive forutsetninger for kompetansemegling føringer på muligheten bedrifter i målgruppen har for å øke sin innovasjonsevne?

3 Med utgangspunkt i et moderat sosialkonstruktivistisk vitenskapsperspektiv, forsøker jeg å nå de ulike meglernes fortolkning av sin egen oppgave gjennom hvordan de snakker om dem. Det vi si hva som er meglernes diskurser.

4 Fra kompetansemeglers munn Det er ikke forskningen i seg selv som er utviklende, men at bedriftene gjør noe annet på en ny måte. Ja, også kan det godt hende at det da skal inn noe forskning på det, men, men, men det viktigste altså vi hadde ikke, jeg tror bedriftene overlever mer med at de blir forandringsvillige enn at vi banker ned noe forskning. hvis det ikke er holdt jeg på og si, forskningsmiljøer du drar inn, så kan jeg ikke skjønne at det har noe i programmet å gjøre, det kan godt være ikke-teknisk.(..)altså hele vitsen med programmet så vidt jeg skjønner det er jo å koble, eller få bedrifter til å dra nytte av det som foregår på forskningsinstituttene.. Jeg synes det er en tendens til at FoUbegrepet blir tolket som noe teknologisk innen dette programmet (..)men uansett, den ikke-teknologiske delen, eller ikkeekspertkunnskapen den er óg viktig. Jeg synes at FoU-begrepet har blitt for enkelt, og det har jeg tatt med meg inn i kompetansemeglinga da. vi fører jo på mange måter tradisjonene videre i TEFT, altså vi er jo der fordi vi jobba i TEFT tidligere (..) Vi har en, vi, vi, våre våre, vårt barn er på en måte teknologi. (..) Men det er helt klart at i dette her opplegget her så har vi også ansvar for å megle andre ting enn nødvendigvis bare teknologi.(..) Det er ikke så sikkert at vi bruker så mye tid på akkurat det

5 Dette med myke verdier, altså det som ikke er rent sånn derre teknologiske problemstillinger kremt kremt, er ikke alltid like populært å dekke gjennom dette programmet, selv om det står (...)Men veldig mange programmer er jo sånn at alt som har med sånne verdier å gjøre det, det er veldig vanskelig på en måte å, det blir så, det regnes som så kommersielt liksom. Hehehe.

6 vi jobber ikke med bedriften konkret på den måten at vi er inne som konsulenter og skal prøve å lære dem noen metoder eller noe sånt noe, det er ikke med i oppgaven. Ja, altså vi prøver å gi dem (les: bedriftene) gode eksempler på vellykkede samarbeid med disse miljøene, altså vi deler ut smaksprøver på bruk av instituttene. Og det er det. jeg synes jo at det er ett snev av dette at det skal flyte, at det er så mye som kan flyte da fra forskningsinstitutter inn i bedrifter nesten på en naturlig måte at det er det prosjektet MEGLING skal være liksom, å bare forhandle det ene til det andre. Ja, som hånd i hanske her, det er mer som en kjøper og en selger som du da skal avtale pris og betingelser på, og DET har jeg litt problemer med.

7 Bedriftenes motivasjon og evne til å ta i bruk ny teknologi (..) det øker innovasjonsevnen vil jeg si, ikke sant? Altså jeg tenker innovasjon i et bredt spekter egentlig, ofte er det vel teknologisk innovasjon og sånn, men her tenker jeg innovasjoner i produktutvikling, markedsføring og alt mulig da.

8 Informasjonsmeglere Forstår innovasjon som store utviklinger/ sprang i form av teknologisk nyvinning. Innovasjon oppstår gjennom interaksjon mellom to kompetansemiljøer Målgruppen er teknologibedrifter med høy og akademisk spesialisert kompetanse bedriftene regnes som kompetansemiljø. Kun forskningsmiljø innenfor realfag anerkjennes som spesialisert nok til å bidra til innovasjon gjennom interaksjon med bedriftene. Meglernes rolle er å sette bedrifter i kontakt med forskningsmiljø med kompetanse innenfor fagfelt bedriften ikke er fortrolig med fra før. Bedriftsprosjektene er forprosjekt til mer omfattende prosjekt, og regnes som avsluttet etter at megleren har skapt kontakt mellom bedrift og forskningsmiljø. Bedriftsprosjektet skal legge grunnlaget for et teknologisk sprang som resulterer i et produkt/ prototyp. Bedriftsprosjektene skal følges opp med at bedriftene tilegner seg FoUbasert kunnskap innen et fagfelt som er nytt for dem.

9 Instituttsalgsmeglere Bedriftsprosjektene skal gi umiddelbare og konkrete resultat, og omfatter at bedriftene blir satt i kontakt med forskningsmiljø av en megler, for så å gjennomføre et kjøp av FoU-basert kunnskap. Bedriften skal kjøpe ferdigforedlet FoU-basert kunnskap fra forskningsmiljø som kan støtte direkte opp om, eller inngå i bedriftens allerede eksisterende produkter eller tjenester. Målgruppen er bedrifter som selvstendig og direkte kan dra nytte av den kunnskapen de kjøper, og som driver innenfor en teknologisk bransje. Forskningsmiljøene er ikke avgrenset til noen fagområder. All forskningsbasert kunnskap kan være nyttig, så lenge bedriften evner å dra nytte av den. Målet er ikke at innovasjon skal oppstå, men at bedriftene skal bli observant på forskningsinstituttenes potensial som leverandør av kunnskap.

10 Nettverksmeglere Forstår innovasjon som markedstilpassning, som oppstår ved at forskjellige bedrifter lærer sammen, og av hverandre i nettverk Målgruppen er bedrifter som har liten eller ingen erfaring med å lære gjennom interaksjon med andre bedrifter eller forskningsmiljø. Bedriftene kan tilhøre alle bransjer. Målet med bedriftsprosjektene er å legge til rette for at bedriftene skal lære å lære i første omgang sammen med andre bedrifter, for siden å bli i stand til å innovere gjennom interaksjon med forskningsmiljø ved behov. Bedriftenes egen kunnskapsutvikling er et viktigere fokus enn tilføring av FoU-basert kunnskap. Bedriftsprosjektenes består i at meglerne legger til rette for samarbeid mellom bedrifter gjennom å inspirere til deltagelse i nettverk, arrangere møter og bidra i gjennomføringen av disse. Megleren skal med andre ord bidra til å starte et nettverk som etter endt bedriftsprosjekt skal fungere selvstendig. Ekstern fagkompetanse tilknyttes i oppstarten av nettverksdannelsen ved at det blir gjennomført kurs eller foredrag som skal være til inspirasjon for å drive videre kunnskapsutvikling. Fagkompetansen kan like gjerne være fra et forskningsmiljø som fra andre kompetansemiljøer som f.eks. konsulentbedrifter.

11 Ulikheter i meningsmønstrene Begrepene Innovasjon, kunnskap og bedriftsprosjekt forstås og benyttes ulikt. Ambisjonene er ulike Læring vektlegges og forstås ulikt.

12 organisasjonslæring I bedriftsprosjektene vil bedriftene lære noe. De vil imidlertid lære på ulike måter. Teoretisk kan vi skille mellom: Enkeltkretslæring bedriften blir flinkere til å handle innenfor de forståelsesrammene som det allerede opereres med utgangspunkt i. Bedriftene ha taus kunnskap som de kan gjenspeile nyervervet, kodifisert kunnskap i. Bedrift som læringsarena. Dobbeltkretslæring Bedriften utvikles både faglig (f.eks. teknologisk) og organisasjonsmessig. Den organisasjonsmessige læringen skjer internt i bedriften, men blir først nødvendig i møtet med andre organisasjoner som den gjennom interaksjon har som formål å utvikle fagkunnskap sammen med. Bedriftene må utvikle sin tause kunnskap i møtet med andre aktører for at de sammen med andre aktører skal kunne utvikle kodifisert kunnskap. Bedrift som lærende aktør.

13

14

15 Utfordringsområder for informasjonsmeglerne Forutsetningene for at en strategi skal utlede en innovasjonsprosess slik den skisseres i den lineære lærings- og innovasjonsmodellen, krever at informasjonsmeglerne må velge bedrifter til programmet som allerede har forkunnskaper om det feltet de vil innovere innenfor. Forutsetningene for at en strategi skal utlede en innovasjonsprosess, slik den skisseres i den interaktive lærings- og innovasjonsmodellen, vil forinformasjonsmeglerne være at de er mer åpne i sine innholdsmessige målsettinger for innovasjonsprosessen, og at de tar høyde for at også organisasjonsmessig utvikling blir inkludert som en avgjørende faktor i den videre prosessen bedriften skal gjennom for å oppnå innovasjon. Det vil også ha betydning for informasjonsmeglerne å se utover bedrifter som baserer sin virksomhet på en vitenskapelig kunnskapsbeholdning. Dette kan åpne for at meglerne kan jobbe med å utvikle bedriftenes innovasjonsevner på forskjellige måter.

16 Utfordringsområder for instituttsalgsmeglerne Ved å vise vilje til å fokusere mer på bedriftenes indre behov for utvikling, enn på instituttenes behov for å bli markedsført gjennom programmet, kan bedriftene i neste omgang bli bedre i stand til å benytte seg av instituttene som ressurs i en innovasjonsprosess. Dette vil innebære at meglerne tar utfordringen det er å tilrettelegge for at bedriftene utvikler sin kunnskapsbase, og veileder dem gjennom de bedriftsmessige læringsprosesser som ligger til grunn for innovasjon.

17 Utfordringsområder for nettverksmeglerne For å gjennomføre innovasjonsprosesser, vil det være av betydning at forskningsmiljøet blir inkludert i prosessene. En utfordring for disse meglerne kan derfor være å følge bedriftene i en lengre periode enn det gjennomsnittlige bedriftsprosjekt.

18 Oppgavens begrensninger Det samfunnsvitenskapelige perspektivet Den tidlige fasen av programmet Ikke noe mer eller mindre enn en masteroppgave

19 I alle sammenhenger er det nyttig fra tid til annen å stille spørsmål ved ting du lenge har tatt for gitt. Bertrand Russel

20

21